10.05.2002: Det har vært en lang og ubrutt medisinsk tradisjon å anta at tilstander og lidelser som man ikke forstår eller finner ut av, skyldes psykogene faktorer. Blant annet har dette vært tilfellet for enkelte gastrointestinale lidelser. Cøliaki ble oppfattet som en psykogent betinget sykdom før sammenhengen med glutenintoleranse og totteatrofi ble klarlagt, og ulcus pepticum ble i mange tiår betraktet som prototypen på en psykosomatisk sykdom. I min egen studietid fikk vi presentert et barn med ulcerøs kolitt som var innlagt i barnepsykiatrisk klinikk, der hele familien fikk psykoterapi, fordi man...

30.04.2002: 17. september 1999 døde en frisk 18 år gammel gutt, Jesse Gelsinger, mens han deltok i et genterapiforsøk ved Institute for Human Gene Therapy ved University of Pennsylvania. Gelsinger led av en sjelden metabolsk forstyrrelse, som var under god kontroll med diett og medikamenter. Han deltok frivillig i forsøkene, vel vitende om at resultatene ikke ville gavne ham selv. Men han trodde at risikoen ved deltakelsen var lav og at resultatene kunne få stor verdi for barn som fødes med samme sykdom som han selv hadde (1). Granskingen og rettssaken etter Gelsingers tragiske død avslørte sterkt...

30.04.2002: Tidsskriftet starter i dette nummer en artikkelserie om funksjonelle lidelser (1 – 3). Begrepet omfatter somatiske symptomer uten diagnostiserbar organsykdom. Ofte brukes betegnelser som somatoforme lidelser eller somatiserende pasienter. Flertallet av pasientene er kvinner. De funksjonelle lidelsene er slett ikke så ubestemte som de kan se ut til ved første blikk. Vi har mye forskningsbasert kunnskap om årsaksfaktorer som kan samvirke hos den enkelte pasient (4). Hos noen kan plagene ha sammenheng med belastningsforhold og manglende kontroll og fleksibilitet. Vold og overgrep setter varige...

30.04.2002: Hårtap kan ha mange årsaker (1). Androgen alopeci hos menn i moden alder representerer vanligvis ikke noe helsemessig problem (2). Hvis hårtapet derimot inntrer i ung alder og kommer plutselig, kan det innebære en alvorlig belastning for selvbilde og livskvalitet både for menn og kvinner. Det er dette som skjer ved hårsykdommen alopecia areata, som på norsk gjerne betegnes flekkevis hårtap. Alopecia areata starter ofte med en eller noen få myntstore hårløse flekker, som gradvis blir større. Dersom alt hår på hodet blir borte, betegnes tilstanden alopecia totalis, og dersom alt hår på kroppen...

20.04.2002: Mange undrer seg over hvorfor det tar så lang tid å få noe på trykk i Tidsskriftet. Det kan ta flere måneder fra et manuskript mottas i redaksjonen til det publiseres. Det må da kunne være raskere måter å få informasjon ut til norske leger på – kan man spørre seg – i en tid hvor hvem som helst kan legge ut informasjon direkte på Internett og nå en hel verden i løpet av minutter. Det er anslått at det publiseres mellom 800 og 1 000 medisinske fagartikler hver dag. Antall studier, rapporter og analyser vokser. Det samme gjør artikler om medikamenter, behandlingsmetoder, kliniske forsøk og nye...

20.04.2002: Uheldige trekk ved samfunnsutviklingen har i den senere tid fått stadig mer medieomtale. Nordmenn – både barn, ungdom og voksne – fører et mer stillesittende liv, kroppsvekten øker og diabetes mellitus opptrer med økt hyppighet. En forventet konsekvens av dette er økt forekomst av hjerte- og karsykdommer, og spådommer om dette har heller ikke manglet. Kildene for medieoppmerksomheten er kontinuerlig ført helsestatistikk og resultater fra forskningsprosjekter, og disse etterlater ikke tvil om at inaktivitet og økt kroppsvekt er et karakteristisk utviklingstrekk (1 – 3). Liten fysisk aktivitet...

