24.01.2012: Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 30 – 5 På side 32 i tabell 3 linje 37 skal det stå: Kroppsmasseindeks (BMI) (kg/m²). Tilsvarende skal det på side 33 i tredje linje i teksten til figur 2 stå: … fedme: BMI ≥ 30 kg/m² versus 18,5 – 24,99 kg/m² … Vi beklager feilen. Den er rettet i nettutgaven.

24.01.2012: Utbrenthet og redusert livskvalitet er vanlig blant amerikanske leger. Arbeidstilfredsheten er avhengig av medisinsk kompetanse og jobberfaring. Stress hos leger kan ramme pasientene i form av feilbehandling og minsket tillit til helsevesenet. Flere faktorer kan gjøre leger stresset. Dette viser en stor undersøkelse med over 16 000 leger ansatt ved indremedisinske sykehusavdelinger over hele USA (1). Egenvurdert livskvalitet var «så dårlig som den kunne være» eller «noe dårlig» hos 14,8 % av legene. Utbrenthet og høyt nivå av emosjonell utmattelse ble rapportert hos rundt halvparten. Leger med...

10.01.2012: Gratis deltakelse i kommersielt slankeprogram ga større vekttap enn behandling hos allmennpraktiker, viser ny studie. Effektive behandlingsstrategier for fedme i primærhelsetjenesten er sårt tiltrengt. Kan en henvisning til kommersielle slankeaktører være en aktuell tilnærming? Denne problemstillingen var utgangspunktet for en studie som nylig er gjennomført i Australia, Tyskland og England (1). Totalt 772 voksne overvektige personer med overvekt eller fedme deltok i studien og ble randomisert til behandling enten i et kommersielt slankeprogram (Weight Watchers) eller i allmennpraksis...

10.01.2012: Tidlig i 1960-årene ble det satt frem en hypotese om at kosttilskudd av linolje, med høyt innhold av den umettede fettsyren linolensyre, kunne forebygge iskemisk hjertesykdom (IHD) (1). For å teste denne hypotesen startet en arbeidsgruppe med assistanse av norske bedriftsleger et ettårig kontrollert klinisk forsøk i 1964. Det ble benevnt «Linoljeforsøket» og omfattet over 16 000 menn født i perioden 1905 – 14 (2, 3). Data om etablerte og mistenkte risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom ble innhentet fra bedriftslegenes journaler og var alt vesentlig basert på tidligere rutinemessige...

13.12.2011: Mange av redningsarbeiderne ved World Trade Center i New York fikk fysiske og psykiske helseplager etter terrorhendelsene. Mer enn 50 000 personer deltok i rednings- og gjenopprettingsarbeidet etter angrepene på World Trade Center i New York 11. september 2001. Redningsarbeiderne ble eksponert for bl.a. luftbårne giftstoffer, pulveriserte bygningsmaterialer og psykisk stress, og det er tidligere påvist at de har økt forekomst av flere helseplager. I en ny studie beskrives fysiske og psykiske plager hos redningsarbeiderne gjennom de siste ni årene (1). I studien inngikk 27 449 politimenn...

01.11.2011: Det har i mange år vært et sterkt søkelys på helsekonsekvenser ved eksponering for passiv røyking. Et generelt røykeforbud på arbeidsplassene ble iverksatt fra 1988, men først i 2004 fikk arbeidstakere på serveringssteder et røykfritt arbeidsmiljø. Eksponering for passiv røyking er forbundet med mange negative helseeffekter, slik som økt risiko for lungekreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og hjerte- og karsykdommer (1) –  (5). Sidestrømmen i sigaretten inneholder mange irriterende og toksiske forbindelser på linje med det man finner i hovedstrømmen (6). Symptomer som irritasjon av...

