20.10.2001: I dette nummer av Tidsskriftet redegjør Lars Materstvedt for utviklingen innen den nederlandske lovgivningen når det gjelder eutanasi (1). I Nederland er eutanasi og legeassistert selvmord nå legalisert. Legeassistert selvmord er også tillatt i staten Oregon i USA. Med eutanasi forstås en leges tilsiktede drap på en person hvis lidelse er uutholdelig og håpløs, på personens frivillige, eksplisitte, gjentatte, veloverveide og informerte forespørsel. De samme premisser ligger til grunn for legeassistert selvmord, bortsett fra at pasienten selv tar det siste skritt. Det gjøres klart at eutanasi...

20.10.2001: Ungdomstiden er en sårbar alder hvis det oppstår sykdom, og en strategisk alder for å veilede og forebygge helseskader. Samtidig vet vi forbausende lite om hensiktsmessige og effektive arbeidsmåter i forhold til ungdom. Mange i denne aldersgruppen gruer seg til å snakke med legen. De frykter at de ikke blir hørt, eller de er redd for at samtalen om kroppen skal bli pinlig. Noen har problemer med å skaffe penger til egenandel. Det er tankevekkende at vi ikke gjør mer for å redusere disse hindrene. Bør vi følge Sverige og USA og utvikle ungdomsmedisin til egen spesialitet? Eller bør alle leger...

20.10.2001: I dette nummer av Tidsskriftet har Bjørn Odvar Eriksen & Elin Evensen tatt mål av seg til å identifisere forskningshemmende faktorer ved et universitetssykehus (1). En omfattende spørreundersøkelse med en imponerende svarprosent viser stor forskningsmotivasjon hos legene. Likevel kommer det frem mange grunner til ikke å forske eller til å forske bare litt. Flere av disse bremseklossene kan flyttes på ved bedre forskningsorganisering og optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser. For doktorgradskandidater har dette nylig vært diskutert i Tidsskriftet (2). Åpne forskningsmiljøer med gode...

20.10.2001: Ved akutt hjerteinfarkt er rask og fullstendig reperfusjon av den okkluderte koronararterie vesentlig for pasientens prognose (1). Intravenøs trombolytisk behandling har lenge vært standardbehandling av hjerteinfarkt med ST-elevasjon. Effekten er godt dokumentert (2, 3), og behandlingen er enkel å administrere og kan gis prehospitalt. Begrensningen er manglende reperfusjon hos 30 – 40 % av pasientene (1). Mekanisk reperfusjon med angioplastikk (perkutan transluminal koronar angioplastikk, PTCA) er et alternativ til trombolytisk behandling. Randomiserte studier har vist bedre blodstrøm i...

20.10.2001: En språklyd består av en grunntone og et karakteristisk mønster av overtoner (formanter) med ulik frekvens, omtrent som en musikkakkord. Ved normal hørsel får hver tone/formant sin plass (bølgetopp) på basilarmembranen i cochlea og aktiverer hørselsnervefibrene fra disse områdene. Hjernebarken ”leser av” hvilke frekvensområder på membranen som er aktivert. Dette mønsteret er bevart i hørselsbanene i hjernen. I hjernebarken konvergerer nervefibrene – dvs. samler informasjonen – slik at barken får oversikt over lydmønsteret, omtrent som når synsinntrykket av en figur samles og oppfattes som et...

20.10.2001: Alf Endre Meberg og medarbeidere drøfter i dette nummer av Tidsskriftet endringer i forekomsten av cerebral parese i Vestfold de siste 25 årene (1). Hovedfunnene er en klar nedgang over tid i neonatal dødelighet, økt overlevelse for svært premature nyfødte og omtrent uendret forekomst av cerebral parese. Forfatterne har på en utmerket måte benyttet seg av de gode mulighetene til å gjøre populasjonsbaserte epidemiologiske studier helsevesenet og befolkningen i Norge gir. Studien viser at forekomsten av cerebral parese er omtrent som i sammenliknbare land der denne typen arbeidskrevende studier...

