30.05.2000: Skaden skjedde høsten 1993. Saken ble behandlet i byretten i 1996, i lagmannsretten i 1998 og i Høyesterett i 2000. Kvinnen, som skadedagen var 24 år gammel og nettopp hadde åpnet praksis som fysioterapeut i en liten by, fikk etter påkjørselen smerter i nakke og hode. I løpet av de første ukene etter skaden, skal hun ha hatt helt kortvarige symptomfrie perioder. Hun var friskmeldt en tid fra tre til åtte uker etter skaden, men skal i denne tiden ha presset seg til å arbeide til tross for tiltakende plager. Tre måneder etter skaden ble det i en journal anført søvnproblemer, hodepine, kvalme...

20.05.2000: Fylkeslegen hadde ikke funnet grunnlag for å vurdere de to første klagene om legens avvisende og uhøflige opptreden fordi påstandene fra klagerne stod mot påstandene fra legen. Den tredje klagen som var kommet inn, gjaldt en mor og hennes to tvillinger som hadde oppsøkt legevakten, der legen ifølge klageren hadde opptrådt bryskt og uhøflig og regelrett kastet dem på dør. Fylkeslegen fant da grunnlag for å gi legen uformell kritikk for å ha unnlatt å yte kyndig og omsorgsfull hjelp. Det var også innkommet klager fra en sykepleier, fra en sykehusavdeling, fra pasienter om avslag på å skrive...

20.05.2000: Statens helsetilsyn har nylig, etter tillatelse fa Sosial- og helsedepartementet, delegert til fylkeslegene myndighet til å treffe avgjørelser om tilrettevisning til leger ved klager på brudd på legeloven (1). For å sikre ensartet praksis blant fylkeslegene har samtlige fylkeslegekontorer fått tilgang til Helsetilsynets elektroniske register for klagesaker (presedensregisteret).

10.05.2000: Parallelt med økningen i tilbud innenfor det private helsevesenet synes klager på legers annonsering av helsetjenester å øke. Rådet for legeetikk har behandlet en klage fra en lege på en helseinstitusjons annonsering av mammografitilbud. Tilbud er sendt via post, og her heter det blant annet at ”Kvinner over 40 år anbefales å ta en årlig mammografi” og ”Etter fylte 40 år bør kvinner gå til regelmessig mammografi”. Klager viser til at flere av hennes pasienter (som ikke har vært pasienter på den aktuelle institusjonen) har reagert på tilbudet, og klager hevder at det ”. . . er tvilsomt om årlig...

10.05.2000: Når samfunnet endres, endres også samfunnets verdigrunnlag (1). Profesjonsetiske verdier påvirkes av verdiene i samfunnet for øvrig (2). Det kapitlet i våre etiske regler som må sies å være mest knyttet til praktisk virksomhet, og derfor også i størst grad synes å ha behov for stadig ”oppdatering”, er kapittel III, kapitlet som regulerer legers avertissement om legetjenester. De etiske regler for leger har alle gjennomgått omfattende forandringer etter at det første regelverket ble vedtatt i 1961 (3, 4). Symptomatisk nok var det kapittel III som var det kapitlet man først startet med i den...

30.04.2000: I henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 5, sykehusloven § 18 og kommunehelsetjenesteloven § 6-3, kan Statens helsetilsyn gi påbud om retting dersom virksomhet drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller som på annen måte er uheldig eller uforsvarlig. Statens helsetilsyn refererer i sin årsrapport for 1999 de fem sakene som førte til varsel om påbud til eiere av virksomheter i helsetjenesten (1). Per februar 2000 har det ikke vært nødvendig å følge opp varslene med vedtak om påbud. Helsetilsynet gjengir de fem sakene slik (1): ”Stavanger...

30.04.2000: Statens helsetilsyn gir i sin årsrapport for 1999 en oversikt over antall klage- og tilsynssaker mot helsepersonell etaten behandlet i fjor (1). Verken Helsetilsynet eller fylkeslegene maktet å avslutte flere saker enn man fikk tilført (tab 1). Dermed økte beholdningen av saker under behandling. Tabell Tabell 1 Statistikk for Statens helsetilsyns og fylkeslegenes behandling av tilsyns- og klagesaker mot helsepersonell i 1999 (1) Indikator Statens helsetilsyn Fylkeslegene Antall nye saker 350 1 847 Antall ferdigbehandlede saker Saksbehandlingstid (md.) 252 1 775 Median 6,0 4,3 Gjennomsnitt 7,8...

