17.06.2011: Kromosomale mikrodelesjoner kan gi forsinket utvikling og atferdsproblemer. Det er velkjent at kromosomale mikrodelesjoner og mikroduplikasjoner kan gi syndromer med medfødte misdannelser, utviklingshemning og dysmorfe trekk. De siste årene har ny teknologi i form av DNA-matriser kunnet påvise slike avvik (1). Mange av avvikene har unike bruddpunkter, men det finnes også grupper av rekurrente avvik (mikrodelesjonssyndromer), f.eks. 15q11.2-delesjon. 15q11.2-delesjon er et nylig beskrevet mikrodelesjonssyndrom (2). Flere forskere har antydet en sammenheng mellom 15q11.2-delesjon og forsinket...

03.06.2011: – Det største er å oppleve at man har klart å komme frem til barnets innerste grind, og at det da slipper deg inn, sier barne- og ungdomspsykiater Trond H. Diseth ved Barneklinikken ved Rikshospitalet. Han arbeider med barn med alvorlige, kroniske, stigmatiserende og av og til dødelige somatiske sykdommer. Diseths unike evne til å samarbeide, alltid med barnas beste for øye, er noe kollegene fremhever. På Rikshospitalet har han gått inn i det somatiske miljøet og gjort seg og faget han representerer uunnværlig. Han har bidratt til oppmerksomhet rundt psykiske konsekvenser av sykehusbehandling...

08.04.2011: Søvnvansker er 24-timersproblemer fordi de også går utover funksjonen på dagtid. Om lag 10 % av befolkningen antas å ha et alvorlig og langvarig problem med nattesøvnen (1). Ca. 50 – 80 % av pasienter med psykisk lidelse har søvnforstyrrelser, og minst 50 % av pasienter med søvnforstyrrelser har en psykisk lidelse (2). Det kan stilles spørsmål om hvorvidt søvnforstyrrelser kun er symptomer på en underliggende psykisk lidelse, eller om de er selvstendige kliniske tilstander. I denne artikkelen vil vi forsøke å belyse noen av sammenhengene mellom de vanligste psykiske lidelser og...

18.03.2011: Studier viser en markert økt forekomst av diagnosen Aspergers syndrom. Er det en reell økning eller skyldes det endring i diagnosepraksis? Aspergers syndrom tilhører autismespekterforstyrrelsene. Forekomsten er økende, og dette gjelder spesielt undergruppene i spekteret som ikke er forbundet med mental retardasjon, deriblant Aspergers syndrom. Endring i diagnosepraksis er den vanligste forklaringen på økt forekomst av autismespekterforstyrrelser. Allerede i 1944 beskrev den østerrikske barnelegen Hans Asperger barn han kalte «kleine Professoren», det som senere fikk navnet Aspergers syndrom...

18.03.2011: Begrepet «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» brukes synonymt med «autismespekterforstyrrelse» og inkluderer barneautisme, atypisk autisme, Retts syndrom, disintegrativ forstyrrelse i barndommen, Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (pervasive developmental disorder not otherwise specified, PDD-NOS). Fellesnevner for tilstandene er en grunnleggende mangel på interesse for sosial omgang og/eller redusert evne til kommunikasjon og sosial interaksjon, kombinert med begrensede interesseområder og atferdsmønster. Forekomsten av autismespektertilstander...

18.03.2011: Urinprøver benyttes i stadig økende omfang for å avdekke inntak av rusmidler. I Norge rekvireres det største volumet av slike prøver fra kriminalomsorgen (fengsel og friomsorg), sosialtjeneste/barnevern og fra oppfølging av rusmisbrukere under behandling. Rusmiddelanalyser i urin gjøres også som ledd i politietterforskning, for eksempel i trafikksaker, overgrepssaker og ved obduksjon etter unaturlige dødsfall. Innenfor idretten inngår rusmiddelanalyser i dopingundersøkelser. Rusmiddeltesting innenfor arbeidslivet har i Norge – i motsetning til i USA – vært lite brukt, men trenden er økende...

