25.03.2010: Omfanget av komorbiditet ved type 2-diabetes er avgjørende for effekten av intensiv glukosekontroll på kardiovaskulær sykdom. Det er usikkert i hvilken grad intensiv glukosereduserende behandling ved type 2-diabetes påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom. I en italiensk kohortstudie ble pasienter med type 2-diabetes rekruttert fra over 200 legekontorer og fulgt i fem år. Komorbiditeten ble bedømt ved bruk av et spørreskjema om ulike helseplager. 2 613 pasienter ble inndelt i to grupper, den ene med høy grad av komorbiditet og den andre med lav til moderat grad av komorbiditet. God...

25.03.2010: Acetylsalisylsyre gir ingen reduksjon i totaldødeligheten ved diabetes, men fører til redusert risiko for hjerteinfarkt hos menn. Dette gjelder ikke kvinner. Betydningen av acetylsalisylsyre som primærprofylakse mot hjerte- og karsykdom hos mennesker med diabetes er uklar. Nå har forskere undersøkt effekten av lavdose acetylsalisylsyre hos disse (1). Randomiserte studier der acetylsalisylsyre ble sammenliknet med placebo eller ingen acetylsalisylsyre til personer med diabetes uten tidligere kjent kardiovaskulær sykdom ble identifisert i en metaanalyse. Acetylsalisylsyre ga ingen signifikant...

25.02.2010: Ved utredning, diagnostisering og behandling av kjønnsidentitetforstyrrelser er det viktig at man har kjennskap til enkelte begreper. Biologisk kjønn er et begrep for det genetiske og hormonelle samspillet som fører til en manns eller kvinnes utseende (fenotype). Kjønnsidentitet er et begrep for den psykologiske kjønnsopplevelsen eller identiteten til en person. Kjønnsrolle er et begrep som utrykker den normative, sosiale kjønnsspesifikke atferden. I ICD-10s kapittel F64 er transseksualisme (F.64.0), transvestittisme (F.64.1), kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen (F.64.2), andre...

11.02.2010: Helsedirektoratet anbefalte i juni 2009 å utvide dagens screeningprogram for nyfødte til å omfatte totalt 23 sykdommer mot dagens to. Det er gode grunner til å utvide screeningprogrammet, men det kan også være problematisk, særlig med hensyn til frivillighet og reelt samtykke. Nyfødte i Norge screenes i dag for fenylketonuri (PKU, Føllings sykdom) og medfødt hypotyreose (1). Sykdommene er sjeldne og alvorlige, men enkel behandling med hormontilskudd og diett gir gode resultater. Screening ble landsdekkende i henholdsvis 1978 og 1979 og hensikten er å identifisere sykdom før symptomdebut...

14.01.2010: Insulinbehandling gir økt nivå av leptin. Det kan forklare hvorfor insulinbehandling ved type 2-diabetes ofte gir vektøkning. Insulin og leptin er to sentrale hormoner som deltar i regulering av kroppsvekten hos mennesker. Oppstart av insulinbehandling ved type 2-diabetes fører ofte til vektøkning. Mekanismene for dette er bare delvis kjent. I en ny undersøkelse har norske forskere funnet en mulig sammenheng mellom insulinindusert leptinøkning og påfølgende vektøkning ved insulinbehandling av pasienter med type 2-diabetes (1). – Vi observerte at leptinnivået i serum økte etter 3–4 timers...

14.01.2010: Nye funn viser en mulig årsakssammenheng mellom nivå av kjønnshormonbindende globulin og diabetes. Transportøren av kjønnshormoner, kjønnshormonbindende globulin (SHGB), binder og transporterer østrogener og androgener i plasma. Resultater fra tidligere studier har vist en sammenheng mellom SHGB-nivå og insulinresistens, men man har ikke visst om det er noen sikker sammenheng mellom SHGB-nivå og risiko for diabetes. I en nestet pasient-kontroll-undersøkelse har man nå undersøkt plasma fra 359 kvinner med nyutviklet type 2-diabetes og like mange kontrollpersoner (1). Resultatene viste en sikker...

