20.01.2002: Tabloidpressens forsider forteller om et stort og økende antall narkotikadødsfall, men det har vært liten oppmerksomhet rettet mot tobakksforbruket, som år etter år, tiår etter tiår, tar langt flere menneskeliv. Tobakk tar livet av om lag like mange nordmenn på ti dager som narkotika på ett år. Det er likevel tegn som tyder på at massemediene har oppdaget at tobakkssaker kan fylle de journalistiske kriterier om aktualitet, viktighet, sensasjon, identitet, nærhet og konflikt. Rettssaken i USA mot sju store tobakkskonserner for noen få år siden avslørte for en hel verden tobakksindustriens...

20.01.2002: Utbredelsen av diabetes øker i alle de land vi har data for, og sykdommen er i ferd med å anta epidemiske dimensjoner (1). Også i vårt land øker prevalensen (2), og ferske tall fra Oslo øst indikerer en prevalens på opptil 9 % hos middelaldrende norske menn (Jenum AK, Wiegels C, Bahr R, Larsen PL, Birkeland KI. Prevalence of obesity and diabetes in a multiethnic population in Oslo. Foredrag ved Nordic Obesity Meeting, september 21 – 22, 2001; Oslo). Selv om en vesentlig del av den globale økningen skyldes befolkningstilveksten og vekst i antall eldre, er det også en reell økning i yngre...

20.01.2002: Ikke bare Storting og regjering, men også partene i arbeidslivet er bekymret over det høye sykefraværet og den store andel uførepensjonister. En rekke tiltak er iverksatt de siste vel ti år for å begrense sykefravær og uførepensjonering. Felles for mange av tiltakene er at trygdeetaten ber om mer informasjon fra legen for selv å kunne sette i verk mer aktive tiltak (1). En antakelse som ligger bak mange av endringene, er at legene lar pasientene gå sykmeldt for lenge i håp om at behandling og tid skal lege de fleste sår, og at legene stoler for mye på egne krefter og pasientenes motivasjon for...

10.01.2002: For over 150 år siden var ”Handlinger som forøves af Galne og Afsindige eller af dem, som Forstandens brug ved Sygdom eller Alderdoms-Svaghed er berøvet” straffrie. Fra 1848 gjaldt dette de ”sindssyke”. I dette nummer av Tidsskriftet har Svein Atle Skålevåg, med utgangspunkt i en straffesak fra 1874, beskrevet diskusjonen i det medisinske og det juridiske miljø i siste del av 1800-årene om hvordan man best kan identifisere dem som skal ansees som straffrie (1). Man diskuterte de metafysiske begreper tilregnelig/utilregnelig, de medisinske begreper syk/frisk og de psykologiske normal/unormal...

10.01.2002: I 1974 kom det en lov som gjør det straffbart å fjerne deler av øre og hale på hunder som merking for å vise rasetilhørighet (1). I 1995 fikk vi en lov som forbyr såkalt tradisjonell fjerning av forhuden på jenter, med en strafferamme på inntil åtte års fengsel (2). I 1999 kom en utredning fra Statens helsetilsyn som pålegger sykehus å fjerne forhuden på gutter når foreldrene ønsker det som tradisjonell, religiøs merking (3). Sommeren 2001 spurte jeg fylkeslegen i Telemark om kirurger kunne reservere seg mot å utføre rituell omskjæring av gutter. Den enkelte kirurg har anledning til det, men...

10.01.2002: Personlighetsproblemer har alltid vært en del av den offisielle psykiatriske nomenklaturen og dens diagnoselister. Det var likevel det amerikanske klassifikasjonssystemet for psykiske forstyrrelser, DSM-III, som fremfor noe målbar den økende interessen for dysfunksjonelle personlighetstrekk (1). Systemet beskrev systematisk kjennetegnene på de ulike personlighetsforstyrrelsene (personality disorders), og DSM-III oppfordret til å ta stilling til den mulige forekomsten av en personlighetsforstyrrelse uavhengig av eksistensen av nesten alle kliniske psykiatriske tilstander. Dette var noe helt...

