16.04.2009: Begrepet selvskading har hittil vært uklart definert, og det har hersket tvil om forholdet mellom selvskading og suicidal atferd. I de senere år har man derfor i økende grad gått over til å bruke begrepet «villet egenskade» (som tilsvarer kodene X60-X84 i det internasjonale sykdomsklassifikasjonssystemet ICD-10) (1) som fellesbetegnelse på alle handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv, med eller uten suicidal intensjon. Den undergruppen av villet egenskade som er utført uten suicidal intensjon, kalles selvskading, og i denne artikkelen ser forfatterne nærmere på...

16.04.2009: I 1992 spådde den amerikanske psykiateren Armando R. Favazza at selvpåført kroppsskade ville bli oppdaget som den neste store «ukjente lidelsen», slik spiseforstyrrelser i løpet av et par tiår beveget seg fra å være «a strange case» til å bli «a hot case» (1). Det ser ut som om han har rett. Fenomener som selvskading, som først og fremst ble knyttet til sosiale kontekster som fengsler og institusjoner, og til diagnostiske kontekster som autisme og psykisk utviklingshemning, er i ferd med å øke i synlighet i ungdomskulturen generelt og mer spesielt på PP-kontorer, i barnevernet og i...

26.03.2009: «One of the essential qualities of the clinician is interest in humanity, for the secret of the care of the patient is caring for the patient.» (Francis W. Peabody, 1927) Jeg lå på et tremannsrom på Kvinneklinikken på Ullevål og følte meg dårlig. Noen dager før var jeg blitt operert. Utgangspunktet var en rutineoperasjon som ikke hadde gått helt som planlagt. Inngrepet ble mer komplisert og langvarig enn ventet – og kirurgen fant en tumor som måtte undersøkes nærmere. Jeg hadde trodd at jeg som lege var forberedt på hva jeg skulle igjennom og at jeg hadde kontroll over mine egne forventninger...

12.03.2009: Norske leger ønsker og støtter opp om et offentlig helsevesen. Men ikke for enhver pris De norske legene og den norske stat har et tett forhold. Det store flertallet av legene får inntekt fra det offentlige – direkte som lønn eller indirekte via takster. Det alt vesentlige av helsetjenestene er offentlig finansiert. Nesten alle leger i Norge (97 %) er dessuten medlemmer av Den norske legeforening. Dette gjør relasjonen spesiell: Hver av partene – staten og legene – er nær enerådende på sitt område og har tilsvarende stor makt. Samtidig er den gjensidige avhengigheten stor. Et slikt forhold er...

26.02.2009: Kvaliteten på den enkelte lege og spesialist er ikke hovedproblemet i norsk helsetjeneste. Hvilket problem ønsker helseministeren å løse? Som fersk turnuskandidat ved Hammerfest sykehus mottok jeg et lite, rødt hefte på 32 sider i posten. Heftet var merket «YLF» og viste seg å være den aller første utgaven av et medlemsblad for Yngre legers forening. Redaktøren het Knut Eldjarn og året var 1986. Jeg leste ikke heftet særlig nøye der og da. Jeg var oppslukt og overveldet av turnustjenesten og hadde mer enn nok med den bratte læringskurven. Det var langt fra auditoriet på Rikshospitalet til...

12.02.2009: For helseministeren er Legeforeningens engasjement i spesialistutdanningen et problem «At en læge ved saadanne paa helt illegitimt grundlag hvilende avertissementer trækker patienter fra kolleger, som virkelig har hjemmel til at opptræde som specialister, kan i og for sig være galt nok; men værre er det, at vi læger, naar et saadant uvæsen taales, ogsaa som stand betragtet vil komme til at tabe i det oplyste publikums agtelse og sympati. [...] Skjønt lægeforeningen ikke har noget middel til ganske at afskaffe saadant skrigende uvæsen, har den dog i sin magt at træffe bestemmelser, der i hvert...

29.01.2009: For første gang er redaksjonskomiteens funksjoner og oppgaver nedfelt skriftlig. Vi publiserer nå en arbeidsbeskrivelse på nett Tidsskrift for Den norske legeforening har hatt en redaksjonskomité siden 1938 (1). Hva slags rolle og hvilke oppgaver komiteen skal ha, har imidlertid ikke vært nedfelt skriftlig. Komiteen arbeider derfor i tråd med sedvane, men både arbeidsform og oppgaver utvikler seg etter hvert som redaktør og komitémedlemmer ser nye behov. Redaksjonskomiteen er et rådgivende organ for redaktøren og redaksjonen. I Legeforeningens lover heter det: «Redaktøren har ved sin side en...

