16.06.2015: Ifølge amerikanske retningslinjer bør flere barn og ungdommer med høyt kolesterolnivå vurderes for statinbehandling. I USA finnes det egne retningslinjer for statinbehandling for henholdsvis voksne og barn/ungdommer. I perioden 1999 – 2012 deltok rundt 6 000 ungdommer i alderen 17 – 21 år i en surveyundersøkelse for å kartlegge indikasjoner for medikamentell behandling av forhøyede nivåer av LDL-kolesterol (1). Retningslinjene for voksne tilsa at 0,4 % (95 % KI 0,1 – 0,8) av dem mellom 17 til 21 år var aktuelle for statinbehandling, mens retningslinjene for barn og ungdommer tilsa at 2,5 % (1...

05.05.2015: Syklisk testosteronbehandling hos pasienter som ikke lenger svarer på kjemisk kastrasjon, kan senke nivåene av prostataspesifikt antigen og gjenopprette svulstens følsomhet for kastrasjon. Prostatakreft kan behandles med kjemisk kastrering, men effekten stopper opp, trolig fordi det dannes nye varianter av androgenreseptorer. En del kreftceller vil da fortsette å dele seg. I en nylig publisert studie hadde 16 asymptomatiske pasienter med metastatisk prostatakreft stigende nivåer av prostataspesifikt antigen (PSA) tross behandling med kjemisk kastrasjon og perorale ikke-steroidale...

05.05.2015: En mann i 30-årene med vitiligo fra ungdomsårene fikk diagnosen diabetes mellitus type 1. Blodsukkeret ble etter hvert vanskelig å kontrollere, og man oppdaget at det ikke bare var bukspyttkjertelen som sviktet. Pasienten fikk påvist glukose i urinen ved en rutinekontroll hos fastlegen da han var i starten av 30-årene. Han ble henvist videre til privatpraktiserende spesialist i indremedisin, som tolket tilstanden som type 2-diabetes. Pasienten ble behandlet etter datidens retningslinjer og startet med diett og glibenklamid. Glibenklamidbehandlingen fungerte ikke tilfredsstillende, og to...

24.03.2015: Fedmekirurgi er mer enn kirurgisk behandling av overvekt. Den gunstige effekten på fedmerelatert sykdom er sentral og blir stadig bedre kartlagt. Nasjonalt og internasjonalt diskuteres nå bruk av fedmekirurgi hos pasienter med metabolsk sykdom og mindre uttalt fedme. Økt fysisk aktivitet og kostholdsveiledning er første behandlingstilnærming til pasienter med sykelig fedme. Behandlingseffekt over tid er ikke godt dokumentert, men tilnærmingen synes for de fleste ikke å sikre langvarig vekttap (1). Dette kan til dels gjenspeile fysiologiske og kanskje individuelle mekanismer som beskytter mot...

24.02.2015: Mange bruker kunstige søtningsmidler for å unngå vektøkning eller for å gå ned i vekt, men kan dermed øke risikoen for å utvikle metabolsk syndrom. Kalorifrie, kunstige søtningsmidler som sakkarin, sukralose eller aspartam er blant de mest brukte tilsetningsstoffene i mat. De brukes i slankedietter, men kan virke mot sin hensikt. Endringer i tarmens mikrobiom kan være en forklaring. I en nylig publisert studie utviklet mus som fikk sakkarin og andre kunstige søtningsmidler i drikkevannet, etter kort tid glukoseintoleranse (1). Glukoseintoleransen ble borte etter behandling med antibiotika mot...

24.02.2015: Pasienter med type 1-diabetes og god glykemisk kontroll har dobbelt så høy risiko for død sammenliknet med parede kontrollpersoner. I Norge er det rundt 25 000 personer med type 1-diabetes. I en stor, svensk registerstudie har man undersøkt hvordan overdødelighet hos pasienter med type 1-diabetes påvirkes av glykemisk kontroll (1). Alle svenske pasienter med type 1-diabetes i perioden 1998 – 2011 ble fulgt i median åtte år. For hver pasient var det fem samsvarende kontrollpersoner fra den øvrige befolkningen, til sammen nesten 170 000 personer. Total dødelighet i diabetesgruppen var 8,0 %, mot...