20.04.2002: Antall pasienter som bruker warfarin til profylakse og behandling av tromboembolisk sykdom er nesten doblet i løpet av de siste ti år, og i 2002 vil mer enn 50 000 pasienter i Norge bruke warfarin. Økt bruk må sees i lys av en lang rekke nye kliniske studier som har dokumentert nytten av behandlingen både på tidligere etablerte indikasjoner som venøs trombose og kunstige hjerteventiler og på nyere indikasjoner som atrieflimmer og sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt (1, 2). Behandlingseffektene tyder på at warfarinbehandling hvert år hindrer et betydelig antall arterielle og venøse tromboser...

20.04.2002: Helseth og medarbeidere (1) presenterer i dette nummer av Tidsskriftet sine resultater etter innføring av endoskopisk tredjeventrikkelstomi som behandling ved hydrocephalus. Rikshospitalet innførte metoden tidlig og har skaffet seg erfaring fra et stort pasientmateriale. Forfatterne rapporterer 62 % vellykket behandlede etter ett års observasjonstid blant pasienter eldre enn seks måneder, mens tilsvarende andel blant dem under seks måneder bare var 8 %. For den eldste gruppen er dette svært gode resultater. Det er spesielt gledelig at andelen vellykket behandlede forblir høy også etter lengre...

10.04.2002: Mye tyder på at Norge kan få sitt første senter for positronemisjonstomografi (PET) hvis Helsedepartementet går inn i et spleiselag med Norges forskningsråd og Amersham-konsernet, slik det bl.a. er omtalt i flere nyhetsartikler i dette nummer av Tidsskriftet (1 – 3). Positronemisjonstomografi er en bildediagnostisk metode basert på deteksjon av radioaktive isotoper som avgir positronstråling (4, 5). Isotopene har kort levetid og må produseres i en partikkelakselerator (syklotron) i et spesialisert laboratorium. Til visualiseringen kreves en PET-skanner som kan avbilde og måle fordelingen av...

10.04.2002: Palestinske leger, sykehusansatte, ambulansepersonell og frivillige blir trakassert, beskutt og drept i tjeneste på Vestbredden og i Gaza. Angrepene kommer fra de israelske militære styrkene, som etter eget utsagn er verdens mest profesjonelle, best utstyrte og best ledede hær. Det ser dessverre ut til at angrepene på helsepersonell ikke er tilfeldige utslag av manglende disiplin. Dermed er den israelske politikken på dette feltet grove brudd på Genèvekonvensjonens bestemmelser om beskyttelse av helsepersonell og sårede (1, 2). I skrivende stund (24.3. 2002) har israelske militære styrker...

10.04.2002: I Tidsskriftet nr. 9 og 10/2002 publiseres flere artikler om thyreoideaforstyrrelser. Hypotyreose er den vanligste sykdommen i thyreoidea. De aller fleste tilfellene skyldes defekt funksjon av selve kjertelen – primær hypotyreose. Prevalensen i Norge er rapportert å være om lag 4 % hos menn og 11 % prosent hos kvinner (1). Den viktigste formen for primær hypotyreose er autoimmun tyreoiditt med lymfocyttinfiltrasjon og destruksjon av kjertelvev. Denne tilstanden er karakterisert av sirkulerende antistoffer mot enzymet tyreoperoksidase (TPO) og/eller tyreoglobulin (TG). I de senere år har det...

20.03.2002: Tilværelsen som lege er mangfoldig, og leger er interessert i mye. Dette er godt illustrert i dette nummer av Tidsskriftet, der skriver leger om så forskjellige emner som geriatri, forgiftninger, genetikk, immunologi, arbeidsorganisering, humor og vaksiner. Spennvidden er inspirerende. Noen leger ser pasienter, andre ser mikroskoper eller dokumenter. Leger er allmennpraktikere, hjertespesialister, intervensjonsradiologer, miljømedisinere, sykehusdirektører, DNA-forskere, helsedirektører eller legepresidenter. Ingen lege kan lenger makte å være fullt ut oppdatert selv innenfor en spesialitet...

