20.09.2000: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres en artikkel av Agnete Bache-Wiig Mathisen og medarbeidere om DRG-refusjonen av behandlingen av neonatalkirurgiske pasienter (1). Som forfatterne påpeker er det grunn til å tro at flere pasientgrupper ikke dekkes godt nok av den gjeldende DRG-refusjon og -sats (2). Det er derfor fortjenstfullt at man har påtatt seg den omfattende oppgaven det er å prøve å beregne hva det faktisk har kostet å behandle en definert gruppe pasienter. I sitt arbeid har forfatterne valgt å følge pasientene prospektivt gjennom behandlingsforløpet. Man har i størst mulig grad...

20.09.2000: Nyere forskning har økt interessen for kostholdets betydning for utvikling av hjerte- og karsykdommer og en rekke kreftformer (1, 2). Det som er slående – og gledelig – er hvor samsvarende kostholdsrådene er på tvers av studier/sykdommer og over tid. Et stort innslag av plantekost (inkludert sammalte kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær), fisk, magre kjøtt- og meieriprodukter, samt bruk av vegetabilske oljer reduserer risikoen for disse store folkesykdommene. Dette er i tråd med anbefalingene Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (tidligere Statens ernæringsråd) har gitt for et sunt...

20.09.2000: I retningslinjene for behandling av pasienter med høy risiko for å få koronar hjertesykdom er det uttrykkelig presisert at ikke-farmakologisk behandling og -intervensjon skal gå forut for eventuell medikamentell behandling. I prinsippet høres dette greit ut, men erfaring viser at denne behandlingen står langt tilbake å ønske. Eksempelvis er det å gi kostråd et krevende arbeid. Det forutsetter en villig lyttende pasient, en faglig dyktig lege/ernæringsfysiolog og et godt klima for samtale om de råd og tiltak som settes i gang. I den hektiske hverdag er forutsetningene neppe gode for å få til...

20.09.2000: Medisinen har som fag vært handlingssøkende og ikke sannhetssøkende. Dette er i ferd med å endre seg, og i takt med dette hardner kampen om hva som er god medisin. Mens respekterte kollegers meninger før ble betraktet som sannhet, stiller vi nå med god grunn krav om vitenskapelig dokumentasjon. Den randomiserte, kliniske studie har lenge vært ”gullstandarden”, og de siste ti år er denne blitt supplert med metaanalyser. Meta er gresk og betyr ”etter”. Metaanalysen bygger på den systematiske litteraturoversikten, men går videre ved at den lager en tallmessig syntese av alle studier som oppfyller...

20.09.2000: I dette nummer av Tidsskriftet behandles problemet med korridorpasienter ved norske sykehus ut fra ulike synsvinkler: forekomst (1), mulige årsaker (2) og konsekvenser for pasientene og personalet (3, 4). Det å ha korridorpasienter har vært vanlig i norske sykehus så lenge man kan huske. Er dette et særnorsk fenomen eller er det velkjent også i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med? Er det slik at vi har akseptert korridorpasientene som fenomen? Hvorfor har vi ikke klart å komme fenomenet til livs selv om vi har sett på det som et problem i lang tid? Ifølge undersøkelser i 1998 og...

10.09.2000: I bokhandelen bugner det for tiden av nye bokverk om norsk historie (1 – 3). Noen av dem er endog blitt bestselgere, som Karsten Alnæs’ Historien om Norge, der femte og siste bind nå foreligger (4). ”Det kan være at dagens medisin er historieløs, men det betyr ikke at den er uten historie,” skriver Trond Berg Eriksen (5). Interessen for den medisinske historie synes også å være økende. I forbindelse med 400-årsjubileet for det offentlige legevesen og helsevesen i Norge planlegges det en rekke aktiviteter (6), og det vil blant annet bli utgitt et større medisinsk-historisk verk (7). I dette...