10.02.2015: Screening for koronarsykdom hos hjertefriske diabetespasienter gir ikke lavere mortalitet. Koronarsykdom er en vanlig årsak til kardiovaskulær død hos pasienter med diabetes type 1 og type 2. Amerikanske forskere undersøkte om screening for koronarsykdom ved bruk av koronar angiografi med CT ga lavere mortalitet og mindre koronar sykelighet (1). Rundt halvparten av 900 diabetespasienter uten kjente symptomer på koronarsykdom ble randomisert til CT-undersøkelse. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i mortalitet (3,5 % versus 4,3 %, hasardratio (HR) = 0,82 (95 % KI 0,42 – 1,60)...

27.01.2015: Dumpingsyndrom er blant de vanligste plagene etter kirurgi på magesekken og karakteriseres ved et typisk postprandialt symptombilde med ubehag, ernæringsproblemer og vekttap (1). Sammenhengen mellom postprandiale symptomer og rask tømming av magesekken etter ventrikkelkirurgi ble beskrevet i 1913 (2). Begrepet «dumping» ble introdusert i 1920 hos pasienter etter gastrektomi (3). av disse opereres med gastrisk bypass. Samlet omfatter disse inngrepene et betydelig antall pasienter. Med bakgrunn i våre erfaringer, spesielt med pasienter som er operert for sykelig fedme, ønsker vi med denne...

09.12.2014: Forstyrrelser i tarmfloraen kan være involvert i patogenesen ved en rekke lidelser, men det er fortsatt uklart hvordan slike tilstander bør behandles Arbeidet med å kartlegge det humane mikrobiomet har revitalisert en eldgammel interesse for tarminnholdets beskaffenhet. Gjennom sin metabolske aktivitet kan tarmfloraen påvirke alle substanser som inntas oralt eller inngår i den enterohepatiske sirkulasjonen. Mikrobene hjelper oss med å bryte ned tungt fordøyelig mat, modifiserer medikamenter og fremmedstoffer og produserer en lang rekke signalmolekyler som kan påvirke både intestinale og...

09.12.2014: Tusenvis av gener styrer vår metabolisme, og type 2-diabetes er derfor blitt kalt genetikerens mareritt. Genetiske assosiasjonsstudier har ikke gitt det resultatet man håpet på, nemlig å avdekke mekanismene som ligger til grunn for utviklingen av fedme og diabetes. Likevel er genetiske og epigenetiske teorier viktige for forståelsen av fedme- og diabetesepidemiene. I 1962 stilte den amerikanske genetikeren James Neel (1915 – 2000) et fundamentalt spørsmål: Hvorfor er antatte gener som disponerer for fedme og type 2-diabetes så prevalente i befolkningen? (1). Dette er tilstander som øker...

09.12.2014: Data fra USA tyder på en dobling i forekomst og insidens av diabetes i perioden 1980 – 2012, men at utviklingen de siste årene kan ha snudd. I perioden 1980 – 2012 deltok rundt 650 000 amerikanere i alderen 20 – 79 år i en stor studie, der bl.a. type 1-diabetes og type 2-diabetes ble kartlagt (1). Insidensen for selvrapportert diabetes var 3,2 (per 1 000 personer) i 1990 og 8,8 i 2008, men sank så til 7,1 i 2012. Tendensen til synkende insidens i slutten av perioden ble ikke påvist hos svarte eller latinamerikanere. Forekomst av diabetes var lavest hos dem med høyere utdanning og høyest hos...

09.12.2014: Det var ingen forskjell i overlevelse etter henholdsvis tyreoidektomi og lobektomi ved papillær thyreoideakreft i en ny amerikansk registerstudie. Papillær thyreoideakreft utgjør om lag 90 % av alle tilfeller av thyreoideakreft, og over 90 % av pasientene lever lenger enn 20 år etter kirurgisk behandling. I mange retningslinjer anbefales total tyreoidektomi fremfor lobektomi når tumor er > 1 cm, men det er usikkert om dette har betydning for prognosen etter operasjon (1). En retrospektiv registerstudie fra USA omfattet nesten 62 000 pasienter med papillær thyreoideakreft der tumor var 1,0 – 4...