04.03.2011: Kristin Ribes tekst er eksemplarisk (1). Med seg selv som eksempel tydeliggjør hun sentrale sider ved selvskadens psykologi. Teksten er kort, men den bidrar med et viktig perspektiv innenfra. De selvpåførte smertene utfordrer våre evner både til å forstå og handle på virksomme måter. Derfor trenger vi de erfarnes hjelp til å forstå mer. Og mye av det er til å fatte (2). Slike innsikter kan igjen være veiledende for terapeutisk holdning og handling. Jeg anvender Ribes tekst som springbrett, men bruker herfra mine egne ord i ettertankene omkring hennes ord. Jeg velger å trekke frem følgende fem...

18.02.2011: Anoreksi er en alvorlig sykdom med stor risiko for et kronisk forløp. I en norsk etterundersøkelse av unge med anoreksi var fire av fem pasienter blitt friske av sin spiseforstyrrelse i ung voksen alder. Anorexia nervosa (anoreksi) er en av de vanligste alvorlige sykdommene blant tenåringsjenter. Sykdommen har høy dødelighet, høy risiko for kronisk forløp og høy samsykelighet (1, 2). Oppfølgingsstudier av unge med anoreksi har funnet at over halvparten er friske av spiseforstyrrelsen etter fire-ti år, men prognosen er dårligere hos voksne (1). Selektive utvalg Hovedtyngden av anoreksiforskning...

04.02.2011: Det er vanlig å presentere resultater fra metaanalyser grafisk i form av et «forest plot» (fig 1), et diagram som fremstiller til dels kompliserte statistiske sammenhenger på en visuelt enkelt forståelig måte. Vi kan se flere eksempler på dette i Larun & Malteruds artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Et slikt diagram kan i engelskspråklig litteratur av og til også kalles «blobbogram» (2). Opprinnelsen til uttrykket «forest plot» er usikker. Skogen som det refereres til, kan ha å gjøre med diagrammets «skog av linjer» (3) eller, i overført betydning, at diagrammet er nyttig når vi ikke...

21.01.2011: Barne- og ungdomspsykiatrien har vokst de senere årene, og fremstår som en selvstendig disiplin. Den står ikke lenger i skyggen av voksenpsykiatrien, men utfordringene er fremdeles mange. Flere leger, styrking av det tverrfaglige samarbeidet og økt involvering av spesialistkandidatene er noen nødvendige tiltak for å nå måltallene. Barnepsykiaterne representerer en liten, men raskt voksende gruppe kolleger som frem til nå har hatt lav status innen legeyrket. Til tross for at antallet er økende, slutter flere allikevel etter kort tid i feltet slik at spesialistandelen ikke øker raskt nok. De...

21.01.2011: Systemisk behandling, oftest med tetrasykliner, gjerne i kombinasjon med lokalbehandling, er nødvendig ved moderat til alvorlig akne. Ved manglende effekt, særlig ved alvorlig og arrdannende sykdom, bør pasienten henvises til hudlege for vurdering av systemisk behandling med isotretinoin. Acne vulgaris er en sykdom i talgkjertlene som skyldes mikroorganismen Propionibacterium acnes, talgkjertelhyperplasi og overproduksjon av talg (1). Den rammer 80 – 85 % av alle tenåringer og forsvinner som regel før 25 års alder. De mest alvorlige tilfellene ses hos gutter i alderen 17 – 19 år. Det er...

16.12.2010: Ungdom med mye akne har oftere psykososiale vansker enn ungdom med ingen eller lite akne. Suicidaltanker er dobbelt så vanlig. Akne er en vanlig tilstand blant unge. Erfaring tyder på at akne kan påvirke etableringen av sosiale relasjoner og gi lavt selvbilde, men dette er lite undersøkt blant vanlig ungdom. For noen år siden ble det rapportert en mulig sammenheng mellom systemisk behandling med isotretinoin og selvmordstanker. I en stor tverrsnittsundersøkelse blant ungdom i Oslo i 2004 ble over 4 700 18- og 19-åringer bedt om å fylle ut et fire siders spørreskjema (1). 80 % av dem deltok...

