10.02.1999: Forskningsformidling er i tillegg til forskning og undervisning en hovedoppgave for de medisinske fakultetene. Ensærlig viktig målgruppe for denne formidlingen er leger i klinisk praksis. Når kunnskap og erfaring utveksles mellomleger i vitenskapelige stillinger og leger i klinisk arbeid, vil ofte forskbare og relevante problemstillinger forfremtidig forskning formuleres, og man sikrer at klinisk praksis er vitenskapelig fundert. De fleste norske forskere formidler sine forskningsresultater gjennom refereebaserte engelskspråklige vitenskapeligetidsskrifter. Dette er mest hensiktsmessig for å...

10.02.1999: Elektrisitet forbrukes over hele verden og medfører at vi alle eksponeres for 50 og 60 Hz (nettfrekvente) elektriskeog magnetiske felter. Selv om elektrisitet har vært i bruk i over 100 år, har samfunnet tidligere bare i liten gradvært oppmerksom på eventuelle negative helseeffekter av slik eksponering, bortsett fra skader ved strømgjennomgang. Da Wertheimer & Leeper i 1979 rapporterte at barn bosatt nær kraftledninger hadde økt risiko for å utvikle kreft(1), førte dette til umiddelbar bekymring og initiering av nye forskningsaktiviteter på et kontroversielt område. Selvom man har forsket på...

10.02.1999: Legemangelen har i de senere år vært et sentralt tema i offentlig debatt. Dette har gjenspeilt seg både istortingsdokumenter og i medieoppslag. Særlig interesse har det vært for antall ubesatte legestillinger, spesielt iutkantene og i Nord-Norge (1). Norge er et av få land i Vest-Europa som har legemangel. I Norge har vi hatt den største økningen i legetetthet iNorden og vi har nå den beste legedekningen målt i antall yrkesaktive leger per 10000 innbyggere (2), likevel økerantall ledige stillinger. De mest konkrete grepene som er gjort for å redusere legemangelen har vært å øke opptaket til...

30.01.1999: "A medical editor has to be a keeper of the conscience of a profession; if he tries to live up to this ideal he will be always getting into trouble" Hugh Clegg (1900-1983) Redaktør British Medical Journal 1947-65 Riksrettssaken mot president Bill Clinton får de mest uventede følger. Den amerikanske legeforeningens avskjedigelseav George D. Lundberg, redaktør av Journal of the American Medical Association (JAMA), er et eksempel på dette. Lundberg beskyldes av executive vice president (svarende til generalsekretær) E. Ratcliffe Anderson jr. i AmericanMedical Association (AMA) for å trekke "JAMA...

30.01.1999: Vi har alle ansvar for egen helse og bestemmer selv langt på vei hvilken behandling vi vil godta. Frihet kan væreskremmende og ensomt, som Jens Bjørneboe viser (1). Det er også friheten til å velge feil; til å velge bort livreddendebehandling. Aarbakke-utvalgets innstilling (2), som diskuteres i dette nummer av Tidsskriftet (3-4), ønsker å styrke dennefriheten ved å oppheve legers ubetingede monopol på behandling av kreft og visse andre alvorlige sykdommer.Legeforeningens egen utredning av alternativ behandling (5) og andre aspekter ved alternativ medisin drøftes også idette nummer (6, 7)...

30.01.1999: For snart 20 år siden viste man i Multiple Risk Factor Intervention Trial (MRFIT) at personer med tegn tilhjertesykdom ikke hadde noen særlig nytte av aktiv blodtrykksbehandling, samtidig som ellers friske hypertonikereåpenbart profitterte på slik behandling (1). Omtrent samtidig diskuterte Stewart om betydelig blodtrykkssenkning kunneøke risikoen for koronar hjertesykdom (2). Mistanken ble styrket da Collins og medarbeidere viste atblodtrykksmedikamenter ikke hadde så god effekt på risikoen for hjerteinfarkt som man hadde forventet (3). Fra hjemlighold husker vi resultatene fra Statens...

