20.06.2000: Hvem er rettmessig forfatter av en artikkel? Det er et av de mest omdiskuterte og omstridte spørsmål i vitenskapelig publisering. Det er minst to grunner til at det bør være enhetlige regler for forfatterskap: Ansvarligheten overfor leserne forutsetter at den eller de som er forfattere virkelig kan stå inne for det budskapet som presenteres. I flere tilfeller av vitenskapelig uredelighet har forfattere forsøkt å unndra seg dette ansvaret ved å hevde at de ikke har hatt kjennskap til det som har skjedd, og at de ikke har hatt noen viktig rolle i utarbeidingen av artikkelen (1). Forfatterskap...

20.06.2000: Antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister har for lengst funnet sin plass i langtidsprofylaksen mot tromboembolisme (1). Bruken i Norge er økende, ifølge Norsk Medisinaldepots salgsstatistikk tilsvarte den i 1999 ca. 47 000 behandlingsår. Det siste fremskritt i kontrollen av behandling med vitamin K-antagonister er innføringen av et felles internasjonalt målesystem INR (International Normalized Ratio), der økt tallverdi avspeiler økt antikoagulasjonseffekt (2). I Norge er man stort sett enige om to ulike effektnivåer, ett for venøs tromboembolisme inkludert atrieflimmer, der INR...

20.06.2000: Fra 1982 har vi hatt forbud mot profesjonell boksing i Norge. Flere senere forslag om å svekke eller oppheve dette forbudet er avvist av Stortinget. Forbudet gjelder bare profesjonell boksing, og ikke andre former for kontaktidrett hvor knockout tillates eller endog honoreres, som f.eks. kickboksing. For å hindre en utvikling man har sett internasjonalt, hvor kampaktiviteter med langt grovere form for vold (f.eks. cage-fighting) har dukket opp, har Kulturdepartementet funnet det samfunnstjenlig med en samlet lovregulering på dette felt. I et lovutkast (1), som nylig har vært ute til høring...

20.06.2000: Norske barn blir stadig større ved fødselen. I løpet av 30 år er fødselsvekten økt med ca. 100 g (1). Det er fullbårne barn ( ≥ 37 uker) som er blitt større. De som fødes før 37. svangerskapsuke er faktisk blitt mindre, men friskere. En viktig grunn er at kvinner med preeklampsi og veksthemmet foster forløses på et mer optimalt tidspunkt for barnet. Fra et klinisk synspunkt er kanskje ikke den moderate økningen i fødselsvekt hos fullbårne så interessant. Viktigere er det at andel barn med høy fødselsvekt øker. I 1980 var 18,0 % av alle fødte> 4 000 g og 3,2 %> 4 500 g. I 1999 er andelen steget...

10.06.2000: Det er økt forståelse for at dårlig helse bidrar til fattigdom. Med begrensede ressurser er det viktig å stille spørsmålet: Hvordan kan vi bedre helsesituasjonen i fattige land på den mest kostnadseffektive måten? Noen vil kanskje spørre hva man kan tjene på å redde liv der overbefolkning er et problem. Fødselskontroll er viktig for å sikre at det er nok ressurser til alle. Men det er samtidig nødvendig at alle som fødes, sikres en best mulig helse. Stor sykelighet og lav levealder opprettholder og forsterker fattigdom. Det er vist at smittsomme sykdommer er årsaken til om lag tre firedeler av...

10.06.2000: Den globale anstrengelsen for å utrydde poliomyelitt, en av de urgamle smittsomme humane sykdommene, er blant de største tiltakene det offentlige helsevesen har kastet seg ut i i moderne medisinsk historie (1). Verdens helseforsamling vedtok i 1988 at målet skulle være nådd i år 2000, og at sirkulering av vilt poliovirus skulle opphøre. Vi skriver nå år 2000, og det er naturlig å spørre hvor langt kampanjen er kommet? Vi er så vant til å lese og høre om mislykkede og forsinkede storprosjekter at det hadde neppe overrasket noen om også kampanjen som er ledet av Verdens helseorganisasjon (WHO)...