20.04.2000: En mann i midten av 30-årene satte frem krav om dagpenger under arbeidsløshet. Kravet ble avslått av arbeidskontoret under henvisning til at han ikke var villig til å ta ethvert arbeid. Vedtaket ble anket til Fylkesarbeidskontoret som holdt fast ved arbeidskontorets avgjørelse. Vedtaket ble anket inn for Trygderetten. Mannen anførte i ankeerklæringen at han i utgangspunktet var villig til å ta ethvert arbeid, men at arbeidskontoret hadde oppfordret ham til å tenke igjennom om det var noen typer arbeid han ikke kunne påta seg. Han understreket at han som kristen måtte gi et ærlig svar på denne...

10.04.2000: Legeforeningen og Rikstrygdeverket har samarbeidet om å etablere kontrollsystemer for legers trygdeoppgjør. Samarbeidet har vært basert på et ønske om å bidra til at legers takstbruk er i overensstemmelse med lov og forskrift samt å bidra til et hensiktsmessig og godt kontrollsystem. Som ledd i samarbeidet ble praksisutvalgene opprettet, og Legeforeningen har foreslått aktuelle personer til disse utvalgene samt bidratt økonomisk. Legeforeningens rolle i forhold til praksisutvalgene er bl.a. blitt tatt til inntekt for at trygdens saksbehandling er akseptabel, til tross for at Legeforeningen...

30.03.2000: Høsten 1999 ble en rekke saker behandlet i sekretariatet for Norsk Pasientskadeerstatning. To av disse var klager på forsinket diagnostisering av medfødt hofteleddsdysplasi. Selv om utfallet av disse to sakene ikke var uventet, er omfanget av supplerende undersøkelser på i utgangspunktet friske barn diskutabelt. Sakene kan derfor ha en viss interesse og gjengis her. Sak 1 En nyfødt pike ble undersøkt etter vanlig rutine ved sykehuset. Moren opplyste imidlertid at det forelå flere tilfeller av hofteleddsdysplasi i familien, og bad om at det ble foretatt ytterligere undersøkelser, blant annet...

20.03.2000: Den avdøde pasientens etterlatte hadde klaget på legens behandling. Til tross for brev og purring hadde Helsetilsynet ikke mottatt legens kommentarer til klagen. Av journalnotatet fremgikk det at pasienten hadde klare symptomer og tegn som indikerte et hjerteinfarkt. Pasienten hadde en diagnostisert angina pectoris og oppsøkte legen som øyeblikkelig hjelp pga. sterke brystsmerter som ikke ble bedre av tre nitroglyserintabletter. Det ble gjort en vanlig klinisk undersøkelse, og EKG viste ifølge journalen «st-T segment depresjon som tegn på et gammelt infarkt» (EKG ble ikke merket slik at det...

10.03.2000: Sosial- og helsedepartementet har sendt kommunene et brev om ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner (1). Bakgrunnen for brevet er flere tilfeller der kommuner har avslått søknader fra pleietrengende som vil flytte dit, under henvisning til at personene ikke oppholder seg innenfor kommunegrensene og derfor ikke har krav på helse- eller sosialtjenester fra kommunen. Departementet slår fast at verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven eller forarbeidene til disse lovene omtaler dette problemet, men fortsetter: «Det er...

10.03.2000: Statens helsetilsyn har sendt sykehusene et rundskriv om forhåndsundersøkelse av pasienter til gjestedialyse ved norske sykehus (1). Slik dialysebehandling er særlig aktuelt for utlendinger som får en akutt dialysetrengende tilstand i Norge, men også for EØS-borgere som allerede er under dialysebehandling og som oppholder seg i Norge på ferie, arbeidsreise e.l. Helsetilsynet minner sykehusene om at «pasienter i hemodialyse er en risikogruppe både for selv å pådra seg infeksjoner og for å smitte andre under opphold i sykehus». Smittevernloven § 3-3 gir sykehusene anledning til å kreve visse...