10.09.2000: "Forbedret behandling av kreft har ført til at mange pasienter er langtidsoverlevere. Oppfølging av disse pasientene har vist at de har en større risiko for å utvikle en ny og annen kreftsykdom enn en befolkning uten tidligere kreftbehandling. Selv om det her er tale om en ny kreftsykdom, kalles den ofte i internasjonal litteratur for ”secondary cancer”, sekundær kreft. De første påvisninger av at kreftbehandling økte risikoen for utvikling av kreft, ble gjort med epidemiologiske metoder på pasienter som var behandlet for Hodgkins sykdom (1). Hodgkins sykdom har da også vist seg å være den...

10.09.2000: Smitterisikoen for virussykdommer som HIV-infeksjon og hepatitt er lav i den vestlige verden. Likevel innføres stadig nye obligatoriske tester, etter press fra pasientgrupper og påbud fra farmasøytiske myndigheter, for å sikre industriell plasmafraksjonering. Imidlertid er faren for bakterieoppvekst fra sporkontaminasjoner i lagrede blodprodukter et større problem, som til nå har fått langt mindre oppmerksomhet (1). Minst like bekymringsfullt er blodproduktenes effekt på blodmottakerens immunapparat på kort og lang sikt. Mest kjent er blodtransfusjoners immunmodulerende effekt, som bl.a. kan...

10.09.2000: Respiratorisk syncytialvirus (RSV) er globalt sett den viktigste årsak til nedre luftveisinfeksjon hos spedbarn og småbarn. Viruset forårsaker mellom 45 % og 75 % av bronkiolittilfellene i sykehus. De viktigste risikofaktorene for alvorlig RSV-infeksjon er prematuritet, kronisk lungesykdom, medfødt hjertesykdom, visse immundefekter og alder under seks uker hos ellers friske barn. I amerikanske studier er det påvist en innleggelsesfrekvens på opptil 20 % for barn i høyrisikogruppene. Nordiske studier indikerer noe lavere tall. I Stockholm har innleggelsesfrekvensen de siste 20 årene for...

30.08.2000: I Norge rammes ca. 15 000 mennesker av hjerneslag hvert år. 85 % skyldes hjerneinfarkt, de resterende intrakraniale blødninger. 60 000 – 70 000 nordmenn lever med sekvele etter gjennomgått slag. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak i den vestlige verden, den viktigste årsak til hjerneskade og til innleggelse i sykehjem. Cerebrovaskulær sykdom bidrar til nærmere halvdelen av alle demenstilfeller. Belastningen for den som rammes er betydelig, og samfunnets utgifter til omsorg og pleie er meget store. Det er et stort behov for å forebygge hjerneslag, og ikke minst å gi bedre behandling...

30.08.2000: Primær hyperparatyreoidisme (PHPT) diagnostiseres ved påvisning av hyperkalsemi og samtidig uforholdsmessig høyt nivå av parathormon (s-PTH). Hos 10 – 15 % av pasientene er s-PTH i normalområdet. Også s-Ca kan være innenfor normale grenser («normokalsemisk PHPT») (1, 2). I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Odd Mjåland og medarbeidere et retrospektivt operasjonsmateriale fra Vestfold sentralsykehus for årene 1983 – 98 (3). Indikasjonen for operasjon var hyperkalsemi og forhøyet nivå av s-PTH, uten hensyn til eventuelle symptomer fra sykdommen. Hyperkalsemien var relativt moderat, i...

30.08.2000: Diabetes er en alvorlig sykdom som rammer stadig flere også i Norge. Tidsskriftet vil derfor i dette og følgende numre presentere en artikkelserie om diabetes. De diagnostiske kriterier for diabetes er i den nye WHO-definisjonen forandret litt (1). Grensen for fastende plasmaglukose er senket fra 7,8 mmol/l til 7,0 mmol/l. Denne verdien svarer bedre til den diagnostiske grensen for type 2-diabetes etter peroral glukosebelastning (11,1 mmol/l) som nøyere gjenspeiler risikoen for mikrovaskulære komplikasjoner. Insidensen av type 2-diabetes, som øker sykelighet og dødelighet av hjerte- og...