20.09.2011: At tobakksrøyking er den viktigste årsaken til kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) i Norge og at røykestopp er det viktigste forebyggende tiltaket, er det ingen uenighet om. Det er derimot mindre kjent hvilke andre årsaker som er av betydning og hvilke andre forebyggende tiltak som er nyttige. Kols er en lavstatussykdom. Hvis de andre årsakene gjøres mer kjent, vil det kunne bidra til at færre personer utvikler tilstanden og kanskje til at noe av lavstatuspreget forsvinner. Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en tilstand preget av progredierende dyspné, hoste og oppspytt. Forekomsten av...

09.08.2011: Risikoen for å dø i trafikken varierer ikke bare med kjønn og alder, men også med sosioøkonomisk bakgrunn, ifølge ny norsk studie. Forekomsten av dødelige trafikkskader er mangedoblet etter fylte 16 år (fig 1). Økningen er mest markant blant menn, hvor ulykker er den største dødsårsaken frem til fylte 40 år. Vi har studert forekomsten av dødelige trafikkskader blant alle som var født i Norge i tiårsperioden 1967 – 76 (1). Studien omfattet 611 654 personer, som ble fulgt fra 16 – 21 års alder. Under oppfølgingen døde 676 etter veitrafikkhendelser (insidensrate 22,2 per 100 000 personår). Den...

01.07.2011: Personer som oppsøker helsevesenet med behov for sykmelding har ofte uspesifikke helseplager med sammensatte årsaksforhold. Folketrygden har klare regler om at nedsatt arbeidsevne skal skyldes sykdom eller skade. Trygdemedisinske vurderinger skjer i krysspunktet mellom pasientens subjektive opplevelse og legens objektive medisinske vurderinger. Målet med kronikken er å sette søkelyset på et tydelig misforhold mellom lovverk og sykmeldingspraksis, der legens subjektivitet sjelden blir diskutert. Det er nødvendig med retningslinjer for hvem som har rett til lønnskompensasjon når de ikke er i...

03.06.2011: I medisinen finnes både et verdinøytralt naturvitenskapelig og et verdiladet relasjonelt sykdomsbegrep. I denne kronikken drøftes praktisk bruk av verdiladede relasjonelle helse- og sykdomsbegreper i NAV-systemet. Jeg anvender den svenske filosofen Lennart Nordenfelts helsefilosofi, der menneskets evnedimensjon er sentral. Evnebaserte helse- og sykdomsbegreper bidrar til å skape rom for faglig og etisk refleksjon i møter mellom brukere/pasienter og NAV-systemets fagfolk. Som det ble påpekt i den medisinske Konsensusrapport til Trygderetten i 1994, finnes det to vesentlige og forskjellige...

20.05.2011: I Tidsskriftet nr. 6/2011 hevder sosiolog Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) at Norge ikke kan bli røykfritt med dagens metoder. Videre forkastes ideen om et tobakksfritt samfunn fordi visjonen vil «stå i veien for tiltak som kan redusere tobakksrelatert dødelighet» (1). Lund forventer at den resterende «kjerne røykere» nærmest er resistent mot tradisjonell påvirkning og hjelp. Det dreier seg om 800 000 dagligrøykere (2). Han foreslår markedsføring av snus og nikotinlegemidler, under forutsetning av at vi betrakter røyking «som en kronisk lidelse som trenger...

20.05.2011: Arbeidsrelatert kreft er underrapportert i Norge. Dette innebærer at mange pasienter ikke får den kompensasjonen de har krav på. Ved å kombinere informasjon om kjente asbestrelaterte kreftlokalisasjoner og asbesttypiske pleuraplakk kan flere krefttilfeller identifiseres som arbeidsrelaterte. Før 1970-årene ble det registrert ganske få tilfeller av arbeidsrelatert kreft i Norge. Den første rapporten kom i 1950, da Løken meldte om tre tilfeller av lungekreft hos arbeidere ved Falconbridge nikkelverk (1). I en tidlig rapport om tre tilfeller av mesoteliom var det ingen angivelse av eventuell...