20.03.2002: De av oss som har levd en stund har ikke vansker med å huske entusiasmen for vaksiner i etterkrigstiden. Vaksinene var billedliggjøringen av den moderne medisinens magi – dette at man med enkle grep kunne få kroppen til selv å lage beskyttelse mot farlig sykdom. De fleste av de farlige sykdommene hadde vi riktignok ikke sett, bortsett fra poliomyelitt. De fleste kjente noen på skolen som var blitt rammet. Så kom Salk- og Sabin-vaksinene: Beskyttelse gjennom tre dråper på en sukkerbit uten merkbar bismak – hvilket under! At det kunne forekomme komplikasjoner var vel kjent. Særlig koppevaksinen...

20.03.2002: Ved den statlige overtakelsen av sykehusene ble sykehusene ikke fristilt, men samlet i fem regionale helseforetak. Det er mange gode grunner for en slik organisering (1). Vårt bosettingsmønster, med en liten befolkning i et spredt bebygd land, fører til at vi må ha mange relativt små sykehus. Både av faglige og økonomiske grunner kan ikke alle sykehus gjøre «alt». De største sykehusene kan medisinsk sett dekke det meste i sine nærområder, men er avhengige av de mindre sykehusene for å kunne følge opp sine forpliktelser utenfor storbyene. Et velfungerende sykehustilbud til hele landet...

10.03.2002: 22. februar 2002 holdt den amerikanske helseministeren, Tommy Thompson, en pressekonferanse der han kunngjorde konklusjonene til en uavhengig gruppe av amerikanske eksperter (1). Gruppen har siden 1998 vurdert verdien av en lang rekke forebyggende tiltak, deriblant mammografiscreening for å avsløre brystkreft hos kvinner. Gruppens konklusjoner er klare: Den anbefaler rutinemessig mammografi til alle kvinner over 40 år. Dette er en utvidelse av kriteriene som ble anbefalt ved forrige gjennomgang, da mammografi ble anbefalt kun til kvinner over 50 år. Dette er det foreløpig siste tunge innlegget...

10.03.2002: Akutt gallesteinspankreatitt er den mest alvorlige komplikasjonen til gallesteinssykdom, med en mortalitetsrisiko på 10 – 15 % (1). Forløpet av betennelsen er i mange tilfeller udramatisk, men ca. 20 % av anfallene er alvorlige, og disse representerer 95 % av dødsfallene (1). Flere anfall hos samme pasient kan arte seg ulikt, idet et alvorlig, ev. fatalt, kan følge et lett. Dersom residiv ikke forebygges, er sannsynligheten for nye anfall 30–63 % (2 – 4). Residivet kan komme allerede etter få uker (2, 3). Nye anfall etter gallesteinssanering er sjeldent, følgelig skal alle pasienter med...

10.03.2002: HIV kan overføres fra en smittet mor til hennes barn under svangerskapet, fødselen og ammingen. Risikoen for at barnet skal bli smittet, er i Vest-Europa om lag 30 %. Risikoen kan deles i risikoen knyttet til svangerskap og fødsel, som i europeiske kohortstudier har vært 15 – 20 % (1 – 5), og tilleggsrisikoen knyttet til amming, som har vært om lag 14 % (6, 7). Tre tiltak for å redusere smitterisikoen støttes av randomiserte studier: kjemoprofylakse med midler som virker mot HIV (8, 9), keisersnitt (8, 10) og unnlatelse av amming (6). I Europa er risikoen redusert til 0 – 2 % ved bruk av disse...

28.02.2002: Effekten av ulike typer hjertekirurgi er godt vitenskapelig dokumentert. Årlig utføres nå mer enn 4 000 hjerteoperasjoner i Norge, og godt over 50 000 nordmenn er hjerteoperert siden starten på slutten av 1960-årene. Behandlingen er ressurskrevende, og en hjerteoperasjon koster opp mot 100 000 kroner i gjennomsnitt. Bruken av a. mammaria interna (a. thoracica interna) som bypassgraft til koronarkar ble først utført i 1964 av Vasili Kolesov (1904 – 92) (1). I 1970-årene ble likevel nesten bare vener benyttet som graft. Hjertekirurgene i Tromsø var pionerer i Norge i 1980-årene ved systematisk å...