30.08.2000: Den eksplosive utviklingen i genteknologien og kartleggingen av det humane genom muliggjør gentester for sykdom. Hånd i hånd med dette følger etiske og organisatoriske utfordringer. Dette belyses av Johan Robert Helle og medarbeidere i tre artikler om presymptomatiske gentester ved Huntingtons sykdom i dette nummer av Tidsskriftet (1 – 3). Særlig anbefales eksemplene i artikkelen til nærmere studier over hvem som blir berørt og hvilke problemer som kan melde seg. Live Birgithe Jakobsen og medarbeidere (4) refererer en undersøkelse om legers kunnskaper og holdninger til gentester generelt...

30.08.2000: Som følge av et forslag fra tre stortingsrepresentanter i januar 1997 ble det nedsatt et utvalg som skulle legge frem forslag til lov som regulerer forsikringsselskapenes adgang til å innhente helseopplysninger. Dette såkalte lege-forsikringsutvalget ble oppnevnt i oktober 1998, og nedkom i juli 2000 med en utredning preget av betydelig dissens (1). Konklusjonene er tidstypiske. Det skapes inntrykk av at individet kommer styrket ut gjennom sterkere krav til informasjon fra forsikringsselskapene ved søknad om forsikring og ved at det må gis begrunnelse for avslag. Dessuten plikter selskapet å...

20.08.2000: Dersom man må svare nei på spørsmålet i overskriften, skal ikke analysen rekvireres. Så enkelt er det – og samtidig er det ikke så helt enkelt likevel, fordi vi også vet at resultatet fra laboratorieprøver i enhver situasjon kan ha mulighet til å avdekke ventet og uventet sykdom eller til å endre monitorering av sykdom. Det er kun et spørsmål om sannsynligheter. Vi vet også at enhver klinisk situasjon er ulik alle andre, og at enhver praksis har litt forskjellig populasjon av pasienter sammenliknet med andre praksiser. Det betyr at det kan være vanskelig å sette opp kriterier for hvilke prøver...

20.08.2000: Det viktigste instrument i medisinen er kommunikasjonen mellom lege og pasient. Ved analyse av kommunikasjonen i lege-pasient-konsultasjonen opererer man gjerne med to hovedkomponenter – den transaksjonelle og den relasjonelle del. Den transaksjonelle del, innsamlingen av diagnostisk relevant informasjon, er tillagt særlig betydning. Imidlertid er den relasjonelle komponent i samtalen en forutsetning for å få frem gyldig saksinformasjon. Ved å skape kontakt, bygge tillit og aktivt erkjenne at pasienten er ekspert på egen situasjon, vil konsultasjonen kunne bli et møte mellom eksperter (1, 2)...

20.08.2000: Basalcellekarsinom i hud er den vanligste form for kreft, metastaserer praktisk talt aldri og er oftest lett å behandle. Basalcellekarsinom kan fjernes med eksisjon, kryoterapi og kyretasje kombinert med elektrokautetrisering, samt røntgenbestråling. I utlandet benyttes ofte kirurgi med peroperativ histologisk vurdering av horisontale frysesnitt (Mohs" mikrografiske kirurgi), særlig ved residiv. Alle de nevnte behandlingsmetodene etterlater imidlertid arr i varierende grad, og residiv er ikke uvanlig (1). Det finnes også legemidler til bruk mot basalcellekarsinom. 5-fluoro-uracil-salve har...

20.08.2000: Utdanningen av spesialister er en av de viktigste og mest sentrale oppgaver i ethvert helsevesen. Det er her man planlegger for fremtiden for å sikre både kvalitet og kvantitet. Ulike land har valgt helt forskjellige veier i spesialistutdanningen. USA har et skoleliknende system hvor spesialistutdanningen nærmest er å regne for et studium, og det er ikke forutsatt at utdanningskandidaten skal delta i avdelingens produksjon. Kandidaten oppebærer følgelig heller ikke lønn relatert til produksjonsgivende arbeid. Arbeidstidsbestemmelser er også ganske fremmed for en utdanningskandidat. Resultatet...