04.02.2011: Det er vanlig å presentere resultater fra metaanalyser grafisk i form av et «forest plot» (fig 1), et diagram som fremstiller til dels kompliserte statistiske sammenhenger på en visuelt enkelt forståelig måte. Vi kan se flere eksempler på dette i Larun & Malteruds artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Et slikt diagram kan i engelskspråklig litteratur av og til også kalles «blobbogram» (2). Opprinnelsen til uttrykket «forest plot» er usikker. Skogen som det refereres til, kan ha å gjøre med diagrammets «skog av linjer» (3) eller, i overført betydning, at diagrammet er nyttig når vi ikke...

21.01.2011: Sykefravær er et aktuelt tema i forbindelse med revisjonen av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2010 (1, 2). I hvilken grad sykefraværet kan ha sammenheng med arbeid, har vært lite diskutert, men kan ha stor betydning for hvilke tiltak som vil være effektive når det gjelder å redusere sykefravær og utstøting. Hittil har man i IA-avtalen først og fremst konsentrert seg om å redusere sykefravær gjennom tiltak for å få sykmeldte tilbake i arbeid (sekundærforebygging), fremfor tiltak for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidet (primærforebygging) (3)...

02.12.2010: Den som skal håndtere tretthet og muskelsmerter, trenger handlingsrom Artiklene om muskel- og skjelettlidelser i dette nummer av Tidsskriftet tyder på at det ikke er smerter, men fravær av smerter i muskel- og skjelettsystemet som er det unormale. Det slår meg under lesingen at kategorisering av tilstandene etter lokalisasjon og intensitet ikke kan være lett. Smertene kommer og går, og de fleste har smerter fra flere steder (1). Tankene går til Benninghoffs lærebok i anatomi, der han sammenliknet muskel- og skjelettsystemet med seilskuteriggens mast, stag og vanter: en liten skjevhet ett sted...

04.11.2010: Forekomsten av muskel- og skjelettlidelser er svært høy, og dette koster samfunnet store summer hvert år. Allikevel er det et underprioritert forskningsområde Muskel- og skjelettlidelser er svært utbredt og medfører betydelige plager for den enkelte i form av smerter, redusert livskvalitet og problemer med å fungere i dagligliv og arbeidsliv (1). Disse lidelsene er blant de hyppigste årsakene til legebesøk. Det er estimert at ryggplager alene ligger bak to millioner fastlegekonsultasjoner per år (2), i tillegg kommer et stort antall behandlinger hos fysioterapeuter og kiropraktorer samt at...

23.09.2010: Sykmelding og sykefravær er kompliserte sosiale prosesser. Vi foreslår en ny inndeling for å klargjøre ulike begrunnelser for sykefravær der vi opererer med fem kategorier. En slik inndeling vil kunne være av verdi i klinisk praksis, i trygdemedisinsk forskning og i tiltak for å påvirke sykefraværet. Sykmelding og sykefravær er kompliserte sosiale prosesser med flere aktører, og ulike inndelinger og begreper er benyttet i beskrivelsen av dem. En måte er å ta utgangspunkt i den sykmeldingsdiagnosen legen angir ved første sykmelding. En annen er å beskrive den ved hjelp av det eksisterende...

12.08.2010: Sju år etter angrepet var det klart nedsatt lungefunksjon hos brannmenn og redningsarbeidere i New York. Nær 14 000 personer fra brann- og redningstjenesten i New York – 12 000 brannmenn og 2 000 redningsmenn – var med i opprydningsarbeidet de to første ukene etter angrepet på World Trade Center i 2001. Omtrent 92 % av dem er blitt fulgt i opptil sju år (1). Resultater fra om lag 62 000 spirometriundersøkelser i årene 2000 – 08 viste at brannmenn som ikke røykte fikk et signifikant større fall i lungefunksjon enn ikke-røykende redningsarbeidere det første året (FEV₁: 439 ml versus 267 ml)...