28.02.2002: Innføring av informasjonsteknologi skaper nye utfordringer når taushetsplikten skal håndheves. Tilgangskontroll til sensitiv informasjon er et nytt begrep og blir av mange oppfattet som nesten synonymt med overholdelse av taushetsplikten. Taushetsplikten regulerer hvordan man skal forholde seg til fortrolig informasjon som man får som helsepersonell. Det kan enten være opplysninger som pasienten direkte meddeler, eller som annet helsepersonell videreformidler når det er nødvendig for behandling eller oppfølging (1). For å imøtekomme kravene til taushetsplikt i den elektroniske pasientjournalen...

28.02.2002: Fireårskontrollen har fra begynnelsen av 1970-årene vært et begrep i det forebyggende helsearbeid hos barn i Norge. Fra et oftalmologisk synspunkt har den hele tiden vært en grunnpilar i synshelsetjenesten, siden synsstyrken (visus) da første gang undersøkes, hvert øye for seg. Alvorlige grader av synshemning på begge øyne erkjennes tidligere, og amblyopi på grunn av synlig skjeling blir også tidlig oppdaget og tatt hånd om av øyelege. Visusundersøkelsen ved fireårskontrollen har derfor vært «sikkerhetsnettet» som fanger opp barn med mindre grader av synshemning, samt ensidig synsnedsettelse...

20.02.2002: I dette nummer av Tidsskriftet starter en artikkelserie om geriatri. Noen av de særegne utfordringer som gamle pasienter byr på kan samles under fire hovedpunkter: For det første frembyr gamle gjerne en ukarakteristisk symptomatologi . Symptomer som ellers er typiske for gitte sykdommer kan mangle, f.eks. kan det være infeksjoner uten feber, hjerteinfarkt uten brystsmerter eller appendisitt uten buksmerter. Akutt syke gamle har ofte ukarakteristiske, generelle symptomer preget av sviktende funksjonell kapasitet, som delirium (akutt forvirring) eller falltendens. Slike symptomer taler for at...

20.02.2002: Avhengighet kan være så mangt. Noen ganger ønskelig – som regel ikke. Noen blir avhengige av alkohol, tobakk og piller – andre av trening. Men kan leger også bli legemiddelfirmaavhengige? Selv om legemiddelfirmaavhengighet neppe er sjeldent, er litteraturen på området sparsom. Som ved all avhengighet er benektelse av avhengighetens eksistens vanlig, spesielt for dem som selv er i faresonen. Kunnskap om denne form for avhengighet er nødvendig for å konkretisere hva som bør kjennetegne legers uavhengighet i forhold til legemiddelindustrien. I litteraturen skiller man vanligvis mellom...

20.02.2002: Tidsskriftet er Legeforeningens tidsskrift. Det betyr at Tidsskriftet skal være en medisinsk-vitenskapelig og fagpolitisk publikasjon for Legeforeningens medlemmer. Men det betyr ikke at meninger som kommer til uttrykk i Tidsskriftet, nødvendigvis er Legeforeningens offisielle meninger. Det kan være grunn til å minne om dette – ikke minst ved et redaktørskifte. Hovedprinsippet er at alt som publiseres i Tidsskriftet, inkludert redaksjonelle artikler, korrespondanseinnlegg, bokanmeldelser etc., gir uttrykk for forfatterens (eller forfatternes) meninger. Artiklene skal ikke reflektere...

10.02.2002: Spesialisthelsetjenestens fremste oppgave er å utrede, diagnostisere og behandle pasienter som er henvist fra førstelinjetjenesten. Når en arbeidsoppgave er fullført, sammenfattes sykehistorie, funn og behandling i en kort redegjørelse i en epikrise, der legen også gir en vurdering av behandlingsresultatet og prognosen. Denne epikrisen sendes så til innleggende lege og/eller fastlege ved utskrivning av pasienten. Jens Hugo Trumpy ved Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge stiller i dette nummer av Tidsskriftet spørsmålet: Bør pasientene automatisk få kopi av sin epikrise? (1...

