25.10.2016: Offentlig mammografiscreening ble innført i Norge i 1996. Målet var 30  % reduksjon i brystkreftdødelighet. I 2006 fikk Norges forskningsråd i oppdrag å evaluere Mammografiprogrammet. Rapporten inneholder mange selvmotsigelser: Screening medfører ikke at færre får svulster med spredning, men reduserer likevel dødeligheten av brystkreft. I evalueringsrapporten fra 2015 konkluderer man med at brystkreftdødeligheten er blitt redusert med 20 – 30  %, og at fem kvinner blir overdiagnostisert for hvert brystkreftdødsfall som forebygges (1). Forekomsten av brystkreft er beregnet etter justering for...

09.12.2014: Det var ingen forskjell i overlevelse etter henholdsvis tyreoidektomi og lobektomi ved papillær thyreoideakreft i en ny amerikansk registerstudie. Papillær thyreoideakreft utgjør om lag 90 % av alle tilfeller av thyreoideakreft, og over 90 % av pasientene lever lenger enn 20 år etter kirurgisk behandling. I mange retningslinjer anbefales total tyreoidektomi fremfor lobektomi når tumor er > 1 cm, men det er usikkert om dette har betydning for prognosen etter operasjon (1). En retrospektiv registerstudie fra USA omfattet nesten 62 000 pasienter med papillær thyreoideakreft der tumor var 1,0 – 4...

02.09.2014: Fønnebø skriver i sin kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 11/2014 at mammografiscreeningen bør avvikles (1). Vi er enige i at organisert mammografiscreening kan bli enda bedre, men vi mener bestemt at det vitenskapelige grunnlaget for å tilby mammografiscreening, slik det er organisert i Norge, er solid. En rekke studier viser redusert brystkreftdødelighet som følge av organisert populasjonsbasert screening (2). En europeisk samlestudie fra 2012 konkluderte med 25 %-31 % lavere dødelighet blant inviterte versus ikke-inviterte kvinner og 38 % – 48 % lavere dødelighet blant de som faktisk...

17.06.2014: Mammografiscreening er debattert i vitenskapelige tidskrifter og i mediene de siste tiår. Forskerne er uenige om hvor store fordeler og ulemper screeningen innebærer. Det er en rekke metodiske utfordringer knyttet til evaluering av mammografiscreening. Jeg vil her beskrive og diskutere metoder som er benyttet i publiserte observasjonsstudier om overdiagnostikk og dødelighet etter innføring av organisert mammografiscreening i Norge. Mammografiprogrammet startet i fire fylker i 1995/96 og ble gradvis utvidet til å omfatte alle landets fylker i 2004 (1). Hovedformålet med mammografiscreening er å...

17.06.2014: De lovende resultatene for effekten av mammografiscreening fra 30 år gamle randomiserte studier kan ikke bekreftes når fasiten avleses i brystkreftdødelighet etter tiår med screening i flere vestlige befolkninger. Da det organiserte mammografiscreeningprogrammet ble utprøvd i Norge i 1990-årene var det uttalte målet at brystkreftdødeligheten skulle reduseres med 30 % (1). Dette anslaget ble ansett å være realistisk etter analysen av den første runden med screening i fylkene Oslo, Hordaland, Akershus og Rogaland i 1996 – 97 (2). Optimismen var påtakelig. Tiårsoppfølgingen av en svensk...

20.08.2013: Brystkreftkirurgi innebærer vanskelige avgjørelser som bør understøttes av gode, oppdaterte nasjonale retningslinjer Kirurgi ved brystkreft har utviklet seg fra et mutilerende inngrep ad modum Halsted frem til et mer begrenset inngrep med mål om å bevare brystet. Halsteds operasjonsmetode ble introdusert for mer enn 100 år siden og forble den foretrukne metoden helt frem til 1970-årene. Teknikken var omfattende med fjerning av bryst, pectoralismuskulatur ned til fascienivå og radikalt lymfeknutetoalett (1). Etter hvert ble operasjonsteknikken modifisert uten å fjerne pectoralis. I 1970-årene...