10.06.2000: Utviklingen av datateknologi i helsevesenet har ikke gått så raskt som enkelte spådde, men på mange områder kan man nå ikke tenke seg å arbeide uten informasjonsteknologi (IT). De fleste journaler i primærhelsetjenesten er for eksempel elektroniske, og alle sykehus har datasystemer for å administrere pasientene. Når datamaskiner kobles i nettverk, kan man dele informasjon med flere, formidle beskjeder, lyd og bilde i sanntid. I helsesektoren kalles slike tjenester gjerne ”telemedisin”. Tidsskriftet starter i dette nummeret en temaserie om telemedisin hvor både status og visjoner omtales (1 – 4...

10.06.2000: Antibiotikaresistens har de siste årene fått stor oppmerksomhet i Norge. Et norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (Norm) er under oppbygging, meldingsbladet Resistens sendes til over 5 000 leger omtrent hver måned og regjeringen har kommet med en tiltaksplan mot antibiotikaresistens, basert på anbefalinger fra et utvalg ledet av Bodolf Hareide ved Statens institutt for folkehelse (1). I dette nummer av Tidsskriftet viser Hege Salvesen Blix at det brukes så mye antibiotika i Norge at 1,4 % av befolkningen kunne være under behandling til enhver tid (2). Over 90 % forskrives til bruk...

10.06.2000: Privat praksis har vært, er og kommer i overskuelig fremtid til å være den dominerende organisasjonsform for utøvelse av allmennmedisin i Norge. Dette innebærer at de fleste allmennpraktikere får sin inntekt fra tre kilder: driftstilskudd fra kommunen, egenandel fra pasientene og refusjon fra trygdekontoret for utført arbeid i henhold til takstene i normaltariffen. Egenandelen bestemmes av Stortinget, de to andre størrelsene reguleres i sentrale forhandlinger, slik at legenes totalinntekt blir tilpasset kostnadsøkning og lønnsvekst ellers i samfunnet (1, 2). Normaltariffen står likevel i en...

10.06.2000: I norsk allmennpraksis forskrives gjennomsnittlig 0,8 legemidler per pasientkontakt (1). Ved 39 % av pasientkontaktene blir ett medikament, ved 15 % av kontaktene blir to og ved 5 % blir tre eller flere medikamenter forskrevet (1). Ser vi på totalforbruket i landet inkludert det som gis i sykehus, kan vi konstatere at bare for gruppen antibiotika forskrives det så mye at 1,4 % av befolkningen til enhver tid kunne være under behandling (2). Det kan neppe herske tvil om at legemidler utgjør den viktigste form for tiltak medisinen kan by på i dag. Legemiddelindustrien i verden omsetter for om lag...

30.05.2000: Blant norske allmennpraktikere har betegnelsen særomsorg ingen god klang. Vi tenker på helsetjenester for visse grupper i befolkningen eller på separate tiltak for oppsporing eller behandling av spesielle sykdommer, for eksempel kreft, diabetes eller hyperkolesterolemi (1). Det kan sikkert sies mye pent om separat tilrettelagte screeningprogrammer, husmorkontroller, personallegeordninger eller kontorer for seksuell opplysning. Men for 1980-årenes forkjempere for en helhetlig og faglig sterk allmennmedisin ble slike tiltak gjerne sett på som unødvendige, fordyrende, og undergravende for...

30.05.2000: Malaria er fortsatt et av verdens ledende helseproblem. All statistikk i denne forbindelse er meget usikker på grunn av mangelfull diagnostikk og rapportering, men tallene er likevel overveldende: 2,4 milliarder mennesker i 90 ulike land lever i malariaområder, 300 – 500 millioner har til enhver tid malaria, og 1,5 – 2 millioner dør av sykdommen hvert år (1). Afrika er uten sammenlikning hardest rammet av dette problemet. Plasmodium falciparum, den farligste av de fire humanpatogene malariaparasittene, har sitt viktigste feste i Afrika sør for Sahara. Verdensbanken anslår at Afrika betaler 31...

