11.11.2019: Kjønnsbekreftende kirurgi reduserer psykiske helseplager knyttet til kjønnsinkongruens. Mange personer som opplever kjønnsinkongruens, dvs. personer som har fått tildelt et annet kjønn ved fødselen enn det de identifiserer seg med og lever ut, ønsker kjønnsbekreftende behandling. Slik behandling, som kan bestå av hormoner og kirurgi, har bl.a. som mål å redusere dysfori knyttet til kjønnsinkongruens. Hva er langtidseffekten av slik behandling? En ny registerstudie publisert i tidsskriftet American Journal of Psychiatry omfattet alle personer som søkte kjønnsbekreftende behandling i Sverige i...

11.10.2019: Tilskudd forhindret ikke utvikling av diabetes hos pasienter med normalt nivå av vitamin D. Vitamin D er viktig for skjelettet, men andre helseeffekter er mindre klare. Observasjonsstudier har gitt mistanke om at lavt vitamin D-nivå øker risikoen for diabetes. For å teste dette randomiserte amerikanske forskere 2 434 pasienter til å motta vitamin D-tilskudd eller placebo. Alle pasientene hadde prediabetes, det vil si forhøyet nivå av blodglukose eller HbA 1c, men under grensene for diabetes. Både pasienter med og uten vitamin D-mangel ble inkludert (1). Etter median oppfølgingstid på 2,5 år...

12.08.2019: Kjønnsbekreftende eller kroppsjusterende hormonbehandling medfører noe økt brystkreftrisiko. Screeningprogrammene må tilpasses slik at transpersoner ikke går glipp av viktig helsehjelp. Hos transpersoner er det manglende samsvar mellom kjønn tildelt ved fødsel og kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Mange ønsker hormonell og/eller kirurgisk kjønnsbekreftende eller kroppsjusterende behandling. Hos transkvinner, dvs. en kvinne som ble tildelt mannlig kjønn ved fødsel, kan dette omfatte antiandrogener og østrogener. Hos transmenn, dvs. en mann som ble tildelt kvinnelig kjønn ved fødsel, er...

18.06.2019: Amerikansk tobakksindustri har målrettet utviklet og markedsført brus mot barn. De to største tobakksprodusentene i USA, R.J. Reynolds og Philip Morris, begynte i 1960-årene å kjøpe opp brusmerker. Deretter brukte de markedsføringsekspertisen de hadde bygd opp på tobakksprodukter, på leskedrikker rettet mot barn. Det viser en ny studie publisert i BMJ. Studien er basert på historiske dokumenter fra tobakksindustrien som omhandler blant annet markedsføring, strategier og forskning (1). Over 10 000 dokumenter ble først identifisert ved at artikkelforfatterne brukte søkeord som «soft drink» og...

06.05.2019: I en ny studie ble humane α- og γ-celler fra pancreas reprogrammert til glukosesensitive, insulinproduserende celler i mus. α- og γ-celler fra pancreas til avdøde donorer med eller uten type 2-diabetes ble i en ny studie omdannet in vitro til å bli insulinproduserende celler (1). Fra vevsbiter ble det laget enkeltcellesuspensjoner som med antistoffmerking og væskestrømscytometri ga suspensjoner med henholdsvis α-, β- og γ-celler. Ved hjelp av adenovirusvektorer ble cellene transdusert med fluoriserende protein (for å følge celledifferensieringen) og tre transkripsjonsfaktorer som kan være...

08.04.2019: Vi må sammen jobbe for et samfunn der barn og unge fritt kan uttrykke sin kjønnsidentitet. Som leger som jobber med barn og unge med kjønnsinkongruens, står vi ofte i etisk utfordrende situasjoner, ikke minst fordi vi mangler forskningsbasert kunnskap om kjønnsbekreftende behandling. Vi vil rose Tidsskriftet som det siste året har tatt opp temaet kjønnsinkongruens (1). I denne artikkelen ønsker vi som treffer barn og unge som opplever kjønnsinkongruens, å dele våre erfaringer for å belyse noe av kompleksiteten knyttet til utredning og behandling. I den nylig reviderte diagnosemanualen fra...