02.12.2010: Han er ingen enkel pasient, denne gutten på ti år som ikke vil sitte i ro og høre på legen som andre barn gjør. Han har snudd opp ned på venterommet på fem minutter. På kontoret tar han på absolutt alt, han pumper opp blodtrykksmansjetten til den nesten sprekker. Han har dårlige resultater på skolen, bekymrede og slitne foreldre, få venner, indre uro… Han gjør så godt han kan – hvorfor får han det ikke til? Tidligere handlet den fremtredende teorien om årsaken til symptomer på attention deficit/hyperactivity disorder (AD/HD) først og fremst om kognitive kontrollfunksjoner. En nyere modell for...

21.10.2010: Den kognitive terapiformen ticskontrollerende trening gir signifikant mindre tics hos barn med Tourettes syndrom, viser amerikansk studie. Den randomiserte, kontrollerte studien omfattet 126 barn med Tourettes syndrom i alderen 9 – 17 år (1). Barna ble randomisert til et ti ukers behandlingsopplegg med enten ticskontrollerende trening (habit reversal training) (N = 61) eller et generelt undervisningsopplegg med støttende psykoterapi (N = 65). Barna ble fulgt opp i seks måneder. Signifikant flere av barna som ble behandlet med det atferdsterapeutiske programmet, ble etter ti uker vurdert som...

06.05.2010: Overraskende mange unge pasienter med psykose har symptomer på apati. Apati er viktig å fange opp allerede ved første kontakt, slik at tiltak og behandling kan settes i verk. Psykiater Ann Færden har undersøkt 104 pasienter som kom til behandling for sin første psykose, og har fulgt dem over en ettårsperiode. Pasientene hadde en gjennomsnittsalder på 23 år og mange av dem fikk diagnosen schizofreni. Færden fant at apati kan evalueres og måles, noe som ikke er gjort før. Ved hjelp av en apatievalueringsskala (Apathy Evaluation Scale, AES) fant hun at 50 % av pasientene var apatiske allerede ved...

06.05.2010: Barn og ungdoms evne til å regulere sine følelser er avgjørende for god mental helse. Problemer med å regulere følelser er blitt beskrevet særlig hos pasienter med affektive lidelser og angstlidelser. Barn med AD/HD (attention-deficit/hyperactivity disorder) eller med atferdsforstyrrelser har imidlertid ofte også vansker med å kontrollere følelsene sine (1). Økt viten om slike tilleggsproblemer kan få betydning for behandlingstilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien og utvikling av terapiprogrammer og forebyggende tiltak som sikter inn mot å forbedre emosjonell regulering. Flere terapiformer...

17.12.2009: Prematurt fødte hadde som ungdommer redusert volum av thalamus og hvit substans i cerebellum. Det viser en norsk studie. Premature med fødselsvekt ≤ 1 500 g (VLBW) og de som hadde lav fødselsvekt ved termin (SGA) har økt risiko for motoriske, kognitive og atferdsmessige vansker senere i livet. Det har vært uklart om dette henger sammen med spesifikke strukturelle endringer i hjernen, men det er vist at redusert volum av visse hjerneavsnitt ved terminalder hos premature predikerer den senere kognitive utviking. Formålet med den nye norske studien var å undersøke om 14 år gamle ungdommer som var...

17.12.2009: Artikkelen er skrevet av ti forskere, hvorav sju norske. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet samarbeider to forskningsmiljøer om å studere hjerneutviklingen hos personer som var født prematurt eller var vekstretardert ved fødselen. Studiene kombinerer de mest innovative MR-teknikker, som tillater detaljert anatomisk og funksjonell kartlegging av hjernen, med kliniske, nevropsykologiske og psykiatriske undersøkelser. Artikkelen utgår fra en klinisk flerdisiplinær forskergruppe under ledelse av professor Ann-Mari Brubakk og professorstipendiat Jon Skranes og en forskergruppe innen...