28.10.2014: Effekten av forskjellige kommersielle slankedietter hos overvektige er stort sett den samme. Dette viser en ny metaanalyse. Metaanalysen omfattet 59 studier med til sammen rundt 7 000 personer med en kroppsmasseindeks (BMI) på ≥ 25 kg/m² som ble undersøkt etter minst tre måneder på ulike dietter (1). Såkalte lavkarbodietter ga størst vekttap (gjennomsnittlig nesten 9 kg etter seks måneder og over 7 kg etter 12 måneder). Dietter med lavt fettinnhold ga omtrent samme vektreduksjon. – Denne metaanalysen av studier med kommersielle vektreduksjonsdietter bekrefter tidligere oversiktsartikler som...

14.10.2014: Randomiserte, kontrollerte effektstudier rager høyest i hierarkiet når det gjelder studiedesign, men de har ofte lav generaliserbarhet. Burde de rives ned fra pidestallen? Medisinsk behandling er i stor grad påvirket av resultatene fra dobbeltblindede, randomiserte, placebokontrollerte effektstudier (efficacy studies), som er konstruert for å finne ut om nye medikamenter eller behandlingsmetoder virker og hvor stor den eventuelle behandlingseffekten er. Disse studiene har ofte en stram, eksperimentell design, strenge kriterier for deltakelse og utvalgte endepunkter som gjør at...

14.10.2014: Ny kunnskap om hormonelle forandringer og intracellulære signaler i aldrende muskler gir kanskje et grunnlag for å motvirke aldersbetinget muskelatrofi med medikamenter. Musklenes evne til å holde seg sterke og regenerere etter skader avtar med alderen. Hos mus har man funnet at kryssirkulering av blod mellom gamle og unge dyr motvirker muskelforfallet hos de eldre, men man vet ikke hvorfor. En ny studie viser at hormonet oksytocin er med på å opprettholde skjelettmuskulatur (1). Oksytocinnivået avtar med alderen. Tilførsel av oksytocin aktiverte muskelstamceller – satellittceller – hos gamle...

01.07.2014: Forekomsten av alvorlige senkomplikasjoner som hjerteinfarkt og slag har gått ned blant amerikanske diabetikere. Dette viser en nylig publisert studie. I løpet av perioden 1990 – 2010 tredoblet antall voksne amerikanere med diagnosen diabetes mellitus seg, fra 6,5 millioner til 20,7 millioner. Risikoen for å få komplikasjoner relatert til sykdommen gikk imidlertid ned. Andelen diabetikere som fikk akutt hjerteinfarkt gikk ned med 67,8 % (95 % KI 76,2 – 59,3). Den relative forekomsten av slag og ikke-traumatisk amputasjon av underekstremitet blant diabetikere ble halvert, og var i 2010 nede i...

29.04.2014: Manglende vektøkning hos spedbarn kan ha mange årsaker. Tilstanden krever grundig utredning når de vanligste årsakene er utelukket. I denne kasuistikken avdekket utredningen en svært sjelden diagnose. En fire måneder gammel gutt ble henvist poliklinisk til barneklinikken pga. manglende vektøkning. Gutten var født til termin etter et normalt svangerskap. Fødselsvekten var 3,8 kg. Han hadde vært frisk siden fødselen, men vektkurven hadde etter hvert flatet ut og krysset mer enn to hovedprosentiler (fig 1). Storesøsteren hans hadde melkeallergi som spedbarn, ellers var det ingen sykdommer i...

08.04.2014: Ved vår avdeling behandler vi mange pasienter med hypertyreose, oftest med tyreostatika og vanligvis med karbimazol. Flere pasienter har tatt kontakt med avdelingen i januar og februar, da de ikke har fått hentet ut sine resepter på karbimazol. Etter kontakt med sykehusapoteket i slutten av januar fikk jeg opplyst at leveringsproblemet for karbimazol (Neo-mercazole) gjaldt hele Norge. Det ble sagt at en reserveløsning ville fungere fra 1. februar, da man skulle få tilgang til karbimazol fra et utenlandsk firma, men også etter dette har vi fått henvendelser fra pasienter som ikke får fornyet...