20.08.2013: Den aldersjusterte forekomsten av duktalt carcinoma in situ (DCIS) og infiltrerende brystkreft (brystkreft) har økt de siste tiårene i den vestlige delen av verden (1) og også i Norge (2). Det gjør at flere kvinner behandles for sykdommen. I Norge har Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) etablert behandlingsanbefalinger for duktalt carcinoma in situ og for brystkreft (3). Kirurgi med vaktpostlymfeknuteteknikk (4) er i dag betraktet som primærbehandling, men de fleste gjennomgår også stråleterapi og adjuvant medikamentell behandling i form av kjemoterapi og/eller endokrin terapi (3, 5). Valg av...

12.11.2012: Få pasienter dør etter kirurgisk behandling i Norge. Det viser en stor europeisk studie. Kohortstudien omfattet rundt 46 000 voksne som gjennomgikk ikke-kardial kirurgisk behandling i løpet av en sjudagersperiode i april 2011 (1). Til sammen 498 sykehus i 28 land deltok. Pasientene ble fulgt i opptil 60 dager. Primært endepunkt var dødelighet i sykehus. Sykehusdødeligheten etter kirurgi var dobbelt så høy som forventet (målt 4 %, forventet 2 %). Det var stor forskjeller mellom landene. Ujusterte dødelighetsrater varierte fra 1,2 % (Island) til 21,5 % (Latvia). I Norge var dødeligheten 1,5 %...

17.04.2012: 15 – 25 % av dem som fikk påvist brystkreft ved mammografiscreening, hadde ingen nytte av behandlingen. Dette viser ny norsk studie. Noen tilfeller av brystkreft som oppdages ved mammografiscreening ville aldri ført til symptomer eller død uten screening. Dette kalles overdiagnostikk. Problemet er lenge blitt ignorert, men det er nå en økende erkjennelse av at overdiagnostikk skjer ved mammografiscreening. Norske forskere har nå estimert graden av overdiagnostikk i det norske mammografiprogrammet (1). Insidens av brystkreft i norske fylker ble sammenliknet med og uten screeningprogram i...

06.03.2012: Svingninger i insidensen av brystkreft kan forklares av mammografiscreening og variasjoner i hormonbruk rundt overgangsalderen. Det viser ny norsk studie. Kreftregisteret startet registrering av alle norske brystkrefttilfeller i 1952. Frem til midten av 1990-årene var det en jevn økning i brystkreftinsidensen. Fra midten av 1990-årene økte insidensen sterkt, for deretter å flate ut tidlig i på 2000-tallet, og fra rundt 2006 har det vært et svakt fall i hyppigheten av brystkreft i Norge. I flere andre land har det vært et tilsvarende fall i hyppighet de siste årene. I tidligere studier har det...

21.02.2012: Insidensen av brystkreft i Norge har økt de siste 50 år (1). Økningen har vært spesielt sterk etter 1995 og rammet da i hovedsak aldersgruppen 50 – 69 år (2). I 1996 ble det startet organisert mammografiscreening for aldersgruppen 50 – 69 år i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland (prøvefylkene). Sammenliknet med perioden 1991 – 95 var brystkreftinsidensen i den inviterte aldersgruppen 82 % høyere i 1996 – 97 (første screeningrunde) og 50 % høyere i 1998 – 2000 (andre og tredje screeningrunde) (2). I tillegg ble et stort antall tilfeller av duktalt carcinoma in situ (DCIS) oppdaget ved...

15.11.2011: Bedret diagnostikk og behandling har økt overlevelsen ved brystkreft (1). Samtidig har nye kirurgiske metoder, bl.a. brystbevarende operasjoner og vaktpostlymfeknuteteknikk, gitt bedret livskvalitet. Primær brystkreftbehandling omfatter kreftkirurgi, strålebehandling, tilleggsbehandling med cytostatika (adjuvant behandling), endokrin behandling og behandling med monoklonale antistoffer. Nasjonale retningslinjer for behandling av brystkreft ble først publisert i 1981. Etter hvert har Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) stadig forbedret retningslinjene for behandlingen. Brystkreft klassifiseres i...