07.03.2019: En tenåringsgutt ble innlagt på sykehus med nedsatt bevissthetsnivå, dårlig ånde og vekttap over noen dager. Blodprøver viste en rekke alvorlige avvik og identifiserte en sjelden komplikasjon. En tidligere frisk tenåringsgutt utviklet slapphet, tørste, tørre slimhinner og en ekkel smak i munnen som gjorde det vanskelig å spise. Han oppsøkte lege, men ble sendt hjem med mistanke om halsinfeksjon. To dager senere tilkalte foreldrene ambulanse da han kastet opp og fremsto sløv. Ambulansepersonellet fant respirasjonsfrekvens på 40 per minutt (ref. 14–19) og takykardi på 145 slag/min (ref. 55–95)...

25.02.2019: En mann i 60-årene ble behandlet med pembrolizumab mot ikke-småcellet lungekreft og utviklet diabetisk ketoacidose. Pembrolizumab er et monoklonalt antistoff godkjent for behandling av flere kreftformer. Diabetes mellitus type 1 er en sjelden bivirkning av immunterapi mot kreft, og vi beskriver her det første tilfellet av diabetisk ketoacidose som følge av slik behandling som er rapportert i Norge. En mann i 60-årene ble innlagt på medisinsk avdeling med mistanke om sepsis etter at han ble funnet med endret bevissthet og takypné med respirasjonsfrekvens på 33 pust/min. Ved ankomst var han...

18.02.2019: Bruk av linagliptin mot type 2-diabetes gir omtrent like høy risiko for kardiovaskulære hendelser som placebo, viser en ny studie. Gliptiner, også kjent som dipeptidylpeptidase-4-hemmere (DPP-4-hemmere), er en relativt ny gruppe antidiabetika som er mye brukt i Norge. Den kardiovaskulære sikkerheten ved bruk av gliptinet linagliptin har lenge vært uklar. I en stor internasjonal ikke-underlegenhetsstudie ble nesten 7 000 pasienter med type 2-diabetes randomisert til bruk av linagliptin eller placebo – i tillegg til tidligere behandling (1). Etter to år var det ingen signifikant forskjell mellom...

28.01.2019: Nordmenn med lavt inntak av melk og mager fisk er utsatt for jodmangel. Økt jodering av salt kan være løsningen. Jodmangel kan i sin alvorligste form føre til spedbarnsdød og kretinisme, psykisk og fysisk utviklingshemning som følge av uttalt hypotyreose. Mange land har iverksatt systematiske tiltak med jodering av salt fra 1990-tallet, og antall land med generell jodmangel har sunket fra om lag 113 i 1993 til 19 i 2017 (1). Mens den globale bekjempelsen av alvorlig jodmangel har vært en suksess, har jodstatus i Norge fått lite oppmerksomhet. Den endemiske forekomsten av struma i deler av...

17.01.2019: De nye retningslinjene for glukosebelastningstesting av de fleste gravide bryter med sentrale forutsetninger for et screeningprogram. Fra 2018 skal alle førstegangsgravide over 25 år, dvs. 80 % av førstegangsgravide, tilbys glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24–28 (1) (se flytskjema). Gravide med pregravid kroppsmasseindeks over 25 og kvinner fra land med høy forekomst av diabetes, skal også tilbys glukosebelastningstest. Trolig oppfyller minst 40 000 gravide kvinner disse kriteriene årlig. Professor Bjørn Backe har tidligere omtalt de nye retningslinjene som «å skyte spurv med kanoner»...

11.01.2019: En kvinne i 40-årene ble innlagt på medisinsk avdeling med influensasymptomer og hevelse i en arm. Etter en omfattende utredning førte et enkelt tiltak til bedring av pasientens symptomer. En kvinne i 40-årene hadde hatt influensasymptomer i fire uker med gradvis økende intensitet. Hun hadde febertopper på over 39 °C to ganger per døgn, tørrhoste, diaré uten slim eller blod med inntil ni tømninger i døgnet, muskelsmerter og redusert allmenntilstand. To uker før innleggelse på indremedisinsk avdeling fikk hun hevelse i høyre arm. Fra tidligere hadde hun anstrengelsesutløst astma og Graves’...

