10.12.2000: En svensk allmennpraktiker etablerte umiddelbart kontakt med en reservert kinesisk pasient da han spurte om hun hadde møtt Mao. Før hun utvandret til Sverige hadde hun brukt år av sitt liv i revolusjonens tjeneste, og hadde faktisk møtt sin leder. Vi kan tenke oss hvordan livet i den svenske velferdsstaten hadde tvunget henne til å sette parentes rundt sin tidligere tilværelse. Omgivelsenes mangel på interesse og forståelse hadde skapt en følelse av ensomhet og eksistensiell isolasjon. Med sitt enkle spørsmål bryter legen denne isolasjonen, og så er kvinnen ikke lenger bare en pasient med...

30.11.2000: En av de største utfordringer ved kreft er å kunne målrette behandlingen. Kreftcellene uttrykker ofte et mangfold av genotypiske og fenotypiske egenskaper. En slik cellulær heterogenitet vanskeliggjør målrettet terapi, spesielt etter metastasering. Alle tumorer trenger en stabil tilførsel av næring for at de skal kunne vokse, og i de fleste tilfeller skjer dette ved at blodkar vokser inn i svulstvevet (neovaskularisering). I kroppens normale vev er avstanden mellom to blodkar (kapillærer) ca. 0,3 mm. Denne avstanden sørger for en optimal diffusjon av oksygen og makromolekyler mellom det...

30.11.2000: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres en retrospektiv undersøkelse av samtlige endoskopier foretatt hos barn ved Sentralsykehuset i Akershus (1). I en femårsperiode frem til 1998 ble det utført 420 endoskopier, som utgjør 84 prosedyrer per år i gjennomsnitt. Vi må anta at antall endoskopier per år har vært økende i perioden. Det er erfaringen fra Barneklinikken i Bergen, hvor antall gastroskopier har økt jevnt fra slutten av 1970-årene, mens antall koloskopier ikke har økt tilsvarende. De siste tre år har antall endoskopiske prosedyrer ved denne avdelingen vært 120 – 180 per år. Økningen...

30.11.2000: 20 år etter at HIV kom til Norge er om lag 2 500 personer smittet. 523 av dem er døde av AIDS. I det sørlige Afrika er hver femte voksne person smittet (1). Bare i år har over to millioner afrikanere dødd av AIDS, mange etter måneder med store lidelser, uten pleie og uten lindrende behandling, og med vissheten om at barna deres blir foreldreløse og kanskje selv kort tid etter skal dø av samme sykdom. Nøkkelen til bekjempelsen er å forstå årsakene til epidemiens ulike utvikling i Norge og Afrika. Spredningen av et seksuelt overførbart smittestoff i en befolkning bestemmes av smittsomheten ved...

30.11.2000: Clusterhodepine er så vidt hyppig at alle norske allmennleger vil møte flere pasienter med syndromet i løpet av sin karriere, men likevel så vidt sjelden at altfor mange kolleger ikke stiller rett diagnose når de konsulteres av pasienten. Dermed plages mange mennesker med sterke smerter og mye uvisshet, til tross for at det finnes effektiv behandling. Tilstanden omtales av Flote & Gilhus i dette nummer av Tidsskriftet (1). Det fremgår av deres artikkel at selv blant pasienter der diagnosen er erkjent av nevrolog, er det mange som ikke får optimal behandling. I en undersøkelse fra den...

20.11.2000: Claudicatio intermittens, belastningsavhengige smerter i beina, røykebein, nedsatt blodtilførsel til beina, er flere betegnelser på samme tilstand. Symptomene kan variere fra lette smerter ved hurtig gange i motbakke til livstruende gangren. Tobakksrøykingens betydning som risikofaktor for claudicatio intermittens er klar (1). Det klassiske bildet ved claudicatio intermittens er at pasienten vet nøyaktig hvor langt han kan gå, samt at smertene går over ved hvile. Det er verst å gå i motbakke. Alvorlighetsgraden angis ved gangdistanse – hvor langt man kan gå i vanlig tempo på flat mark...

