04.10.2011: Ved ekstrem fedme gir duodenal omkobling større vektreduksjon enn gastrisk bypass, men ikke nødvendigvis større helsegevinster. Forekomsten av overvekt og fedme har økt kraftig de siste tiårene, og særlig urovekkende er økningen i ekstreme former for fedme. Omtrent en av fem pasienter som opereres for fedme i Norge har en kroppsmasseindeks (BMI) > 50 kg/m². Gastrisk bypass er den vanligste fedmeoperasjonen, men ved enkelte sentre brukes duodenal omkobling ved ekstrem fedme. Sammen med svenske forskere har vi nå for første gang sammenliknet gastrisk bypass med duodenal omkobling i en...

20.09.2011: Primær hyperparatyreoidisme kan påvirke uttrykket av inflammatoriske og metabolske gener i fettvevet. Primær hyperparatyreoidisme er en av de vanligste endokrine sykdommene. Tilstanden rammer 1 – 2 % av befolkningen, og det er høyest prevalens hos kvinner etter overgangsalderen. Den hyppigste årsaken er overproduksjon av parathyreoideahormon fra et adenom i en av de fire glandulae thyroidea. Behandlingen er som regel kirurgisk fjerning av adenomet. Tilstanden kan føre til økt frisetting av kalk fra skjelettet, forhøyet serum-kalsium og beinskjørhet. Pasientene har også økt forekomst av...

06.09.2011: Hvert år fødes omtrent 2 000 barn i Norge etter in vitro-fertilisering (IVF). I mer enn 20 år har initial nedregulering av eggstokkene ved bruk av gonadotropinfrigjørende hormonagonist (GnRH-agonist) for å hindre prematur eggløsning vært et førstevalg ved in vitro-fertilisering. Ved å variere perioden kvinnene blir behandlet med GnRH-agonist har denne behandlingsstrategien ført til effektiv utnyttelse av behandlingskapasiteten ved fertilitetsklinikkene samtidig som graviditetsfrekvensen har vært høy. Ulempene ved å benytte GnRH-agonist er lang behandlingstid før egguttak og at en del kvinner...

06.09.2011: Økt BMI hos barn ved redusert søvn kan skyldes økt fettdeponering Barn sover mindre nå enn tidligere, og dette ses i sammenheng med den dramatiske økningen i overvekt hos barn og unge. Nå har forskere i New Zealand i en longitudinell studie undersøkt om redusert søvn er assosiert med forskjeller i kroppssammensetning og risiko for overvekt hos barn (1). 244 barn fra en fødselskohort ble fulgt opp fra tre til sju års alder. Etter justering for konfunderende faktorer var hver ekstra time søvn i alderen 3 – 5 år assosiert med en reduksjon i BMI på 0,48 (95 % KI 0,01 – 0,96) og en redusert risiko...

23.08.2011: Fysisk aktiviserende dataspill hadde gunstig effekt ved fedme hos barn som i utgangspunktet spilte konvensjonelle dataspill. Passive aktiviteter som å se på TV eller spille dataspill kan bidra til fedme, både via eksponering for reklame som fremmer inntak av kaloririk mat og fysisk inaktivitet. Forskere fra New Zealand har nå undersøkt effekten av dataspill som involverer fysisk aktivitet hos barn med overvekt eller fedme (1). I studien inngikk 322 barn i alderen 10–14 år som hadde en spillkonsoll hjemme, men uten dataspill som involverte. Barna ble randomisert til en intervensjonsgruppe som...

09.08.2011: Risikoen for fraktur ved bruk av levotyroksin er sterkt doseavhengig. Behandlingsdosen bør derfor vurderes jevnlig. Høye doser levotyroksin og subklinisk hypertyreose er assosiert med lavere beintetthet, og kronisk hypertyreose kan øke risikoen for brudd hos eldre. Nå har kanadiske forskere undersøkt effekten av levotyroksindosen på risikoen for fraktur hos eldre (1). I studien inngikk 213 511 personer over 70 år som brukte levotyroksin, hvorav 88 % var kvinner. Totalt hadde 10,3 % hatt et brudd i løpet av oppfølgingsperioden på gjennomsnittlig 3,8 år. Sammenliknet med tidligere...