13.11.2018: Yngvar Christophersen Mestring av livet med diabetes Type 1. 311 s, tab, ill. Bergen: Vigmostad & Bjørke, 2018. Pris NOK 379 ISBN 978-82-419-1443-0 I Mestring av livet med diabetes deler forfatteren sine erfaringer med å leve med type 1-diabetes i 50 år. Han poengterer at boken er skrevet «for å spre kunnskap om diabetes og for å skape optimisme i hverdagen». Ønsket er å «motivere folk med sykdommen til å bevege seg på en kronglete sti fra behandling til mestring, fra passivt mottagende pasient til aktivt handlende menneske, fra forsakelse til utfoldelse». Jeg synes han lykkes i svært stor...

08.10.2018: En mann i 60-årene ble innlagt etter et døgns sykehistorie med hodepine, kvalme og oppkast. Etter første undersøkelse i akuttmottak ble det vurdert at det var liten mistanke om alvorlig bakenforliggende sykdom, men han ble innlagt for observasjon og smertelindring. Etter flere dager i sykehus tilkom nye symptomer og laboratoriefunn som pekte mot rett diagnose. En mann i 60-årene ble innlagt på nevrologisk avdeling med hodepine. Hodepinen hadde debutert kvelden før og utviklet seg til maksimal intensitet over et par timer. Innleggelsesdagen var det en ytterligere forverring med gradvis økning...

21.08.2018: SGLT2-hemmere og GLP1-agonister gir lavere dødelighet enn DPP4-hemmere ved type 2-diabetes, viser ny metaanalyse. De siste årene har det kommet en lang rekke nye legemidler mot type 2-diabetes, og det foreligger mange studier om dødelighet ved bruk av slike midler. I en nettverksmetaanalyse, basert på 236 studier med til sammen flere enn 175 000 pasienter, ble dødeligheten ved bruk av tre klasser antidiabetika sammenlignet, dvs. natriumglukose-kotransportørhemmere (sodium-glucose cotransporter 2 inhibitors, SGLT2-hemmere), glukagonlignende peptid 1-agonister (glucagon-like peptide 1 agonists...

17.08.2018: Det er ikke holdepunkter for å anbefale screening for D-vitaminmangel eller å gi rutinemessig D-vitamintilskudd. Dette kommer frem i en kunnskapsoppsummering som nylig er publisert i tidsskriftet American Family Physician Journal og kommentert på lederplass i samme nummer (1), (2). Måling av 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D) i blod var den femte mest brukte laboratorieundersøkelsen som ble bekostet av Medicare i USA i 2014, med en kostnad på over 300 millioner amerikanske dollar. Likevel er det ikke holdepunkter for at rutinemessig tilførsel av vitamin D til befolkningen gir økt levealder...

12.06.2018: Massimo Carlini, red. Abdominal neuroendocrine tumors 198 s, tab, ill. Milano: Springer, 2018. Pris EUR 135 ISBN 978-88-470-3954-4 Dette er et kompendium som springer ut fra de toårlige rapportene som utarbeides av arbeidsgruppen for nevroendokrine tumorer i den italienske kirurgiske foreningen. Således er alle forfatterne italienske, i hovedsak fra sentrene i Roma og Verona. Det er en kondensert bok rettet mot et multidisiplinært publikum, med særlig fokus på siste kunnskap innen epidemiologi, diagnostikk og behandling. I første del beskrives sykdommen (kalt «nosography») over fire kapitler...

11.06.2018: Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være. Forståelsen av kjønn og kjønnsidentitet er i endring i Norge og internasjonalt. Det må ses som et uttrykk for det når diagnosegruppen «kjønnsidentitetsforstyrrelser», herunder «transseksualisme» og «andre kjønnsidentitetsforstyrrelser», forsvinner fra diagnosemanualen ICD-11 som lanseres i disse dager. I stedet kommer diagnosen «kjønnsinkongruens», som favner også de som verken definerer seg som mann eller kvinne, de som har en ikke-binær kjønnsidentitet. Diagnoseendringen er et...