20.11.2000: Fjorårets mottak av 6 000 flyktninger fra krigen i Kosovo aktualiserte for alvor nødvendigheten av oppdaterte rutiner for helsetjenester til flyktninger. Gjentatte ganger er det tidligere blitt understreket at det er behov for tidlig kartlegging av mental helsetilstand hos flyktninger som bosettes i Norge. Det ble igjen lagt vekt på behovet for økt kompetanse blant helsepersonell innen behandling av følger etter traumer og tortur. Revisjon av Retningslinjer for helsetjenestetilbud til flyktninger og asylsøkere, er ferdig og forventes utsendt om relativt kort tid (1). Statistisk sentralbyrås...

20.11.2000: I dag er det ca. 360 000 personer over 65 år med førerkort for bil i Norge, noe som utgjør ca. halvparten av alle i denne aldersgruppen (1). I løpet av de siste fem år har antall eldre (over 65 år) med førerkort steget med 12,5 %. På bakgrunn av en stadig økende andel kvinnelige bilførere og en økning av antall eldre vil denne utviklingen sannsynligvis fortsette. Mange eldre innskrenker sin kjøring og unngår vinterføre, ukjente steder og mørke. Med unntak av aldersgruppen 18 – 19 år har de eldre til tross for dette den høyeste ulykkesfrekvens per kjørt distanse (2). Fordi den totale...

20.11.2000: Å stille diagnosene polymyalgia rheumatica og arteritis temporalis er som regel enkelt når det foreligger typiske og fullt utviklede sykdomsbilder. Som Hans-Jacob Haga og medarbeidere viser i dette nummer av Tidsskriftet (1), starter tilstanden imidlertid ofte lokalisert, og det klassiske sykdomsbildet utvikles gjerne over tid. En slik symptomutvikling representerer sannsynligvis hovedårsaken til at endelig diagnose ofte forsinkes. For å stille en tidlig diagnose vil man ha liten nytte av diagnostiske kriterier. Slike kriterier er først og fremst konstruert for vitenskapelige formål, og tar...

20.11.2000: Gitaristen Eric Clapton skrev den vakre balladen ”Tears in Heaven” etter at hans fire år gamle sønn Conor falt fra en skyskraper i New York i 1991. Med denne sangen eksponerte han for en hel verden den sorg som foreldre må bære når et barn dør. Årlig dør litt under 50 norske barn under 14 år i ulykker (1). To femdeler dør i trafikken, mens drukning, kvelning, branner og fall er andre dødsårsaker. Hvordan er så ulykkesdødeligheten for barn i Norge sammenliknet med i resten av Norden? Norge har lenge sammen med Finland vært de dårligste elevene i den nordiske klassen, mens Sverige er blitt...

10.11.2000: Mye skjer på den norske Internett-fronten. Både leger og pasienter tar raskt i bruk dette nye informasjons- og kommunikasjonsverktøyet. Nylenna & Aasland viser i dette nummer av Tidsskriftet at ni av ti norske leger nå er på nettet (1). Halvparten leser elektronisk post flere ganger i uken, og en firedel angir å ha stor nytte av nettet i faglig oppdatering og i yrkesmessig sammenheng. Den samme utviklingen skjer i samfunnet for øvrig. I en landsdekkende befolkningsundersøkelse gjennomført for Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø i september 2000 oppgir 63 % at de har tilgang til Internett...

10.11.2000: I helsesektoren behandles store mengder informasjon. Anslagsvis 12 – 16 millioner konsultasjoner i primærhelsetjenesten, tre millioner polikliniske konsultasjoner i sykehusene og mer enn 640 000 sykehusinnleggelser årlig sier noe om informasjonsvolumet. Hver konsultasjon er opphav til registrering, lagring, behandling og formidling av informasjon i et betydelig omfang. Hvordan vi mestrer dette, er det overlegent største informatikkproblemet i helsevesenet i dag. Utviklingen av hensiktsmessige elektroniske pasientjournaler i sykehus har gått langsomt (1). Med få, hederlige unntak har det vært...