08.04.2014: Vitamin D har en viktig funksjon i kalkomsetningen og er også blitt mye omtalt i forbindelse med en rekke sykdommer. Det er omdiskutert hvilket nivå av vitamin D som er optimalt og når og hos hvem det bør måles. Vi gir her en oversikt over vitamin D-metabolismen, drøfter hvilket serumnivå som er optimalt og gir en innføring i de forskjellige målemetodene og hva som skiller dem. D-vitaminene er en gruppe steroidliknende hormoner. Deres hovedfunksjon er medregulering av kalkstoffskiftet. I de senere år er det blitt avdekket at vitamin D muligens kan påvirke en rekke andre kroppsfunksjoner og...

25.03.2014: Den genetiske bakgrunnen for type 2-diabetes er i stor grad knyttet til regulatoriske DNA-elementer. Dette viser en internasjonal studie der norske forskere har spilt en viktig rolle. Kun 2 % av vårt DNA består av proteinkodende sekvenser, dvs. det vi kaller gener. Resten består av såkalt ikke-kodende DNA. Vi vet lite om funksjonen til denne delen av vårt genom. Norske forskere har nylig bidratt til en studie som har funnet nye funksjoner i det ikke-kodende DNA (1). Ved metoden som ble anvendt ser man etter komplekse mønstre i ikke-kodende DNA som er felles for mennesket og andre dyrearter...

28.01.2014: Vi vet for lite om kvaliteten på diabetesbehandlingen av voksne i Norge. Bedre registerdata og representative nasjonale undersøkelser er nødvendig Diabetes er en utbredt folkesykdom som øker i omfang. Sykdommen er forbundet med økt risiko for alvorlige senkomplikasjoner. Komplikasjonene skyldes først og fremst forandringer i de små blodårene i øyne, nyrer og nerver med risiko for blindhet, nyresvikt og alvorlige fotsår, og økning av aterosklerose og derved risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og perifere sirkulasjonsforstyrrelser. Kunnskapsgrunnlaget tilsier at god blodsukkerkontroll kan...

10.12.2013: Jens Juul Holst ved Universitetet i København er tildelt Jahreprisen for forskning som har fått betydning for behandling av pasienter med diabetes type 2 Tidlig i 1970-årene visste man at kroppens blodsukker delvis ble regulert av signalpeptider fra tynntarmen, blant annet gastrisk inhibitorisk peptid (GIP), senere omdøpt til glukoseavhengig insulinoropt polypeptid. Dette peptidet øker insulinresponsen fra pancreas etter et karbohydratrikt måltid og bidrar på den måten til å holde blodsukkeret normalt gjennom dagen. Etter hvert skjønte man at andre peptider fra tarm, sannsynligvis produkter av...

26.11.2013: Betatrofin, som dannes i lever og fettvev, gir en rask og kraftig økning i antall betaceller hos mus. Hos voksne replikerer betacellene i pancreas seg svært langsomt, men hastigheten kan økes ved visse fysiologiske stimuli, slik som graviditet og perifer insulinresistens. Studier har antydet at signaler fra lever også kan stimulere proliferasjon av betaceller. Amerikanske forskere har nå forsøkt å identifisere slike signalsubstanser i en insulinresistent musemodell (1). Forskerne identifiserte et hormon, betatrofin, som primært finnes i lever og fettvev hos mus og i lever hos menneske. En...

12.11.2013: Norsk diabetesregister for voksne: Hvorfor bruker ikke leger et nyttig kvalitetsregister? I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Cooper og medarbeidere den første landsdekkende oversikten over blant annet HbA1c, blodtrykk, lipidverdier og prevalens av senkomplikasjoner hos pasienter med type 1-diabetes. Undersøkelsen omfatter ca. 15 % av alle med sykdommen i Norge. Hvordan er status? Bare 10 % nådde behandlingsmålene for HbA1c, LDL-kolesterol og blodtrykk definert i de nasjonale kliniske retningslinjene (1). Gjennomsnittlig HbA1c var 8,0 %. HbA1c over 9,0 %, som er en betydelig...