09.08.2011: Den økte risikoen for atypiske frakturer i femur ved bisfofonatbruk er liten. Det viser en svensk studie. Bisfosfonater minsker den totale risikoen for brudd hos pasienter med osteoporose. Men gir medikamentene likevel økt risiko for noen typer femurfrakturer? I en populasjonsbasert svensk registerstudie har man nå vurdert om bisfosfonater øker risikoen for atypiske brudd subtrokantært eller i skaftet av femur (1). I studien ble røntgenbilder fra 1 234 kvinner med aktuelle femurfrakturer vurdert. Av disse ble 59 frakturer vurdert som atypiske. De som brukte bisfosfonater hadde høyere forekomst...

09.08.2011: Effektiv kreftbehandling i Norge har gjennom flere tiår ført til økt pasientoverlevelse, men behandlingen kan medføre økt risiko for infertilitet (1). Fertilitetsbevaring er derfor viktig for unge kreftoverlevere, som alle ønsker å leve et fullverdig liv. Fremskritt innen reproduksjonsmedisinen har gitt oss flere fertilitetsbevarende metoder, og dette bør alltid vurderes i tillegg til selve kreftbehandlingen. Flere studier har vist at det å unnlate å diskutere negative effekter av kreftbehandling kan gi økt emosjonelt stress og nedsatt livskvalitet etter remisjon (2). De som skal gjennomgå...

09.08.2011: Ikke-medikamentelle tiltak med vektreduksjon forebygger utvikling av type 2-diabetes hos personer med glukoseintoleranse. Hvorvidt medikamentelle tiltak kan forebygge type 2-diabetes, er derimot mer omdiskutert. I NAVIGATOR-studien, som ble publisert i 2010, forsøkte man å forebygge type 2-diabetes og kardiovaskulære hendelser ved hjelp av nateglinid, alternativt valsartan. Forfatterne, som deltok i studien, diskuterer her funnene i lys av tidligere litteratur. NAVIGATOR-studien (Nateglinide and Valsartan in Impaired Glucose Tolerance Outcomes Research) ble publisert i to artikler i New...

09.08.2011: Flere gutter og menn som får kreft, overlever sykdommen og lever deretter verdifulle liv. Hos barn under 18 år er leukemi, lymfomer og tumorer i sentralnervesystemet de hyppigst forekommende kreftformer. I aldersgruppen 19 – 30 år utgjør tumorer i de mannlige kjønnsorganer om lag en firedel av alle krefttilfeller, etterfulgt av lymfomer, leukemi og tumorer i sentralnervesystemet (Tini van Dijk, Kreftregisteret, personlig meddelelse). Noen kreftbehandlinger medfører økt risiko for redusert fruktbarhet eller infertilitet, slik at unge menn i fertil alder risikerer ikke å kunne bli fedre når de...

17.06.2011: Pioglitazon til personer med nedsatt glukosetoleranse ga redusert risiko for å utvikle type 2-diabetes, men mer ødemer og større vektøkning. Personer med nedsatt glukosetoleranse har økt risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom og type 2-diabetes. Tidligere er det vist at livsstilsintervensjon med fokus på vektreduksjon og økt fysisk aktivitet kan forebygge utvikling av type 2-diabetes hos denne gruppen. Det samme er vist for medikamentene metformin, akarbose og rosiglitazon. I en ny studie har man nå undersøkt om behandling med pioglitazon kan redusere risikoen for å utvikle type 2-diabetes...

20.05.2011: Ordningen med legemidler på blå resept er et stort gode for pasienter med kronisk sykdom, men den fungerer forskjellig for ulike pasientgrupper. Terskelen for å godkjenne et medikament for blåreseptlisten varierer fra sykdom til sykdom. Ordningen med legemidler på blå resept er et stort gode for mange pasienter med kroniske lidelser, men den fungerer forskjellig for ulike pasientgrupper. En årsak er at terskelen for å godkjenne et medikament for blåreseptlisten, varierer fra sykdom til sykdom. Tre eksempler viser dette. Nye antihypertensiver har kommet inn på listen uten at man med sikkerhet...