10.11.2000: Medullært thyreoideakarsinom er en sjelden kreftform, som forekommer sporadisk eller arvelig. I familier med MEN II (multippel endokrin neoplasi type II) (tekstboks) ser man medullært thyreoideakarsinom hos ca. 90 % av de affiserte personene og feokromocytom hos 40 – 50 %. I tillegg har pasienter med MEN IIA primær hyperparatyreoidisme i 10 – 20 % av tilfellene, og pasienter med MEN IIB har ofte også mucosanevrinomer, intestinale ganglionnevromer og marfanoid habitus. Man finner også familier med arvelig medullært thyreoideakarsinom uten tegn til andre endokrine sykdommer. Å ha en arvelig...

10.11.2000: I Norge har det funnet sted store endringer i organiseringen av tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemning de siste 20 år. En institusjonsbasert særomsorg er erstattet av en desentralisert modell der kommunene har primæransvaret. Ideologisk har reformen vært basert på rettighetsprinsipper om deltakelse og likeverd og verdien av en mest mulig normalisert livssituasjon for den enkelte. HVPU-reformen representerer store utfordringer når det gjelder å gjøre spesialisttjenester tilgjengelig for den enkelte. Blant annet kreves nye samarbeidsformer mellom første- og annenlinjetjenesten. I...

30.10.2000: For 12 år siden beskrev en gruppe veiledere i allmennmedisin to ”karikerte, men mulige situasjonsbeskrivelser” av fremtidens helsevesen (1). Et av scenarioene de så for seg ved tusenårsskiftet, var at ”det bærende ideologiske ”hode” er blitt ”DUST” – diskontinuerlig, uforpliktende, snevert og teknologisk” som erstatning for ”KOPF” – kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende. ”De tidligere allmennpraktikere er helt ute av dagens helsevesen,” spådde de (1). Uten å ha gitt forfatterne rett, verken i denne eller andre humoristiske spådommer i artikkelen, kan det likevel sies at...

30.10.2000: En allmennpraktiserende lege opplever et problem. Han mener han forskriver mer benzodiazepinpreparater enn godt er for pasientene (og for hans egen samvittighet). Han har en viss støtte for dette synet i egne erfaringer – og i litteraturen. 10 % av legens registrerte pasienter hadde fått utskrevet ett eller flere benzodiazepinpreparater de siste tre år, hvorav 1/3 som fast medikasjon. Ut fra kjennskap til distriktet, befolkningen, pasientene og helsetjenesten gjennom 20 år iverksatte han tiltak for å redusere antall langvarig brukere og for å redusere den totale mengden forskrevne...

30.10.2000: Sykehjemmenes pasientgrunnlag har endret seg de senere årene, slik det fremgår av artikkelen av Harald A. Nygaard og medarbeidere i dette nummer av Tidsskriftet (1). Pasientene er blitt eldre, og aldersdemens er den vanligste medisinske tilstand ved opphold i sykehjem. Til tross for dette er bare 14 % av plassene i norske sykehjem tilrettelagt for aldersdemente (2). Sosial- og helsedepartementet har gjennomført en sykehjemsanalyse (3). Det har i mange år blitt tatt til orde for å redusere sykehjemmenes helseinstitusjonspreg. På samme tid har sykehjemmene fått ansvar for stadig eldre og sykere...

30.10.2000: Peter F. Hjorts artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1) bør leses av alle. Det er en levende beskrivelse av ulykken som rammet familien, etterfulgt av en omfattende saksgjennomgang med kloke kommentarer. Som kollega og kirurg med blod på hanskene, har jeg ett å si til Peter F. Hjort: Tusen takk! Ordvalg er viktig. Skal vi snakke om feil, medisinske feil, komplikasjoner, hendelser eller uheldige hendelser? En forfatter har gått fra tittelen Dealing with medical malpractice i 1987 (2) til The incompetent doctor i 1995 (3) og til Medical mishaps i 2000 (4). Språkbruken har mildnet. Aslak Syse...