28.02.2000: Kvinnen arbeidet ved en sykkelfabrikk fra 1977, og ble den eksponert for sveiserøyk. Fra 1992 merket hun økende dyspne… og fikk diagnosen kronisk obstruktiv lungesykdom med emfysem. Ved trygdekontorets vedtak i 1996 ble lidelsen ikke godkjent som yrkessykdom, men etter anke og nye opplysninger ble den likestilt med yrkesskade. Ved Rikstrygdeverkets vedtak ble sykdommen delvis godkjent som yrkessykdom, og yrkesskadeerstatning svarende til en invaliditetsgrad på 15 – 24 % ble innvilget. Dette vedtaket ble påanket til Trygderetten. I erklæring fra 1997 fra Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland...

20.02.2000: Saken er behandlet i sekretariatet og nemnden for Norsk Pasientskadeerstatning og gjelder krav om erstatning og oppreisning med bakgrunn i at begge eggstokkene ble fjernet i forbindelse med avtalt fjerning av livmor for å redusere blødninger. Sykehistorie På grunn av store vaginalblødninger, ble det i januar 1991 foretatt laserablasjon av endometriet og samtidig sterilisering. På grunn av fortsatte blødninger ønsket pasienten å få fjernet livmoren, og i november 1996 ble dette utført. I operasjonsbeskrivelsen fremgår det at pasienten pga. kreftfare også ønsket å få fjernet ovariene, og dette...

10.02.2000: Legeforeningen har den senere tid fått stadig flere henvendelser fra privatpraktiserende leger med spørsmål om hvordan erklæringer eller utgivelse av opplysninger til barnevernet skal honoreres. I 1996 sendte Barne- og familiedepartementet ut et rundskriv hvor det bl.a. fremgikk at erklæringer som barnevernstjenesten innhentet fra lege ikke skulle honoreres fordi legene i lov var undergitt opplysningsplikt. Spørsmålet ble forelagt Justisdepartementets lovavdeling, som i november 1996 uttalte bl.a. følgende: ”. . . det må skilles mellom avgivelse av opplysninger i henhold til opplysningsplikt i...

30.01.2000: Hvilken selskapsform privatpraktiserende leger med driftsavtaler kan velge, og virkninger knyttet til dette, er gjenstand for diskusjon. Valg av selskapsform vil kunne få betydning for rettigheter i forhold til kommune og trygd, utlikning av skatt, opparbeiding av pensjon og forsikring, og ikke minst utbetalinger av sykehjelp og stønad ved svangerskap fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger. Sosial- og helsedepartementet gav nylig Finansdepartementet en vurdering av driftsavtaler og valg av driftsformer i allmennlegevirksomhet. Finansdepartementet/skattedirektoratet vil, bl.a. på...

20.01.2000: Leren hadde i 1990 vært ansatt i fire år som overlege ved Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål sykehus. Hans hovedarbeidsområde var knyttet til prenatal og annen genetisk diagnostikk, men han skulle også drive forskning og utviklingsarbeid. Leren startet det året to forskningsprosjekter, begge om kartlegging av genetiske årsaker til hyperkolesterolemi. Arbeidet skjedde i forståelse med avdelingsledelsen. Til bruk som forskningsmateriale ble det innsamlet blodprøver fra over 2 700 personer – over 2 200 av disse ved Rikshospitalet og noe over 400 ved Ullevål sykehus. Den enkelte pasient ble...

20.01.2000: Forskrift om vern av arbeidstakere mot fare ved arbeid med biologiske faktorer er hjemlet i arbeidsmiljøloven og ble sist endret 7. september 1998 (1). Forskriften gir bestemmelser om bl.a. risikovurdering, forebyggende tiltak, opplæring og meldinger til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har nylig gitt ut en veiledning til forskriften (2). Forskriften og veiledningen kan bestilles fra Tiden Norsk Forlag AS (telefon 22 00 71 01) eller leses på Arbeidstilsynets hjemmesider (1, 2). Formål Forskriftens formål er ifølge § 1 å ”beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes...