26.02.2009: I omkring 15 % av nyoppståtte astmatilfeller hos voksne er eksponering i arbeidet vesentlig for utvikling av sykdommen (1). Korrekt diagnose er en forutsetning for å kunne igangsette adekvate tiltak når astma opptrer som følge av eksponering i arbeidet. I tilfeller som skyldes sensibilisering mot allergener i arbeid, vil tidlig intervensjon kunne bedre prognosen vesentlig. Dette forutsetter at legene kan identifisere tilstanden og evner å iverksette nødvendige tiltak. Går det mer enn et år etter symptomdebut før sanering av de aktuelle allergener, vil imidlertid mer enn halvparten av...

26.02.2009: En ung mann med helårsrhinitt plages gjentatte ganger av akutt dyspné. Han får diagnosen astma, men til tross for behandling med terbutalin og budesonid blir han over tid gradvis verre. Først to år etter første dyspnéanfall kommer man frem til en løsning på problemene. En 39 år gammel mann oppsøkte legevakten med akutt tungpust som oppsto samme kveld mens han satt hjemme. Han hadde tidligere vært frisk bortsett fra at han det siste året hadde hatt plagsom rhinitt. Det er beskrevet fra legevakten at han hadde både inspiratorisk og ekspiratorisk stridor. Det var ingen tegn til infeksjon. Han...

12.02.2009: For helseministeren er Legeforeningens engasjement i spesialistutdanningen et problem «At en læge ved saadanne paa helt illegitimt grundlag hvilende avertissementer trækker patienter fra kolleger, som virkelig har hjemmel til at opptræde som specialister, kan i og for sig være galt nok; men værre er det, at vi læger, naar et saadant uvæsen taales, ogsaa som stand betragtet vil komme til at tabe i det oplyste publikums agtelse og sympati. [...] Skjønt lægeforeningen ikke har noget middel til ganske at afskaffe saadant skrigende uvæsen, har den dog i sin magt at træffe bestemmelser, der i hvert...

12.02.2009: Rådgivning kan bidra til mindre utbrenthet blant leger. Det viser en norsk studie. Legers psykiske helse har betydning for legene selv og deres nærmeste og for pasientbehandling og arbeidsfungering. Forebyggende tilbud anbefales fordi leger, både i Norge og internasjonalt, har høyere forekomst av selvmordsatferd og sannsynligvis også utbrenthet enn sammenliknbare grupper. Leger oppsøker også hjelpeapparatet senere i sykdomsforløpet og antakelig i mindre grad enn andre. Ressurssenter for helsepersonell Villa Sana ved Modum Bad tilbyr rådgivning og gruppebaserte ukeskurs, der målsettingen er å...

12.02.2009: Artikkelen er skrevet av fire norske leger. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Modum Bads forskningsinstitutt og Avdeling for atferdsfag ved Universitetet i Oslo og Legeforeningens forskningsinstitutt. Artikkelen vil inngå i Karin Røs doktoravhandling. Hun er spesialist i arbeidsmedisin og arbeider ved Ressurssenter for helsepersonell Villa Sana, Modum Bad. De øvrige forfatterne er Tore Gude, forskningsveileder ved Modum Bads forskningsinstitutt og professor ved Avdeling for atferdsfag, førsteamanuensis Reidar Tyssen ved Avdeling for atferdsfag og professor Olaf G. Aasland ved...

29.01.2009: Arbeidstilsynet bruker legenes melding om arbeidsrelatert sykdom til å oppspore helsefarlig arbeid. Mange land har liknende meldesystemer, men få utnytter dem til aktiv forebygging (1). Arbeidstilsynet ønsker meldinger om «signalhendelser», dvs. sykdom eller skader som kanskje kunne vært forebygd. I tillegg kan kunnskapen som genereres fra disse meldingene bidra til Arbeidstilsynets forbyggende innsats. Arbeidsmiljøloven sier at leger skal melde tilfeller «som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon», men dette er en veldig vid definisjon. På meldeskjemaet står det derfor at det...

29.01.2009: For første gang er redaksjonskomiteens funksjoner og oppgaver nedfelt skriftlig. Vi publiserer nå en arbeidsbeskrivelse på nett Tidsskrift for Den norske legeforening har hatt en redaksjonskomité siden 1938 (1). Hva slags rolle og hvilke oppgaver komiteen skal ha, har imidlertid ikke vært nedfelt skriftlig. Komiteen arbeider derfor i tråd med sedvane, men både arbeidsform og oppgaver utvikler seg etter hvert som redaktør og komitémedlemmer ser nye behov. Redaksjonskomiteen er et rådgivende organ for redaktøren og redaksjonen. I Legeforeningens lover heter det: «Redaktøren har ved sin side en...

15.01.2009: Hva er livsnødvendige helsetjenester? Når er det krise? «Det er i ferd med å utvikle seg til en medisinsk katastrofe – une catastrophe sanitaire,» advarte Patrick Pelloux i et åpent brev til Frankrikes president Nicolas Sarkozy 30.12. 2008. Han skrev ikke om situasjonen i Gaza eller i Kongo, men om sykehussenger i Paris-området. Hva hadde skjedd? Frankrike er kjent for å ha et av verdens beste helsevesener og kom ut helt på topp da WHO foretok en rangering i 2001. Alt er selvsagt ikke idyll. Utgiftene øker raskere enn budsjettene, og det er samtidig gjennomført en arbeidstidsreform (35...

01.01.2009: Leserne ønsker at Tidsskriftet skal utvikles og bli bedre. Det fordrer at redaksjonen og forfatterne hele tiden er innstilt på endring «Citius, altius, fortius» (raskere, høyere, sterkere) er mottoet for de olympiske leker. Dagens toppidrettskultur er kanskje ikke noe godt ideal, men det er ingenting å si på den olympiske drømmen – ønsket om å utvikle seg og bli bedre. Et årsskifte er en anledning til å formulere målsettinger for utvikling – også i Tidsskriftet. Det er særlig to områder vi har tatt tak i etter tilbakemeldinger fra lesere og bidragsytere: For det første vil vi forsøke å utvide...

18.12.2008: Medisinsk samtidshistorie er et forskningsfelt som byr på spesielle utfordringer. Det setter forholdet mellom leger og historikere på prøve Det er urolige tider vi er inne i. Den pågående økonomiske krisen og de voldsomme terrorangrepene i India nylig har bidratt ytterligere til et klima av stadig dystrere fremtidsprofetier. I slike tider tyr man ofte til historiske forklaringer. Dels blir de dramatiske begivenhetene forklart ved hjelp av historiske faktorer, dels blir de sammenliknet med tilsvarende situasjoner i andre historiske perioder. Mer umerkelig, men ikke mindre dramatisk, er...

18.12.2008: Å beherske kommunikasjon med pasientene er en vesentlig klinisk ferdighet, men emnet er praktisk talt fraværende i sykehus. Vi har prøvd ut et amerikansk undervisningsopplegg for sykehusspesialister ved Akershus universitetssykehus. Opplegget karakteriseres ved tydelig struktur som er lett å huske og vektlegging av systematisk trening i praksis. Men ikke minst viktig er det at legene skal oppleve god kommunikasjon som effektivt og berikende for dem selv. Det er kanskje ikke så underlig at det å kunne kommunisere med pasienter er undervurdert. Det er så mange andre krevende ferdigheter som må...

04.12.2008: Nobelprisen er regnet som en av de mest prestisjetunge utmerkelser man kan få. Men uenighet om hvem og hva som fortjener prisene har pågått i over hundre år Kapitalet skall utgöra en fond hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem som under det förlupne året hafva gjort menskligheten den största nytta. Alfred Nobels testamente, 27.11. 1895 Alfred Bernhard Nobel underskrev sitt tredje og siste testamente i den svensk-norske klubben i Paris i november 1895 (1). 10. desember året etter døde han i Italia, 63 år gammel og barnløs. Oppstandelsen var stor, ikke minst i hans familie, da...

04.12.2008: To enkle spørsmål kan avdekke arbeidsrelatert luftveisobstruksjon og dermed effektivisere behandling og forebygging Leira anslår i dette nummeret av tidsskriftet at 1 000 arbeidstakere pådrar seg yrkesastma i Norge hvert år (1). Om lag 300 dør årlig av arbeidsrelatert kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) (2). Rundt 15 % av alle astma- og kolstilfeller kunne vært unngått dersom man fjernet helsefarlige luftforurensninger på arbeidsplassene (1, 3). Av alle under 55 år som var sykmeldt for astma i mer enn 16 dager i Midt-Norge 2000 – 04, fant Leira og medarbeidere at hele 70 % oppga...

04.12.2008: I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en endring i forekomsten av yrkesbetingede lungesykdommer i Europa og Nord-Amerika. Tidligere dominerte støvlungesykdommene, spesielt asbestose og silikose. Disse har gått tilbake i antall på grunn av reguleringer og delvis forbud mot bruk av asbest etter 1980 samt bedre yrkeshygieniske forhold under kvartseksponering, som ved sprenging, boring og sliping av kvartsholdig stein. Nå dominerer astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) blant de yrkesbetingede lungesykdommene, og forekomsten synes å øke for begge. Yrkesbetinget astma og kols er for...

20.11.2008: Når oppfatningene om hva som er de faste punktene i tilværelsen, endrer seg raskt, utløser det sterke følelser. Og åpner for nye muligheter Jeg er ikke blant dem som har finlest avisenes børs- og finansspalter, blant annet fordi jeg ikke har forstått dem. Jeg har tenkt at det som skjer på det området, er nokså fjernt fra det som opptar meg mest og at det dessuten er mange andre som har genuin interesse for dette. Alle kan ikke interessere seg for alt. De siste ukene i oktober og den første uken i november endret dette seg for meg. Jeg ble interessert i hva hedgefond, derivater og strukturerte...

06.11.2008: Tidsskriftet vil gjerne ha flere nekrologer over kolleger. Vi åpner også for en friere form på minneordene «Nekrologer i medisinske tidsskrifter er vanligvis en stor skuffelse, fordi de bare beskriver de positive sidene av den avdøde. Dermed blir minneordene usannferdige, ufullstendige og kjedelige. Som regel skrives de av avdødes kolleger, som ofte er uerfarne skribenter, og dermed blir resultatet også amatørmessig,» hevdet Richard Smith, tidligere redaktør i BMJ. Bakgrunnen for utbruddet var en nekrolog over David Horrobin (1939 – 2003), som medførte en av de største leserstormer i BMJs...

23.10.2008: Det er full anledning til å klage på redaksjonelle avgjørelser. Men det er forskjell på redaksjonelt skjønn og redaksjonelle feil «Tidsskriftsredaktører er en gjeng med amatører,» hevder Richard Smith, tidligere redaktør av BMJ (1). Karakteristikken omfatter sikkert ikke den selvbevisste eksredaktøren selv, men han har et poeng. Medline indekserer nå over 5 200 tidsskrifter (2), og de aller fleste av disse har redaktører i bistilling. De skjøtter sin redaktørgjerning ofte med basis i sin faglige tyngde, og de arbeider som regel alene. Dette var bakgrunnen for at World Association of Medical...

23.10.2008: Tre av ti fastlegar er kvinner. Dette talet har vore relativt stabilt i åra 2001 – 05, samtidig som rekrutteringa av kvinner til medisin har vore aukande. Det betyr at ein minkande del av kvinnelege legar er fastlegar (1). Data frå 2001 syner at 62 % av pasientane hos desse legane var kvinner, mens tilsvarande for mannlege fastlegar var 47 %. Dette har samband med at kvinner ofte helst vil ha ein kvinneleg lege (2). Ettersom kvinner oftare er hos legen og mottek fleire tenester enn menn (3), har det vore diskutert om kvinnelege legar er utsett for ei større arbeidsbelastning enn sine mannlege...

09.10.2008: Ordene vi bruker, legger føringer for hvordan vi tenker og handler. Øker andelen overvektige eller har vi en overvektsepidemi? «Mellom 600 000 og 900 000 nordmenn lider av fedme. Nå skal 100 000 norske barn bidra til å løse fedmegåten,» fortalte Per Magnus ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet i slutten av september 2008 (1). «Overvektsepidemien er i ferd med å bli en av de største folkehelseutfordringene... Over halvparten av norske 40 – 45-åringer er nå overvektige (kroppsmasseindeks over 25). I Oslo er hvert femte barn overvektig,» skrev Arnhild Haga Rimestad og medarbeidere fra...

25.09.2008: Hvert enkelt medlem av Legeforeningen har fått sin personlige, passordbeskyttede nettside – Min side Medisinens utvikling og den enkelte leges fagutvikling er avhengig av kontinuerlig deling av informasjon, diskusjon og dialog. Jo mer effektiv denne kommunikasjonen er, desto bedre blir kompetanseutviklingen, samhandlingen og pasientbehandlingen. Tidsskriftets målsetting helt fra den første utgivelsen i 1881 har vært å bidra til og tilrettelegge for faglig meningsutveksling. Å formidle informasjon til medlemmene og knytte kontakt med dem er også helt avgjørende for Legeforeningen. Den enkelte...

11.09.2008: Personopplysninger som legges ut på Internett, er vanskelige å anonymisere. Det får følger for publisering av bilder og historier om pasienter Moderne medisin utviklet seg først da legene begynte å legge vekt på empirisk kunnskap. Anført av Andreas Vesalius (1514 – 64) brukte man observasjoner fra obduksjoner som utgangspunkt for sykdomsforståelsen. Ikke minst dokumenterte han observasjonene i verket De Humani Corporis Fabrica (1543). Det regnes som starten på vår tids forståelse av sykdom basert på innsikt i anatomi, fysiologi og patologi. I dag er det en selvfølge at medisinsk vitenskap...

28.08.2008: Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger – tiltak i studiet virker bedre I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. Tittelen på denne lederen er hentet fra et oppslag i...

28.08.2008: I våre dager er en lege nesten alltid spesialist, og spesialiteten er en avgjørende del av legeidentiteten. Mange leger opplever nok likevel spesialitetsvalget som noe tilfeldig. Median tid for spesialisering i Norge var i 1997 åtte år etter autorisasjon, og mange skifter spesialitet i løpet av spesialiseringsperioden (1). Motivene bak det endelige valget av spesialitet kan derfor synes nokså komplekse. Det er ingen klar sammenheng mellom antall spesialister på de forskjellige medisinske fagområdene og behovet. Aktuelle eksempler på «underforsynte» fagområder er psykiatri og geriatri. På andre...

28.08.2008: I 2002 ble eier- og driftsansvaret for 250 norske helseinstitusjoner overført fra fylkene til staten gjennom fem regionale og 34 lokale helseforetak. Reformen innebar også nye organisasjons- og styringsprinsipper. Mens sykehusdriften før reformen ofte ble kritisert for å være ineffektiv, bl.a. som følge av for sterke lokalpolitiske interesser og fylkespolitikere med liten helsefaglig og helseadministrativ kompetanse, er sykehusene nå organisert som uavhengige rettssubjekter med egne foretaksstyrer, etter modell fra næringslivet. Helseforetakene har en erklært målsetting om klarere...

17.04.2008: 23 – 50 % av bakeriarbeiderne har yrkesrelatert nesebetennelse, og nær en tredel tester positivt for yrkesallergener. Det er en klar sammenheng mellom yrkesrelatert nesebetennelse og astmasymptomer. Dette viser Torgeir Storaas ved Yrkesmedisinsk avdeling og Øre-nese-hals-avdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, i sin avhandling Bakers’ rhinitis. Diagnostic criteria, flour dust exposure, mucosal inflammation, IgE sensitization, and relation to lower airways. Storaas’ undersøkelse blant 197 bakeriarbeidere i Bergen besto av intervju, besvarelse av spørreskjema, måling av støv på...