15.01.2009: Hodeskade før toårsalder synes ikke å være årsak til AD/HD, men skader av ulik type før denne alderen kan være markør for atferdstrekk som fører til diagnosen. Sammenhengen mellom hodeskade og AD/HD er uklar, men moderat til alvorlig hodeskade er forbundet med utvikling av symptomer på AD/HD, såkalt sekundær AD/HD. Forskere fra USA har gjort en retrospektiv kohortstudie for å finne ut mer om årsakssammenhengen mellom hodeskade og AD/HD (1). Studieperioden var 1998 – 2003, og 62 088 barn i en engelsk helsedatabase inngikk i analysen. Risiko for å utvikle AD/HD før tiårsalder ble sammenliknet i...

15.01.2009: Hva er livsnødvendige helsetjenester? Når er det krise? «Det er i ferd med å utvikle seg til en medisinsk katastrofe – une catastrophe sanitaire,» advarte Patrick Pelloux i et åpent brev til Frankrikes president Nicolas Sarkozy 30.12. 2008. Han skrev ikke om situasjonen i Gaza eller i Kongo, men om sykehussenger i Paris-området. Hva hadde skjedd? Frankrike er kjent for å ha et av verdens beste helsevesener og kom ut helt på topp da WHO foretok en rangering i 2001. Alt er selvsagt ikke idyll. Utgiftene øker raskere enn budsjettene, og det er samtidig gjennomført en arbeidstidsreform (35...

01.01.2009: Leserne ønsker at Tidsskriftet skal utvikles og bli bedre. Det fordrer at redaksjonen og forfatterne hele tiden er innstilt på endring «Citius, altius, fortius» (raskere, høyere, sterkere) er mottoet for de olympiske leker. Dagens toppidrettskultur er kanskje ikke noe godt ideal, men det er ingenting å si på den olympiske drømmen – ønsket om å utvikle seg og bli bedre. Et årsskifte er en anledning til å formulere målsettinger for utvikling – også i Tidsskriftet. Det er særlig to områder vi har tatt tak i etter tilbakemeldinger fra lesere og bidragsytere: For det første vil vi forsøke å utvide...

18.12.2008: Medisinsk samtidshistorie er et forskningsfelt som byr på spesielle utfordringer. Det setter forholdet mellom leger og historikere på prøve Det er urolige tider vi er inne i. Den pågående økonomiske krisen og de voldsomme terrorangrepene i India nylig har bidratt ytterligere til et klima av stadig dystrere fremtidsprofetier. I slike tider tyr man ofte til historiske forklaringer. Dels blir de dramatiske begivenhetene forklart ved hjelp av historiske faktorer, dels blir de sammenliknet med tilsvarende situasjoner i andre historiske perioder. Mer umerkelig, men ikke mindre dramatisk, er...

18.12.2008: Å beherske kommunikasjon med pasientene er en vesentlig klinisk ferdighet, men emnet er praktisk talt fraværende i sykehus. Vi har prøvd ut et amerikansk undervisningsopplegg for sykehusspesialister ved Akershus universitetssykehus. Opplegget karakteriseres ved tydelig struktur som er lett å huske og vektlegging av systematisk trening i praksis. Men ikke minst viktig er det at legene skal oppleve god kommunikasjon som effektivt og berikende for dem selv. Det er kanskje ikke så underlig at det å kunne kommunisere med pasienter er undervurdert. Det er så mange andre krevende ferdigheter som må...

04.12.2008: Nobelprisen er regnet som en av de mest prestisjetunge utmerkelser man kan få. Men uenighet om hvem og hva som fortjener prisene har pågått i over hundre år Kapitalet skall utgöra en fond hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem som under det förlupne året hafva gjort menskligheten den största nytta. Alfred Nobels testamente, 27.11. 1895 Alfred Bernhard Nobel underskrev sitt tredje og siste testamente i den svensk-norske klubben i Paris i november 1895 (1). 10. desember året etter døde han i Italia, 63 år gammel og barnløs. Oppstandelsen var stor, ikke minst i hans familie, da...

20.11.2008: Når oppfatningene om hva som er de faste punktene i tilværelsen, endrer seg raskt, utløser det sterke følelser. Og åpner for nye muligheter Jeg er ikke blant dem som har finlest avisenes børs- og finansspalter, blant annet fordi jeg ikke har forstått dem. Jeg har tenkt at det som skjer på det området, er nokså fjernt fra det som opptar meg mest og at det dessuten er mange andre som har genuin interesse for dette. Alle kan ikke interessere seg for alt. De siste ukene i oktober og den første uken i november endret dette seg for meg. Jeg ble interessert i hva hedgefond, derivater og strukturerte...

