Norske overdiagnostikkstudier
Det er i dag publisert fem studier der man estimerer omfanget av overdiagnostikk etter innføringen av Mammografiprogrammet (16) – (20) . De to eldste (16, 17) vil ikke bli omtalt her, da Zahl & Mæhlen har overlappende data og lengre oppfølgingstid (18) .
Zahl & Mæhlen har gjort en økologisk tverrsnittsstudie (18) . De konkluderte at 50 % av brystkrefttilfellene blant inviterte kvinnene i de fire første fylkene representerte overdiagnostikk. De betraktet tall i forhold til alder (fig 1, kvadrat) til utgangen av 2009 (fig 2, midtre panel). Det medfører ut fra mine beregninger, basert på data fra Statistisk sentralbyrå (21) , at 48 % av personårene er feilaktig inkludert i perioden etter screening (falkappendiks). Andelen overdiagnostikk ble målt som ekstra brystkrefttilfeller i forhold til tilfeller uten screening i alderen 50 – 69 år.
Figur 2 Oppfølging etter screening. Skjematisk illustrasjon av fødselskohorter invitert i de fire første fylkene i Mammografiprogrammet i perioden 1996 – 2009. Rosa område markerer kvinner som får invitasjon. Gult område markerer kvinner tidligere invitert. Blått område markerer kvinner som aldri ble invitert. Alle tre studiene der man evaluerer overdiagnosikk etter innføring av Mammografiprogrammet inkluderer kvinner i alderen 70 – 79 år i perioden etter screening (18 – 20 ). Den røde linjen markerer hvilke avgrensninger forfatterne har gjort. Ut fra populasjonsdata (21 ) og tidspunkt for oppstart av Mammografiprogrammet i de ulike fylkene (opplysninger fra Kreftregisteret) har jeg beregnet andelen personår innenfor den røde avgrensningen, som er tidligere invitert (falkappendiks). I Falk og medarbeideres studie (20 ) er det benyttet individdata – 100 % har vært invitert (venstre panel). Zahl & Mæhlen (18 ) studerte perioden 1998 – 2009 – 52 % har vært invitert (midtre panel). Kalager og medarbeidere (19 ) studerte perioden 1996 – 2005 – 29 % har vært invitert (høyre panel)
Kalager og medarbeidere rapporterte at 15 – 25 % av brystkrefttilfellene blant inviterte kvinner var overdiagnostikk (19) . De studerte forekomsten av brystkreft blant kvinner i studiegruppen sammenliknet med forekomsten i tre ulike kontrollgrupper. De betraktet kvinnene i forhold til alder (fig 1, kvadrat) til utgangen av 2005 (fig 2, høyre panel). Dette betyr ut fra mine beregninger at 71 % av personårene i de fire første fylkene er feilaktig inkludert i perioden etter screening (falkappendiks). For de øvrige fylkene beregnet jeg at denne andelen var enda høyere, 81 – 100 % (falkappendiks). Andelen overdiagnostikk ble målt som ekstra brystkrefttilfeller i forhold til tilfeller uten screening i alderen 50 – 79 år.
Vi utførte en kohortstudie med anonymiserte individdata (20) . Kvinnene ble fulgt fra første invitasjon til utgangen av 2009 (fig 2, venstre panel). Oppmøtene for hver enkelt kvinne ble klassifisert i forhold til deres screeninghistorie. Andelen overdiagnostikk ble estimert for kvinner som følger de nasjonale anbefalingene om ti screeningundersøkelser når de er i alderen 50 – 69 år. Tidsperspektivet uten screening ble beregnet for alderen 50 år og eldre. Andel overdiagnostikk av brystkreft for inviterte kvinner ble estimert til 10 – 11 %.
Det er store forskjeller mellom disse studiene når det gjelder presisjon på dataene og oppfølgingstiden. Figur 1 illustrerer unøyaktighetene ved å betrakte alder i stedet for fødselskohort når man skal analysere dataene. Når man studerer perioden etter screening, er det en forutsetning at alle inkluderte kvinner har vært invitert tidligere slik at en eventuell reduksjon i forekomst skal kunne inntreffe. Dette er ikke oppfylt for to av studiene (fig 2). Målet på overdiagnostikk er definert for ulike kvinner og for forskjellig aldersgrupper i de tre studiene.