10.01.2002: I 1997 oppretta Noregs forskingsråd programmet Helse og sjukdom i kulturelt perspektiv. Det vart i 2001 slege saman med førebyggjande helse og rusmiddelforsking til Helse og samfunn. To miljø, eitt ved Senter for samfunnsforsking ved Universitetet i Bergen og eitt ved Seksjon for medisinsk antropologi, Universitetet i Oslo, fekk i 1998 rameløyving i tre år. I dette nummeret av Tidsskriftet står dei seks siste av 11 arbeid frå desse miljøa (1 – 6). Dei fem første stod i Tidsskriftet nr. 30/2001 (s. 3600 – 19). Artiklane er fallstudier baserte på kvalitative data: deltakande observasjon...

10.01.2002: Da Karl Evang bygde opp en sterk og faglig styrt helseforvaltning etter den annen verdenskrig, sørget han ikke bare for at Helsedirektoratet hadde leger i ledende stillinger, han gav dem også medisinske fagtitler. Avdelings- og kontorledere i Helsedirektoratet ble kalt overleger og assisterende overleger, lenger nede i hierarkiet fantes spesialleger og legekonsulenter. Begrepsbruken og stillingsbetegnelsene var selvsagt ikke tilfeldig, men strategisk valgt for å signalisere essensen i virksomheten. Fra 1.1. 2002 er både spesialisthelsetjenesten og den sentrale helseforvaltning organisert på en...

10.12.2001: Respekt og dialog må være grunnlaget for vårt møte med kolleger med utenlandsk bakgrunn. Diskusjoner om manglende språklig, kulturell og klinisk kompetanse foregår i dag på ”bakrommene”. Slike diskusjoner har noen ganger et saklig utgangspunkt. Imidlertid vil ordskifte i lukkede fora lett føre til stereotype oppfatninger og undertrykkende praksis. Derfor vil vi ha dialogen i åpne former. Utenlandske leger blir ofte ”selvlysende”. Alt de gjør blir nøye vurdert, både av pasienter og kolleger. De er overrepresentert i klagesaker. En årsak er at det er lettere å ”ta” en utenlandsk lege (1). Men...

10.12.2001: Fra 1. september 2001 er det ikke lenger tillatt å tilsette jern til brunost. Avgjørelsen fra Statens næringsmiddeltilsyn er anbefalt av en arbeidsgruppe i Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (1). Med dette avsluttes en nordisk epoke i forebyggende medisin som startet i 1944 da tilsetning av jern til matmel ble innført i Sverige. Danmark og Finland fulgte etter Sverige, mens Norge for 30 år siden valgte å berike nasjonalpålegget brunost med 10 mg jernsulfat per 100 g ost. I 1995 stanset Sverige som det siste av de nordiske land, jernberiking av mel. Bedret jernstatus i befolkningen...

10.12.2001: En utfordrende artikkel ble nylig publisert i New England Journal of Medicine . Resultatene tyder på at innleggelse i helgen kan forbindes med høyere risiko for død (1). Studien vurderte samtlige akuttinnleggelser (3,8 millioner) ved sykehusene i Ontario, Canada over en tiårs periode. Hensikten var å vurdere overlevelse ved innleggelse på de fem hverdagene sammenliknet med helgedagene. Elektive innleggelser ble ekskludert fra analysen. Mortalitet for bl.a. rumpert aortaaneurisme, akutt epiglottitt og akutt lungeemboli ble vurdert. Etter justering for alder, kjønn og kjente ledsagende sykdommer...

10.12.2001: Leger har betydelig lavere sykefravær enn andre yrkesgrupper, og de går ofte på jobb med de samme plagene som de sykmelder sine pasienter for (1). Man kan derfor hevde at legenes sykefravær er for lavt. I en retrospektiv kartlegging av sykelighet blant 6 652 yrkesaktive leger i 1993 rapporterte 57 % at de aldri hadde hatt et sykefravær av minst 14 dagers varighet (2). 16 % av legene hadde vært sykmeldt i minst 14 dager pga. muskel- og skjelettlidelser (ICPC hovedgruppe L), 7,5 % pga. fordøyelsessykdommer (ICPC hovedgruppe D), og 5,5 % pga. psykiatriske lidelser (ICPC hovedgruppe P). Mye tyder...