06.05.2011: En kvinne i 40-årene fikk diagnosen brystkreft og det ble planlagt å gjøre mastektomi og vaktpostlymfeknutediagnostikk. Under dette rutinemessige inngrepet fikk pasienten en livstruende komplikasjon. Kvinnen ble henvist til brystdiagnostisk senter med en palpabel tumor i høyre bryst. Det var kjent at hun hadde hypertensjon og hyperkolesterolemi. På bakgrunn av trippeldiagnostikk – klinisk undersøkelse, mammografi og ultralyd med finnålsbiopsi – ble diagnosen brystkreft stilt. Det var indikasjon for mastektomi og vaktpostlymfeknutediagnostikk. Ved brystkreft er vaktpostlymfeknuten(e) første...

06.05.2011: Vaktpostlymfeknuteteknikk er i løpet av det siste tiåret blitt standardmetode for å avklare om det foreligger metastasering til lymfeknuter i aksillen ved nyoppdaget brystkreft. Metoden benyttes hos anslagsvis 2 000 pasienter årlig her i landet og sparer nær 1 400 kvinner for et unødig aksilletoalett. Ved de fleste sykehus benyttes både isotopteknikk og injeksjon av fargestoff for å lokalisere lymfeknuten(e) i inngangsporten til armhulen. Lene Johnsen og medarbeidere rapporterer erfaringer med en pasient som fikk livstruende sirkulatorisk kollaps i forbindelse med vaktpostlymfeknuteprosedyren...

16.12.2010: Kombinert hormonsubstitusjonsbehandling gir større utslag på forekomst og dødelighet av brystkreft på lengre sikt ifølge en oppfølgingsstudie. Den første oppfølgingen etter den randomiserte studien Women’s Health Initiative (WHI-studien) viste økt forekomst av brystkreft hos kvinner som ble behandlet med østrogen pluss progestin for menopausale overgangsplager (1). Nylig er resultatene av 11 års oppfølging publisert (2). Denne siste studien omfattet knapt 13 000 kvinner, eller 83 % av dem som var i live etter den første. Fortsatt var det en relativ økning i forekomsten av brystkreft etter...

16.12.2010: Det er på høy tid at helseministeren griper inn i prosessene ved Oslo universitetssykehus. Ledelsen ved sykehuset og administrasjonen i det regionale helseforetaket har så langt ikke mestret oppgaven. Frustrasjonen blant de ansatte er berettiget. Jeg har tidligere vært forsvarer av en sammenslåing av Oslo-sykehusene under én ledelse (1). Mitt utgangspunkt var at Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål sykehus måtte slås sammen under én administrasjon og at Aker sykehus måtte nedlegges. I 2008 vedtok styret i Helse Sør-Øst at lands- og regionsfunksjonene i Oslo skulle samles på Gaustad. Men...

07.10.2010: Brystkreftdødeligheten er redusert med kun 10 % ti år etter innføring av det norske Mammografiprogrammet. Det viser en norsk studie i New England Journal of Medicine. Hensikten med studien var å evaluere det norske Mammografiprogrammet (1). Grunnet den trinnvise introduksjonen av programmet i fylkene, var det mulig å etablere en kontrollgruppe av kvinner som ikke var invitert til mammografiscreening i samme tidsrom som Mammografiprogrammet har pågått (ikke-screeninggruppe). Disse kvinnene bodde i fylker som ikke hadde startet med Mammografiprogrammet, og ble sammenliknet med kvinner som bodde...