06.05.2011: Det har vært en reduksjon i insidensen av amputasjoner hos pasienter med diabetes mellitus i Trondheim. Selv om noe av denne reduksjonen kan skyldes redusert forekomst av aterosklerose i befolkningen generelt, er vi av den oppfatning at virksomheten ved Diabetisk fotteam i byen har bidratt til færre amputasjoner hos pasienter med diabetes mellitus. I perioden 1995 – 2005 er insidensen av amputasjoner på leggen, gjennom kneet og på låret hos innbyggere i Trondheim med diabetes mellitus redusert med 40 % (1, 2). Vi tror noe av reduksjonen kan tilskrives etableringen av Diabetisk fotteam i 1996...

08.04.2011: Neopterin, en markør for monocyttaktivering, er en god prediktor for iskemisk hjertedød hos diabetespasienter. Det viser en studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Aterosklerose er en inflammatorisk prosess, og inflammasjonsmarkører er potensielle prediktorer for iskemisk hjertesykdom. Personer med diabetes har forhøyet risiko for utvikling av iskemisk hjertesykdom og forskningsgruppen for aterosklerose og inflammasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har undersøkt diabetikere i en studie som er publisert i tidsskriftet Atherosclerosis (1). – Hypotesen vår er at...

18.03.2011: Analyse av hemoglobin A 1c (HbA 1c) er det viktigste hjelpemidlet til å vurdere hvor godt regulert blodsukkernivået til en pasient med diabetes er over tid. I januar i år anbefalte WHOs ekspertgruppe at måling av HbA 1c også kan benyttes diagnostisk. Dette vil gjøre det enklere å diagnostisere diabetes, men forutsetter en standardisert analyse av høy kvalitet. Konsentrasjonen av HbA 1c gjenspeiler gjennomsnittlig glukosekonsentrasjon i blodet de siste 5 – 12 ukene, og høye verdier er forbundet med økt risiko for utvikling av diabetiske senkomplikasjoner (1, 2). Det er utviklet en rekke...

04.03.2011: Sunn livsstil med et «hjertevennlig» kosthold beskytter mot karsykdom og diabetes. Likevel blir kosthold og livsstil ofte nedprioritert under en legekonsultasjon. Ved bruk av et validert spørreskjema kan legen på en rask og enkel måte kartlegge pasientens kosthold og livsstil og gi generelle kostholdsanbefalinger. I klinisk praksis bør råd om kosthold og livsstil være en sentral del av behandlingen (1). På grunnlag av en god kostholdsanamnese kan legen gi individuelle råd om bl.a. inntak av fett, sukker, fiber, frukt og grønnsaker. Likevel blir informasjon om pasientens kosthold ofte ikke viet...

04.03.2011: De fleste ungdommer med alvorlig fedme får vedvarende eller økende fedme i voksen alder. Tilstanden er forbundet med redusert livskvalitet og depressive symptomer, samt økt risiko for følgesykdommer og tidlig død. Effekten av livsstilsbehandling synes å være svært variabel. Er det på tide å tilby fedmekirurgi som et behandlingsalternativ også for ungdommer? Sykelig fedme er ikke er en selvpåført lidelse man kan «velge» seg bort fra, men en alvorlig kronisk sykdom som har vist seg vanskelig å behandle med livsstilsbehandling. Medikamentell behandling kan være et supplement, men bidrar heller...

04.02.2011: De antiresorptive bisfosfonatene har i løpet av de siste 15 årene fått en stor plass i osteoporosebehandlingen (1, 2). Ett problem ved peroral bisfosfonatbehandling er at den ikke gjennomføres som foreskrevet eller avsluttes etter kort tid (3). Nylig er intravenøse bisfosfonater for behandling av osteoporose blitt tilgjengelig. Bisfosfonater benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer og i behandling av kreft. Formålet med denne artikkelen er å oppsummere de senere års kunnskaper på feltet. Materiale og metode Vi utførte et ikke-systematisk PubMed-søk og valgte ut oversiktsartikler og...