10.02.2002: Når du kommer opp fra den vakre metrostasjonen Gostinij Dvor i St. Petersburg, kan du bli møtt av et par enda vakrere unge kvinner i like miniskjørt og bluser. De smiler innbydende og byr alle unge menn en gratis sigarett av et bestemt merke. De er betalt for å lokke folk til å prøve deres sigaretter. Formålet er å rekruttere flere røykere. Deres arbeidsgivere har forstått det samme som alle selgere av avhengighetsskapende stoffer, det være seg nikotin, kokain, heroin eller alkohol: Gratisprøver lønner seg (1, 2). Dette er nettopp grunnen til at tobakksskadeloven i Norge har et klart forbud...

10.02.2002: Dag Bratlids artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1) reiser spørsmålet om hvorvidt tilstrømningen av pasienter til norske sykehus er i ferd med å avta. Med data fra Regionsykehuset i Trondheim for perioden 1996 – 2000 viser han at antall nye såkalte omsorgsperioder (innleggelser eller konsultasjoner) falt med om lag 15 %. Samtidig var det en økning i antall innleggelser (5,7 %) og polikliniske konsultasjoner (15 %). Det ser dermed ut til at hver omsorgsperiode bestod av flere innleggelser og polikliniske kontakter i 2000 enn i 1996. Dette stemmer med at antall kontrollpasienter på...

30.01.2002: I høysesongen for julebord i 2001 besøkte en liten gruppe norske sykehusansatte en spesialklinikk i Leyden i Nederland for å lære om behandlingsmodeller for pasienter med spiseforstyrrelser. En av pasientene gjorde spesielt inntrykk, en kvinne i begynnelsen av 50-årene med ekstrem avmagring etter mer enn 30 års anoreksi. Hun var nettopp kommet til klinikken. «Hvorfor kom hun først nå?» ville vi vite. Svaret var at hun ikke hadde søkt helsehjelp tidligere. Hun søkte nå om eutanasi. Kravet fra eutanasikomiteen var at hun først skulle prøve behandling for sin primærlidelse. Denne...

30.01.2002: Endovaskulær behandling av abdominalt aortaaneurisme ble beskrevet av Parodi og Volodos for ti år siden, og Krohg-Sørensen og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskriftet sine erfaringer med denne behandlingsformen (1). De rapporterer en noe høyere komplikasjonsfrekvens enn det som er vanlig i litteraturen, og at hele 38 % av operasjonene ble konvertert til åpen kirurgi er usedvanlig. Det er nyttig og prisverdig at resultatene publiseres. Til tross for en teknisk meget komplisert prosedyre og begrenset erfaring og pasientvolum var det mange som altfor tidlig og entusiastisk startet...

30.01.2002: Den kirurgiske behandling av abdominalt aortaaneurisme med reseksjon av aneurismet og innsetting av en karprotese er etablert ved kirurgiske avdelinger over hele verden. Dette er en velutprøvd behandlingsmetode. I løpet av de siste ti år er en ny metode introdusert, bruk av endovaskulært stentgraft. Dette er en form for karprotese som føres inn gjennom et snitt i lyskepulsåren, og som så spiles ut inne i aorta på aneurismestedet. Metoden ble etablert ved norske regionsykehus fra 1995. Som argumenter for bruk av denne metoden ble fremhevet bl.a. mindre operasjonstraume, kortere sykehusopphold...

20.01.2002: Tabloidpressens forsider forteller om et stort og økende antall narkotikadødsfall, men det har vært liten oppmerksomhet rettet mot tobakksforbruket, som år etter år, tiår etter tiår, tar langt flere menneskeliv. Tobakk tar livet av om lag like mange nordmenn på ti dager som narkotika på ett år. Det er likevel tegn som tyder på at massemediene har oppdaget at tobakkssaker kan fylle de journalistiske kriterier om aktualitet, viktighet, sensasjon, identitet, nærhet og konflikt. Rettssaken i USA mot sju store tobakkskonserner for noen få år siden avslørte for en hel verden tobakksindustriens...