10.10.2001: Å sette ”kjønn” på et problem er noe man ofte gjør når det dreier seg om kvinner: Det er mange sykmeldte og uføre kvinner i Norge. Mange kvinner lider av angst og depresjon. Beinskjørhet er et økende problem hos eldre kvinner i Norge. Når problemer først og fremst rammer menn, blir ikke så ofte kjønnet presisert. Simone de Beauvoirs hevder i sitt klassiske verk Det annet kjønn om de sosialt konstruerte kjønnsforskjellene at vi ikke bare er kvinner fra fødselen av, men at vi skapes til kvinner i samfunnet (1). Det er biologiske forskjeller mellom kvinner og menn. Dette har idretten alltid tatt...

10.10.2001: I en nylig publisert artikkel fra USA har man evaluert egenbehandling av residiverende, ukompliserte cystitter hos kvinner (1). Kvinner med minst to cystittepisoder de siste 12 måneder ble inkludert i en ukontrollert, prospektiv studie. Pasientene ble utstyrt med ofloksacin eller levofloksacin tabletter til tre dagers behandling om symptomer på cystitt skulle oppstå. Resultatene viser at kvinnene hadde høy treffsikkerhet for diagnosen, de var fornøyd med å kunne starte behandlingen selv, behandlingen var effektiv og den hadde få bivirkninger. Forfatterne konkluderer med at det å utstyre yngre...

10.10.2001: Det er av flere blitt påpekt at utviklingen av elektroniske pasientjournaler utvikles i forskjellig tempo i primærhelsetjenesten, lokal-, sentral- og regionsykehusene (1, 2). Man kan få inntrykk av at utviklingsnivået for journalsystemer er omvendt proporsjonalt med institusjonens størrelse og at det kan være problematisk for den enkelte lege å vurdere situasjonen utenfor egen institusjon (3). Beskrivelsene av de mest velutviklede elektroniske pasientjournalsystemer ved utenlandske institusjoner (4 – 6) tyder på at Norge ikke er noe foregangsland. Men det er vanskelig å finne beskrivelser av...

10.10.2001: Ny teknologi har skapt dramatiske endringer i medisinsk diagnostikk og behandling. Utdanningen av nye kirurger har fremdeles sine røtter i dr. Halsteds nær hundre år gamle mester-svenn-modell (1). Generasjoner av gode kirurger har vært utdannet slik. Men det er et åpent spørsmål hvorvidt denne modellen er god nok til å brukes til å lære minimal invasiv kirurgi. En rekke faktorer er annerledes, bl.a. manglende taktil respons, økende terapeutisk kompleksitet, og mindre selvstendige utdanningskandidater. Viktigst er kanskje mangelen på direkte kobling mellom øye og hånd, hvor videokameraet...

10.10.2001: Virker fysioterapi? Leger stiller fra tid til annen dette spørsmålet. En slik generell spørsmålsstilling er imidlertid like meningsfull som om noen hadde spurt ”Virker indremedisin?” eller ”Virker kirurgi?”. Spørsmålet er naturligvis hvilken effekt som kan forventes av en spesifikk fysioterapeutisk behandlingsmetode anvendt på en spesifisert pasientgruppe i en spesifisert kontekst. Det siste tiåret har vi fått vesentlig ny kunnskap om effekten av enkelte fysioterapeutiske behandlingsformer, og flere viktige bidrag kommer fra norske fagmiljøer. Eksempelvis fant Brox og medarbeidere (1) at...

30.09.2001: Vaksinering mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) er meget effektivt. I Finland er disse sykdommene utryddet (1), og i Norge er de blitt svært sjeldne. Fosterskader forårsaket av røde hunder er ikke registrert på over ti år. Denne gunstige situasjonen kan bare opprettholdes om immuniteten i befolkningen holdes så høy at virus ikke får mulighet til å sirkulere. Dette forutsetter at over 90 – 95 % takker ja til tilbudet om vaksinasjon. I denne situasjonen er det bekymringsfullt at det i løpet av de siste årene har vært økende uro rundt MMR-vaksinen, særlig utløst av påstander om at...