06.11.2008: Tidsskriftet vil gjerne ha flere nekrologer over kolleger. Vi åpner også for en friere form på minneordene «Nekrologer i medisinske tidsskrifter er vanligvis en stor skuffelse, fordi de bare beskriver de positive sidene av den avdøde. Dermed blir minneordene usannferdige, ufullstendige og kjedelige. Som regel skrives de av avdødes kolleger, som ofte er uerfarne skribenter, og dermed blir resultatet også amatørmessig,» hevdet Richard Smith, tidligere redaktør i BMJ. Bakgrunnen for utbruddet var en nekrolog over David Horrobin (1939 – 2003), som medførte en av de største leserstormer i BMJs...

23.10.2008: Tre av ti fastlegar er kvinner. Dette talet har vore relativt stabilt i åra 2001 – 05, samtidig som rekrutteringa av kvinner til medisin har vore aukande. Det betyr at ein minkande del av kvinnelege legar er fastlegar (1). Data frå 2001 syner at 62 % av pasientane hos desse legane var kvinner, mens tilsvarande for mannlege fastlegar var 47 %. Dette har samband med at kvinner ofte helst vil ha ein kvinneleg lege (2). Ettersom kvinner oftare er hos legen og mottek fleire tenester enn menn (3), har det vore diskutert om kvinnelege legar er utsett for ei større arbeidsbelastning enn sine mannlege...

23.10.2008: Det går ingen klar grense mellom dårlige sosiale ferdigheter og autisme. Gutter har oftere sosiale vansker enn jenter. Autisme og Aspergers syndrom kjennetegnes ved en grunnleggende mangel på interesse for sosial omgang og/eller manglende sosialt skjønn. Forekomsten av ulike former for autisme er økende, også i Norge. Hovedårsaken er endrede diagnosekriterier, men også andre faktorer, som det at både fagfolk og andre har mer kunnskap om tilstanden. Maj-Britt Posserud ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse har studert forekomst av sosiale vansker blant barn som deltar i Barn i...

23.10.2008: Hypnoterapi har god effekt ved blant annet astma, migrene, irritabel tarm og smerter hos barn og unge. Kunnskap om hypnoterapi for å understøtte behandling ved barnepsykiatriske tilstander er lite utbredt. I 2004 publiserte vi en artikkel i Tidsskriftet om hypnoterapi ved behandling av sengevæting. Etter dette fikk vi over 700 forespørsler om hjelp fra leger og foreldre (1). Det var dessverre ikke ressurser til å hjelpe alle. Metaanalyser og oversiktsartikler har vist at hypnoterapi er virksomt for barn med bl.a. astma, migrene, irritabel tarm, kroniske og akutte smerter samt ved smertefulle...

23.10.2008: Det er full anledning til å klage på redaksjonelle avgjørelser. Men det er forskjell på redaksjonelt skjønn og redaksjonelle feil «Tidsskriftsredaktører er en gjeng med amatører,» hevder Richard Smith, tidligere redaktør av BMJ (1). Karakteristikken omfatter sikkert ikke den selvbevisste eksredaktøren selv, men han har et poeng. Medline indekserer nå over 5 200 tidsskrifter (2), og de aller fleste av disse har redaktører i bistilling. De skjøtter sin redaktørgjerning ofte med basis i sin faglige tyngde, og de arbeider som regel alene. Dette var bakgrunnen for at World Association of Medical...

09.10.2008: Ordene vi bruker, legger føringer for hvordan vi tenker og handler. Øker andelen overvektige eller har vi en overvektsepidemi? «Mellom 600 000 og 900 000 nordmenn lider av fedme. Nå skal 100 000 norske barn bidra til å løse fedmegåten,» fortalte Per Magnus ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet i slutten av september 2008 (1). «Overvektsepidemien er i ferd med å bli en av de største folkehelseutfordringene... Over halvparten av norske 40 – 45-åringer er nå overvektige (kroppsmasseindeks over 25). I Oslo er hvert femte barn overvektig,» skrev Arnhild Haga Rimestad og medarbeidere fra...

25.09.2008: Hvert enkelt medlem av Legeforeningen har fått sin personlige, passordbeskyttede nettside – Min side Medisinens utvikling og den enkelte leges fagutvikling er avhengig av kontinuerlig deling av informasjon, diskusjon og dialog. Jo mer effektiv denne kommunikasjonen er, desto bedre blir kompetanseutviklingen, samhandlingen og pasientbehandlingen. Tidsskriftets målsetting helt fra den første utgivelsen i 1881 har vært å bidra til og tilrettelegge for faglig meningsutveksling. Å formidle informasjon til medlemmene og knytte kontakt med dem er også helt avgjørende for Legeforeningen. Den enkelte...

11.09.2008: Personopplysninger som legges ut på Internett, er vanskelige å anonymisere. Det får følger for publisering av bilder og historier om pasienter Moderne medisin utviklet seg først da legene begynte å legge vekt på empirisk kunnskap. Anført av Andreas Vesalius (1514 – 64) brukte man observasjoner fra obduksjoner som utgangspunkt for sykdomsforståelsen. Ikke minst dokumenterte han observasjonene i verket De Humani Corporis Fabrica (1543). Det regnes som starten på vår tids forståelse av sykdom basert på innsikt i anatomi, fysiologi og patologi. I dag er det en selvfølge at medisinsk vitenskap...