03.12.2009: Når det gjelder helse og sykdom, tenker vi mennesker kategorisk – det vil si man er enten frisk eller syk. Kategorisering gjør praktisk medisin håndterlig, men for mange sykdommer er en slik inndeling arbitrær. Det har skjedd en betydelig «metabolsk forskyvning» i befolkningen i løpet av relativt få år. Fenomenet gjenspeiler seg hos unge, med blant annet vektøkning, endret glukoseomsetning og økt forekomst av type 2-diabetes. Konsekvensene kan bli store. Ramme 1 The Hyperglycemia and Adverse Pregnancy Outcome (HAPO) Study ( 2) 25 505 gravide kvinner ved 15 sentre i ni land gjennomførte 75 g...

03.12.2009: En jente utviklet ekstrem fedme gjennom barne- og ungdomsårene – selv om hun fulgte offentlige kostråd, trente regelmessig og tok forskrevet medikasjon. 25 år gammel veide hun 265 kg. I løpet av to år reduserte hun vekten med 168 kg ved bruk av karbohydratfattig kost. Jenta hadde fått tett oppfølging og behandling av det offentlige helsevesenet fra hun var to år gammel. Serum-C-peptidnivået var betydelig forhøyet (2 735 pmol/l) da hun var 16 år. Hun fikk metformin, uten ønsket effekt, og konsulterte ernæringsfysiolog flere ganger. Av vedkommende fikk hun anbefalt «tallerkenmodellen», med...

22.10.2009: Et kosthold med lite karbohydrater og mye olivenolje, såkalt middelhavskost, ser ut til å være bedre for overvektige med type 2-diabetes enn en fettfattig diett. Vektreduksjon er en viktig del av diabetesbehandlingen hos overvektige. I en italiensk studie ble 215 overvektige med nyoppdaget type 2-diabetes randomisert i to grupper (1). Den ene gruppen ble bedt om å holde seg til en diett der < 50 % av det daglige kaloriinntaket skrev seg fra karbohydrater og > 30 % fra olivenolje, den andre gruppen skulle følge en diett der < 30 % av det daglige kaloriinntaket kom fra fett. Etter fire år hadde...

24.09.2009: I 1829 beskrev Napoleons tidligere sjefskirurg, baron Dominique-Jean Larrey (1766–1842) hvordan sår invadert av fluelarver hadde en rask tilhelningstid uten infeksjoner (2). Klinisk bruk av fluelarver ble første gang beskrevet av sanitetsoffiserene Zacharias og Jones under den amerikanske borgerkrigen (2). Ved å tilføre larver til infiserte traumatiske sår observerte de at larvene fjernet nekrotisk vev og at sårene grodde raskere. Den amerikanske legen William Baer (1872–1931) regnes som grunnleggeren av moderne larveterapi (2). Under første verdenskrig observerte han to soldater som var blitt...

24.09.2009: Flere forskere argumenterer for at befolkningens vitamin D-status bør bedres. Man hevder at økt inntak av vitamin D fra kosten eller økt egenproduksjon fra sollys kan gi lavere insidens av flere sykdommer, bl.a. kreft og hjerte- og karsykdom. Dokumentasjonen for dette er imidlertid mangelfull. Vi mener at tiltak som bidrar til å øke vitamin D-inntaket i befolkningen ikke bør iverksettes før det eventuelt foreligger mer dokumentasjon fra intervensjonsstudier. Flere epidemiologiske studier har vist en sammenheng mellom lavt nivå av kalsidiol og ulike sykdommer (1). Disse studiene bør av flere...

27.08.2009: Polycystisk ovarie-syndrom rammer kvinner i fertil alder og skal primært behandles med kostholds- og livsstilstiltak, spesielt når det er assosiert med overvekt. Det er imidlertid økende dokumentasjon på at metformin kan ha gunstig effekt på mange av syndromets manifestasjoner. Norske leger bør derfor ha kjennskap til metforminbehandling ved polycystisk ovarie-syndrom. Interessen for og kunnskapene om polycystisk ovarie-syndrom (PCOS) er økende selv om syndromet fortsatt på mange vis er gåtefullt og årsaken fortsatt ukjent. Det er imidlertid klart at insulinresistens og hyperinsulinemi står...

