20.02.2001: I dette nummer av Tidsskriftet er det to artikler som reiser spørsmål om masseundersøkelser. Joakimsen & Fønnebø spør om det bør innføres screening for osteoporose i Norge, og svarer selv nei (1). Eide og medarbeideres artikkel omhandler forekomst av forhøyet nivå av prostataspesifikt antigen i en norsk normalpopulasjon (2). De finner en sammenheng mellom forhøyet nivå av prostataspesifikt antigen og prostatakreft, men ingen entydig sammenheng mellom forhøyet nivå og vannlatingsplager. Selv om de ikke diskuterer generell bruk av prostataspesifikt antigen for å identifisere menn med forhøyet...

20.02.2001: I historisk perspektiv gikk det lang tid før man innså barns spesielle medisinske behov, men i løpet av de siste vel 100 år har pediatrien vokst frem til å bli en av våre medisinske hovedspesialiteter. Pediatrien karakteriseres av et sykdomsmønster som er ulikt det man ser hos voksne. Barn er individer i vekst og utvikling, og enhver alder har somatiske og psykologiske karakteristika som symptomer og funn må vurderes mot. Helhetstenkning omkring barn og familie er også et av pediatriens kjennetegn. I dette nummer av Tidsskriftet skriver Trond Markestad meget poengtert om hvordan systematisk...

20.02.2001: Skriftlig legemiddelinformasjon fra produsenter er en av flere informasjonskilder som representerer sammenfatninger, sammendrag og annet informasjonsverktøy for legen. Siden denne formen for legemiddelinformasjon har et kommersielt utgangspunkt, er den av enkelte blitt sett på med skepsis. Noe av denne skepsis kan være et nyttig korrektiv for industrien. Men det er viktig å huske på at også informasjon fra legemiddelprodusentene bygger på omfattende vitenskapelige studier og annen faglig dokumentasjon. Dokumentasjonsmengden ved søknad om markedsføringstillatelse for legemidler kan i enkelte...

20.02.2001: Enhver som har hatt med deprimerte å gjøre, vet at depresjon kan være en stor byrde for pasientene – iblant så stor at de foretrekker døden. Depresjon er mer enn en byrde for pasient og pårørende. Det er en økonomisk belastning for samfunnet. Sanne og medarbeidere presenterer i dette nummer av Tidsskriftet en oversikt over hva ”depresjonene koster samfunnet” (1). Helseøkonomer kaller dette en cost-of-illness-analyse, som på norsk kan kalles en sykdomskostnadsanalyse. Samfunnets kostnader knyttet til en bestemt sykdom omfatter bruk av ressurser til medisinsk behandling, transport og tidsbruk...

10.02.2001: I en kommentar i dette nummer av Tidsskriftet går tre kolleger hardt ut mot en rekke instanser innen norsk medisin (1). Hovedbudskapet er: Det medisinske miljøet har håndtert den såkalte Bærum-saken dårlig. Forfatterne legger vekt på at de ikke er opptatt av om hvorvidt aktiv dødshjelp ble gitt eller ikke – men at legen som varslet ikke er tatt vare på av noen instans. Den arbeidsmiljømessige siden av varslingsproblematikken ble dekket i Tidsskriftet nr. 11/2000 (2). Men det kan neppe skade å drøfte også det kollegiale arbeidsmiljøet i videste forstand. Bærum-saken er ett av mange eksempler på...

10.02.2001: Brystsmerter fører ofte til akutt innleggelse i sykehus. Årsaken kan variere fra primære smerter i muskler eller skjelett eller nevrologiske tilstander som det kan ta tid til å finne ut av, til akutte tilstander som må diagnostiseres øyeblikkelig som akutt hjerteinfarkt, lungeemboli eller aortadisseksjon. Det er derfor viktig å ha diagnostiske metoder som kan avklare noen av disse tilstandene raskt og sikkert. Antall pasienter som innlegges med brystsmerter er stigende, samtidig som mangelfull påvisning av akutt hjerteinfarkt, falskt negative diagnoser, er blitt rapportert hos opptil 8 – 10 %...

10.02.2001: Skal alle gravide med foster i seteleie forløses med keisersnitt? Ja, ifølge resultatene av en stor randomisert prospektiv multinasjonal undersøkelse som nylig ble publisert i The Lancet (1, 2). Utrolig nok er dette den første store, randomiserte undersøkelsen som er utført. Artikkelen fikk umiddelbart bred medieomtale og har vakt berettiget oppsikt. Den har skapt engstelse og usikkerhet hos gravide og frustrasjon blant fødselshjelperne. Påtrengende spørsmål har oppstått. Skal vi på basis av denne ene undersøkelsen endre vår tradisjonsrike og vel innarbeidede praksis, og hva blir i såfall...

10.02.2001: På verdensbasis er lungekreft den hyppigste årsak til kreftdød. I USA, hvor denne sykdommen tar flere liv enn brystkreft, prostatakreft, tykk- og endetarmskreft til sammen, utgjør død av lungekreft 29 % av alle kreftdødsfall. Dette til tross for at lungekreft i dag er den 4. mest vanlige krefttype i den vestlige verden, inklusive Norge. I Norge diagnostiserer man årlig ca. 2 000 nye lungekrefttilfeller. Knapt 10 % av disse pasientene vil være i live fem år etter diagnosen. Mens prognosen for andre store kreftsykdommer som brystkreft, tykktarm- og endetarmskreft er bedret betydelig de siste 40...

30.01.2001: Bakgrunnen for fleire artiklar om genterapi i dette (1 – 3) og neste nummer av Tidsskriftet er rapporten som Senter for medisinsk metodevurdering gav ut i fjor (4). Forventningane er store, ikkje minst fordi genterapi til nå er mest omtala og prøvd ved alvorlege sjukdomar der konvensjonell behandling ikkje finnast eller er nyttelaus. Det er ingen prinsipiell skilnad mellom somatisk genterapi og andre nye medisinske metodar. Det er bruken og innføringa av den aktuelle metoden i helsetenesta som er utfordringa. Det grunnleggjande kriteriet må vere om metoden har ein helseeffekt. Det er ofte ein...

30.01.2001: I dette nummer av Tidsskriftet retter Sørensen & Ursin (1) oppmerksomheten mot ungdoms søvnvaner og søvnbehov, og Breidablik & Meland (2) viser at det er en betydelig forskjell i helserelatert atferd mellom hjemmeboende og borteboende ungdom. Undersøkelsene bidrar til å sette søkelyset på ungdoms helse. Dette er viktig, for i Norge representerer skolehelsetjenesten og helsetjeneste for ungdom fortsatt områder hvor det er mye ugjort. Sørensen & Ursins undersøkelse bygger på et begrenset spørreskjemamateriale, men funnene er troverdige fordi de faller sammen med resultater fra større...

30.01.2001: I løpet av 1980- og 90-årene har andelen små premature som overlever, økt sterkt (1, 2). Dette har skjedd som følge av bedret medisinsk behandling både før, under og etter fødselen. ”Prisen” for den økte overlevelsen har vært en høy forekomst (10 – 40 %) av alvorlige funksjonshemninger (1 – 3). Hvordan går det så med det store flertallet av barn som overlever uten slike alvorlige funksjonshemninger? Artikkelen til Stein Erik Ulvund, Lars Smith & Rolf Lindemann i dette nummeret av Tidsskriftet forsøker å gi svar på dette spørsmålet (4). Forfatterne har gjennomført en grundig og omfattende...

30.01.2001: Forekomsten av ulcerøs kolitt i Norge er blant de høyeste i verden, med ca. 14 nye tilfeller per 100 000 personer per år. Det er en jevn fordeling mellom helseregionene, men betydelig variasjon mellom fylkene (1 – 3). Årsaksforholdene vedrørende sykdommen er uklare, men som ved andre såkalte ”autoimmune sykdommer” antar man at et samspill mellom disposisjon og eksposisjon er avgjørende for sykdomsutbrudd i hvert enkelt tilfelle. Med over 500 nye tilfeller i Norge per år, lav dødelighet og en gjennomsnittlig debutalder på ca. 30 år, er det anslagsvis 20 000 – 25 000 individer totalt i landet...

30.01.2001: Inhalasjonssteroidene ble introdusert tidlig i 1970-årene som et alternativ til perorale glukokortikosteroider i behandlingen av moderat og alvorlig astma. Inhalasjonssteroider reduserer hyppigheten av astmasymptomer og eksaserbasjoner hos barn, og både lungefunksjon og livskvalitet bedres (1). Nå anbefales det derfor lave til moderate doser inhalasjonssteroider til langt flere barn med persisterende astma. Tidlig antiinflammatorisk behandling er essensielt for rask sykdomskontroll og reduksjon av irreversible forandringer i luftveiene. De fleste barn med mild og moderat persisterende astma er...

20.01.2001: Norsk allmennmedisin har fått et krisestempel de siste årene (1 – 3). Allmennmedisinen har vært i hardt vær før, og i slutten av 1970-årene var det kommunal ansettelse på fast lønn som skulle bringe faget ut av krisen (4). Etter 1984 ble det snart tydelig at allmennlegene i liten grad fant seg til rette i et system med sterk politisk og administrativ styring (5). Økende overgang til avtalestatus fra 1991 viste seg heller ikke tilstrekkelig. Kommunene fulgte ikke opp den faglige utviklingen og den økende arbeidsmengden med opprettelse av flere hjemler. Fra politiske myndigheters side ble...

20.01.2001: Det er ikke uvanlig at det oppdages nye bivirkninger ved legemidler etter at de er tatt i vanlig bruk. Dette skyldes at kliniske studier som gjennomføres før godkjenning ofte ekskluderer en rekke pasientgrupper, slik som personer med andre sykdommer enn den som skal studeres, personer over en viss alder og personer som bruker andre legemidler. Dessuten er det vanligvis for få pasienter inkludert i studiene til at man kan oppdage sjeldne bivirkninger, og for korte behandlingstider til at man kan oppdage langtidsbivirkninger. Alt i alt blir rundt 3 % av alle legemidler trukket tilbake etter...

20.01.2001: Alle norske leger bør vite at ”unaturlige dødsfall” skal meldes til politiet. Dette fremgår av legeloven § 41. Likevel er det åpenbart at bestemmelsen ikke etterleves fullt ut, spesielt gjelder dette ”sykehusdødsfall” der feil, forsømmelser og uhell ved undersøkelse og behandling av sykdom kan være årsak til dødsfall (1). Det er dokumentert store geografiske forskjeller i meldingsrutinene ved unaturlige dødsfall i sykehus. Til Den rettsmedisinske kommisjon kom det i 1997 i alt 101 rettsmedisinske obduksjonsrapporter vedrørende slike dødsfall (2). Mens det fra Hordaland fylke ble meldt i alt 24...

20.01.2001: Infeksjoner med multiresistente bakterier er i løpet av de siste tiår blitt et økende problem i de fleste land – størst i Sørøst-Asia. I vestlige land er det store problemer både med multiresistente gramnegative stavbakterier, meticillinresistente stafylokokker (MRSA) og økende resistens hos enterokokker, Haemophilus influenzae, tuberkelbasiller og pneumokokker (1 – 3). Newsweek proklamerte i 1994 ”The end of antibiotics” (4), og i Science ble forholdene karakterisert som på randen av en ”medical disaster” (2). Seleksjonspress på grunn av antibiotikabehandling og dårlig hygiene er hovedårsaken...

20.01.2001: Ikke uten grunn hevdes det at gode journaler er god medisin (1). Uoversiktlige og mangelfulle journaler er fortsatt et stort kvalitetsproblem. Det er utfordrende å finne frem i en tykk og kaotisk papirjournal, men det er ikke enklere å sitte foran skjermen og forholde seg til skjermbilder med flimrende fragmenter av en omfattende og ustrukturert datajournal. Oppdaterte og oversiktlige journaler er nødvendig for adekvat diagnostikk og behandling. Dårlige journaler, enten de er på papir eller på data, kan føre til unødvendige undersøkelser, mangelfulle vurderinger og feilbehandling. Hvis legens...

10.01.2001: Idrettsskader utgjør 17 % av alle personskader som behandles ved offentlig legevakt eller sykehus i Norge (1, 2). På grunnlag av data fra Folkehelsas skaderegister er det estimert at dette totalt representerer 63 400 idrettsskader, hvorav 22 800 blant barn i alderen 7 – 17 år (2). Idrettsskader utgjør følgelig et betydelig problem – for idretten, for den enkelte som rammes og for samfunnet. I tillegg til skader fra våre tradisjonelle idretter kommer nye idretter og ”leketøy” stadig til og endrer skadepanoramaet. Christina Brudvik presenterer i dette nummer av Tidsskriftet (3) en studie fra...

10.01.2001: Spalten Rett og urett så dagens lys i Tidsskriftet nr. 3/1993 (1). Den skulle gi korte omtaler av juridiske og etiske forhold av relevans for leger, og ble redigert av Marit Hafting de fem første årene. Nå er det opprettet en redaksjon for spalten bestående av Anne Kjersti Befring, Reidun Førde og Pål Gulbrandsen med sikte på en planmessig presentasjon av aktuelle juridiske og etiske spørsmål. Det er naturlig å begynne året 2001 med en omtale av pasientrettighetsloven (2), etterfulgt av helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern...

10.01.2001: Lov av 2.7. 1999 om pasientrettigheter trådte i kraft 1.1. 2001. Loven vil berøre alt helsepersonell og alle ledd i helsevesenet. Loven gir rett til helsehjelp (§ 2-1). Med hjemmel i loven er det fastsatt en ny forskrift om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp (1). Forskriften erstatter tidligere forskrift om ventetidsgaranti. Nå skal spesialisthjelp ytes ”innen den tid medisinsk forsvarlighet krever”. Det er altså ikke satt noen generell tidsfrist. Ventetidsfrist skal nå fastsettes ut fra en ”helhetsvurdering basert på medisinsk skjønn” (merknad til forskriften). Trolig vil...

10.01.2001: ”Det var et sjokk,” sa noen studenter for en tid siden, ”å komme på sykehuset og møte alle de trette, oppgitte og resignerte legene. Vi kunne ikke la være å spørre oss om vi hadde valgt feil yrke.” Studentene pekte på mangelen av en helt sentral forutsetning for utviklingen av en trygg identitet som lege: Tett og langvarig kontakt med eldre kolleger som viser at de kan sitt fag og trives med det. Det er disse rollemodellene som, i tillegg til kunnskap, skal formidle profesjonalitet, og en etisk reflektert holdning. De skal gjøre det både gjennom resonnementer og ved å vise hvordan de håndterer...

10.01.2001: Det er en økende erkjennelse av at bekjempelsen av sykdommene tuberkulose, HIV/AIDS og malaria henger nøye sammen med fattigdomsbekjempelsen i verden. WHO, Verdensbanken og andre FN-organer samt private og offentlige organisasjoner har innsett dette. Det er dannet ”partnerskap” eller ”allianser” på alle disse sykdomsområdene – ”Stop-TB” er ett slikt partnerskap. Et annet er ”Roll back Malaria” og et tredje er UNAIDS-initiativet. Norske myndigheter og aktører fra norsk helsevesen er aktive på alle disse områdene, og initiativene tildeles betydelige midler fra norsk side. Tuberkulosen har...

10.01.2001: Siden 1978 har kvinner i Norge selv kunnet bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de 12 første ukene (1). Etter 12. svangerskapsuke må et svangerskapsavbrudd tillates av en abortnemnd knyttet til de sykehus som utfører abort. Nemndene består av to leger. Nemndene kan ikke endelig avslå en kvinnes søknad, ettersom et avslag automatisk vil bli prøvd av en annen, utvidet nemnd. Etter lov om svangerskapsavbrudd § 7 skal nemnden i samråd med kvinnen vurdere om ett eller flere av fem vilkår for svangerskapsavbrudd er til stede. De tre tallmessig viktigste vilkårene er at ”svangerskapet...

10.12.2000: Organiserte statsdannelser og samfunn har behov for en objektiv medisinsk-naturvitenskapelig ekspertise å støtte seg til i rettsutøvelsen. Å forvalte denne ekspertisen har gitt en ikke ubetydelig innflytelse til utøverne. Allerede Hippokrates uttalte seg om fosterets levedyktighet og i Mosebøkene finnes spor av sakkyndigbevis. Moderne rettsmedisin kan dateres til 1682 da Schreyer beskrev lungeflyteprøven for å avgjøre om et nyfødt, dødt barn hadde levd etter fødselen. Utfallet av lungeflyteprøven kunne bety liv eller død for mor til et nyfødt dødt barn. Med sin kunnskap reddet Schreyer i 1682...

10.12.2000: I dette nummer av Tidsskriftet publiseres to artikler om Salmonella. Dag Torfoss & Tore G. Abrahamsen viser hvordan salmonellainfeksjon kan overføres fra kjæledyr (1). Anne Haukenes analyserer dekningen av salmonellasmitte og salmonellarisiko i norske aviser (2). Haukenes spør om personlig ansvar for helse er en ønsket forebyggende løsning innenfor feltet mat, mikrober og risiko. Fra Statens næringsmiddeltilsyns ståsted er svaret at det personlige ansvaret både er ønskelig og nødvendig, men at det må komme i tillegg til offentlig tilsyn med importerte og norskproduserte næringsmidler samt...

10.12.2000: Har du møtt Mao, spør John Nessa i dette nummer av Tidsskriftet (1). Han viser hvordan et referansepunkt som revolusjonslederen kunne åpne for en leges kontakt med en eldre, kinesisk kvinne. ”Mao blir det objektet som samhandlinga kan starte ut frå, som kan få fart på samtalen,” skriver Nessa (1). Slik blir Mao som MAO, et enzym som setter prosesser i gang. M.a.o. kan gi andre assosiasjoner enn en kinesisk statsleder og et enzym. Atskilt med punktum er det også forkorting for en annen måte å si noe på. Som regel følger det en utdyping og forklaring etter de tre bokstavene. Med andre ord er et...

10.12.2000: Årets nobelpris i fysiologi eller medisin ble gitt til Arvid Carlsson, Paul Greengard og Eric Kandel for deres undersøkelser over langsom synaptisk transmisjon formidlet av dopamin, serotonin eller noradrenalin. Arvid Carlsson (f. 1923) professor emeritus i farmakologi ved Göteborgs Universitet, får prisen for sin oppdagelse av at dopamin er en nevrotransmitter i hjernen og sine hypoteser om dopamins sentrale rolle for parkinsonisme og for schizofreni. Paul Greengard (f. 1925) siden 1983 Vincent Astor-professor ved The Rockefeller University i New York, får prisen for sin oppdagelse av...

10.12.2000: En av de grunnleggende dikotomier, som tradisjonelt har engasjert de fleste fagdisipliner, går på om mennesket best kan forstås i lys av biologi eller kultur. Historisk har det vært ulike syn på spørsmålet om hvorvidt vi står dyrene eller englene nærmest, selv om allerede Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) systematisk førte mennesket til dyreriket. Dette ble også fastslått av Carl von Linné (1707 – 78) i hans Systema naturae (1) som foruten å tildele oss vårt formelle artsnavn, også plasserte oss sammen med de øvrige primater under Mammalia. Men Linné opponerte likevel aldri mot 1. Mosebok. Det var...

10.12.2000: En svensk allmennpraktiker etablerte umiddelbart kontakt med en reservert kinesisk pasient da han spurte om hun hadde møtt Mao. Før hun utvandret til Sverige hadde hun brukt år av sitt liv i revolusjonens tjeneste, og hadde faktisk møtt sin leder. Vi kan tenke oss hvordan livet i den svenske velferdsstaten hadde tvunget henne til å sette parentes rundt sin tidligere tilværelse. Omgivelsenes mangel på interesse og forståelse hadde skapt en følelse av ensomhet og eksistensiell isolasjon. Med sitt enkle spørsmål bryter legen denne isolasjonen, og så er kvinnen ikke lenger bare en pasient med...