20.10.2000: Norsk medisin skiller seg ut internasjonalt ved en godt utbygd primærhelsetjeneste og faglig sterke allmennmedisinere. Allmennmedisin er et hovedfag i medisinundervisningen i Norge, spesielt ved fakultetene i Oslo og Trondheim. En stor del av denne undervisningen foregår ved utplassering av studenter i primærhelsetjenesten. Her foregår desentralisert undervisning og praksistrening i allmennmedisin, samfunnsmedisin, klinisk kommunikasjon og psykiatri. Utplasseringsordningen ved fakultetet i Oslo bygger på mer enn 20 års erfaring. I den nye studieplanen ”Oslo96”, er denne utplasseringen i...

20.10.2000: Ved innføring av sykehusloven i 1970 fikk fylkene (senere fylkeskommunene) ansvaret for institusjonshelsetjenesten her i landet. I senere utredninger ble det ikke stilt spørsmål ved berettigelsen av dette eierskapet før et mindretall i Eilertsen-utvalget i 1987 gikk inn for en statlig overtakelse av sykehusene (1). Mindretallet nådde ikke frem med sine synspunkter ved Stortingets senere behandling av utredningen. I forbindelse med Stortingets behandling av den såkalte Helsemeldingen (2) ble regjeringen bedt om å vurdere statlig eierskap på nytt. Utvalget som ble oppnevnt for å utrede...

20.10.2000: Det norske velferdssamfunnet vokste frem i tiårene etter den annen verdenskrig. Bærebjelker i dette var bl.a. helsetjenester, trygdeordninger, skole, kultur og boligbygging (1). Legene, med Karl Evang i spissen, inntok en sentral rolle i planlegging av velferdssamfunnets struktur og tilbud og i formidling av tjenester og rettigheter (2). Faget sosialmedisin fikk i Norge sin akademiske og praktiske form under professor Axel Strøms ledelse i velferdssamfunnets sterke vekstperiode fra 1950-årene og utover (3). Den praktiske sosialmedisin var rettet mot legenes vurdering og formidling av tjenester...

20.10.2000: Lichtenberg & Nilsen har tidligere beskrevet de fleste plikter knyttet til avdelingsoverlegens funksjon (1). Jon Haffner og medarbeidere drøfter tre spørsmål knyttet til avdelingsoverlegens funksjon i dette nummer av Tidsskriftet (2 – 4). Spørsmålene var tidstypiske da de ble stilt i 1996, og handler om omfang av kvalitetssikring, klinisk virksomhet i avdelingsoverlegestillingen og faktisk lederutdanning blant avdelingsoverleger. Artiklene sammenlikner hva arbeidsgiverne vektlegger i ansettelsesintervjuet med hva som faktisk ytes av avdelingsoverlegene. Det er nærliggende å tenke seg at det er...

20.10.2000: Det er et overordnet faglig og helsepolitisk mål at ventetiden for behandling av livstruende sykdom skal være så kort som overhodet mulig. Temaet er flere ganger omtalt i Tidsskriftet (1 – 3). Fremdeles venter mange pasienter for lenge. Kreftpasienter har f.eks. en median ventetid på nesten 30 dager fra sykehuset mottar søknaden til pasienten blir innlagt (4). Flere studier dokumenterer sammenheng mellom lang ventetid og dårlige resultater. Det gjelder blant annet for hjertesvikt (5, 6), organtransplantasjon (7, 8), klaffefeil (9) og for hofteledds- og kneleddsartrose (10). Kreftpasienter...

10.10.2000: I år er det 20 år siden Tidsskriftet publiserte spesialnummeret Fysisk aktivitet for helse og trivsel (1) med en artikkelserie om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i helsefremmende øyemed, så vel som i rehabilitering av ulike sykdomstilstander. Sammen med et senere spesialnummer, Fysisk aktivitet for helse og trivsel – mål og midler (2), har dette siden utgjort den viktigste norske kunnskapskilden i undervisning og praktisk arbeid. De siste 20 årene har der imidlertid vært en eksplosiv forskningsvekst innen dette området, noe som har endret bildet betydelig. Samtidig står vi overfor helt...