16.04.2009: Hudmanifestasjoner ved autoimmune endokrine sykdommer kan sammen med god anamnese og kiniske undersøkelser raskt føre til korrekt diagnose, noe Tone Kristin Bergersen & Cato Mørk illustrerer med sine kasuistikker. Ved Graves’ sykdom som deres artikkel omhandler, dannes autoantistoffer mot thyreoideastimulerende hormon (TSH)- reseptoren. Oftest er autoantistoffene stimulerende og resultatet blir økt hormonproduksjon. De samme antistoffene er trolig også involvert i utviklingen av sykdom utenfor thyreoideakjertelen; høye nivåer av TSH-reseptorantistoffer trigger og vedlikeholder både oftalmopati...

16.04.2009: En kvinne utviklet bilateralt lymfødem i legg og fot med papillomatøse hudlesjoner. Dessuten var de ytterste delene av fingrene fortykket og hun hadde exophthalmus. Hos henne ga tidligere sykehistorie med Graves’ sykdom tips om diagnosen. En kvinne i 60-årene ble henvist på grunn av uttalt lymfødem med papillomatøse forandringer på fotrygg og over tær. Leggødem er en vanlig problemstilling i den kliniske hverdag. Lymfødem er resultat av medfødt eller akvirert svikt i lymfekarenes evne til drenasje av lymfe. Akvirert svikt kan oppstå etter infeksjoner, kirurgi, strålebehandling eller andre...

16.04.2009: Ny forskning viser at noen brune fettceller stammer fra muskelprogenitorceller. Kan dette fettet styres av kosthold eller medikamenter? Brunt fett kan øke energiforbruket og beskytte mot overvekt. Dette skyldes at brune fettceller uttrykker frikoblingsproteinet UCP1 (uncoupling protein 1). Dette proteinet frikobler oksidativ fosforylering i mitokondriene som brune fettceller er rike på. UCP1 påvirker ATP-produksjonen. Dette betyr at brune fettceller kan produsere betydelige mengder varme og derved frigjøre energi. Mens man tidligere trodde at kun småbarn hadde brunt fettvev, vet man nå at også...

12.02.2009: Hyperparatyreoidisme er en fellesbetegnelse på sykdommer som medfører økt nivå av parathyreoideahormon (PTH) i blodet. Dette hormonet styrer kalsiumbalansen i kroppen, og normalt synker PTH-produksjonen ved økende nivå av kalsium. Når en eller flere kjertler er forstørret og produserer for mye parathyreoideahormon ved høyt kalsiumnivå, kalles sykdommen primær hyperparatyreoidisme (1). Diagnosen stilles ved påvisning av simultant forhøyet kalsium- og PTH-nivå i blodet. De klassiske symptomene på primær hyperparatyreoidisme inkluderer nyrestein, beinskjørhet og obstipasjon. I tillegg rapporterer...

01.01.2009: Kognitiv terapi i tillegg til motivasjonsforbedrende tiltak og standardbehandling kan gi lettgradig reduksjon av HbA 1C-nivået. I en engelsk studie fulgte man opp 344 pasienter med type 1-diabetes over 12 måneder (1). Ved inklusjonstidspunktet hadde alle hatt diabetes i mer enn to år, moderat forhøyede HbA 1c-verdier og ingen alvorlige komplikasjoner. Alle deltakerne fikk standardbehandling. Halvparten fikk dessuten et motivasjonsforbedrende opplegg med og uten tillegg av kognitiv terapi fordelt over 16 sesjoner. Den psykologiske behandlingen ble gitt av sykepleier. Gruppen som fikk...

01.01.2009: Antioksidanter har ingen effekt på utvikling av kardiovaskulær sykdom og død ved diabetes. Acetylsalisylsyre har effekt som sekundærprofylakse mot kardiovaskulære hendelser, men det er ikke dokumentert at antioksidanter har det. Nå har forskere undersøkt effekten av acetylsalisylsyre og antioksidanter på utvikling av hjerte- og karsykdom hos pasienter med diabetes og asymptomatisk perifer karsykdom (1). En randomisert multisenterstudie omfattet 1 276 personer over 40 år med type 1- eller type 2-diabetes og med ankel-arm-indeks ≤ 0,99, men uten symptomer på hjerte- og karsykdom. Gruppene fikk...