10.12.2001: Å bevare autoriteten og øke aktualiteten var min målsetting for Tidsskriftet som nytilsatt redaktør i 1987 (1). I tillegg har ønsket om å øke bredden i innhold og interesseområder blitt sterkere i tiden som har gått. Det publiseres stadig flere artikler om helsepolitikk, økonomi, jus og etikk og andre fag som former legerollen i dagens samfunn. En ny, upublisert leserundersøkelse fra høsten 2001 (77 % svar, 1 147 respondenter) viser at Tidsskriftet har en sterk posisjon blant norske leger. Som i 1986 (2) er det mer enn tre av fire som har lest noe i alle eller nesten alle av de sist utkomne...

10.12.2001: Årets nobelpris i fysiologi eller medisin er tildelt Leland Hartwell, Tim Hunt og Paul Nurse for deres oppdagelser av sentrale regulatorer av cellesyklus. Leland Hartwell (f. 1939) (Fred Hutchinson Cancer Research Center, Seattle) fikk prisen for identifisering av gener som har sentrale roller ved påbegynnelsen av en cellesyklus og i tillegg for oppdagelsen av mekanismer som bestemmer rekkefølgen av de forskjellige fasene i cellesyklus. Tim Hunt (f. 1943) (Imperial Cancer Research Fund, London) fikk prisen for sin banebrytende oppdagelse og karakterisering av sykliner, som er proteiner som...

30.11.2001: Tortur er overgrep mot grunnleggende menneskerettigheter. Tortur har som mål å ødelegge enkeltindividets verdighet og selvfølelse og virke avskrekkende på samfunnet rundt. På tross av internasjonal enighet om å fordømme en slik praksis finner tortur sted i over halvparten av verdens land (1). De første internasjonale retningslinjer om torturskader foreligger i Istanbul-protokollen fra 1999. Denne protokollen gir retningslinjer for vurdering og undersøkelse av torturskader og krav til dokumentasjon og rapportering av tortur (2). World Medical Associations Tokyo-deklarasjon fra 1975 og FNs...

30.11.2001: Selvmordsatferd er forbundet med høy grad av utstøtning. Hjelpetiltak og forskning har vært av beskjedent omfang, lidelsens alvorlighetsgrad tatt i betraktning. I de senere år er det imidlertid kommet flere initiativer for å forstå og forebygge selvmordsatferd og selvmord. Selvmordsforskning har i hovedsak vært rettet mot risikofaktorer. Intervensjonsstudier har vært sjeldnere, og det har vært reist spørsmål om det i det hele tatt er mulig å forebygge selvmord. Fraværet av gode intervensjonsstudier kan føre til resignasjon og mytedanning om at de som virkelig vil ta sitt liv, gjør det uansett...

30.11.2001: Blødning til tarmkanalen, gastrointestinal blødning, er potensielt livstruende, og mortaliteten varierer med behandlingen (1). I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Bjørn Moum og medarbeidere (2) en serie med 162 pasienter fra Østfold, der nær halvparten (47 %) hadde behov for akutt øvre endoskopi, de fleste på grunn av blødning. Det understrekes at en vaktordning som gjør endoskopisk diagnostikk og behandling ved høyt kvalifiserte fagfolk tilgjengelig, er et nødvendig kvalitetskrav for disse pasientene. Både norsk erfaring og internasjonal litteratur støtter denne oppfatningen (3). Til...

30.11.2001: I år er det 20 år siden sykdommen vi i dag kaller AIDS, ble omtalt første gang. På disse årene har AIDS-epidemien utviklet seg til å bli et av de helt store globale helseproblemer, og sykdommen hadde i desember 2000 allerede krevd mer enn 22 millioner menneskeliv (1). Men resultater fra AIDS-forskningen har også ført til at AIDS-sykdommens ansikt er endret i den rike del av verden (2). Dette viser at intensiv grunnforskning kombinert med klinisk forskning kan gi imponerende resultater i bekjempelsen av alvorlige helseproblemer. Vidar Ormaasen & Johan N. Bruun gir i dette nummer av Tidsskriftet...