28.05.2018: Få temaer vekker så sterke følelser i medisinske fagmiljø som amming. Hvor gode holdepunkter finnes det for å anbefale morsmelk som eneste ernæring etter de fire første levemånedene? I 2001 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en anbefaling om at spedbarn bør fullammes i seks måneder og at ammingen bør fortsette i 24 måneder. Norske retningslinjer fra samme år anbefaler også fullamming i seks måneder og at barn bør få morsmelk i minst 12 måneder. Reviderte retningslinjer fra 2016 ble i hovedsak uendret, selv om intern uenighet førte til mange forbehold omkring tilleggsmat fra fire måneders...

17.04.2018: Tyroksin virker på både cytoplasma og cellekjerne, viser musestudier. Tyroksin virker via cellekjernen og aktiverer gener. Genaktiveringen fører til endret proteinsyntese, slik at en doseøkning av hormonet gir merkbare virkninger først etter noen dager. Det virksomme hormonet, trijodotyronin, kan binde seg til to reseptorer i cytoplasma, TRα og TRβ, som begge virker i cellekjernen. TRβ-reseptoren har dessuten raske cytoplasmatiske effekter, mens virkningen av TRα-reseptoren på cytoplasmatiske signalveier har vært mer uviss. En ny studie har kartlagt både cytoplasmatiske og nukleære...

17.04.2018: Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes vil føre til massiv sykeliggjøring av gravide – og gi marginal helsegevinst. Vi fikk i fjor nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes (1). De bygger på en WHO-rapport (2) om at risikoen for å føde et stort barn øker med økende verdier av både fastende blodsukker og blodsukker etter glukosebelastning. For den gravide er svangerskapsdiabetes ufarlig, medfører ikke symptomer og er begrenset til svangerskapet. Svangerskapsdiabetes er en risikofaktor for stort barn (makrosomi), og metaanalyser av fem randomiserte, kontrollerte studier viser at mosjon...

19.03.2018: Menopausal hormonbehandling med oppstart før 60 års alder har overveiende positive helseeffekter. Det viser nye studier. Nå bør retningslinjene endres slik at flere kvinner kan få hormonbehandling lenger. Women's Health Initiative var en stor amerikansk studie som ble initiert av National Institute of Health i 1991. Over 27 000 kvinner i alderen 50–79 år ble randomisert til hormonbehandling eller placebo. Kvinner med intakt uterus ble behandlet med en kombinasjon av konjugerte østrogener (conjugated equine estrogens, 0,625 mg) og gestagen (medroksyprogesteronacetat, 2,5 mg). Hysterektomerte...

05.03.2018: Forekomsten av diabetes i Norge er estimert til 4,7 % (1). Man regner med at over 60 % av alle med type 2-diabetes utvikler kardiovaskulær sykdom, og slik sykdom er viktigste dødsårsak hos personer med diabetes (2–5). I 2013 ble kjent diabetesdiagnose registrert ved hele 19 % av alle hjerteinfarkter i Norge (6). Type 2-diabetes kan være asymptomatisk hos voksne, og i om lag halvparten av tilfellene er sykdommen ikke diagnostisert (7). Personer med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse kan derfor gå ubehandlet i flere år, med betydelig risiko for å utvikle komplikasjoner. Både ikke-erkjent...

22.01.2018: Bruk av antidepressive legemidler hos barn og unge øker risikoen for type 2-diabetes, ifølge ny studie. Rundt én av 20 norske barn og unge er plaget med depresjon, og bruken av antidepressiver er stigende (1). Flere studier har vist økt risiko for type 2-diabetes hos voksne som bruker antidepressiver. I en amerikansk studie publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics ble rundt 120 000 personer mellom 5 og 20 år inkludert (2). Barna kom i stor grad fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Alle hadde brukt antidepressiver av ulike slag: To av tre hadde brukt enten en selektiv...