18.12.2008: Akutte brystsmerter er en av de vanligste årsaker til akuttinnleggelse i indremedisinsk avdeling. Ofte mistenkes akutt koronarsyndrom, men differensialdiagnosene kan være mange. Brystsmerter var debutsymptomet også hos vår pasient, som endte opp med en helt annen diagnose enn den første tentative. En 51 år gammel kvinne ble innlagt i sitt lokalsykehus knappe to timer etter akutt debut av sentrale brystsmerter. Hun var slank og hadde ingen kjent familiehistorie med prematur kardiovaskulær sykdom, men var dagligrøyker og hadde et totalkolesterolnivå på over 8 mmol/l før innsatt statin. Tre år...

18.12.2008: Grønvold og medarbeidarar omtaler ei kvinne som fekk brystsmerter som ved akutt hjarteinfarkt, men som viste seg å ha takotsubokardiomyopati indusert av feokromocytom i binyre. Kasuistikken illustrerer godt tilstanden med symptom som ved stort hjarteinfarkt, men med beskjedne EKG-funn og liten stigning av infarktmarkørar. Diagnosen takotsubokardiomyopati vart så stilt ut frå funn ved ekkokardiografi og påvising av normale koronararteriar. Denne sjukehistoria viser også godt korleis kliniske funn og diagnostiske prøver førte fram til diagnosen feokromocytom. Takotsubokardiomyopati er ein viktig...

20.11.2008: De siste 30 årene har prevalensen av diabetes økt betydelig både i Norge og i resten av verden (1, 2). Helseministeren lanserte i 2006 en nasjonal diabetesstrategi for 2006 – 10, der data om kvaliteten på diabetesomsorgen ble etterlyst (3). Vi vet at multifaktoriell intervensjon er nødvendig for å motvirke økt sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes mellitus (4). Den engelske UKPDS-studien (5) viste at blodtrykksbehandling var minst like viktig som blodglukosesenkende behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Subgruppeanalyser fra noen av de store...

23.10.2008: I 1998 definerte Verdens helseorganisasjon (WHO) begrepet metabolsk syndrom (2). Man estimerer prevalensen av metabolsk syndrom til å være 20 – 40 % blant befolkningen i verdens industrialiserte land (3, 4). Så mange som 80 % av personer med diabetes type 2 fyller kriteriene til metabolsk syndrom (5). WHOs definisjon av syndromet innebærer overvekt, forstyrrelse i glukosemetabolismen (type 2-diabetes, glukoseintoleranse eller nedsatt insulinsensitivitet), dyslipidemi og hypertensjon (2). Et problem med denne definisjonen er at den krever måling av insulinsensitivitet hos pasienter som ikke har...

25.09.2008: Eldre kan ha like god insulinfølsomhet som unge mennesker. Det viser overlege Bente Bryhni ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, i sin avhandling Insulin release and insulin resistance in ageing. Type 2-diabetes blir vanligere med økende alder. Dette kan skyldes overvekt og dårligere fysisk form med insulinresistens, men også sviktende insulinproduksjon. – Blant 7 169 ikke-diabetiske personer som deltok i Tromsø-undersøkelsen 1994 – 95 undersøkte vi sammenhengen mellom alder og ikke-fastende insulin, proinsulin og ratio mellom disse to. Etter å ha korrigert for en...

25.09.2008: Diabetikere har hatt en like stor nedgang i dødelighetsraten av koronar hjertesykdom som ikke-diabetikere. Men fremdeles er dødeligheten dobbelt så stor som hos personer uten diabetes. Diabetikere har 2 – 4 ganger høyere dødelighet av koronar hjertesykdom enn ikke-diabetikere. I den generelle befolkningen har det de siste tiårene vært en nedgang i dødelighetsrater av koronar hjertesykdom. Det har vært uklart om diabetikere har hatt samme reduksjon i dødelighet av koronar hjertesykdom som personer uten diabetes. Nå har norske forskere undersøkt hvordan dødeligheten av koronar hjertesykdom blant...

