17.06.2011: En nyoppdaget enkeltbasevariant har beskyttende effekt på brystkreft og ovariekreft. Det viser ny norsk forskning. MDM2-proteinet binder seg til og hemmer aktiviteten til p53-proteinet, som er helt sentralt for cellens evne til å stoppe cellesyklus og/eller undergå apoptose. Amplifisering av MDM2-genet eller MDM2-hyperaktivitet forårsaket av andre mekanismer, er påvist i mange typer svulster. Det er antatt at dette fenomenet kan substituere for mutasjoner i TP53-genet (som koder for p53-proteinet) og forårsake en malign fenotype. I 2004 publiserte en amerikansk forskergruppe oppdagelsen og...

17.06.2011: Permanent elektrisk stimulering av sakralnerverøtter, sakralnervestimulering (SNS), ble tatt i bruk i siste halvdel av 1970-årene av Brindley og medarbeidere som behandling av nevrogen urinretensjon (1). Vel ti år senere kom de første pasientseriene som viste positive resultater av behandlingen hos denne pasientgruppen (1, 2). Den første rapporten om effekt av sakralnervestimulering hos tre pasienter med analinkontinens kom i 1995 (3). Metoden ble tatt i bruk i 1999 ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som første sykehus i Norden. Sakralnervestimulering benyttes nå ved en rekke...

03.06.2011: Arvelige feil i gener som regulerer utvikling og aktivitet av immunceller kan ha betydning for om gravide utvikler svangerskapsforgiftning. Svangerskapsforgiftning bidrar til økt sykelighet og dødelighet for både mor og foster. Det finnes ingen god behandling, bortsett fra forløsning. Det er en klar opphopning av svangerskapsforgiftning i visse familier. Mona Høysæter Fenstad har kartlagt områder i genomet som er assosiert med risiko for tilstanden. – Utgangspunktet for våre studier var en kohort av kvinner med og uten svangerskapsforgiftning i HUNT-biobanken (den andre helseundersøkelsen i...

03.06.2011: Progesteron aktiverer spermiens fertiliseringsevne via en unik kalsiumkanal i spermiehalen. Den klassiske virkningsmekanismen for progesteron er å binde seg til en kjernereseptor og ved dette regulere gentranskripsjonen. Men progesteron frigitt fra eggets omliggende granulosaceller stimulerer spermienes fertiliseringsevne i egglederne ved en annen mekanisme, som ikke har vært klarlagt. Nå har to uavhengige internasjonale forskergrupper studert denne ikke-genomiske mekanismen til progesteronet (1, 2). Forskerne brukte en teknikk som registrerer ionestrømmer over hele plasmamembranen til en...

06.05.2011: Det er viktig å få etablert fertilitetsbevarende tiltak for barn og unge med kreft. Nedfrysing av testikkelvev er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge. Overlevende etter barnekreft har økt risiko for nedsatt spermieproduksjon, avhenging av alder, krefttype og behandling. Nå har svenske forskere undersøkt sammenhengen mellom onkologisk behandling hos barn og unge og risiko for azoospermi (1). Studien omfattet 151 menn i alderen 18 – 45 år som var blitt behandlet for tumor i sentralnervesystemet eller en malign sykdom før 18 års alder. Det var minst fire år siden de sist hadde fått behandling...

06.05.2011: Forskning har de siste årene vist lovende resultater for sirkulerende angiogenetiske faktorers evne til å predikere preeklampsi. Det er store kommersielle interesser knyttet til slike tester. Hvilken rolle spiller angiogenetiske faktorer i selve utviklingen av preeklampsi, og hva er dokumentasjonen for deres prediktive verdi og eventuelle klinisk nytte? Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) forekommer i minst 3 – 4 % av alle svangerskap og er en potensielt alvorlig svangerskapskomplikasjon, spesielt i land med dårlig svangerskapsovervåking. Årlig dør om lag 50 000 kvinner av preeklampsi på...