10.10.2000: Funksjonelle somatiske syndromer (somatoforme lidelser i ICD-10) opptrer hyppig i befolkningen og gir en betydelig sykelighet og funksjonsvikt hos dem som rammes. Vi har ikke eksakte tall for forekomsten av slike plager i Norge, men i England mener man at de utgjør mer enn 20 % av alle konsultasjoner i allmennpraksis og mer enn 35 % av alle spesialistkonsultasjoner i somatisk medisin (1, 2). Somatoforme lidelser er hyppigere hos kvinner enn hos menn. Rapporter fra klinisk praksis indikerer at mindre enn en tredel av pasientene er menn (3). Somatoforme symptomer fra indre organer (somatoform...

10.10.2000: Fra tid til annen erfarer vi at behandlingsrutiner endres gradvis og uformelt. Dette er uheldig, bl.a. fordi det begrenser mulighetene for evaluering av resultater og konsekvenser. Kanskje er det ekstra krevende å opprettholde ”rutinedisiplin” på en tverrfaglige arena som en fødeavdeling, der jordmødre, fødselsleger og ofte også barne og anestesileger og barnepleiere skal samarbeide. Det er et eksempel til etterfølgelse når en rutineendring, som beskrevet av Eggebø & Gjessing i dette nummer av Tidsskriftet (1), registreres prospektivt slik at utfall og konsekvenser lar seg vurdere. Artiklene...

30.09.2000: I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Rae F. Bell og medarbeidere om forekomsten av barndomstraumer blant 100 pasienter ved den tverrfaglige smerteklinikken ved Haukeland Sykehus (1). Klinikken behandler om lag 50 pasienter med kroniske smerter hvert år. Journalene til alle 100 pasienter i en toårsperiode ble gjennomgått, og man fant at 44 hadde fortalt om seksuelle eller fysiske overgrep og/eller betydelige andre traumer, i hovedsak eksposisjon for berusede omsorgspersoner. 23 pasienter hadde vært utsatt for seksuelle eller fysiske overgrep. For 28 pasienter var det langt...

30.09.2000: Kreft i tykktarm og rectum (kolorektalcancer) er en av de vanligste kreftformer i Norge og utgjorde ca. 14,7 % av alle nye krefttilfeller i 1997 (3 099 pasienter) (1). Insidensen har økt med 22 % de siste ti år. I Norge har vi gjennom flere år satset bevisst på å bedre prognosen for disse kreftpasientene, ved å gå inn med prosjekter på de forskjellige nivåene i utrednings- og behandlingsprosessen. NORCCAP-prosjektet (Norwegian Colorectal Cancer Prevention) (2) er en randomisert screeningundersøkelse for kolorektalcancer og polypper, i hovedsak basert på sigmoideoskopi, og omfatter personer i...

30.09.2000: Mer enn 60 000 nordmenn lider av demens, de fleste er kvinner og nær 98 % er over 65 år. Ulike degenerative hjernesykdommer kan føre til demens, men først og fremst forårsakes demens av Alzheimers sykdom og cerebrovaskulær sykdom. Man regner med at mer enn 70 % av alle personer med demens lider av Alzheimers sykdom alene eller i kombinasjon med vaskulær demens (1). Nå er det utviklet ulike legemidler til bruk ved denne sykdommen. Alzheimers sykdom er en degenerativ hjernesykdom som progredierer over mange år, i gjennomsnitt ni år. De første årene er progredieringen ubetydelig, etter hvert øker...

30.09.2000: Hvert år får mer enn 2 000 norske kvinner diagnosen brystkreft, mens antall nye tilfeller av gynekologisk kreft er noe lavere. Vi vet at mange kvinner som har gjennomført vellykket kreftbehandling, sliter med langvarige og kanskje livsvarige fysiske og psykososiale problemer, og de faller ofte utenfor i arbeidslivet. Dette er problemer som helsevesenet og samfunnet for øvrig har vært lite oppmerksomme på. Spesielt brystkreft, men også gynekologisk kreft rammer stadig flere. Fordi diagnostikken og behandlingen forbedres, vil det være en økende gruppe kvinner som lever lenger etter gjennomgått...