30.01.1999: Listeria monocytogenes er en robust liten grampositiv stavbakterie som finnes naturlig i store deler av vårt miljø.Den finnes i jord, vann og i råtnende vegetasjon og som del av den normale fekalfloraen hos de fleste dyr man harundersøkt, fra pattedyr til insekter. Ikke minst hos flokkdyr er den en viktig årsak til zoonoser (1). Med sin storeutbredelse er det ikke forbausende at den kan kontaminere de fleste næringsmidler, hyppigst grønnsaker ogupasteuriserte meieriprodukter, hvor den har vært isolert i frekvenser fra 15% til 70% (2). Fordi mikroben kan vokseved 4.C, er ikke engang korrekt...

20.01.1999: Alle ønsker å redusere antall provoserte aborter. Intuitivt vil man tenke at et viktig bidrag til det, er å bedreprevensjonsbruken blant kvinner som ikke planlegger å få barn. Men det er slett ikke alle uplanlagte svangerskap somender i abort. I en norsk undersøkelse fra 1987/88 sa 25% av kvinner som ble intervjuet på barselavdelingen atsvangerskapet ikke var planlagt (1). Lager vi et lite regnestykke på dette, viser det at av de omkring 60000 fødslenevi har hvert år i Norge, er 15000 ikke planlagt. Det er omtrent det samme som antall aborter: 14000. Med andre ord - avde uplanlagte svangerskap...

20.01.1999: Økt svetting (hyperhidrose) skyldes en konstitusjonell autonom hyperreaktivitet. Svettesekresjonen er både for høy ien normal, ikke-stresset livssituasjon og forverres ytterligere av stress og emosjonelle påvirkninger. Tilstandendebuterer ofte i barne- og ungdomsårene og er ikke korrelert til en neurotisk personlighet. Prevalensen av hyperhidroseer ukjent, men det foreligger rapporter på at 0,6-1% av den voksne befolkning lider av økt svetting (1). Økt svetting kan gi opphav til psykososiale problemer og ikke sjelden sosial isolasjon. Noen pasienter møter litenforståelse hos legene for sitt...

20.01.1999: Norsk nyfødtmedisin er inne i en tid med mange utfordringer. Flere ekstremt premature barn overlever (1), ogbehandlingen preges av økende kompleksitet. Vurderer man pris per vunnet leveår og sammenlikner intensivbehandling avbarn mellom 1000- 1500g med andre pasientgrupper (voksne (menn?)) blir nyfødtmedisin påfallende rimelig: Det kosterfire ganger mer å behandle 40 år gamle menn for høyt blodtrykk, åtte ganger mer å operere for ett kars koronarsykdom og12 ganger mer å gi dialysebehandling i sykehus (2). Mange neonatologer har ydmykt stått med stetoskopet i hånden ogbedt om å få låne flott...

10.01.1999: Kva slag helseopplysningar kan ein lege gi til eit forsikringsselskap når ein pasient vil teikne forsikring ellernår pasienten har vorte skada og krev erstatning? Kva slag opplysningar har forsikringsselskapa høve til å be om? Korgår grensa mellom den teieplikta ein har som lege og den opplysningsplikta ein har som sakkunnig? Legar kan finne nokre retningsliner i dei etiske reglane. I kapitel IV, paragraf 4, heiter det: "En legeerklæringskal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form. Relevanteopplysninger må ikke forties eller fordreies...

10.01.1999: Legekunstens far, Hippokrates, skrev følgende for om lag 2400 år siden: "Det er ikke nok å spise for å holde segfrisk, man må også ha mosjon. Til tross for at mat og mosjon har motsatte kvaliteter, er begge nødvendige for godhelse." Vi har nylig fått bevis for at også regjeringen har tro på at det er en nær sammenheng mellom mat, mosjon oghelse. De har nettopp besluttet at Statens ernæringsråds ansvarsområde skal utvides til også å omfatte fysiskaktivitet. Ifølge WHO er overvekt nå så utbredt at det er i ferd med å erstatte underernæring og infeksjonssykdommer somviktigste årsak til...