30.05.2000: I dette nummer av Tidsskriftet publiseres tre artikler om hvordan helsepersonell snakker med pasienter om røykerelaterte spørsmål. I en artikkel blir sykehuslegers praksis med hensyn til samtale med pasienter om røyking behandlet (1). To artikler handler om hvorvidt leger, jordmødre og helsesøstre snakker med røykende småbarnsforeldre om passiv røyking (2), og i den grad de ikke gjør det, hvorfor ikke (3). To andre artikler handler om røyking i skoler (4, 5). Det kan være flere grunner til at legen velger ikke å ta opp spørsmålet om røyking, eller at skolelederen fritt lar elevene få røyke i...

20.05.2000: Det er mulig at det finnes én sannhet om hver historisk begivenhet, men det er ikke slik at det finnes sikker kunnskap om denne sannheten. Fra vitenskapshistorien er eksemplene utallige på at menneskets observasjoner har ført til gale konklusjoner om årsakssammenhenger. Det er heller ikke slik at det finnes én og bare én vei til de rette konklusjonene. Ikke minst i medisinen er det kanskje vel så ofte tilfeldigheter som systematisk hypotesetesting som har gitt suksess (1). Nytten av metodeutviklingen i det vi kaller kunnskapsbasert medisin er uomtvistelig. Men den som tror at svaret på alle...

20.05.2000: Det utføres årlig over tre millioner bildediagnostiske undersøkelser i Norge, hvorav ca. 10 % hos barn under 15 år (1, 2). Konvensjonell røntgen og ultralyd utgjør hovedtyngden av undersøkelsene hos barn, mens computertomografi (CT) og magnettomografi (MR) per i dag utgjør en mindre del. Innføring av ultralydundersøkelser i begynnelsen av 1980-årene hadde definitivt en god strålehygienisk effekt, og slike undersøkelser utgjorde i 1992 gjennomsnittlig 25 % av all bildediagnostikk ved landets tre barneradiologiske seksjoner (2). En rekke tilstander som tidligere ble utredet med konvensjonell...

20.05.2000: I dette nummer av Tidsskriftet beskriver Gaarder og medarbeidere hvordan turnusleger rapporterer egne ferdigheter i praktiske prosedyrer (1). Turnustjenesten utgjør sammen med det medisinske studiet den medisinske grunnutdanningen. Den skal sikre samfunnet leger med tilfredsstillende kunnskapsnivå, ferdigheter og holdninger. Dette stiller store krav til innhold og pedagogisk struktur i grunnutdanningen. Man kan i denne sammenhengen skille ut tre former for læring: konseptuell læring, perseptuell læring og prosedyrelæring (2). Konseptuell læring består i å tilegne seg medisinsk-teoretisk...

10.05.2000: Ei alarmerande melding frå Norges forskningsråd i NRK Dagsnytt, om at vi held på å bli ein medisinsk B-nasjon, sjokkerte nasjonen for nokre veker sidan. Bakgrunnen var den sørgjelege statistikken som viser at Sverige investerer tre gonger så mykje og Danmark dobbelt så mykje per innbyggjar i medisinsk forsking som det vi gjer her til lands. Svak forskingsinnsats gjev dårlegare legar og dårlegare pasientbehandling, uttala direktør Geir Stene-Larsen. Same dag lova vår nye helseminister Tore Tønne auka innsats til medisinsk forsking, og Aftenposten gav utspelet frå Stene-Larsen full støtte på...

10.05.2000: Ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (non-steroidal antinflammatory drugs), også på norsk ofte kalt NSAID, hører til de mest brukte legemidler i Norge. Salgstallene uttrykt i definerte døgndoser, fra 1999 viser at ca. 140 000 norske pasienter kunne bruke et slikt middel daglig. De fleste pasienter benytter ikke disse legemidlene kontinuerlig, og i alle fall ved den vanligste indikasjonen, artrose, skal de heller ikke gjøre det. Hvor mange pasienter som bruker et betennelsesdempende middel av denne typen i kortere eller lengre tid hvert år kan bare anslås, trolig er tallet mellom 400...