26.08.2010: Kombinasjonsbehandling av lymfeknutepositiv brystkreft bør gis i separate sykluser. Kombinert kjemoterapi med antrasykliner og taksaner er gunstig for sykdomsforløp og dødelighet hos kvinner med lymfeknutepositiv brystkreft. Det har hittil vært uvisst om behandlingen bør gis samtidig eller i serie hver for seg. I en randomisert studie har Swain og medarbeidere sammenliknet 12 ukers samtidig bruk av taksaner i kombinasjon med doksorubicin og cyklofosfamid (ACT) og 24 ukers sekvensiell bruk av de samme cytostatika. Tanken var at samtidig, kortere kombinasjonsbehandling ville ha en synergisk...

03.06.2010: Mammografiscreening ble innført i Danmark med en forventning om 30 % reduksjon i dødelighet av brystkreft. Etter 17 år med screening kunne vi ikke påvise noen effekt. Screening ble innført i København i 1991 og på Fyn i 1993. I resten av Danmark har det ikke vært noe screeningprogram og heller ikke mye uorganisert screening. De som bor i disse områdene samt kvinner utenom invitert aldersgruppe (50 – 69 år) er kontrollgrupper. Det tar rundt fem år før man kan se en effekt av screening, og effekten vokser så med tid. Dette skyldes at screening fremskynder diagnosen med flere år, og i tillegg...

08.04.2010: I 1996 startet innføringen av offentlig mammografiscreening i Norge med tilbud om mammografi hvert annet år til alle kvinner i alderen 50 – 70 år. I Møre og Romsdal startet mammografiprogrammet mars 2002. Brystdiagnostisk senter ble lagt til Ålesund sjukehus. Utredningen av sykdom i bryst er multidisiplinær med tett samarbeid mellom radiolog, kirurg, patolog, sykepleier og radiograf. Intensjonen er at pasientene utredes med bildediagnostikk, klinisk vurdering og prøvetaking samme dag (trippeldiagnostikk). Det holdes ukentlig tverrfaglig samarbeidsmøte. Vi har evaluert våre rutiner for...

25.02.2010: Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2007 ble det registrert 2 761 nye tilfeller, og insidensen har i flere tiår vært økende. Tidlig diagnose og bedre behandling har vært assosiert med en reduksjon av sykdomsrelatert mortalitet, men brystkreft er fortsatt den tredje hyppigste årsaken til kreftrelatert død blant norske kvinner (1). Ved konsensuskonferansen i regi av National Institutes of Health (NIH) i 1990 ble brystbevarende kirurgi vurdert som standardbehandling for en stor del av pasientene med brystkreft i tidlig stadium (2). Det er funnet lik overlevelse med...

11.02.2010: I en artikkel i Tidsskriftet skriver Kalager og medarbeidere at ulikt tilbud i mammografiscreening, diagnostikk og behandling kan være årsak til at overlevelse av brystkreft i Oslo, Hordaland, Akershus og Telemark var 11 %, 15 %, 12 % og 13 % høyere enn Rogaland (1 (modell 1, tab 2)). Ulikheter i mammografitilbudet mellom norske fylker er uten tvil den viktigste årsaken til variasjon i brystkreftforekomst (2). Det gir derfor ingen mening å studere relativ overlevelse etter at mammografiscreening er innført. Forfatterne burde i stedet ha beskrevet forskjeller i brystkreftdødelighet. Da ville...

12.02.2009: Hyperparatyreoidisme er en fellesbetegnelse på sykdommer som medfører økt nivå av parathyreoideahormon (PTH) i blodet. Dette hormonet styrer kalsiumbalansen i kroppen, og normalt synker PTH-produksjonen ved økende nivå av kalsium. Når en eller flere kjertler er forstørret og produserer for mye parathyreoideahormon ved høyt kalsiumnivå, kalles sykdommen primær hyperparatyreoidisme (1). Diagnosen stilles ved påvisning av simultant forhøyet kalsium- og PTH-nivå i blodet. De klassiske symptomene på primær hyperparatyreoidisme inkluderer nyrestein, beinskjørhet og obstipasjon. I tillegg rapporterer...

