10.08.1999: Bedre kjennskap til nekrotiserende fasciitt i og utenfor sykehus og tidlig operativ behandlingbedrer prognosen I slutten av forrige århundre var infeksjoner med gruppe A-streptokokker (GAS) en av de vanligste dødsårsakene iNorge, spesielt blant barn (1). I kjølvannet av bedre levestandard og hygiene, samt introduksjon av antibiotika faltdødeligheten av GAS-infeksjoner til promillenivå. Immunologiske komplikasjoner til slike infeksjoner er nå sjeldne. Men disse infeksjonene er ikke lenger hva de var. Fra 1987 er det i Norge registrert en fordobling av insidensen, ogantall alvorlige, invasive...

10.08.1999: Antibiotikabruk i barnealderen er utbredt. Tiltak for å oppnå adekvat bruk er både etindividuelt og et nasjonalt ansvar Tre artikler i dette nummer av Tidsskriftet omhandler bruk av legemidler til barn, delvis med bakgrunn i en enkeltdiagnose (1), delvis beskrevet som legemiddelforbruk ved barneavdelinger i en av våre helseregioner (2) og delvis somen undersøkelse av rapportert medikamentforbruk i en aldersgruppe (3). Konklusjonene er at antibiotika formellomørebetennelse brukes meget hyppig utenfor sykehus på tross av gjeldende retningslinjer. I artikkelen somrapporterer antibiotikabruk i...

10.08.1999: En heterogen legestand i indre stridigheter er den største trusselen mot vår fremtidigeprofil Legeforeningens Profilutvalg kom i juni 1999 med sine anbefalinger (1). I samme måned vedtok Stortinget atkiropraktorer og manuellterapeuter som en prøveordning skal få rett til å utstede sykmelding, og Socialstyrelsen iSverige varslet at sykepleiere vil få rett til å skrive ut visse medikamenter som i dag må skrives ut av lege (2). Hvemsom skal ha ansvaret for svangerskapsomsorgen er det også uenighet om (3). Profil betyr kontur eller omriss, og harderfor som utgangspunkt at det finnes en grense...

30.06.1999: Tilgang til moderne informasjonsteknologi er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetningfor å bedre legers beslutningsgrunnlag "Man tager hvad man haver," er blitt det folkelige motstykke til de sofistikerte ingredienskrav i Hanna Winsnes'(1789-1872) berømte kokebok. Å gjøre det beste ut av det som er tilgjengelig, er i sin alminnelighet en prisverdigegenskap. Dessverre kan denne nøysomheten iblant også føre til at man unnlater å skaffe seg det som skal til for ågjøre jobben optimalt. Særlig gjelder dette manglende informasjonsinnhenting. I dette nummer av Tidsskriftet viser Louise...

30.06.1999: Stadig flere leger er gift med hverandre, og det ser ut til å fungere bra Ifølge Legekårsundersøkelsen har 12% av de mannlige og 38% av de kvinnelige yrkesaktive legene som er gift ellersamboende, kollegapartner. Figur 1, som er basert på alle leger i legeregisteret, viser dessuten at antall leger som ergift med hverandre har vært økende, siden det bare er i de senere eksamenskohortene kjønnsfordelingen er lik. Kanskjegår det mot en "steady state" på rundt 25%? Det finnes sosiologiske forklaringer på hvorfor leger så gjerne velger en kollega som livsledsager. Ekteskap inngåsofte mellom...

30.06.1999: Miljøvernorganisasjoner ønsker at samfunnet skal redusere bruken av klor, som uberettiget erkommet i vanry i den offentlige debatt Vannbåret smitte er på verdensbasis årsaken til ca. 33% av alle dødsfall fra infeksjonssykdommer (1), og fortsattskyldes 80% av all sykdom i utviklingslandene utrygt drikkevann og/eller dårlige sanitære forhold (2). I Norge ersituasjonen heldigvis annerledes. For å forhindre smittespredning kloreres drikkevannet til mer enn 2,7 millionerpersoner, mens ca. 300000 personer får vann som er desinfisert på annen måte, og like mange får grunnvann som ikketrenger...

30.06.1999: Et beskjedent tiltak med god smitteforebyggende effekt Sykehusinfeksjoner er et betydelig problem i mange sykehus. En økende andel av de bakteriene som forårsakersykehusinfeksjoner, er blitt antibiotikaresistente. Selv om antibiotikaresistens kan oppstå utenfor sykehus, er det isykehus resistensproblemene kommer til syne først. Det er en betydelig risiko for spredning av bakterier, inkludertresistente bakterier, i sykehus (1). Det er gjennomført fire landsdekkende undersøkelser av sykehusinfeksjoner i Norge i tidsperioden 1979-97 (2). Dettehar vært prevalensundersøkelser, og andelen pasienter...