08.01.2018: Det monoklonale antistoffet romosozumab gir økt bentetthet hos postmenopausale kvinner med osteoporose. Førstevalget ved osteoporose er behandling med bisfosfonater. Ved behandlingssvikt, definert som to brudd under pågående behandling, vil man ofte bytte til anabol terapi med en parathyreoideahormon (PTH)-analog. I en randomisert, åpen studie som nylig er publisert i The Lancet, ble effekten av et nytt anabolt preparat, romosozumab, sammenlignet med PTH-analogen teriparatid hos om lag 400 postmenopausale kvinner som allerede ble behandlet med et bisfosfonat (1). Romosozumab er et monoklonalt...

12.12.2017: Kristian Løvås, Eystein Sverre Husebye Endokrinologi En medisinsk lærebok. 2. utg. 245 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 569 ISBN 978-82-05-50222-2 Denne utgivelsen er primært beregnet på medisinstudenter, men den er også skrevet for allmennpraktikere og utdanningskandidater i indremedisinske fag. Den er logisk og tradisjonelt bygd opp – med en innledende presentasjon av endokrinologiens historie, etterfulgt av generelle og grunnleggende prinsipper for hormonell regulering, diagnosesetting og behandling. Deretter presenteres de endokrine sykdommene etter en felles mal...

28.11.2017: Naja Hulvej Rod Stress og helbred Årsager, helbredskonsekvenser og social ulighed. 151 s, ill. København: Munksgaard, 2017. Pris DKK 249 ISBN 978-87-628-1586-5 På en lettfattelig måte presenterer forfatteren dagens forskningsbaserte kunnskap om stressets fysiologi, hvordan stress påvirker immunsystemet og betydningen for utvikling av sykdom. Dette gjelder blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, brystkreft, nevrogenerative sykdommer og allergiske sykdommer. Dessuten omtales i egne kapitler «sosial ulikhet i stress» og sammenhengen mellom «stress og dødelighet». Boken bygger på...

13.11.2017: Bruk av SGLT2-hemmere ved type 2-diabetes er assosiert med lavere risiko for hjertesykdom og hjertedød. Det viser en nordisk studie med norsk førsteforfatter. SGLT2-hemmere er selektive, potente og reversible hemmere av natriumglukose-kotransportør 2. De uttrykkes selektivt i nyrene og reabsorberer glukose fra glomerulærfiltratet til sirkulasjonen. På den måten reduserer de nyrenes reabsorpsjon av glukose og fører til renal glukoseutskilling. I en studie som nylig er publisert i The Lancet Diabetes & Endocrinology, ble data om flere enn 90 000 pasienter i Norge, Sverige og Danmark hentet inn...

30.10.2017: Antistoff mot follikkelstimulerende hormon ga mindre fedme, økt benmasse og endret fettvev hos overvektige individer i en musestudie. Reseptorer for follikkelstimulerende hormon (FSH) finnes i mange vev og organer, bl.a. benvev. Mange kvinner har i en 2–3-årsperiode før menopausen stigende FSH-konsentrasjoner i blodet og et noenlunde bevart østrogennivå. Dette er perioden da vektøkning, bukfedme og bentap setter inn og den fysiske aktiviteten ofte blir mindre. I en ny studie med en musemodell ble en hypotese om at økte FSH-effekter kan forklare disse endringene testet (1). Et polyklonalt...

30.10.2017: Tilleggsbehandling med liraglutid ved type 2-diabetes synes å redusere risikoen for nyresykdom. Type 2-diabetes er en vanlig årsak til nyresvikt. Det er vist at liraglutid, en glukagonlignende peptid-1-analog, har en gunstig effekt på blodsukkerkontroll og overlevelse ved diabetes. Kan midlet også gi redusert risiko for utvikling av nyresykdom? I en nylig publisert studie ble om lag 10 000 pasienter med type 2-diabetes randomisert til å motta vanlig diabetesbehandling med tillegg av liraglutid eller placebo og fulgt opp i 3,5–5 år (1). Som mål på nyresviktutvikling hadde forfatterne laget et...