29.01.2009: Det er få eksempler på at vanlige kreftformer kan gå spontant tilbake og forsvinne. Norske forskere tror at slik regresjon kan forekomme ved brystkreft i et tidlig stadium. I diskusjonen om mammografiscreening har begrepet «overdiagnostikk» stått sentralt. Det dreier seg om svulster med ondartet histologi og godartet sykdomsforløp. I slike tilfeller får kvinnen behandling, men ingen vet om behandlingen er nødvendig eller ikke (1). Nå har forskere sammenliknet forekomst av brystkreft hos kvinner i aldersgruppen 50 – 64 år i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland før og etter innføring av...

01.01.2009: En amerikansk forskningsgruppe har i musestudier undersøkt om sår og sårtilheling påvirker tumorvekst i brystet. Stikk eller kirurgiske prosedyrer blir benyttet i forbindelse med diagnostisering og behandling av brystkreft. Dette medfører sår og sårtilheling i brystet. Resultater fra museforsøk tyder på at sårtilheling fører til akselerert tumorvekst (1). Mus med brystkreft ble påført sår i brystregionen eller på ryggen, og tumorveksten ble sammenliknet med svulster hos kontrollmus uten sår. Forskerne fant at sår i brystet førte til akselerert vekst av svulsten. Sår lenger unna svulsten hadde...

04.12.2008: Adjuvant behandling med tamoksifen har ikke effekt på østrogenreseptorpositive svulster som også uttrykker apolipoprotein D. Uttrykk av proteinet i primærsvulsten er også assosiert med dårligere prognose hos pasienter over 70 år. Prognostiske og prediktive faktorer som tumorstørrelse, spredning til aksillære lymfeknuter og hormonfølsomhet, benyttes for å velge den best mulige behandlingen til kvinner med brystkreft. Hormonfølsomme svulster kan behandles med antiøstrogene medikamenter som tamoksifen. I avhandlingen Apolipoprotein D and androgen receptor in breast cancer – determination methods...

13.03.2008: Kvinner som er eller var aktive røykere, har lavere mammografitetthet enn de ikke-røykende. Kvinner med høy mammografitetthet har fire til seks ganger så høy risiko for brystkreft som dem med lav mammografitetthet. Jo mer en kvinne røyker, desto lavere er mammografitettheten. Det viser Yngve Bremnes i sin doktoravhandling, der han har sett på sammenhenger mellom hormoner, røyking og mammografitetthet. – Dette kan tyde på at den eventuelt kreftfremkallende effekten røyking har på brystvevet ikke går gjennom mammografitetthet, sier Bremnes. De som fikk hormonbehandling i overgangsalderen, hadde...

29.11.2007: Tamoksifen, som brukes mot brystkreft, omdannes i kroppen til endoksifen. Plasmakonsentrasjonen av endoksifen påvirkes av både genetisk variasjon og bruk av legemidler som hemmer CYP2D6-proteinet. Tamoksifen har i flere år vært en viktig del av adjuvant behandling av brystkreft. Forskningsresultater viser at både genetisk variasjon i CYP2D6-genet og samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP2D6-proteinet påvirker serumkonsentrasjonen av endoksifen. Dette påvirker også tid til sykdomsprogrediering (1, 2). – Disse funnene kan ha to viktige implikasjoner, sier Stein Bergan, som er ansvarlig for...

15.11.2007: Mikrometastaser i beinmarg er assosiert med dårlig prognose, og kan påvises hos 13 % av brystkreftpasienter i tidlig stadium. Tidlige stadier av kreft er ikke alltid en lokalisert sykdom. Primærsvulster kan avgi celler enkeltvis eller i små grupper. Påvisning av slik tidlig disseminering kan gi viktig prognostisk informasjon. Elin Faye Borgen og kolleger ved Radiumhospitalet har brukt magnetiske polymerkuler (Dynalkuler), immuncytokjemi og automatisert mikroskopi for å lete etter mikrometastaser i beinmarg fra 920 kvinner med brystkreft som ble behandlet ved sykehus i Oslo-regionen i perioden...