10.01.1999: Ali Baba fikk fjell til å åpne seg med et trylleformular. Mange har søkt å finne ord som like effektivt skapertilgang til pasientbetroelser, som kan lette diagnostikken og spare ressursbruk til utredning, men trylleformularet ertil nå ikke identifisert, selv om gode forsøk er gjort (1). Kanskje eksisterer det ikke, eller kanskje er det ønsket omå være effektiv som hindrer oss i å finne det. Vårt høye tempo tillater ikke engang pasientene å sluttføre sininnledning. Gjennomsnittlig tar det 18 sekunder før legen avbryter første gang (2). Men skal pasienter åpne sine rom,er verken rambukk eller...

10.01.1999: Forbindelsen mellom medisinsk virksomhet og menneskerettigheter er sterk, men virkeligheten er besværlig og det erofte vanskelig å vite hva som er verdt å gjøre. Hvordan kan leger arbeide for menneskerettigheter slik at det nytter?Velger man å reise til områder i verden der det er krig og krise, kan man oppleve håpløsheten ved å reparere skader ogvære maktesløs overfor skadenes årsak. Velger man å organisere seminarer for å fremme dialog og fred mellom leger somer på hver sin side i en konflikt, kan man oppleve håpløsheten ved at arbeidet er fjernt fra folks sykdom og lidelsersom leger kan...

10.01.1999: Som det siste av de nordiske land har Norge fra 1. januar 1999 innført den nyeste versjonen av deninternasjonale sykdomsklassifikasjonen, ICD-10 (International Classification of Diseases) (1, 2), for somatiske sykehusog spesialisttjenester. Samtidig ble en ny klassifikasjon av kirurgiske inngrep, NCSP (NOMESKO Classification ofSurgical Procedures) tatt i bruk. Den norske oversettelsen er ved Glen Thorsen (3) og erstatter "Klassifikasjon avoperasjoner, 3. versjon", utgitt av Statens institutt for folkehelse i samarbeid med Statens helsetilsyn. Den første internasjonale statistikkongress i...

10.12.1998: Julen er tid for ettertanke og refleksjon. Barndommens lukter og lyder kommer gjerne tilbake, og gode minner harhøysesong. Sjelden tenker vi på betydningen av hippocampusformasjonen som en forutsetning for slike juleminner. "Så integrerter hukommelsen i vår tilværelse at vi ikke skjenker den mange tanker. Det er først når en av hukommelsesfunksjonenesvikter at vi skjønner hvor viktige de er," skriver Per Andersen i en gjennomgang av hukommelsens organisasjon ogsubstrat (s. 4729). Som vanlig er det tilbakeblikkene som dominerer Tidsskriftets julenummer. Medisinske minner Middelalderen kan ingen...

10.12.1998: For 15 år siden spurte jeg: Er vi for raske til å gjøre keisersnitt? (1). Da hadde bruken av inngrepet tiltatt årfor år. Før 1973 hadde andelen aldri ligget over 2,5%, men i 1981 var den 7,5%. Økningen fortsatte til et maksimum på12,8% i 1987. Siden har tallet vært stasjonært; i 1996 var det 12,6%. Den rasjonelle begrunnelse for keisersnitt i våredager er færre skader og bedre perinatal overlevelse. Fra 1973 til 1996 sank den perinatale dødeligheten i Norge fra1,7% til 0,6%, men de mange keisersnittene er nok bare en del av forklaringen på bedringen. Vi skulle tro at keisersnittene tok unna...

10.12.1998: Verbene forstå og forklare rammer inn en sentral debatt i vitenskapsteorien. Innenfor dennaturvitenskapelige teoritradisjonen søker vi å forklare fenomener som kan observeres, for eksempel et klinisk symptom.Vi leter etter spesifikke årsaker til at fenomenet forekommer og eventuelt er et problem. Utviklingen avbehandlingsalternativer er basert på kunnskap om disse årsakene. Denne teoritradisjonen, som medisinen er en del av,kjennetegnes av en såkalt nomologisk ambisjon, dvs. en ambisjon om å avdekke generelle lover. Ekspertrollen hvilertradisjonelt på at slik generalisert kunnskap finnes...