30.09.2001: Tidsskriftet presenterer i dette nummer to viktige og aktuelle undersøkelser for fastlegene, spesielt for leger i utkantkommuner. De aktuelle dataene er innhentet lenge før fastlegeordningen ble innført, men er relevante som bilde på status før 1.6. 2001. Når den nye fastlegetjenesten skal evalueres, kan nettopp slike undersøkelser vise seg særlig verdifulle, fordi de gir et sammenlikningsgrunnlag man ofte savner. Funnene til Fred Andersen og medarbeidere belyser hvilke faktorer som hemmer og hvilke som fremmer rekruttering og stabilitet blant allmennleger (1), mens Eli Anne Brügger & Ola...

30.09.2001: Forandringens vinder blåser i friske kast over hele det medisinske landskap. Mye er i endring. Innen det gynekologiske fagområdet har mer skånsomme medikamentelle eller minimalt invasive metoder i løpet av få år erstattet store deler av den tradisjonelle operative virksomhet. Gradvis endres faget fra en hovedsakelig kirurgisk til en mer medisinsk preget spesialitet. In vitro-fertilisering og beslektede metoder har avløst rekonstruktiv tubekirurgi. Ultralyddiagnostikk kombinert med enkel endometrieaspirasjon har erstattet eksplorativ abrasio. Cervixdysplasi, inkludert carcinoma in situ...

30.09.2001: Alkoholforbruket i en befolkning har betydning for omfanget av en rekke ulike typer av skader, og når alkoholkonsumet endres, vil dette ha innvirkning på skadeomfanget (1). Når totalforbruket øker, vil flere ha høy risiko for alkoholrelaterte skader. Samtidig vil det også være flere drikketilfeller hvor risikoen for skader er spesielt høy. Det samlede alkoholforbruket i Norge gikk ned i perioden 1980 – 95, men har senere steget. Antall drikkesituasjoner har også økt, samtidig som det drikkes mer i hver enkelt drikkesituasjon, slik tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser (1)...

20.09.2001: Barn skal ikke sees på som små voksne, men heldigvis er det de siste 50 år blitt en økende bevissthet om at barn likevel skal behandles med den respekt og omsorg vi behandler voksne med. Dette gjør at det er økende oppmerksomhet omkring barns oppvekstvilkår og helse. Barns levekår og helse henger nøye sammen (1). Fallende spedbarnsdødelighet oppfattes som et uttrykk for bedrede levekår, og endringene i levekår siste 100 år har betydd mer for helsen enn medisinske fremskritt. I tråd med dette inkluderte Verdens helseorganisasjon i 1990 i de generelle prinsippene at ”sunn utvikling for barn er...

20.09.2001: Palliativ medisin er et sammensatt fagfelt. Tradisjonelt har det sitt utspring fra hospicebevegelsen, men de siste ti årene har det utviklet seg til en egen spesialitet i Storbritannia og Canada. Man har sine egne konferanser og faglige møter, tidsskrift, samt internasjonale og nasjonale lærebøker. God palliasjon krever stor grad av samhandling mellom etablerte spesialiteter og palliativ medisin, som er en ny spesialitet med pasienters siste levetid og dødsprosessen som hovedutfordringer. Både faglig og politisk har man sett en betydelig økende interesse for palliativ medisin gjennom...

20.09.2001: Til tross for økende viten om kroniske smerter ser vårt helsevesen ut til å stå med ”den vonde ryggen” mot veggen i møtet med den store økningen i langtidssykefravær og uførepensjonering på grunn av smerter. Det er derfor med god grunn at Stein Knardahl i dette nummer av Tidsskriftet stiller spørsmålet: Kroniske smerter – gjør vi alt galt? (1). I sin artikkel presenterer han nevrofysiologiske mekanismer og psykofysiologiske faktorer med betydning for utvikling av kronisk smerte. Omfattende forskning gjennom de siste 10 – 15 år har bidratt med betydelig kunnskap, men det er usikkert om dette...