28.08.2008: Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger – tiltak i studiet virker bedre I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. Tittelen på denne lederen er hentet fra et oppslag i...

28.08.2008: I våre dager er en lege nesten alltid spesialist, og spesialiteten er en avgjørende del av legeidentiteten. Mange leger opplever nok likevel spesialitetsvalget som noe tilfeldig. Median tid for spesialisering i Norge var i 1997 åtte år etter autorisasjon, og mange skifter spesialitet i løpet av spesialiseringsperioden (1). Motivene bak det endelige valget av spesialitet kan derfor synes nokså komplekse. Det er ingen klar sammenheng mellom antall spesialister på de forskjellige medisinske fagområdene og behovet. Aktuelle eksempler på «underforsynte» fagområder er psykiatri og geriatri. På andre...

28.08.2008: I 2002 ble eier- og driftsansvaret for 250 norske helseinstitusjoner overført fra fylkene til staten gjennom fem regionale og 34 lokale helseforetak. Reformen innebar også nye organisasjons- og styringsprinsipper. Mens sykehusdriften før reformen ofte ble kritisert for å være ineffektiv, bl.a. som følge av for sterke lokalpolitiske interesser og fylkespolitikere med liten helsefaglig og helseadministrativ kompetanse, er sykehusene nå organisert som uavhengige rettssubjekter med egne foretaksstyrer, etter modell fra næringslivet. Helseforetakene har en erklært målsetting om klarere...

12.06.2008: Tenåringer med behandlingsrefraktær depresjon kan ha nytte av å bytte antidepressivum og starte med kognitiv atferdsterapi. Anbefalt akuttbehandling av depresjon hos ungdommer er selektive serotoninreopptakshemmere, psykoterapi eller begge deler. Men mange responderer ikke på denne behandlingen, og man har hatt lite kunnskap om hva man da skal gjøre. I en ny randomisert studie har forskere undersøkt 334 deprimerte ungdommer som ikke hadde effekt av behandling med selektive serotoninreopptakshemmere (1). Deltakerne ble randomisert til en av fire behandlinger: et annet SSRI-middel med eller uten...

01.05.2008: De foresatte er stort sett fornøyd med barne- og ungdomspsykiatrien. Likevel er det for tjenesten liten grunn til å hvile på sine laurbær, for brukerundersøkelser har mange begrensninger Opptrappingsplanen for psykiatri har ført til at antall konsultasjoner i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker økte med 245 % fra 1998 til 2006. Den raske ekspansjonen har ført til vansker med å skaffe kvalifiserte fagfolk og dermed til bekymring for kvaliteten på behandlingen. I mediene stilles det stadig spørsmål ved om kvaliteten på psykiatriske tjenester er god nok. Det er derfor både viktig og...

01.05.2008: I Norge inneholder det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) indikatorer for epikrisetid, ventetid, individuell plan og andel diagnostisk vurdert (1). Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at brukernes vurderinger av barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) skal inngå i kvalitetsindikatorsystemet fra 2007. Som grunnlag for disse indikatorene gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i 2006 en nasjonal undersøkelse blant foresatte om deres erfaringer med poliklinikkene i barne- og ungdomspsykiatrien. I mange internasjonale...

28.02.2008: Overføring fra institusjon til fosterhjem så tidlig som mulig er viktig for barnas kognitive utvikling. Effekt av tidlig psykososial deprivasjon på hjernens utvikling er godt studert i dyremodeller, men for mennesker er effekten mindre kjent. Amerikanske forskere har nå undersøkt betydningen av fosterhjem for barn i Bucuresti som har vært på institusjon (1). 136 barn yngre enn 31 måneder som hadde vært på institusjon fra fødselen av, ble randomisert til to grupper; én der barna forble på institusjonen, én der barna ble overført til fosterhjem. En tredje gruppe på 72 barn bodde hos sin...

28.02.2008: I Norge blir det hvert år født rundt 300 barn med ulike grader av genital misdannelse. Om lag 10 – 12 av disse har en alvorlig genital misdannelse hvor kjønnet ikke kan eller bør fastsettes umiddelbart etter fødselen. Denne tilstanden skal nå omtales som Forstyrrelser i kjønnsutvikling, på engelsk «Disorders of sex development» (DSD) (1, 2), tidligere omtalt som intersex og pseudo/hermafrodittisme. Dette er en heterogen gruppe medfødte tilstander med manglende samsvar mellom de tre forskjellige biologiske kjønnskriteriene kromosomer, gonader og genitalia. Dette resulterer ofte i alvorlig...