10.05.2000: Magnetisk resonanstomografi (MR) er de siste årene blitt stadig mer anvendt innen radiologisk diagnostikk. Metoden har også fått betydelig oppmerksomhet innen bildediagnostikken av mammae. Frem til i dag har metoden særlig vært benyttet ved universitetssykehus i Vest-Europa og Nord-Amerika, men all erfaring så langt tilsier at MR også vil få en veletablert plass ved andre brystdiagnostiske sentre i årene som kommer. Vil MR mammae bli en diagnostisk metode som henvisende lege må forholde seg til ved henvisning av pasienter med symptomer til bildediagnostisk utredning? Ved hvilke...

10.05.2000: ”Deliver; then depart”, skrev Newsweek for en tid tilbake (1). Tendensen er at kvinner etter normale fødsler av friske barn utskrives stadig tidligere. De økonomiske ressursene er begrenset og sykehusdøgn er dyre. Fødselen skal avmedikaliseres, den er ingen sykdom, men en naturlig, fysiologisk prosess. Fra å være en ferie der mor lå på stas en ukes tid og bare fikk korte besøk av barnet hver fjerde time, er barseloppholdet dramatisk endret de senere tiårene. Liggetiden er gått kraftig ned, i dag er 3 – 4 dager vanlig. Mor har fått barnet tilbake, hun ammer som aldri før, steller seg selv og...

10.05.2000: Sundag 12.12. 1999 sto der ein reportasje i Aftenposten om professor Sturla Eik-Nes i Trondheim som var nær familiært, sosialt og fagleg samanbrot på grunn av langvarig vertigo han ikkje fekk adekvat hjelp mot, før han reiste til Karolinska sjukhuset i Sverige og vart frisk på få minutt (1). Han seier til meg at han som har vore med på så mykje etisk kontroversielt nok aldri kjem til himmelen, men å bli kvitt sin vertigo var så overveldande at no veit han korleis det må vere å kome dit. Han presiserer kor øydeleggjande det er å gå kronisk svimmel, og kor himmelsk det er omsider å få effektiv...

30.04.2000: I en tverrsnittsundersøkelse fra 1993 – 94 beskriver Tore Ytterdahl & Per Fugelli i dette nummer av Tidsskriftet hvordan langtidsledige oppfatter sin helse (1). De undersøkte hadde vært ledige i mer enn 12 uker, dvs. de hadde vært helt uten ordinært arbeid, og deltok heller ikke i noe konkret arbeidsmarkedstiltak eller var under attføring. Man fant, ikke overraskende, en overhyppighet av somatoforme sykdommer, angsttilstander og depresjon. I denne studien, som så ofte ellers, er det ikke undersøkt om tilstandene var til stede før arbeidsledigheten inntraff. Konklusjoner om kausal sammenheng...

30.04.2000: Noen interessante observasjoner gjort av kommunelege Knut Slinning og veterinær Stål Alfredsen er nylig publisert i bladet Miljø & helse (1). De fant et sammenfall i tid mellom en økt forekomst av mykobakteriose hos svin og en epidemi av falskt positive pirquetprøver i 1999 hos skoleelever på Karmøy. Samtidig har de registrert en økning av antall tilfeller av multippel sklerose på Karmøy, senest med flere tilfeller i 1999. På bakgrunn av disse observasjonene presenterer de en mulig hypotese om at en infeksjon av mykobakterier via immunologiske mekanismer kan være en årsak til multippel...

30.04.2000: Hydromekanisk inndeles hydrocephalus i to typer: Ved kommuniserende hydrocephalus , som utgjør vel 90 %, er det fri kommunikasjon for cerebrospinalvæsken mellom produksjonsstedet i plexus chorioideus og til venesystemet i sinus sagittalis superior. Patofysiologisk er det et misforhold mellom produksjonsmengden og drenasjekapasiteten, og oftest ligger problemet på drenasjesiden. De hyppigste årsakene er misdannelser i drenasjeveien som ved myelomeningocele eller celler i cerebrospinalvæsken som tetter igjen drenasjeveien, som ved subaraknoidal blødning, meningitt, og visse former av tumor...