03.12.2009: En systematisk oversiktsartikkel fra 2002 som inkluderte 62 studier om mental helse hos til sammen 23 000 fengselsinnsatte fra en rekke land, viste at det var en klar overhyppighet av psykiske lidelser hos disse sammenliknet med den øvrige befolkning (1). Av mennene hadde 3,7 % en psykotisk lidelse, 10 % en alvorlig depressiv lidelse og 65 % en personlighetsforstyrrelse. I Norge er det aldri foretatt noen større epidemiologisk studie av mental helse hos innsatte, men en rekke mindre studier tyder på at prevalensen ikke avviker vesentlig fra resultatene i nevnte oversiktsartikkel (2–5). I...

03.12.2009: I 1977 ble homoseksualitet fjernet som psykiatrisk diagnose i Norge. I debatten i forbindelse med avdiagnostiseringen ble skjevhetene i det medisinske kunnskapsgrunnlaget påpekt (1). Senere er forbindelseslinjene mellom fordommer, sykeliggjøring og seksuell orientering blitt ytterligere synliggjort (2). Den forskningsbaserte kunnskapen om lesbiskes helse er fortsatt ganske begrenset, og metodiske problemer gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om helsetilstanden for denne minoritetsgruppen av kvinner (3, 4). Ensidig vektlegging av minoriteters problemer kan bidra til å forsterke risiko- og...

05.11.2009: Svært mange norske ungdommer har spiseproblemer. Halvparten av jentene og en tredel av guttene har spise- og vektproblem av ulik alvorlighetsgrad. Sigrid Bjørnelv har i sin avhandling benyttet data fra Ung-HUNT 1 og 2, der 8 090 ungdommer i alderen 13–18 år har besvart spørreskjema og i tillegg er blitt veid og målt. Dataene er sammenliknet med data fra Statens helseundersøkelser fra 1966–69, der like mange ungdommer var inkludert. Konklusjonen er at ungdom er blitt tykkere de siste 30 årene – særlig gutter. – Andelen overvektig ungdom har økt med 60 % i denne perioden, fra 10 % til 17 %. Vi...

11.06.2009: Artikler i Tidsskriftet publiseres også på engelsk. Ikke for å gjøre tidsskriftet vårt engelskspråklig, men for å gjøre norske artikler tilgjengelig for flere I mars 2007 ble Tidsskriftets første engelske oversettelse av en originalartikkel publisert (1). Artikkelen var først utgitt på vanlig måte i Tidsskriftet nr. 1/2007 (2). Den ble så oversatt og publisert sammen med den norskspråklige i Tidsskriftets nettutgave. Til å begynne med var dette et prøveprosjekt som bare gjaldt originalartikler, men fra 2008 ble tilbudet utvidet til å omfatte alle artikler med engelsk sammendrag (3). I løpet av...

28.05.2009: Det er lettere å lære leger gode manerer enn å lære dem å være empatiske og medfølende I ti år nå har jeg undervist medisinstudenter i klinisk kommunikasjon. Jeg møter dem gjennom nesten hele studieløpet – fra innøving av basale ferdigheter (som å hilse på pasienten og etablere kontakt) til kurs i hvordan man formidler dårlige nyheter (1). Det er morsomt å veilede motiverte og engasjerte studenter. De forstår at dette er nødvendige ferdigheter og at kommunikasjon kan læres (2, 3). At legers atferd overfor pasientene har stor betydning, er selvsagt ikke ny kunnskap. I 1932 holdt Bergens-legen...

14.05.2009: Riktig informasjon er vanskelig. Leger må tåle å leve med usikkerhet og skal ikke alltid fortelle alt – verken til enkeltpasienter eller til befolkningen «Vi tror det er viktig med litt folkeopplysning fordi det er en alvorlig situasjon og fordi folk er usikre og redde,» sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han åpnet den første pressekonferansen om den nye influensaen mandag 27.4. 2009. Så sant. Korrekt informasjon er avgjørende hvis situasjonen oppfattes som alvorlig og folk – inkludert helsedirektører og -ministre – er usikre og redde. «Situasjonen kommer ikke som julekvelden på...