30.11.2001: Det første tilfellet av miltbrann (antraks) satt i sammenheng med terrorisme ble diagnostisert i Florida 4.10. 2001. Per 9.11. 2001 var det rapportert om ti pasienter med lungemiltbrann (hvorav fire er døde), samt sju bekreftede og fem mistenkte tilfeller av hudmiltbrann. De aller fleste pasientene har arbeidet med post- og budtjenester. De siste ukene har anslagsvis 32 000 personer i USA fått profylaktisk antibiotikabehandling etter mulig eksponering (1). Utenfor USA er det ikke påvist miltbrann relatert til bioterrorisme. I Norge vurderer Justisdepartementet risikoen for terroranslag med...

30.11.2001: Mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser erkjenner ikke behovet for behandling. Lov om psykisk helsevern gir adgang til innleggelse i sykehus mot eget ønske dersom pasienten løper stor risiko for forverring eller det er fare for liv og helse. De fleste vil være enige om at en slik adgang kan ha sin berettigelse. Mange pasienter har i ettertid gitt uttrykk for takknemlighet for at de i en kritisk periode i sitt liv ble innlagt mot eget ønske, og dermed fikk den hjelp som var nødvendig for å komme gjennom en alvorlig sykdomsperiode uten å ødelegge seg selv og sitt liv. Imidlertid er norsk...

20.11.2001: Progesteron stimulerer vekst av livmorslimhinnen og hemmer livmormuskulaturen slik at et befruktet egg kan feste seg i livmorslimhinnen. Mifepriston har motsatt effekt og vil derfor føre til at svangerskapet avbrytes. Denne effekten gjør at mifepriston i kombinasjon med misoprostol nå er standardmetoden for medikamentelt indusert svangerskapsavbrudd. Slike svangerskapsavbrudd har i flere land langt på vei erstattet kirurgiske metoder ved svangerskapsavbrudd i første trimester. Allerede i 1988 ble metoden tatt i bruk i Frankrike og i 1992 i Sverige. Grupper som var imot kvinners rett til selv å...

20.11.2001: I tre artikler i dette nummer av Tidsskriftet omtales henholdsvis infeksjoner med gruppe A-streptokokker (GAS) (1), bakteriell meningitt (2) og infeksiøs endokarditt (3). Både alvorlige infeksjoner med gruppe A-streptokokker og sykdom med meningokokker gruppe B har i vår tid opptrådt med en uforklarlig høy insidens i Norge (4, 5). Infeksiøs endokarditt har alltid vært en av medisinens diagnostiske kameleoner, særlig i sin klassiske form (endocarditis lenta) som riktignok sees relativt sjeldnere nå enn tidligere. De tre omtalte infeksjonssykdommer er i sine alvorligste former livstruende eller...

20.11.2001: Kunnskap om humant papillomavirus (HPV) har auka i pakt med utviklinga i molekylærbiologi (1). Ut frå storleiken på HPV-genomet er det estimert at det kan vere nær 250 ulike typar, der nær 120 er identifiserte. Ein HPV-type blir karakterisert som ny dersom gensekvensane i visse område (E6, E7, L1) er minst 10 % forskjellig frå noka anna kjent undergruppe, som vidare er inndelte i subgrupper om skilnaden i gensekvensane er mindre enn 2 – 5%. Desse subgruppene har ulikt onkogent potensial (2). Persisterande HPV-infeksjon er ein naudsynt føresetnad for utvikling av cervikal intraepitelial...

10.11.2001: Norge ligger på verdenstoppen i amming. Studien av amming i Tromsø før og etter helsemyndighetenes prosjekt mor-barn-vennlig initiativ (MBVI 1993 – 97), som publiseres i dette nummer av Tidsskriftet, viser en økning av ammingen i perioden (1). Artikkelen oppsummerer også de dramatiske endringene fra et lavmål i 1960-årene til et høyt nivå i begynnelsen av 1990-årene. Ammehjelpen, som ble startet i 1968, førte til økt aktivisme både i og utenfor helsevesenet. Arbeidet med å fremme amming ble stort sett drevet frem av ildsjeler, ofte mot etablerte medisinske rutiner. Da Norge besluttet å delta i...

