10.05.2001: Det skal du óg hugse vel på, at du aldri let den dag gå over deg at du ikkje lærer eitt eller anna som det er gagn i, om du vil heite vis (1) I ein artikkel i denne utgåva av Tidsskriftet syner Kjerstina Røhme & Lars Erik Kjekshus at legar ved Regionsjukehuset i Trondheim nyttar ein femdel av arbeidstida si til utvikling av eigen kompetanse (2). Dei peikar rett nok på at dette kan vere noko over den jamne tidsbruken på grunn av stor kursaktivitet i registreringsveka. Likevel er det ikkje grunn til å tru at ei registrering over lengre tid ville ha gjeve eit monaleg anna resultat. Det er verdt å...

10.05.2001: Sykehusene er inne i en periode med stadige organisatoriske endringer og det offisielle siktemål har i stor grad vært bedre økonomistyring og større effektivitet. I tillegg har sykehusene fra 1. januar 2001 fått et lovbestemt prinsipp om en ansvarlig leder på alle nivåer. Mange kliniske spesialister mener utviklingen har gått i retning av at de har fått redusert innflytelse på driften og de medisinsk-faglige forhold i avdelingen. Trass i gode intensjoner med ny lovgivning, kan det synes som om ansvarslinjene fra sykehuseier og ned til den syke ikke er blitt tydeligere. De siste årene er mange...

10.05.2001: Antall uførepensjonerte i Norge øker, spesielt blant unge under 35 år. Økningen gjelder alle diagnosegruppene, men særlig gruppen nevrose/psykopati (1). Skyldes dette økt forekomst av psykiske lidelser, eller må forklaringene søkes blant generelle samfunnsendringer? I dette nummer av Tidsskriftet bidrar Anders Gogstad & Tor Bjerkedal (2) til denne debatten gjennom en studie av innvilgede uføresøknader for 16 – 34-åringer i 19 norske kommuner i årene 1992 og 1997. Blant innvilgede søknader i datamaterialet dominerer diagnosebetegnelsen nevrose/psykopati. Antall slike saker ble firedoblet fra...

30.04.2001: Mennesket lærer av erfaring. Inntil en viss grense er det grunn til å anta at resultater bedres ved at samme person utfører samme prosedyre mange ganger. Ikke bare enkeltpersoner, men også organisasjoner lærer av erfaring. Gjentatte handlinger kan derfor gi bedre kvalitet og effektivitet. Et eksempel på etablering av en effektiv organisasjon for kirurgisk behandling er beskrevet av Erik Trondsen og medarbeidere i dette nummer av Tidsskriftet (1). Ved et lokalsykehus der man tidligere ikke hadde erfaring med laparoskopisk kolecystektomi, har man i løpet av en kort periode operert vel 100...

30.04.2001: Computertomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MR) har i løpet av de siste 20 år revolusjonert radiologisk diagnostikk. I dette nummer av Tidsskriftet gjennomgår Søren Jacob Bakke & Emilia Kerty i tre artikler (1 – 3) moderne radiologisk diagnostikk ved øyesykdommer, med hovedvekten på disse nye metodene. Oppdelingen i tre avsnitt er valgt ut fra anatomiske kriterier – øyeeplet og tåreveier for seg (1), synsnerven, øyemusklene og orbita for seg (2) og til sist hjernenervene III, IV og VI (3). Artiklene viser de store fremskritt som ble gjort på dette området i slutten av forrige...

30.04.2001: På doktorskulen måtte vi dissekere organ og ekstremitetar og pugge utspring og feste og namn på nervar og blodårar ned til dei minste greinene. Det hadde truleg sin nytte, sjølv om dei færraste av oss har møtt att mange av dei små greinene i medisinsk praksis. Kunnskapar om prinsipp og detaljar knytt til strukturar og funksjonar i menneskekroppen fungerer først og fremst som eit nødvendig rammeverk og bakteppe i klinisk arbeid. I dette nummeret trykker Tidsskriftet tre artiklar som ”dissekerer” ulike tema relatert til beslutningar om enkeltpasientar (1 – 3). Desse temaene, beslutningsteori og...

30.04.2001: I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Karl Wilhelm Wefring & Kari Kveim Lie data som belyser sammenhengen mellom barnehageopphold og andre risikofaktorer for luftveisinfeksjoner hos barn i 4 – 5-årsalderen (1). Studien viser at barn som går i barnehage eller -park har noe hyppigere mellomørebetennelse og forkjølelse enn barn som ivaretas hjemme. Boligforhold, sosial staus og passiv røyking har ingen betydning for forekomsten av øvre luftveisinfeksjoner. Undersøkelsen retter søkelyset mot et aktuelt problem blant norske førskolebarn. Det foreligger få norske befolkningsbaserte studier som...

20.04.2001: Organisering av spesialisthelsetjenester har betydning for faglig kvalitet og økonomisk utnyttelse av ressurser. Temaet har i de senere år vært en gjenganger i offentlige utredninger, stortingsmeldinger (1, 2) og i den helsepolitiske debatt i Norge. Ikke uventet er spørsmål om sentralisering-desentralisering av spesialisttjenestene særlig kontroversielle. Sentralisering av laboratorietjenester er et aktuelt tema både fordi prøvemateriale kan transporteres hurtig over store avstander, og fordi man ved hjelp av moderne teknologi kan etablere bedre kontakt mellom brukere og laboratorium...

20.04.2001: Smerter i korsryggen er i dag den vanligste årsaken til nedsatt arbeidsevne, sykefravær og uførepensjon i Norge (1). Det er i mange tilfeller vanskelig å påvise årsaken til ryggsmertene. Man har allikevel prøvd å sette i verk forebyggende tiltak. I arbeidslivet har disse ofte vært basert på ergonomisk tenkning og innbefattet fysisk trening, opplæringstilbud for riktig løfteteknikk (”ryggskoler”) og bruk av støttebelte ved anstrengende arbeid. Den underliggende og fornuftige tanken har vært at hvis ryggen får vondt av arbeidet, så trenger ryggen støtte og hjelp for å fungere i...

20.04.2001: Kirurgisk kreftbehandling har tradisjonelt bestått i fjerning av det affiserte organ med omgivende risikoområde og – for kreftsvulster som sprer seg lymfogent – de regionale lymfeknuter, gjerne etterfulgt av adjuvant bestråling eller kjemoterapi til grupper med høy risiko for residiv. Helbredelse er utvilsomt det viktigste mål for behandlingen, men når prognosen er god, har livskvalitet og andre forhold fått økende betydning. Omtrent 20 % av tilfellene av gynekologisk kreft rammer kvinner i fertil alder. Behandlingen må ta hensyn til at stadig flere kvinner ønsker å bevare sin fertilitet, sin...

30.03.2001: ”Det finnes bare ett virkelig filosofisk problem: det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på filosofiens fundamentale spørsmål,” skrev Albert Camus (1913 – 60) (1). ”Resten, om verden har tre dimensjoner, om forstanden har ni eller tolv kategorier, kommer i annen rekke. Det er lek: først må man svare,” skrev Camus i 1942. I så måte er årets påskeutgave av Tidsskriftet et viktig nummer. Vi publiserer her både de første artiklene i en serie om forstand og forståelse i medisinen og fire artikler om selvmord og selvmordsatferd (2 – 5). Den registrerte...

30.03.2001: ”Den læge som kjenner pasienten og er villig til å lytte til henne, kan i løpe av en samtale finne meget,” skrev Trygve Braatøy for 50 år siden (1). Denne erkjennelsen er stadig aktuell, og det er fortsatt like vanskelig å omsette kunnskapen til handling. I helsevesenet har ikke kunden alltid rett i den forstand at pasientenes ønsker bestandig kan innfris, verken i diagnostikk eller behandling. Men pasienten har rett til både hjelp, medvirkning og informasjon, og disse og flere pasientrettigheter er fra i år samlet i en egen lov. Kontinuiteten, eller kjennskapet til pasienten som Braatøy kalte...

30.03.2001: Det er ikke uten ubehag Tidsskriftet i dette nummer presenterer en enquéte, der vi har spurt om hva pasientene betaler ved 37 legekontorer med driftstilskuddsavtale i Oslo, Drammen og Trondheim (1). Ryktene har lenge gått om at prisene i Oslo-området generelt ligger over det som gjelder i henhold til avtaleverket. Det kan vi nå bekrefte. Funnet føyer seg inn i rekken av indisier som underbygger folks allmenne oppfatning av at leger utviser slurv i økonomiske forhold og er opptatt av penger. Eksempler på dette er skatteunndragelser og etisk betenkelige avtaler med legemiddelfirmaer (2, 3). Det...

30.03.2001: Når jeg antyder overfor mine sønner at mer tid kan brukes på lekser, møtes jeg oftest med en blanding av oppgitthet og irritasjon. Hvordan kan jeg hevde at de ikke gjør nok? De gjør det samme som kameratene – kanskje mer! Dessuten er dagens skole en annen enn min var. Og undervisningsopplegget er tilpasset elevene – og ingen lest passer alle. Med andre ord, om mine sønner ikke har lest leksene, har de lært noen viktige lekser: Det gjelder å velge seg et komfortabelt sammenlikningsgrunnlag. Videre, hvis man ikke vet hva andre gjør, slipper man å bedømme egne prestasjoner, og uten felles...

30.03.2001: Da 4S-studien ble publisert i 1994, bekreftet den at hyperkolesterolemi er en sentral og påvirkelig patogenetisk faktor for residiv av kardiovaskulær sykdom (1). Senere er det vist at kolesterolreduksjon med statiner også virker primærpreventivt (2). Statinbehandling ble raskt standard, og spørsmålet ble etter hvert mer til hvilket nivå kolesterolnivået skulle senkes (3). Tre artikler i dette nummer av Tidsskriftet viser at kolesterolspørsmålet fortsatt har flere uavklarte sider (4 – 6). Carlsen & Hetlevik (4) tar for seg mulig overrapportering av prematur hjerte- og karsykdom blant individer...

30.03.2001: I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Tjemsland & Søreide data fra Rogaland som viser at for kvinner med brystkreft i stadium 1 og 2 spiller komorbiditet en meget vesentlig rolle for langtidsprognosen (1). Forfatterne hevder det er mulig at pasientens øvrige helsetilstand og livssituasjon ikke får nok oppmerksomhet i behandlingsoppleggene slik de er i dag, og at dette kan føre til at pasientene ikke føler seg godt nok ivaretatt. Det kan igjen innvirke på pasientens motivasjon og evne til å gjennomføre den onkologiske behandlingen. Forfatterne skriver avslutningsvis: ”En altfor...

30.03.2001: To artikler i dette nummer av Tidsskriftet beskriver arbeidsforhold i skogen i tidligere tider (1, 2). Det gir anledning til å reflektere over den enorme endringen som har funnet sted, og som fortsetter i økende tempo. Det gjelder arbeidsforhold generelt, ikke bare i skogen. Ikke minst er det grunn til å se nærmere på medisinens ansvar og rolle i denne prosessen. Forholdene som beskrives i de to artiklene er en saga blott (1, 2), men skogen er fortsatt en farlig arbeidsplass. Skogbruket har vært belastet med stor risiko for alvorlige ulykker helt til det aller siste, særlig blant gårdbrukere...

20.03.2001: I en tid med lav barnedødelighet og stor tiltro til moderne medisin, frykter vanlige norske foreldre ikke lenger at deres barn kan dø. Samtidig har nye samlivsmønstre, økt mobilitet og høyere skilsmissefrekvens bidratt til større geografisk og følelsesmessig avstand mellom familiemedlemmer. Man kan si det har skjedd en avlæring av erfaring og ritualer knyttet til tap og død. I en slik situasjon kan faglig hjelp bli desto viktigere. Men helsepersonell vet ikke alltid nok om hvorledes foreldre kan makte omsorgen for sitt døende barn hjemme, og hvordan de kan bidra til at livet får en avslutning...

20.03.2001: I den senere tid har det vært stor oppmerksomhet omkring munn- og klovsykeepidemien i Storbritannia. Munn- og klovsyke betraktes av mange som den viktigste dyresykdommen i verden. Sykdommen er ekstremt smittsom med høy morbiditet, men lav letalitet, og den medfører store produksjonstap. Land som er fri for sykdommen har handelsrestriksjoner for dyr og animalske produkter fra land der sykdommen opptrer. Munn- og klovsyke har betydelige økonomiske, politiske og sosiale aspekter, samtidig som det også er dyrevernsmessige og etiske forhold forbundet med sykdommen og bekjempelsen av den. I de siste...

20.03.2001: Med hjemmel i lov av 2. juli 1999 om spesialisthelsetjenesten er det gitt forskrift om pasientansvarlig lege (1, 2). Bestemmelsene griper direkte inn i måten å organisere det kliniske arbeidet på. Forskriftens § 1 lyder: ”Formålet med forskrifta er å skape kontinuitet i møtet mellom pasienten og helsetenesta ved å styrkja samordna behandling og kommunikasjon mellom lege og pasient.” Departementet uttaler i merknadene til forskriften: ”Ved å opprette ei ordning med pasientansvarleg lege får den enkelte pasienten og dei pårørande eit klart definert forankringspunkt i behandlinga.” Forskriften...

20.03.2001: Til tross for økende velstand, medisinske fremskritt og satsing på kurative og til en viss grad forebyggende tiltak er ikke alt vel med barnehelsen i Norge. Antall nordiske og norske barn i alderen 2 – 17 år som ”har en sykdom eller tilstand som influerer deres dagligliv i moderat eller alvorlig grad i løpet av minst 3 måneder det siste året” var så høyt som 15,7 % i 1996, og økt fra 8,3 % ved en tilsvarende undersøkelse utgått fra Nordiska hälsovårdshögskolan i 1984 (1). I tillegg har mange barn psykiske problemer. Økt medisinsk innsats bidrar til at de fleste barn som tidligere ikke ville...

20.03.2001: Ambulansetjenesten er et viktig ledd i den akuttmedisinske beredskapen, og for en rekke tilstander er det veldokumentert at kvaliteten og effektiviteten av denne tjenesten er livreddende (1). Tiden som går fra meldingen mottas til ambulansen er på stedet, også kalt responstiden, er ett mål for kvalitet på tjenesten, og for en tilstand som hjertestans er den avgjørende. I dette nummer av Tidsskriftet publiseres to artikler om tidsbruken ved akuttoppdrag i ambulansetjenesten. I en undersøkelse fra Vestfold analyserer Jon Erik Steen-Hansen & Ellen Holtan Folkestad responstider ved akuttoppdrag (2...

10.03.2001: To artiklar i dette nummer av Tidsskriftet (1, 2) omtalar koronar angioplastikk som behandling ved akutt hjarteinfarkt. Begge artiklane kjem frå Ullevål sykehus og viser gode behandlingsresultat hos pasientar med sjukehistorie mindre enn seks timar og ST-segmentelevasjon i EKG. Arild Mangschau og medarbeidarar (1) oppnådde full revaskularisering hos 95 % av pasientane, hadde lite komplikasjonar og svært låg sjukehusletalitet (1 %). Dei gode resultata vart oppnådde trass i at storparten av pasientane hadde høg risiko og fem av dei hadde hatt sirkulasjonsstans utanfor sjukehuset. Artikkelen til...

10.03.2001: Evnen til å kontrollere de smittsomme sykdommene har alltid vært en utfordring for forskjellige samfunn, og store sivilisasjoner har bukket under i smertefulle møter med farlige mikrober. Det lanseres spådommer og skrives bøker om de store epidemiene vi kan vente oss i fremtiden, om vi ikke i tide ser farene og innretter vår handel og vandel på bærekraftig vis (1, 2). Den suksessen vi har hatt i den vestlige verden med å bekjempe smittsomme sykdommer, har muligens bedøvet vår aktsomhet og latt viktig lærdom gå i glemmeboken (3, 4). En dramatisk påminnelse om dette får vi når vi ser hvordan...

10.03.2001: Det er ingen urimelig påstand at alle klinisk arbeidende leger i sin yrkeskarriere vil stå overfor kjente eller udiagnostiserte tilfeller av medfødt stoffskiftesykdom. De fleste sykdommer av denne art debuterer, eller kan diagnostiseres i barneårene. Diagnostikk og tidlig behandling blir derfor i særlig grad pediaterens oppgave. Men med sykdommenes kroniske natur og en økende sjanse for overlevelse er det behov for oppfølging hos nevrologer, endokrinologer, nefrologer, hematologer, gastroenterologer, oftalmologer og allmennpraktiserende leger. Kunnskapmassen om disse sykdommene er stor og...

10.03.2001: Historien om Helicobacter pylori fortsetter å forbause og forvirre. På under 20 år har denne bakterien gått fra å være helt ukjent for oss medisinske mikrobiologer til først å bli en noe omdiskutert og så erkjent som den viktigste årsaksfaktoren til både ulcus ventriculi og duodeni. Det er mulig at den forekommer i andre organer enn ventrikkel og duodenum, og den er forbundet med flere andre sykdommer, fra ventrikkelkreft til plutselig uventet spedbarnsdød. Den følger mennesket under alle himmelstrøk, uansett livsstil og etnisk bakgrunn. Ubehandlet følger den sannsynligvis en bærer livet ut...

28.02.2001: Dødeligheten hos ekstremt premature barn har avtatt dramatisk de siste 20 år. Nedgangen har vært mest uttalt for de aller minste, spesielt for dem med fødselsvekt under 800 g og svangerskapsalder under 26 uker. Mens man i 1980-årene rapporterte overlevelse på 20 – 30 % for denne gruppen, har den økt til mer enn 60 % i enkelte nyere studier (1, 2). Knapt for noen annen pasientgruppe kan det vises til tilsvarende bedret overlevelse over en så kort periode. Sammen med en generell oppgradering av perinatal medisin, har spesifikke behandlingstiltak som prenatale steroider og surfaktant bidratt...

28.02.2001: Intensivmedisin er et ungt spesialområde og et godt eksempel på sammensmelting av tradisjonelle medisinske spesialiteter. Faget er multidisiplinært. Kirurger, indremedisinere, barneleger og andre er i tillegg til anestesileger involvert i arbeidet med intensivpasientene. Alle er meningsberettiget, noe som belyses i to artikler i dette nummer av Tidsskriftet (1, 2) Det at et fagområde er sammensatt, gjør utforming og organisering til en utfordring. Som et ledd i dette arbeidet nedsatte Den norske lægeforening i 1997 en arbeidsgruppe fra ulike medisinske fagfelter for å bearbeide et utkast fra...

28.02.2001: I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Aage Tverdal (1) og Tor Bjerkedal og medarbeidere (2) landsomfattende data som dokumenterer at relativ vekt blant 40 – 42-åringer og unge menn på sesjon er stigende. Den nylig utgitte rapporten fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet oppsummerer situasjonen når det gjelder vekt på denne måten: ”Det er grunn til å tro at Norge ligger bedre an med hensyn til overvekt og fedme enn mange andre europeiske land. Tallene bekrefter imidlertid at utviklingen i Norge følger en internasjonal trend med stadig høyere gjennomsnittsvekt og andel av...

28.02.2001: Etiske spørsmål er ein sentral del av arbeidet i Verdas legeforening (1). Helsinkideklarasjonen som utkom frå Verdas legeforening i 1964, har betydd svært mykje langt utanfor den medisinske profesjonen. Dokumentet hadde i utgangspunktet ikkje anna autoritet enn at det var resultatet av ein open diskusjon om sentrale medisinsk-etiske dilemma blant legar i mange land. Lovgivarar har teke sentrale punkt i deklarasjonen med i lovgivinga (2), og i dag kan ingen som driv seriøs medisinsk forsking, anten dei er legar eller ikkje, la vere å ta omsyn til deklarasjonen (3). I 1997 kom det framlegg til...