10.12.1998: Nobelprisen i medisin eller fysiologi for 1998 er tildelt de amerikanske forskerne Robert F. Furchgott, Louis J.Ignarro og Ferid Murad for deres studier av den rolle nitrogenmonoksid (NO) har som signalmolekyl i det kardiovaskulæresystemet. Alfred Nobel tjente sin formue på dynamitt, som inneholder glyserylnitrat, og nobelprisen går i år tilstudier som bl.a. påviser at glyserylnitrat utøver sin effekt via NO, noe som i seg selv er et interessant poeng.Alfred Nobel selv led for øvrig av koronar hjertesykdom, men nektet å ta glyserylnitrat da han kjente til denmedfølgende hodepinen etter mange...

10.12.1998: Vand i Norge, vand av renhet, - hvor en legger sig og drikker, ... Ikke slikt som her i Østen, med sin råtne, gule snerke, drivende av daue rotter, som en stinkende kloak. Nordahl Grieg Fra sin barstol i Shanghai hadde ikke Nordahl Grieg noe høyere ønske enn å bytte sin gin og bitter mot norskfjellvann. Fortsatt er det slik at det norske vannet er misunnelsesverdig rent, og vi har mer tilgjengelig ferskvannper hode enn knapt noe annet land. Vi nordmenn tar rent vann som en slik selvfølge at for å fatte vannets enormebetydning for menneskets helse må vi se utenfor landets grenser. Likevel har...

10.12.1998: Piercing kalles det på godt norsk når metallsmykker - ringer, nåler, staver og liknende - bæres i hull gjennom nese,leppe, tunge, brystvorte, navle eller kjønnsorgan (1, 2). Piercing har eksistert i århundrer i ulike kulturer, ofte irituelle sammenhenger. I vårt århundre har piercing i vestlige land kjennetegnet subkulturer med avvikende atferd,f.eks. 1980-årenes punkere. I tillegg til en kosmetisk hensikt, kan piercing ha sin begrunnelse i ønsket om åprovosere, markere identitet eller øke den seksuelle nytelse (3, 4). Det er bare fantasien som setter grenser forhvilke punkter på eller inni...

10.12.1998: Sammenliknende erfaring er en absolutt betingelse for den eksperimentelle og vitenskapelige medisin, ellers vandrer legen på måfå og blir offer for tusen illusjoner. Claude Bernard (1) Det eldste kontrollerte kliniske forsøk vi kjenner i medisinen er datert 1898. Den danske legen Johannes Fibigervurderte effekten av serumbehandling ved difteri (2). Pasienter som ble innlagt den ene dagen, fikk serumbehandling,mens de som ble innlagt neste dag ikke fikk noen behandling. Forsøket, som varte et helt år, omfattet 484 pasienter somble innlagt ved Blegdamshospitalet med difteri. Åtte pasienter døde...

30.11.1998: De fleste barn får vannkopper før ti års alder. Sykdommen er meget smittsom. Den bryter ut ca. 14 dager ettereksponering, og sykdomsintensiteten er relatert til antall og størrelse på vesiklene. Barn og foreldre flest opplevervannkopper som en kløende, litt ubehagelig utslettsykdom uten alvorlige komplikasjoner. Et lite mindretall avimmunkompetente barn får imidlertid komplikasjoner i forløpet av infeksjonen. Vannkopper disponerer for sekundærepyodermier forårsaket av Streptococcus pyogenes (gruppe A-streptokokker) og/eller Staphylococcus aureus. Dette er denhyppigst forekommende...

30.11.1998: I dette nummer av Tidsskriftet gir Mouland og medarbeidere en oversikt over bruken av nyere antidepressiver i femallmennpraksiser i Aust-Agder i 1995 (1). De preparatene som omtales i undersøkelsen, ble for det meste brukt påhovedindikasjonen depresjon, i vanlig anbefalt dosering, og stort sett i rimelig lang tid. Forfatterne redegjør ikke idetalj for indikasjonsstillingen, og har ikke anvendt noen graderingsskala til måling av alvorlighetsgrad.Allmennlegene i Aust-Agder har imidlertid gjennomgått en omfattende kursing i diagnostikk og behandling av depresjoner,gjennomført i 1994-96 av en...