12.11.2013: Forekomsten av diabetes er økende i Norge og i resten av verden (1). Tall fra Reseptregisteret for 2011 tilsier at det er det ca. 200 000 personer med kjent diabetes i Norge (2), og av disse har ca. 25 000 type 1-diabetes. God diabetesbehandling reduserer hyppigheten av makro- og mikrovaskulære senkomplikasjoner (3) –  (5). Helseministeren lanserte i 2006 en nasjonal diabetesstrategi for 2006 – 10, der nasjonale data om kvaliteten på diabetesbehandlingen ble etterlyst. I 2009 utga Helsedirektoratet nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes (6)...

12.11.2013: Metastaser i glandula thyreoidea som gir kliniske symptomer er sjeldne, de utgjør omkring 2 – 3 % av alle maligne svulster i kjertelen i kirurgisk biopsimateriale (1). Forekomsten av metastaser i autopsimaterialer ved kreftdødsfall kan være langt høyere, opptil 24 % (2, 3). Dette dreier seg imidlertid om metastaser påvist ved mikroskopisk undersøkelse, de spiller derfor klinisk ingen rolle. Sekundærsvulster i glandula thyreoidea kan være spredning fra melanomer, sarkomer eller karsinomer (særlig fra mamma, lunge, nyre eller gastrointestinaltractus) (4). Svulstene kan opptre som isolerte knuter...

12.11.2013: En mann i 50-årene fikk påvist hydrocephalus sekundært til en araknoidalcyste. I de påfølgende årene ble han flere ganger innlagt med ulike nevrologiske symptomer og systemisk inflammatorisk respons-syndrom. Han utviklet etter hvert hypernatremi, og det bidro til at riktig diagnose ble stilt. En mann i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus etter hodetraume. Han hadde kjent adipositas, hypertensjon, søvnapnésyndrom, gjennomgått hjerteinfarkt, hypotyreose og langvarig inkontinens. Alkoholkonsumet hadde periodevis vært høyt. De siste månedene hadde han hatt et funksjonstap med svimmelhet og...

12.11.2013: Anders Svare og medarbeidere beskriver en sykehistorie som spenner over 25 år, der korrekt diagnose og adekvat behandling ble betydelig forsinket, med alvorlige konsekvenser for pasienten. Pasientens symptomer ble tolket isolert fra helheten. Det ledet til «vanlige og sannsynlige» diagnoser som hjerneslag, primær hypotyreose og sepsis, men pasienten led av hydrocephalus og hypofysesvikt. Kasuistikken illustrerer, slik jeg ser det, flere uheldige utviklingstrekk i helsevesenet. Pasienten hadde hydrocephalus sekundært til en araknoidalcyste. Han hadde gradvis økende funksjonstap med gangvansker...

17.09.2013: Forskere har omdannet hudceller til celler som utskiller insulin uten å gå via induserte stamceller og uten bruk av virus. Å lage pluripotente stamceller fra ulike kroppsceller gir store muligheter, men slike stamceller er gjerne labile, og man frykter at virus som brukes under omdanningen kan være kreftfremkallende. Forskere har nå lykkes med å omdanne hudfibroblaster direkte til celler som utskiller insulin (1). Fibroblaster ble først dyrket i 18 timer med 5-azacytidin, som hemmer DNA-metyltransferase, etterfulgt av en 36 dager lang prosedyreprotokoll som induserte endokrin...

20.08.2013: Gastrisk bypass-operasjon ga bedre blodsukkerkontroll enn intensiv medisinsk behandling alene hos type 2-diabetikere med BMI på 30 – 40 kg/m². Men kirurgi ga også flere alvorlige bivirkninger. En amerikansk studie har sett på effekten av gastrisk bypass-kirurgi hos type 2-diabetikere (1). Endepunktet var en kombinasjon av blodsukker-, blodtrykk- og lipidverdier. Deltakere med type 2-diabetes og fedme grad 1 – 2 (BMI 30 – 40 kg/m²) ble randomisert til to grupper, der den ene gruppen (n = 60) mottok intensiv medisinsk behandling inkludert livsstilsråd, mens den andre gruppen (n = 60) fikk utført...