08.04.2011: En blodprøve fra gravid kvinne kan avsløre Downs syndrom hos fosteret. En kinesisk studie som nylig er publisert i BMJ, har vakt stor oppsikt. Svangre kvinners plasma inneholder millioner av DNA-fragmenter, og i gjennomsnitt 15 % av disse – med stor variasjonsbredde – stammer fra fosteret. Med stadig forbedrede DNA-sekvenseringsmetoder, algoritmer for databehandlingen og statistiske metoder nærmer den tid seg da slike DNA-analyser av fosteret kan bli rutine. I en studie i Hong Kong ble blodprøver av 753 kvinner med risikosvangerskap tatt rundt 13. uke og DNA-analysert (1). Plasma-DNA ble...

08.04.2011: Det er hensiktsløst å teste gravide for faktor V Leiden-mutasjonen eller protrombin G20210A-mutasjonen. Det viser en norsk studie av svangerskapsrelatert venøs trombose. Gravide har økt risiko for venøs trombose. Faktor V Leiden-mutasjonen og protrombin G20210A-mutasjonen er de to vanligste genetiske risikofaktorene for venøs trombose. Vi har undersøkt om disse genetiske variantene øker risikoen for svangerskapsrelatert venøs trombose og om det ville være hensiktsmessig å analysere dem hos gravide (1). Studien omfattet 377 155 kvinner som fødte i perioden 1990 – 2003, der 559 kvinner fikk...

08.04.2011: Forskjeller i angiogene faktorer i maternelt blod under svangerskapet er knyttet til mer enn 20 ganger ulik risiko for å få et barn med svært lav fødselsvekt. Veksthemning hos fosteret er knyttet til økt dødelighet og sykelighet, både i spedbarnsalder og senere i livet. Hvorfor blir noen barn født med lav fødselsvekt? I en studie med nesten 30 000 gravide kvinner som hadde tre serumprøver fra svangerskapet, valgte vi ut 217 kvinner uten svangerskapsforgiftning og som fødte barn med svært lav fødselsvekt, samt 378 kontrollkvinner som ble tilfeldig trukket (1). I serumprøver fra første og annet...

08.04.2011: I sin vurdering av bioteknologiloven flytter Helsedirektoratet fosterdiagnostikken over i psykiatrien. Med dette bryter de med grunnleggende grenser i moderne medisin. Fosterdiagnostikkens angstdempende effekter mangler kunnskapsgrunnlag. Helsedirektoratet har levert en omfattende og svært interessant rapport i forbindelse med evaluering av bioteknologiloven (1). Ett av de mange viktige og vanskelige spørsmål som drøftes i rapporten, er fosterdiagnostikk med ultralyd. Her gjør Helsedirektoratet det interessante kunstgrep å flytte den somatisk baserte fosterdiagnostikken over i psykiatrien. I...

18.03.2011: Ved mistanke om intrauterin veksthemming nær termin er utfallet for mor og barn etter fødselsinduksjon i gjennomsnitt det samme som ved fødsel etter vanlig svangerskapsoppfølging. Ved intrauterin veksthemming induseres ofte fødselen for å redusere risikoen for neonatal morbiditet og dødfødsel. Nå har nederlandske og engelske forskere sammenliknet effekten av fødselsinduksjon med svangerskapskontroll ved intrauterin vekstrestriksjon nær termin (1). 321 gravide (> 36 uker, enkeltsvangerskap) ble randomisert til induksjon av fødsel eller til videre tett oppfølging av svangerskapet. Barna i...

18.03.2011: I slutten av 1960-årene døde nesten 1 000 barn i mors liv etter 16. svangerskapsuke. Nå er tallet redusert til mellom 200 og 300. Det viser en ny norsk studie. Vi har analysert data fra Medisinsk fødselsregister over alle svangerskap etter 16. svangerskapsuke i årene 1967 – 2006 (1). Studien omfattet nesten 2,2 millioner svangerskap. Endringer i fosterdød siden 1967 – 71 ble beregnet i rater og relativ risiko for svangerskapsuke 16 – 22, 23 – 29, 30 – 36 og 37 – 43. Det var en betydelig nedgang i forekomsten av fosterdød (1). Den største nedgangen gjaldt tiden etter svangerskapsuke 37, hvor...