30.11.1998: Vårt sekel kan karakteriseres som mikrobejegernes. Ved århundrets inngang arbeidet man med stor entusiasme med åisolere og karakterisere ulike sykdomsfremkallende agenser. Senere kom kjemoterapeutika og antibiotika, som på endramatisk måte kunne endre forløpet av en lang rekke infeksjonssykdommer. Fremtiden syntes lys: Mennesket var i ferdmed å seire over mikrobene. I løpet av det siste tiåret har dette bildet endret seg totalt (1). Et økende antall rapporter om tiltakenderesistens hos stadig flere mikrobearter overfor stadig flere av våre antimikrobielle midler har fått selv de...

30.11.1998: Skal personer som har hatt samleie med en HIV-smittet person, få umiddelbar antiviral behandling i et forsøk på åforebygge HIV-infeksjon? Sannsynligvis går det noen dager etter eksposisjon for HIV før infeksjonen etableres. Mantenker seg at antiviral behandling i denne perioden kan forhindre lokal virusreplikasjon og dermed gi immunforsvaretmulighet til å nedkjempe viruset slik at HIV-infeksjon forhindres. Spørsmålet debatteres intenst internasjonalt (1-3). Noen leger tilbyr allerede sine pasienter slik behandling (1,2). I Sveits anbefaler helsemyndighetene behandlingen (4), mens...

20.11.1998: Antipsykotika, også kalt neuroleptika, kom i bruk i løpet av 1950-årene. Preparatene ble i første rekke brukt tilbehandling av psykotiske tilstander, særlig schizofreni. Tallrike placebokontrollerte studier har siden vist at dissemedikamenter er effektive i behandlingen av psykose (1). Klorpromazin var det første antipsykotikum. Senere ble enrekke andre preparater utviklet over samme lest (levomepromazin, haloperidol, perfenazin mfl.). Felles for dissesåkalte "typiske" preparater er at de i tillegg til antipsykotisk effekt også medfører psykomotorisk dempning, og iantipsykotiske doser gir de...

20.11.1998: Botulisme er en neuroparalytisk sykdom forårsaket av toksin produsert av Clostridium botulinum, en sporedannendeanaerob stavbakterie. Bakteriesporene forekommer i jordsmonn, søle og sediment og i tarmkanalen på dyr og fisk.Matbåren botulisme er en ren forgiftning med botulinumtoksin, mens spedbarns- og sårbotulisme er Cbotulinum-infeksjonersom under visse betingelser leder til produksjon av toksin in vivo. Toksinet spres med blodbanen og binder seg til depresynaptiske kolinerge nerveendene. Dermed blokkeres den neuromuskulære signaloverføring med pareser som følge.Lammelse av...

20.11.1998: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres fire artikler om misbruk av og intoksikasjoner med rusmidlenegammahydroksybutyrat (GHB), muskatnøtt, ecstasy og amfetamin (1-4). Enkelte av disse substansene er relativt nye iNorge og dermed sannsynligvis lite kjent i det medisinske miljøet. Et økt antall ulike rusmidler fører til en rekke nye diagnostiske utfordringer. For det første øker antalldifferensialdiagnostiske muligheter ved intoksikasjoner. I beste fall kan pasienten selv gjøre rede for hva han hartatt - eller tror han har tatt. I verste fall innkommer en komatøs person uten at det...

10.11.1998: Selv om NATO har vedtatt å utsette bombingen av serbiske stillinger i Kosovo, kan det for første gang bli aktueltfor norske leger å delta i en angrepskrig. Regjeringen har bestemt å stille norske styrker til disposisjon for NATO iKosovo-konflikten, og det kan derfor også komme forespørsel til norske leger om å delta i styrken. Norske leger hararbeidet i krigsområder tidligere, men da med et helt annet mandat. I tillegg til fredsbevarende innsats i FN-styrkerhar mange leger arbeidet for ulike humanitære hjelpeorganisasjoner. Felles for de fleste av disse organisasjonene er atde bygger på de...