20.04.2000: Håret betyr mye for oss. Det beskytter mot ytre påvirkninger og gir signaler til verden rundt. Håret kan fortelle om kjønnstilhørighet, personlighet, sosial identitet og sensualitet (1). Når vi mister håret, mister vi så å si en del av oss selv. Dette gjelder pasienter som gjennomgår cytostatikakurer ved kreftsykdom og personer med utbredt alopecia areata (flekkvis hårtap). Forbigående uttynning av hårmanken (telogent effluvium) er relativt vanlig, bl.a. etter graviditet. Visse hudsykdommer kan gi varierende grad av hårtap (2). Den vanligste form for hårtap er androgenetisk alopeci – mannlig...

20.04.2000: Utbrenthet er et begrep som brukes hyppig i befolkningen. Mange beskriver tilstanden ved å fortelle at de har «møtt veggen» eller at «batteriene er utladet». Begrepet uttrykker trolig godt den opplevelse mange har når de virkelig er slitne og nedfor. At man er utbrent, synes å være akseptert blant folk flest. Det er antakeligvis mindre stigmatiserende å si at man er utbrent enn at man har en psykisk lidelse. Kanskje er det lettere å fortelle at man er utbrent på jobben, enn å angi at man har problemer på hjemmebane. Utbrenthet er et ord som brukes ofte, uten at begrepsinnholdet er tydelig. Det...

20.04.2000: Lesing er for sjelen hva mosjon er for legemet JosephAddison (1672 – 1719) Der ordene tar slutt begynner musikken HeinrichHeine (1797 – 1856) Dette nummer av Tidsskriftet preges av litteratur og musikk. Mens den medisinske faglitteratur er veiviser til kunnskap om menneskets kropp og sinn, kan skjønnlitteraturen åpne for en annen type forståelse av menneskelivet. Lesing er en mektig aktivitet som gjennom tusener av år har formet mennesker og samfunn (1). Litteraturens kraft og lesingens mysterium beskrives slik av Olaf Lagercrantz: «Vad sker när vi leser? Ögat följer svarta bokstavtecken på...

20.04.2000: I regjeringens forskningsmelding (1) slås det fast at medisinsk og helsefaglig forskning skal prioriteres. Det betyr at vi nå kan planlegge med en ny optimisme, og at vi kan regne med vekst. Politikerne sender ikke bare signaler om mer penger. De stiller også kritiske spørsmål til forskningens innhold. Forskningen er ikke lenger bare en sak for forskersamfunnet, men også for mediene, politikerne og allmennheten – en virkelighet vi må forholde oss til. Vi må forholde oss til at forskning ikke har en like sterk posisjon hos oss som den har i andre land. Når norske barn skal tegne en forsker...

20.04.2000: I dette nummer av Tidsskriftet har Edvin Schei og medarbeidere (1) tatt opp hansken som Vegard Bruun Wyller kastet i sitt vinnerbidrag til Tidsskriftets essaykonkurranse (2). Bruun Wyller pekte på den konflikt leger kommer i når samfunnets interesser kommer i strid med den enkelte pasients interesser. Han pekte på at dette dilemma i for liten grad er gjenstand for debatt blant legene, selv om sentrale aktører hver for seg argumenterer sterkt og godt for sine synspunkter. Det er også en tredje part som gjør krav på legenes lojalitet, nemlig faget selv. En ren faglig interesse kan noen ganger...

10.04.2000: I desember 1999 ble DNA-sekvensen til det første hele menneskekromosom offentliggjort (1). Kromosom 22 er et av våre minste (33,4 millioner basepar) og inneholder bare 1 – 2 % av arvestoffet. Det ble funnet 545 gener der, de fleste av disse var ukjente. I sekvensen ligger det også 134 pseudogener, og kromosomet kan inneholde enda et par hundre virksomme gener. I januar 2000 var 37 % av menneskets tre milliarder basepar grovsekvensert, i februar var andelen 47 % (2). Et realistisk mål er at 90 % er grovsekvensert innen sommeren 2000, og at en minst 99,99 % korrekt sekvens av hele arvestoffet er...