20.08.2000: Telemedisin er avstandsmedisin. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi benyttes for å yte medisinske tjenester (diagnostisering, behandling og annen håndtering) når pasient og lege ikke er på samme sted til samme tid. Grenseflaten mellom lege og pasient er ny, men diagnosen og behandlingen skal være den samme. En entydig beskrivelse av en telemedisinsk tjeneste oppnås imidlertid ikke bare ved å putte «tele» foran navnet på en medisinsk spesialitet. Den enkelte telemedisinske praksisen må beskrives med ytterligere to variabler: informasjonsinnhold og tidsforhold. Informasjonsinnholdet kan...

10.08.2000: Det finnes i dag lovhjemmel for dødsstraff i 90 land. Det er langt færre land som faktisk benytter dødsstraff, og tendensen er et synkende antall henrettelser. Dette gjelder imidlertid ikke USA. Totalt har nå 70 land helt avskaffet dødsstraff for alle forbrytelser, 13 land tillater det bare for ”eksepsjonelle forbrytelser” og 23 land gjennomfører ikke henrettelser selv om det er mulig ifølge straffeloven. Noen få land stod for størstedelen av de 2 258 registrerte henrettelsene i 1998. Det er Kina (1 700), Kongos demokratiske republikk (over 100), USA (68) og Iran (68) (1). I tillegg kommer de...

10.08.2000: Den siste tiden har det igjen vært satt søkelys på grenseflaten mellom helsevesen/psykiatri og rettsvesen/kriminalomsorg. Det er stilt spørsmål ved om helsevesen og rettsvesen, både hver for seg og i samspill, er i stand til å løse sine oppgaver på en slik måte at samfunnets sikkerhet blir ivaretatt på en betryggende måte. I flere artikler i dette nummer av Tidsskriftet behandles rettspsykiatriske og fengselspsykiatriske problemstillinger. Det er en kjent sak at fengselsinnsatte har økt sykelighet, både somatisk og psykiatrisk, sammenliknet med normalbefolkningen. Sterk overrepresentasjon av...

10.08.2000: Er Frankrikes helsevesen det beste i verden, det mest rettferdige, det som fungerer best? Slik kan man tolke WHO-rapporten som ble publisert i juni 2000 (1, 2). Vel, sier generaldirektør Gro Harlem Brundtland, det kommer an på øynene som ser, men WHO har prøvd å balansere mange slags hensyn og perspektiver (1). Død, funksjonshemning, fattigdom, ydmykelse og fortvilelse skiller det godt fungerende fra det dårlig fungerende helsevesen, og i rangeringen av oppnådde helsetjenestemål i forhold til utgifter kommer Frankrike ut som nr. 1 blant alle verdens land. I denne rangeringen, basert på data...

10.08.2000: Øyehelsetjenesten skiller seg fra andre deler av helsevesenet ved at en stor andel av pasientene først oppsøker optiker og ikke allmennlege dersom de har ubehag fra øynene eller problemer med synet. Optikerne utgjør derfor sammen med allmennlegene første linje i øyehelsetjenesten. I 1988 ble optikerfaget lovregulert som helsefag gjennom en egen forskrift (1). I denne forskriften ble optikere gitt henvisningsrett til lege. I høringsnotatet til den nye loven om helsepersonell har departementet lagt opp til at optikernes henvisningsrett til lege opprettholdes (2). Tilsvarende rett har blant andre...

30.06.2000: Forekomsten av overvekt og fedme øker sterkt, både i industriland og i utviklingsland (1). Overvekt defineres som kroppsmasseindeks ≥ 25 kg per m2 (vekt dividert med høyde i andre potens). Fedme karakteriseres ved en kroppsmasseindeks ≥ 30. Disse grensene tilsvarer en kroppsvekt på henholdsvis 78 kg eller mer og 92 kg eller mer for en person som er 175 cm høy. I Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er det rapportert økning av andelen voksne over 20 år med fedme, fra 8 % til 14 % hos menn og fra 13 % til 18 % hos kvinner i tidsrommet 1984 – 97 (2). 40 – 42-åringsundersøkelsene i 12 fylker...