18.03.2011: J. Frederik Frøen prøver igjen i Tidsskriftet nr. 23/2010 å overbevise andre om farene ved overtidige svangerskap her i landet (1), selv om dataene viser et annet bilde (2). Han påstår at ett av 400 barn i Norge dør i løpet av én svangerskapsuke når svangerskapet passerer 42 fullgåtte uker. Vi vet ikke hvor Frøen har dette fra – er det norske tall, må de være gamle. Tall vi har fått fra Medisinsk fødselsregister for årene 2004 – 08 viser at 72 593 kvinner fortsatt var gravide etter 41 fullgåtte uker. Blant disse var det 61 dødfødsler i den påfølgende uken – risiko 0,84 per 1 000. Etter 42...

04.03.2011: Elektiv tilbakesetting av kun ett embryo og bruk av nedfryst embryo gir like høy fødselsrate som ved tilbakesetting av to embryoer. I Norden har de fleste klinikker gått over til å sette tilbake kun ett embryo ved in vitro-fertiliseringsbehandling (IVF) for å redusere risiko for flerlingefødsel. Teknikker for frysing og bruk av tinte overtallige embryoer gjør det mulig. Nå har en internasjonal forskergruppe sammenliknet resultatene etter elektiv tilbakesetting av ett embryo sammenliknet med to (1). Kun randomiserte studier inngikk i metaanalysen. Flerlingefødselsraten var 2 % for ett embryo og...

04.03.2011: Mange alvorlige sykdommer debuterer de første to leveuker. Hos nyfødte er symptomer uspesifikke, og tidspunkt for sykdomsdebut varierer fra barn til barn også ved samme sykdom. Når de er alvorlig syke, vil man derfor ofte starte behandling både mot bakterier og aktuelle virus og utrede og eventuelt behandle med tanke på medfødte metabolske sykdommer. Mor var en frisk tredjegangsfødende. I uke 28 ble hun henvist gynekolog på grunn av avflatende symfyse-fundus-mål. Det ble ikke funnet patologi ved fosteret. Ved ny kontroll tre uker senere ble det påvist perikardvæske og kardiomegali hos fosteret...

18.02.2011: Nevralrørsdefekter kan forebygges med tilskudd av folat perikonsepsjonelt, men kvinnene følger ikke myndighetenes råd Norske helsemyndigheter har fra 1998 anbefalt at alle kvinner som planlegger graviditet bør ta folattilskudd 0,4 mg daglig fra siste måned før forventet befruktning og de 2 – 3 første månedene av svangerskapet (1). Det er godt dokumentert at folattilskudd forebygger nevralrørsdefekter (2), men også dessverre godt dokumentert at norske kvinner ikke følger myndighetenes råd (2) –  (5). Kvinner med økt risiko for å føde barn med nevralrørsdefekt (brukere av visse antiepileptika...

18.02.2011: Vi takker for interessen for vår artikkel (1, 2). Bjørn Hagen og Kåre Augensen (3) synes å oppfatte at vi anbefaler direkte konisering uten histologisk verifisering ved positiv HPV-mRNA-test sammen med høygradig cytologi og dersom kvinnen er eldre enn 40 år. Vi understreker at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) følger de nasjonale retningslinjene slik de er nedfelt i Veileder for gynekologisk onkologi 2009, og vi er selvfølgelig også enige i at retningslinjene ikke kan endres på bakgrunn av en retrospektiv studie. Hensikten med masseundersøkelsen mot livmorhalskreft er å identifisere...

04.02.2011: Barn med lav apgarskår har økt risiko for cerebral parese, men selv etter svært lav apgarskår er det 80 – 90 % som ikke utvikler sykdommen. Det viser ny norsk forskning. Cerebral parese forekommer hos ca. to per 1 000 barn i vestlige land. Årsaken er i de fleste tilfellene ukjent. Tidligere er det vist en sterk sammenheng mellom apgarskår og cerebral parese hos fullbårne barn. Hvorvidt det finnes en slik sammenheng hos barn med lav fødselsvekt har vært uklart, blant annet fordi premature barn har økt forekomst både av lav apgarskår og cerebral parese. Nå har norske forskere undersøkt dette (1)...

04.02.2011: Kvinner med tidlig menarke har dårligere lungefunksjon og mer astmasymptomer enn andre. Hormonell og metabolsk status påvirker lungehelse hos kvinner. Enkelte studier har vist at tidlig menarke er en risikofaktor for astma, brystkreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. I studien European Community Health Survey II ble 3 354 kvinner fra 21 sentre i Europa, bl.a. fra Haukeland universitetssykehus, undersøkt. Kvinner med tidlig første menstruasjon hadde nedsatt lungefunksjon og mer astmasymptomer i voksen alder enn de øvrige. Kvinner med menarke ≤ 10 år gamle hadde lavere forsert ekspiratorisk...

21.01.2011: 1 – 2 % av befolkningen har en bipolar lidelse, og tilstanden opptrer omtrent like hyppig hos kvinner som hos menn. Debuten skjer gjerne i tenårene eller tidlig i 20-årene. Problemstillinger knyttet til behandling av lidelsen i forbindelse med svangerskap og amming er derfor aktuelle for et betydelig antall kvinner. Manifeste psykoser forekommer ved én av 1 000 barnefødsler (1), og rundt 85 % av psykosene er affektive (2). Mens man tidligere antok at et svangerskap ga en viss beskyttelse mot nye sykdomsepisoder for pasienter med kjent bipolar lidelse, understøttes ikke dette av nyere forskning...

07.01.2011: Forekomsten av rapporterte obstetriske sfinkterskader i Norge økte dramatisk fra 1967 til 2004. Stigningen kan bare delvis forklares ved endringer i fødepopulasjonen og obstetrisk praksis. Obstetrisk anal sfinkterskade er en alvorlig fødselskomplikasjon med 30 – 50 % risiko for anal inkontinens etter primær operasjon. Det er rapportert en økning i forekomsten både i Norge og internasjonalt. I en ny studie har vi kartlagt risikofaktorer for sfinkterskade og vurdert om endringene i fødepopulasjon og de obstetriske rutiner i perioden 1967 – 2004 kan forklare økningen i Norge (1). Studien omfatter...

07.01.2011: Nederlandsk fødselshjelp rystes av en studie som viser mer enn doblet fødselsrelatert dødelighet ved jordmorstyrt lavrisikofødsel. Studier fra Nederland med unike 33 % hjemmefødsler har rapportert at jordmorstyrt lavrisikofødsel i nærhet av fødeavdeling er trygt (1). Men Nederland har klart høyere perinatal dødelighet enn nabolandene, og i en ny artikkel har man nå vurdert fødselshjelpens rolle (2). I en kohort på 37 735 terminfødsler uten misdannelser hos barnet ble fødsler som startet som en jordmorstyrt lavrisikofødsel (49,5 %) sammenliknet med fødsler med risikofaktorer som startet i...

16.12.2010: Kombinert hormonsubstitusjonsbehandling gir større utslag på forekomst og dødelighet av brystkreft på lengre sikt ifølge en oppfølgingsstudie. Den første oppfølgingen etter den randomiserte studien Women’s Health Initiative (WHI-studien) viste økt forekomst av brystkreft hos kvinner som ble behandlet med østrogen pluss progestin for menopausale overgangsplager (1). Nylig er resultatene av 11 års oppfølging publisert (2). Denne siste studien omfattet knapt 13 000 kvinner, eller 83 % av dem som var i live etter den første. Fortsatt var det en relativ økning i forekomsten av brystkreft etter...

16.12.2010: I dag kan vi hjelpe de fleste ufrivillig barnløse par med å få oppfylt sitt høyeste ønske. Æren for det må i stor grad tilskrives årets nobelprisvinner i fysiologi eller medisin, briten Robert Edwards, og hans team 12. august 1978 ble verden gjennom et beskjedent leserbrev i The Lancet informert om at en fødsel hadde funnet sted (1). Men ikke en hvilken som helst fødsel – barnet som ble født, Louise Joy Brown, en i dag 32 år gammel frisk kvinne med egne barn, var første menneske unnfanget ved fertilisering utenfor livmoren. Det var den Cambridge-baserte fysiologen Robert Edwards og gynekologen...