10.11.2001: Det virker som flere og flere har tro på at alkohol har en forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdom. Dette gjelder både leg og lærd. Men i våre dager hvor kunnskapsbasert medisin er et krav, har vi fortsatt ikke sikker dokumentasjon på at alkohol forebygger hjerte- og karsykdom. Det finnes et stort antall epidemiologiske studier, longitudinelle studier, pasient-kontroll-studier, noen studier på mulige effektmekanismer og noen få kliniske studier om koronar hjertesykdom og alkohol, men ingen eksperimentelle studier i form av kontrollerte forsøk, slik som ved utprøvning av medikamenter. De...

10.11.2001: Er vitamin B 12-mangel en sjælden sygdom, der forekommer med en prævalens på bare 0,1 %, eller er det en langt hyppigere tilstand, specielt i den ældre del af befolkningen? Spørgsmålet har været til debat, lige siden analysen af plasma-methylmalonat (P-MMA) blev indført for ca. ti år siden som et muligt alternativ til analyse af vitamin B 12 i blodet (P-cobalaminer) (1). P-MMA stiger, når man mangler vitamin B 12, og en øget koncentration ses hos op til 15 % af ældrebefolkningen (2). Det har fået mange til at betragte vitamin B 12-mangel som en hyppig tilstand, og nogle mener, at der bør gøres...

30.10.2001: Bakteriene lever rundt oss og på oss. Hud, slimhinner og det spesifikke immunforsvaret er de viktigste naturgitte elementene av vårt forsvar mot sykdomsfremkallende bakterier. I dette nummer av Tidsskriftet redegjør Lars Vorland for hvilke mekanismer slike bakterier benytter for å overvinne menneskets forsvar (1). Personlig hygiene, næringsmiddelhygiene og vaksinasjon er viktige deler av forebyggingen av bakterielle infeksjoner. Antibiotika benyttes først når forebyggingen har sviktet og hud, slimhinner og immunforsvaret ikke klarer å hindre infeksjon. Dessverre kan antibiotika på mange...

30.10.2001: En hovedgrunn til at HIV ble en katastrofe for transfusjonstjenesten i mange land i 1985, var at blodgivernes interesser ble satt foran pasientenes. I Norge gikk Helsedirektoratet mot innføring av HIV-test for blodgivere før det var etablert hjelpeapparat til å ta seg av dem med positiv test (1). Helge Heistø ved Blodbanken på Ullevål sykehus laget da spissformuleringen: «Det er ingen menneskerett å gi blod.» For norske transfusjonsmedisinere har pasientens sikkerhet første prioritet. Heistø kunne formulere seg med særlig autoritet fordi han i mange år hadde deltatt i Europarådets arbeid for å...

30.10.2001: I primærhelsetjenesten er det de siste tiår i varierende grad blitt tatt i bruk diagnostiske metoder som det tidligere bare har vært vanlig å benytte innen spesialisthelsetjenesten. Nytteeffekten av en slik utvikling er imidlertid i liten grad vurdert. Det er derfor meget fortjenestefullt at Senter for medisinsk metodevurdering nå har fått utført en vurdering av status og den dokumentasjonen som foreligger for bruk av diagnostisk ultralyd hos allmennleger. Kronikken av Frode Lærum & Berit Mørland i dette nummer av Tidsskriftet (1) gjengir resultatene og gir et viktig bidrag til diskusjonen om...

30.10.2001: Troponin T og I er protein som blir frigjorte frå myokard ved skade. Som tidlegare omtalt i Tidsskriftet er det utvikla svært sensitive analysemetodar for troponin og den høge spesifisiteten for myokard gjer at all påviseleg auke i troponinkonsentrasjonen i blodet utover referansegrensa gjev sterk mistanke om myokardskade (1, 2). I dette nummeret av Tidsskriftet (3) viser Johan H. Strømme og medarbeidarar frå Ullevål sykehus at valet av nedre beslutningsgrense for troponin T vil ha sterk innverknad på kor mange pasientar som får diagnosen akutt hjarteinfarkt. Diagnosen akutt hjarteinfarkt har...