30.06.2000: Vårt ytre betyr mye for oss. Klær, smykker og kosmetikk formidler sosial status, høytid eller seksuell attraktivitet og er en form for dekorering av kroppen. Tatovering i huden er en annen form for kroppsdekorering som gir signaler til omverdenen (1). Tatovering har vært anvendt til alle tider og i alle samfunn, men har i vår vestlige verden i stor grad vært et fenomen begrenset til spesielle grupper i samfunnet, blant annet sjøfolk. For sjøfolk markerte tatoveringene tilhørighet, identitet og ofte yrkesstolthet, selv om mange kunne angre bittert på at de en gang lot seg tatovere. Resten av...

30.06.2000: Diskusjonen omkring hva som er faglig medisinsk begrunnet og hva som kan betegnes som kosmetiske inngrep er også kommet inn i oftalmologien. Fra gammelt av er enkelte uttrykk så fast innarbeidet at man ikke lenger reflekterer over dem. For eksempel brukes uttrykket ”kosmetisk inngrep” som betegnelse for strabismeoperasjoner hvor man ønsker å rettstille øyne, selv om det ikke er mulig å forbedre den visuelle funksjon. En slik karakteristikk kan oppleves som negativ av pasientene. I dette nummer av Tidsskriftet peker Olav H. Haugen (1) på at pasientene kan ha både personlige, sosiale og...

30.06.2000: Likheter og forskjeller mellom de nordiske land preger Tidsskriftets sommernummer. Den økonomiske og politiske utvikling gjør Norden til en familie i omstilling og oppløsning, der hvert av medlemmene planlegger sin egen fremtid. Dype felles røtter vil alltid prege de nordiske land. Men i en verden der forventninger om fremtiden betyr stadig mer enn kunnskap om fortiden, peker utviklingen mot økende forskjeller. Samtidig som de nordiske land bindes tettere sammen med bedrede kommunikasjoner fysisk og elektronisk, knytter disse båndene enda mer an til verden utenfor Norden. Broer er sterke...

30.06.2000: Samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer har alltid vært en naturlig del av den vitenskapelige arbeidsprosessen. Dette er nødvendig for å opprettholde god kvalitet på egen forskning, for å kunne gi god forskningsbasert undervisning til helsepersonell og ikke minst for å kunne tilby en pasientbehandling på høyde med hva vi finner i land vi ønsker å sammenlikne oss med. For de små nordiske landene er dette samarbeidet av spesiell betydning, da størstedelen av all ny medisinsk kunnskap produseres utenfor Norden. Norge som en liten forskningsnasjon med begrensede ressurser er spesielt avhengig...

30.06.2000: Alt ligg eigentleg vel til rette for at samfunnsmedisinarane skulle ha gode tider. Utøvarane har sin eigen spesialitet med eit velutvikla utdanningsopplegg (1). Det er laga ei norsk lærebok i samfunnsmedisin for medisinstudentar (2). Utdanningskandidatane har i nær 15 år hatt tilgang til norskutvikla handbøker som støtte ved spesialistutdanninga (3, 4). Talet på godkjende spesialistar er høgt, heile 571 (17.1. 2000). Samfunnsmedisinarane har sjølve drive fram akademiske læresete (5). Om ikkje alt dette skulle vere nok, så har fagfeltet si forankring i lovgjevinga gjennom § 1-4 og kapittel 4a i...

20.06.2000: Hvem er rettmessig forfatter av en artikkel? Det er et av de mest omdiskuterte og omstridte spørsmål i vitenskapelig publisering. Det er minst to grunner til at det bør være enhetlige regler for forfatterskap: Ansvarligheten overfor leserne forutsetter at den eller de som er forfattere virkelig kan stå inne for det budskapet som presenteres. I flere tilfeller av vitenskapelig uredelighet har forfattere forsøkt å unndra seg dette ansvaret ved å hevde at de ikke har hatt kjennskap til det som har skjedd, og at de ikke har hatt noen viktig rolle i utarbeidingen av artikkelen (1). Forfatterskap...