20.09.2001: Så har vi endelig fått dokumentert det alle har ment å vite: Samfunnet – i hvert fall arbeidslivet – stiller mindre krav til fysisk aktivitet enn tidligere. På bakgrunn av data fra flere norske helseundersøkelser i perioden fra 1974 til 1995 – 97 viser Sidsel Graff-Iversen og medarbeidere (1) i dette nummer av Tidsskriftet at andelen med stillesittende arbeid er økt fra 20 – 26 % til 30 – 40 % blant menn og fra 10 % til 30 % blant kvinner. I samme periode er andelen med tungt kroppsarbeid omtrent halvert. De fleste vil kanskje nikke og si: Men dette visste vi jo! På samme måte som vi mener å...

10.09.2001: Kosmetisk medisinsk behandling er en sterk vekstbransje, særlig i USA, men også i Norge. Leger med ulik bakgrunn konkurrerer i et marked som ofte er preget av vitenskapelig mangelfullt dokumenterte behandlingsmetoder. Det er flere grunner til å problematisere dette kulturelle fenomenet, uansett om man ønsker å plassere kosmetisk medisin innenfor, i periferien av eller utenfor medisinens grenser (1 – 3). På det personlige plan finnes det neppe noe mer menneskelig enn å oppfatte sitt eget utseende som mangelfullt, noe som også uttrykkes av Shakespeare i Hamlet: ”God hath given you one face and...

10.09.2001: I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Steinar Aase og medarbeidere en artikkel der de peker på at Crohns sykdom enkelte ganger kan debutere i munnhulen, spesielt hvis pasienten er en ung mann (1). Det understrekes videre at en oversett oral debut kan medføre forsinket diagnostikk og behandling av sykdommen for enkelte av disse pasientene. Det er nærliggende å spørre hvem som har ansvaret for dette – legen eller tannlegen – og hva vi eventuelt kan gjøre med det? En rekke systemiske sykdommer og tilstander har mer eller mindre karakteristiske orale manifestasjoner og kan debutere i...

10.09.2001: Anbefalinger om kunstig ernæring til spedbarn har tradisjonelt vært dårlig vitenskapelig fundert. Morsmelkens sammensetning har vært retningsgivende, med et ”sikkerhetstillegg” for at tilførselen av makro- og mikronutrienter skal være adekvat uten at man skal risikere for stor mengde av f.eks. vitaminer eller proteiner. Fremstilling og bruk av kunstig ernæring til spedbarn har vært et eksempel på et gigantisk klinisk ukontrollert eksperiment uten styring. Etter hvert fikk man bedre grunnlag for å gi anbefalinger om sammensetningen av kumelkbaserte morsmelktillegg. Statens råd for ernæring og...

10.09.2001: Journalopptaket er ofte det første møtet mellom pasient og lege, og det er for pasienten et vesentlig element i møtet med sykehuset. Hvordan prioriterer vi så journalopptaket i det moderne helsevesen? I et økonomisk system med innsatsstyrt finansiering, diagnoserelaterte grupper, budsjettunderskudd og stadig følelse av mangel på tid vil også journalopptaket være i søkelyset med tanke på effektivisering. Det er ikke utenkelig at dette går ut over kvaliteten. Tidligere direktør i SAS, Jan Carlzon, var opptatt av ”sannhetens øyeblikk”. Det er tvilsomt om vi utnytter journalopptaket for det det er...

30.08.2001: Bruken av mobiltelefon har økt enormt de siste ti årene og medført basestasjoner over hele landet. Dette har ført til økt bekymring for mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon og ved ferdsel i nærheten av basestasjoner. Mobilnettet benytter radiofrekvente felter i signaloverføringen. Radiofrekvente felter kan ikke bryte kjemiske bindinger slik ioniserende stråling kan, men feltene har tilstrekkelig energi til å kunne gi en oppvarming i kroppsvev og dermed føre til skadelige effekter. Internasjonalt anbefalte retningslinjer for radiofrekvent eksponering er gitt med tanke på å forhindre...