01.07.2010: World Medical Association har vist manglende handlekraft ved spørsmål om tortur. Nye strukturelle endringer bør til for at organisasjonen kan fungere aktivt i slike saker. Kolleger som følger med i BMJ kan ha sett den løpende diskusjonen om de uklare forholdene rundt den israelske legeforening (1, 2). Diskusjonen har dreid seg om foreningens leder dr. Yoram Blachars, hans forhold til tortur i praksis og World Medical Associations vegring mot å gjøre noe for å få avklart forholdet. Jeg opplever verdensorganisasjonens manglende evne til å ta stilling til tortur i praksis som særdeles farlig og...

17.06.2010: I Tidsskriftet nr. 8/2010 argumenterer M. Mathisen for at den foreslåtte forandringen i dialogmøter kommer til å binde opp altfor mange legeårsverk (1), legeårsverk som kunne ha vært brukt til pasienter som trenger legehjelp. Jeg er enig i det. I forsøket på å få bukt med sykefraværet settes det etter min mening i gang mange tiltak som ikke blir evaluert på effektivitet i forhold til ressursbruk og resultat. Dette gjelder ikke bare tiden fastlegen skal bruke, men også andre tiltak. Det satses mye penger på arbeidslivssentrene, men vet vi noe om resultatet? Og hva med tiltak innenfor Raskere...

08.04.2010: Halvedelsteiner av agat er fargerike og vakre i smykker og pyntegjenstander, men noen har gravd dem frem, stykket dem opp og polert dem. Arbeiderne er utsatt for yrkessykdommer som kan ta livet av dem i løpet av få år, til tross for at sykdommen kunne vært forebygd med ganske enkle midler. Daglig bruker vi produktene de lager i India og Kina. Tabell Brev fra India Artikkelen bygger på et besøk i India hvor en av oss holdt kurs om arbeidshelse for leger og andre interessenter i den indiske delstaten Gujarat i september 2008. Smykker av halvedelstein brukes overalt i verden, også i Norge. India...

11.06.2009: Artikler i Tidsskriftet publiseres også på engelsk. Ikke for å gjøre tidsskriftet vårt engelskspråklig, men for å gjøre norske artikler tilgjengelig for flere I mars 2007 ble Tidsskriftets første engelske oversettelse av en originalartikkel publisert (1). Artikkelen var først utgitt på vanlig måte i Tidsskriftet nr. 1/2007 (2). Den ble så oversatt og publisert sammen med den norskspråklige i Tidsskriftets nettutgave. Til å begynne med var dette et prøveprosjekt som bare gjaldt originalartikler, men fra 2008 ble tilbudet utvidet til å omfatte alle artikler med engelsk sammendrag (3). I løpet av...

28.05.2009: Det er lettere å lære leger gode manerer enn å lære dem å være empatiske og medfølende I ti år nå har jeg undervist medisinstudenter i klinisk kommunikasjon. Jeg møter dem gjennom nesten hele studieløpet – fra innøving av basale ferdigheter (som å hilse på pasienten og etablere kontakt) til kurs i hvordan man formidler dårlige nyheter (1). Det er morsomt å veilede motiverte og engasjerte studenter. De forstår at dette er nødvendige ferdigheter og at kommunikasjon kan læres (2, 3). At legers atferd overfor pasientene har stor betydning, er selvsagt ikke ny kunnskap. I 1932 holdt Bergens-legen...

14.05.2009: Riktig informasjon er vanskelig. Leger må tåle å leve med usikkerhet og skal ikke alltid fortelle alt – verken til enkeltpasienter eller til befolkningen «Vi tror det er viktig med litt folkeopplysning fordi det er en alvorlig situasjon og fordi folk er usikre og redde,» sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han åpnet den første pressekonferansen om den nye influensaen mandag 27.4. 2009. Så sant. Korrekt informasjon er avgjørende hvis situasjonen oppfattes som alvorlig og folk – inkludert helsedirektører og -ministre – er usikre og redde. «Situasjonen kommer ikke som julekvelden på...