07.01.2011: Diabetisk retinopati er en av hovedårsakene til synstap i den vestlige verden. Tilstanden klassifiseres oftest som bakgrunnsretinopati eller proliferativ retinopati. Bakgrunnsretinopati er det første stadiet. Sykdommen kan progrediere til proliferativ retinopati, som er synstruende (2, 3). Risikoen for diabetisk retinopati øker med økende hyperglykemi (2, 3). Moderne insulinbehandling gir muligheter for bedre metabolsk kontroll (lavere grad av hyperglykemi), hvilket burde gi lavere risiko for utvikling av retinopati. I tillegg er øyelegekontrollene, i alle fall i Midt-Norge, trolig blitt...

18.11.2010: Alvorlig hypoglykemi i tidlig barnealder er forbundet med redusert kognitiv funksjon 16 år senere. Type 1-diabetes med debut i tidlige barneår synes å være assosiert med noe redusert kognitiv funksjon. Alvorlig hypoglykemi med kramper eller bevissthetstap kan være en årsak til dette. I en studie fra Trondheim i 1997 ble det funnet redusert oppmerksomhetsfunksjon hos barn med type 1-diabetes som hadde hatt alvorlig hypoglykemi før fem års alder (1). Det er nå publisert en 16 års oppfølgingsstudie med 54 av de 56 deltakerne i den opprinnelige studien (2). Hovedfunnet er at personer med diabetes...

07.10.2010: Lavt fettinnhold og omega-3 ga ingen endring i insulinfølsomheten, men en viss gunstig effekt på blodfettstoffene. Enumettet fett var litt bedre enn mettet fett. Kanskje er genene avgjørende for effekten av kosten? Ca. 20 % av befolkningen i Europa har metabolsk syndrom og dermed økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og diabetes. Mye tyder på at insulinresistens er sentralt i patogenesen. Økt fysisk aktivitet og vektreduksjon er gunstig, men hva betyr sammensetning av kosten? Hanne Løvdal Gulseths avhandling Diet and the metabolic syndrome. The LIPGENE dietary intervention study viser...

26.08.2010: Én enkelt kjempedose av vitamin D årlig til eldre kvinner gir økt frekvens av både fall og frakturer. Studien omfattet 2 256 kvinner over 69 år. De ble randomisert til enten placebo eller én enkelt årlig peroral dose på 500 000 IE vitamin D i tre til fem år (1). Median alder for deltakerne var 76 år, og de hadde en høyere enn gjennomsnittlig frakturrisiko. I intervensjonsgruppen var det signifikant økt risiko for både fall og frakturer i de påfølgende 12 måneder etter inntaket av vitamin D. Risikoen var størst de tre første månedene. Artikkelen er publisert i JAMA, og i en leder i samme nummer...

12.08.2010: Hos minoritetspasienter med type 2-diabetes er det tidligere sykdomsdebut og dårligere glykemisk kontroll enn hos norske. Dette er hovedfunnet i en norsk studie om kvaliteten på diabetesomsorgen i fem etniske grupper i 2005 (1). 1 653 pasienter med type 2-diabetes som gikk til kontroll hos 49 fastleger i Groruddalen var inkludert. De fem etniske gruppene hadde opprinnelse fra Norge (1 129 personer), det indiske subkontinent (322 personer), Øst-Asia (54 personer), Midtøsten og Nord-Afrika (81 personer) og andre regioner samlet (67 personer). Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunktet var for de...

01.07.2010: Prevalensen av fedme har økt i Norge de siste tiårene (1). Overvekt og fedme disponerer for type 2-diabetes. Minst 100 000 personer i Norge har kjent type 2-diabetes, men den reelle forekomsten er trolig langt høyere (2, 3). Type 2-diabetes øker risikoen for mikro- og makrovaskulære hendelser samt død forårsaket av iskemisk karsykdom (4). Intensiv medisinsk behandling for å senke blodsukkernivået hos pasienter med type 2-diabetes reduserer forekomsten av mikrovaskulære komplikasjoner sammenliknet med mindre intens blodsukkerbehandling (5). Intensiv glykemisk kontroll reduserer også forekomsten...

17.06.2010: De siste årene har man identifisert flere gener som gir økt risiko for type 2-diabetes. Nå har forskere funnet en ny mekanisme for hvordan disse genene kan forårsake diabetes. Siden 2008 er det funnet minst 30 genetiske varianter som er forbundet med økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Foreløpig er det uvisst hvordan disse enkeltnukleotidpolymorfismene virker. En gruppe med forskere fra Norge, Spania, Storbritannia og Italia har nå funnet en ny mekanisme for hvordan slike genetiske varianter har effekt (1). Studien er et vellykket samarbeid mellom tre ulike miljøer ved Universitetet i...

17.06.2010: Veksthormon, særlig gitt sammen med testosteron, øker sprintevnen, men gir ikke økt utholdenhet, styrke eller spenst. Veksthormon brukes ulovlig av mange idrettsutøvere, gjerne i kombinasjon med testosteron, men den prestasjonsfremmende effekten er ikke dokumentert. I en randomisert, blindet studie (1) med 96 fysisk aktive personer med gjennomsnittsalder 28 år ble mennene (n = 63) randomisert til å få placebo og veksthormon med eller uten testosteron i åtte uker. Kvinnene (n = 33) ble randomisert til placebo eller veksthormon. Veksthormon økte sprintkapasiteten med 3,9 % (95 % KI 0,0 – 7,7 %)...

03.06.2010: Diabetes er en heterogen tilstand. Sykdommen klassifiseres som type 1-diabetes, type 2-diabetes, svangerskapsdiabetes og andre typer diabetes, inkludert monogen diabetes. Betegnelsen «monogen diabetes» brukes når sykdommen oppstår på grunn av mutasjon i bare ett gen. De monogene formene kan deles inn i neonatal diabetes (alder < 6 md. ved diagnosetidspunktet) og «voksendiabetes» hos barn og unge (maturity-onset diabetes of the young; MODY) (alder > 6 md. ved debut). Det har lenge vært klart at genetikken spiller en viktig rolle i utviklingen av diabetes. Det er imidlertid bare de siste 10 – 15...

20.05.2010: De nye refusjonsvilkårene for osteoporosebehandling er inkonsistente og motsetningsfulle. I nyheter levert fra Statens legemiddelverk i Tidsskriftet nr. 4/2010 melder de om et forslag til endrede refusjonsvilkår for osteoporosebehandling med alendronat (1). Forslaget bygger på helseøkonomiske analyser utført i regi av Kunnskapssenteret. For en gammel traver i osteoporosefeltet er denne meldingen om mer liberale regler for refusjon gledelig, men den inneholder også forbausende elementer. Under punkt 1 anføres at kvinner over 65 med T-skår < – 1,5 skal tilkjennes refusjon for behandling med...

20.05.2010: Salsalat reduserer HbA 1c-nivået ved type 2-diabetes. Langtidseffektene er foreløpig usikre. Inflammatoriske faktorer spiller en rolle i patogenesen ved diabetes, og det er vist at acetylsalisylsyre og natriumsalisylat i høye doser reduserer glukosenivået hos eldre pasienter med type 2-diabetes. Bivirkninger, slik som blødningsrisiko og gastrointestinal irritasjon, gjør imidlertid slik behandling uaktuelt. Salsalat er en ikke-salisylert prodrug for salisylat med antiinflammatorisk effekt, men primært ikke via COX-1- eller COX-2-enzymene. I en randomisert amerikansk studie ble 108 pasienter i...

08.04.2010: Frekvensen av ikke-rettslige obduksjoner er fallende. Fra patologer hevdes det at dette er en farlig utvikling, og at økt obduksjonsfrekvens er nødvendig for å redusere kliniske feil. I denne kronikken gjennomgås de viktigste argumentene for å øke obduksjonsfrekvensen, og det konkluderes med at det ikke er grunn til å utføre flere ikke-rettslige obduksjoner. Når man samtaler med kolleger, synes det å være en utbredt oppfatning at det utføres for få ikke-rettslige obduksjoner. Den samme holdningen uttrykkes som regel i Tidsskriftet (1). For det meste er det patologer som ytrer seg både her og...