30.04.2009: «Nakne fingre stryker forsiktig over sår som er lukket – stivnet blod lukker revnen og skjuler dybden – nakne fingre stryker ømt over ytre sår som er indre.» (1) En ung kvinne søkte behandling pga. selvskading, selvmordstanker og angst. Hun beskrev at hun hadde vansker «med å finne meg selv eller identiteten min». I barndommen var hun sterkt knyttet til faren som imidlertid var aggressiv og slo henne. Moren var deprimert og ble opplevd som fjern. Kvinnen hadde ikke greid å fullføre videregående skole tross gode evner og heller ikke vært i noe fast arbeidsforhold. Hun taklet ikke når kjærester...

30.04.2009: Både selvskading og spiseforstyrrelser er selvdestruktive typer atferd. Det ligger riktignok en distinksjon i at selvskading, eksempelvis med selvpåførte sår i huden og brannskader, omtales som «direkte selvskading», mens spiseforstyrrelser i likhet med rusmisbruk og risikoatferd blir kategorisert som «ikke-direkte selvskading» (1). Både selvskading og spiseforstyrrelser debuterer hyppigst i ungdomsårene, og det er størst forekomst hos jenter og kvinner (2, 3). Fenomenene diskuteres gjerne atskilt i den vitenskapelige litteraturen, men klinikere ser ofte at en og samme pasient praktiserer...

30.04.2009: Mye ligger i genene. Men kodene er så komplekse at vi er langt fra å knekke dem «Jeg kan ikke forstå annet enn at dette vil revolusjonere biologien,» uttalte Craig Venter til New York Times i 1994 (1). Han snakket om å kartlegge gener og genomer. Under en høring i den amerikanske kongressen våren 2000 utdypet han videre: «Sekvensering av det humane genomet er det første, men ikke det siste, kapittel i denne revolusjonen. Det siste kapitlet vil innebære en full forståelse av livsprosessene, slik at sykdom endelig kan bli behandlet og kurert direkte der den oppstår. Vi ser for oss dagen da...

30.04.2009: Det er mange forskjellige former for selvskading. I klinisk sammenheng er mesteparten av behandlingen og forskningen knyttet til bevisst selvskading. I tillegg er det en del handlinger som er skadelige for en person, uten at det har vært et ønske om å ta livet sitt eller å skade seg. Eksempler på dette er røyking og rusmisbruk. I denne artikkelen er det lagt mest vekt på forgiftninger med medikamenter og rusmidler, med særlig vekt på forekomst, behandling og forløp. Materiale og metode Artikkelen er basert på klinisk arbeid med og forskning på selvskadende pasienter i 30 år. Det er generelt...

30.04.2009: I legevaktsammenheng er pasienter med selvpåførte skader en velkjent pasientgruppe. Det er vanlig å oppleve dette som en gruppe det er vanskelig å behandle utover den rent medisinske eller kirurgiske intervensjonen. Det kan skyldes flere forhold. Ofte kan det være vanskelig å skille selvskade fra selvmordsforsøk. Dette reflekteres i at ICD-10 ikke skiller mellom selvskade med og selvskade uten suicidal intensjon, men klassifiserer begge under kategorien villet egenskade (1). Klinisk er det imidlertid viktig at legen skiller mellom selvskading og alvorlige selvmordsforsøk fordi behandlingen er...

16.04.2009: Det er krevende å møte pasienter som skader seg selv. Måten vi gjør det på, er en test på egen profesjonalitet Selvskade forekommer hyppig (1). I en norsk undersøkelse rapporterte nærmere 7 % at de det foregående året hadde skadet seg selv med vilje, enten med eller uten suicidal intensjon (2). Mange leger møter disse pasientene. I en artikkel i dette nummeret forteller Kristin Ribe om hvordan hun er blitt møtt av helsepersonell etter å ha skadet seg selv: «Er du her igjen, ta deg sammen!» «Du må slutte, nå har jeg stått her og sydd deg i to og en halv time, det er fullt av folk som venter, du...