14.05.2009: Norge er et relativt homogent og oversiktlig samfunn med de beste forutsetninger for god registrering av epidemiologiske data. Hensiktsmessig bruk av dødsårsaksstatistikk kan forebygge alvorlige hendelser. Er registreringen god nok? I dette nummer av Tidsskriftet publiseres en artikkel av Ebba Wergeland og medarbeidere om underrapportering av dødelige arbeidsulykker (1). Denne type dødsfall blir ikke bare underrapportert; mange dødsfall som skulle vært registrert som arbeidsulykker i dødsårsaksregisteret er simpelthen ikke registrert. Det viser seg også at det foreligger en betydelig...

14.05.2009: Pålitelig skadestatistikk er en forutsetning for skadeforebyggende arbeid. Arbeidsskadedødsfall brukes internasjonalt som indikator for risikonivået i arbeidslivet (1, 2). I Norge offentliggjør Arbeidstilsynet årlig statistikk over arbeidsskadedødsfall i landbasert virksomhet. I tillegg publiserer Statistisk sentralbyrå statistikk over arbeidsskadedødsfall i alle typer virksomhet (land, sjø, luft og sokkel), basert på opplysninger fra Folkehelseinstituttets nasjonale dødsårsaksregister. Definisjoner og inklusjonskriterier er ikke helt like i de to registrene, men det totale antallet dødsfall...

30.04.2009: Mye ligger i genene. Men kodene er så komplekse at vi er langt fra å knekke dem «Jeg kan ikke forstå annet enn at dette vil revolusjonere biologien,» uttalte Craig Venter til New York Times i 1994 (1). Han snakket om å kartlegge gener og genomer. Under en høring i den amerikanske kongressen våren 2000 utdypet han videre: «Sekvensering av det humane genomet er det første, men ikke det siste, kapittel i denne revolusjonen. Det siste kapitlet vil innebære en full forståelse av livsprosessene, slik at sykdom endelig kan bli behandlet og kurert direkte der den oppstår. Vi ser for oss dagen da...

26.03.2009: «One of the essential qualities of the clinician is interest in humanity, for the secret of the care of the patient is caring for the patient.» (Francis W. Peabody, 1927) Jeg lå på et tremannsrom på Kvinneklinikken på Ullevål og følte meg dårlig. Noen dager før var jeg blitt operert. Utgangspunktet var en rutineoperasjon som ikke hadde gått helt som planlagt. Inngrepet ble mer komplisert og langvarig enn ventet – og kirurgen fant en tumor som måtte undersøkes nærmere. Jeg hadde trodd at jeg som lege var forberedt på hva jeg skulle igjennom og at jeg hadde kontroll over mine egne forventninger...

12.03.2009: Norske leger ønsker og støtter opp om et offentlig helsevesen. Men ikke for enhver pris De norske legene og den norske stat har et tett forhold. Det store flertallet av legene får inntekt fra det offentlige – direkte som lønn eller indirekte via takster. Det alt vesentlige av helsetjenestene er offentlig finansiert. Nesten alle leger i Norge (97 %) er dessuten medlemmer av Den norske legeforening. Dette gjør relasjonen spesiell: Hver av partene – staten og legene – er nær enerådende på sitt område og har tilsvarende stor makt. Samtidig er den gjensidige avhengigheten stor. Et slikt forhold er...

26.02.2009: Kvaliteten på den enkelte lege og spesialist er ikke hovedproblemet i norsk helsetjeneste. Hvilket problem ønsker helseministeren å løse? Som fersk turnuskandidat ved Hammerfest sykehus mottok jeg et lite, rødt hefte på 32 sider i posten. Heftet var merket «YLF» og viste seg å være den aller første utgaven av et medlemsblad for Yngre legers forening. Redaktøren het Knut Eldjarn og året var 1986. Jeg leste ikke heftet særlig nøye der og da. Jeg var oppslukt og overveldet av turnustjenesten og hadde mer enn nok med den bratte læringskurven. Det var langt fra auditoriet på Rikshospitalet til...