30.08.2001: Behandlingen av en bestemt skade vil variere med pasientens hemodynamiske tilstand og den totale skadegrad. Ved mottak av en skadet pasient må man først diagnostisere og behandle de tilstandene som truer sirkulasjonen: pneumothorax, blødning og hjertetamponade. Observasjon av livsfunksjonene (vital signs) er første steg i vurderingen og bestemmer det videre handlingsmønsteret (1). Dernest følger påvisning av anatomisk skade (2), så registrering av skademekanisme (3) og til slutt tilleggsfaktorer som lav eller høy alder (4) og samtidige sykdommer. Vanlige feil ved mottak av alvorlig skadede...

30.08.2001: De siste årene har gitt oss spennende kunnskap om stamceller. Med stamceller menes celler som har evne til selvfornyelse og til å modnes til ulike spesialiserte, funksjonelle celler. Det er særlig tre viktige nye erkjennelser: Flere av kroppens organer har egne stamceller som kan generere nye, funksjonelle celler. Videre er det mye som tyder på at stamcellene også kan modnes til celler som normalt finnes i andre organer (transdifferensiering) (1). Endelig har man også begynt å lære å differensiere embryonale stamceller, generert fra befruktede egg eller aborterte fostre. Stamceller isolert fra...

30.08.2001: Å etablere og drive sykehjem hører med til kommunehelsetjenestens kjerneoppgaver. Sykehjemsbeboere er mennesker med behov for døgnkontinuerlig tilsyn og pleie, og som gruppe betraktet er de karakterisert ved alvorlig funksjonshemning og dårlig helse med høy forekomst av aktiv sykdom. De har derfor stort behov for god legetjeneste – et behov som en del kommuner dessverre neglisjerer. Sykehjemmene forventes å være mer enn et bo- og pleietilbud. Økende antall eldre med behandlingskrevende sykdom, nye behandlingsmuligheter og kortere liggetid i sykehusene har ført til at det ved sykehjemmene...

30.08.2001: Hvor godt kan vi stole på hukommelsen vår? En ting er at vi ikke husker alt vi gjerne ville, eller at vi ikke husker raskt nok, men hva med nøyaktigheten av det vi mener å huske? De fleste kan vel innrømme at vi husker litt ufullstendig eller unøyaktig, men er det mulig at vi går rundt og husker ting som slett ikke har hendt? I de siste par tiår har det funnet sted en meget intens internasjonal diskusjon om dette emnet, særlig i forbindelse med seksuelle overgrep mot barn. I dette nummer av Tidsskriftet gir Stig Heskestad et resymé av sentrale punkter i denne debatten (1). Disse spørsmål har...

20.08.2001: To hyppig fremsatte beskyldninger får oss allmennleger til å se rødt. Den ene er at vi skulle være mer opptatt av penger enn av fag. Den andre, som med jevne mellomrom blir ført til torgs av sykehuskolleger, er at vi er for dårlige til å diagnostisere og behandle en gitt kategori pasienter – som de selv tilfeldigvis er eksperter på (1). Dessverre er det sjelden vi kan imøtegå kritikken med harde fakta. Vi argumenterer med at allmennmedisinens epidemiologi er særegen og influerer den prediktive verdi av prøveresultater, at vi må vurdere behandlingen i et helhetsperpektiv etc. Vi må likevel...

20.08.2001: Vann er en fundamental naturressurs – en betingelse for alt menneskelig liv, velvære og sunnhet. I den industrialiserte verden kommer denne essensielle naturressursen under stadig større press som følge av tiltakende urbanisering og industrialisering samt den kjemiske og biologiske avrenning fra moderne landbruk. I mange utviklingsland er situasjonen prekær (1). Ved årtusenskiftet hadde over to milliarder mennesker fortsatt ikke sikker og tilstrekkelig vannforsyning. Årlig dør 2 – 3 millioner barn av diarésykdommer, for en stor del forårsaket av vannrelaterte infeksjoner. Det er 40 år siden...