02.12.2010: Kvinner med preeklampsi har en annen genetisk profil enn andre kvinner, ifølge forskning utført av forskerlinjestudenter i Trondheim. Preeklampsi er en av de viktigste årsakene til sykdom og død hos gravide i den vestlige verden. Både immunologiske og genetiske faktorer er involvert, sannsynligvis gjennom et samspill mellom placenta og kvinnekroppen. Redusert blodgjennomstrømming i placenta står sentralt i sykdomsutviklingen. Prosesser i decidua, som er den maternelle delen av placenta og utgjør møtesonen mellom mor og foster, kan være avgjørende. Decidualt vev fra 37 kvinner med preeklampsi...

02.12.2010: I Tidsskriftet nr. 21/2010 kommenterer Haavaldsen og medarbeidere at fosterdødsrisikoen etter termin er svært lav (1). I løpet av én overtidsuke (per definisjon etter 42 fullgåtte uker) dør ett av 400 barn i Norge, og økt morbiditet kommer i tillegg. Norsk folkehelse og svangerskapsomsorg har fremragende resultater, og risikoen er svært lav i forhold til før, men er prisen for denne overtidsuken fremdeles for høy? I andre sammenhenger med dødsfall hos fullbårne barn blir slik risiko omtalt som høy. Det finnes selvsagt ingen fasit, men ulike preferanser. Derimot er det unødvendig tøv fra en...

02.12.2010: I 2009 fikk 251 000 kvinner forskrevet p-piller i Norge (2). Fra 2002 har helsesøstre og jordmødre med særskilt etterutdanningskurs kunnet forskrive visse typer p-piller til kvinner i alderen 16 – 19 år. I 2005 ble dette kurset integrert i helsesøster- og jordmorutdanningen. I dag har ca. 2 700 helsesøstre og jordmødre rett til å skrive ut hormonell prevensjon (3), og disse står nå for omtrent 40 % av all p-pilleforskrivning til jenter i alderen 16 – 19 år (Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt, personlig meddelelse). P-piller kan gi en rekke bivirkninger. De siste årene har man vært...

18.11.2010: Kvinner med positiv HPV-mRNA-test har ofte høygradige celleforandringer. Noen kan behandles uten forutgående biopsi. I Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft blir kvinner med usikre og lavgradige celleforandringer fulgt opp med test for humant papillomvirus (HPV) og ny celleprøve etter seks måneder. I Norge brukes det flere ulike HPV-tester med ulik sensitivitet og spesifisitet. Hittil har det vært nødvendig å bekrefte celleforandringene hos kvinner med positiv HPV-test med biopsi før behandling med konisering. Slik behandling gir økt risiko for senaborter og premature fødsler i senere...

04.11.2010: Svangerskapsrelaterte bekkenplager er vanligste årsak til sykmelding hos gravide, og mange er plaget. Tilstanden er vanligvis selvbegrensende, og de fleste blir bra etter fødselen Det fødes 60 000 barn i Norge hvert år, og mange av disse barnas mødre har slitt med smerter i bekken og korsrygg under svangerskapet. Plager i svangerskapet er årsak til omtrent en tredel av all sykmelding hos kvinner i alderen 20 – 35 år, av disse igjen er smerter i bekken og korsrygg vanligste årsak til sykmeldingen. Svangerskapsrelaterte bekkenplager har fått mye oppmerksomhet i mediene. Det er lett å bli skremt...

04.11.2010: Risikoen for fosterdød etter termin er lav her i landet. Mye tyder på at skadevirkningene ved å sette i gang fødselen i uke 41 er større enn en eventuell gevinst, muligens med unntak av hos kvinner over 35 år. Fredrik Frøen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, har i landsdekkende medier foreslått at fødsler som ikke er kommet i gang innen svangerskapsuke 41 skal induseres. Hensikten er å forhindre fosterdød. Forslaget har vakt harme hos mange klinikere og frykt blant gravide kvinner. Blant annet er det opprettet en Facebook-gruppe som kaller seg «Ikke la gravide gå mer enn syv dager...