25.09.2008: Artikkelen er skrevet av fem norske forskere. Førsteforfatteren Ane Cecilie Dale arbeider ved Hjerteavdelingen, St. Olavs Hospital og er stipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Artikkelen vil inngå i Dales Ph.D.-grad. Veileder er professor Rune Wiseth ved Hjerteavdelingen. Viktige samarbeidspartnere er professor Lars Vatten og førsteamanuensene Kristian Midthjell og Tom Ivar Nilsen ved Institutt for samfunnsmedisin. Ordforklaringer Den aldersspesifikke dødelighet av koronar hjertesykdom har gått ned i den vestlige verden de...

28.08.2008: Multiple genvarianter påvirker risikoen for osteoporose og brudd, men den kliniske betydningen er ennå begrenset. Risikoen for osteoporose og fraktur påvirkes av beinmassetettheten. Gruppen bak deCODE-initiativet på Island har nylig anvendt ny teknologi som gjør det mulig med en mye tettere kartlegging av genomet (1). Mer enn 300 000 enkeltnukleotidpolymorfismer ble analysert blant postmenopausale kvinner og korrelert til beinmasse og frakturrisiko. Man fant fem polymorfe områder med signifikante assosiasjoner til beinmasse. Disse ble siden bekreftet i referansepopulasjoner fra Island, Danmark...

14.08.2008: Variasjon i genet som koder for et protein i betacellene kan forklare nivåforskjeller i fastende plasmaglukose mellom individer, og dermed sykdomsrisiko. Fastende plasmaglukose-verdier i øvre del av referanseområdet innebærer økt risiko for kardiovaskulær sykdommer. De genetiske årsakene til interindividuelle forskjeller er ikke klarlagt. En internasjonal forskergruppe har nå studert genetiske variasjoner hos personer med normalt blodsukkernivå (1). 392 935 enkeltnukleotidpolymorfismer ble testet for sammenheng med nivået av fastende plasmaglukose hos 654 personer. Den mest assosierte...

14.08.2008: Regelmessig fysisk aktivitet øker livskvaliteten (1) –  (4), reduserer risikoen for demens (5, 6), osteoporose (7) og hjerte- og karsykdom (8) og dessuten diabetes hos personer med nedsatt glukosetoleranse (9, 10). Hos personer med type 2-diabetes er det vist at selv moderat fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom (11) –  (15). Likevel er en stor andel av disse pasientene fysisk inaktive, og det er stort frafall i studier som har økt fysisk aktivitet som mål (16) –  (19). Å gå er helsebringende (11) –  (15, 20), og gange kan kvantifiseres ved hjelp av elektroniske...

29.05.2008: Den normala pubertetens mekanismer är fortfarande ofullständigt kända. På det perifera planet är gonadernas svar på de hypofysära gonadotropinpulserna det som bestämmer de pubertala händelserna: ökad könshormonproduktion med utveckling av sekundära könskaraktärer och uppnående av fertilitet samt omställning av metabolismen till ökad anabolism och därpå följande spurt av längdtillväxten. På det centrala planet styrs puberten av GnRH-(gonadotrophin releasing hormone) neuronens sekretoriska, hypofysstimulerande aktivitet. Förståelsen av styrningen av den GnRH-neuronala aktiviteten är därför...

29.05.2008: Diabetes øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn under svangerskap og fødsel. Risiko for sykelighet, dødelighet og medfødte misdannelser er korrelert til blodsukkernivået hos mor. Det er vesentlig at kvinnens blodsukkerkonsentrasjon er godt regulert før svangerskapet (HbA 1c < 7 %). Etter svangerskapsuke 14 er HbA 1c vanligvis om lag ett prosentpoeng lavere enn hos ikke-gravide. Formålet med diabetesbehandlingen i svangerskapet er blodsukkerverdier på 4 – 8 mmol/l ved egenmålinger og at kvinnen føler seg vel (1). Målsettingen er å forhindre komplikasjoner hos mor og barn. En økende...