30.06.1999: Kunnskap om krigspåkjenninger og helsesvikt har dessverre fått økendeaktualitet Dette nummer av Tidsskriftet inneholder to artikler med relasjon til vår okkupasjonshistorie (1, 2). Den eneartikkelen gir en oversikt over omfanget av etterkrigstidens reaksjoner overfor de ca. 92000 personer som kom undertiltale for landssvik (1). I den andre artikkelen redegjøres det for sykdomsspekteret i Ilebu landssvikfengsel ogdriften ved Ilebus fengselssykehus de første etterkrigsårene (2). For mange vil dette handle om en fjern fortid. Det er snart 55 år siden den annen verdenskrig tok slutt, og dettynnes...

20.06.1999: Et amerikansk forslag om et åpent Internett-basert publiseringsforum for all medisinskforskning utfordrer dagens vitenskapelige tidsskrifter E-biomed er navnet på et nytt Internett-basert publiseringsforum for vitenskapelige artikler som nylig er foreslåttav Harold Varmus, lederen av National Institutes of Health (NIH) i USA (1). Planen er å etablere en helt ny måte åformidle forskningsresultater på. Ifølge Varmus vil det nye systemet være langt raskere og billigere enn dagensvitenskapelige tidsskrifter, og tilgjengeligheten vil dessuten være universell gjennom åpen Internett-tilgang. E-biomed...

20.06.1999: Tilgang til lipidsenkende legemidler må ikke redusere arbeidet for bedre kostvaner, mer mosjonog redusert tobakksbruk Bruken av lipidsenkende medikamenter viste en svak stigning frem til 1994. Dette året svarte salget av medikamentenetil 4 DDD (definerte døgndoser)/1000 innbyggere/døgn. I de påfølgende årene økte salget eksplosivt og utgjorde i 199838 DDD/1000 innbyggere/døgn (1). Statiner stod for praktisk talt hele veksten i forbruket. Det er ennå ikke registrertavflatning av salget (fig 1). I Sverige har det vært en liknende utvikling, men med et klart etterslep i forhold tilden norske...

20.06.1999: Dersom pasientene tar chlamydiaprøven selv, blir flere diagnostisert ogbehandlet Selvtesting for sykdom er ikke et entydig begrep. Vi må skille mellom testing som skjer med eller uten samråd medhelsepersonell (1). Videre er det forskjell på om pasienten selv utfører både prøvetaking og analyse eller bareprøvetakingen. Blodsukkermåling hos diabetikere er et eksempel på selvtesting i samråd med helsepersonell og med både prøvetakingog analyse i hjemmet. Teknologiske fremskritt gjør at selvtesting blir mulig på stadig flere områder (1). Nå er selvtesting for seksueltoverført chlamydainfeksjon...

20.06.1999: Stort behov for forebyggende tiltak blant barn og unge, og vi vet mye om hva som kangjøres Selv om ungdomstiden er en periode i livet der forbruket av kurative helsetjenester er lavt, er ungdom en viktiggruppe fra et folkehelseperspektiv. I ungdommen legges grunnlaget for helsen senere i livet. Dette gjelder både densomatiske og den mentale helsen. Ved inngangen til ungdomsårene er livsstilen som regel upåklagelig. Så å si ingen røyker når de er 11 år gamle.Nesten ingen smaker alkohol. Mange bruker sykkelhjelm når de sykler og flytevest når de er ute i småbåt. Fremdeles fårde fleste i seg...

10.06.1999: Smittsomme sykdommer er ikke noe stort helseproblem blant flyktningene, og smittevernet er litetruet De fleste land har høyere forekomst av smittsomme sykdommer enn Norge. Flere tusen mennesker fra enkelte av disselandene, som Somalia, Vietnam og Bosnia, har de siste par tiårene søkt tilflukt i Norge. Ettersom hendelsene som driverdem på flukt er akutte, kommer det ofte mange flyktninger på kort tid. Mottaksapparatet i Norge har erfaring i å løsede problemene det fører til, inkludert de få smittevernmessige problemene. Nå er det flyktninger fra Kosovo som søker tilflukt i Norge. For første...

10.06.1999: Et felles løft for våre ryggpasienter sikres gjennom arbeid i nettverk Artikkelserien om lumbale ryggplager i Tidsskriftet har på en spennende og tankevekkende måte belyst denenkeltlidelse som koster vårt samfunn flest helsekroner og som rammer et stort flertall av befolkningen en eller flereganger (1-3). Det synes å råde alminnelig enighet om at det bør skje en betydelig opprustning av tilbudet til våre ryggpasienterog av hele fagfeltet. Hvordan dette best skal gjøres, er det midlertid mindre enighet om (4). Enkle og raske løsningerog grep er neppe svaret. Tiltak med mange innfallsvinkler som...

10.06.1999: Kjøp av helsetjenester til sykmeldte er i strid med Lønning-utvalgetskonklusjoner Rikstrygdeverket har introdusert en ordning med kjøp av helsetjenester for sykmeldte. I løpet av 1999 skal tiltaketvære "stabilt forankret på landsbasis og fungere som et permanent virkemiddel i trygdeetatens oppfølging av sykmeldte".Trygdeetaten administrerer en ordning forbeholdt sykmeldte, som "... et ekstraordinært tiltak på siden av eksisterendebehandlingstilbud. Yrkesaktive som er sykmeldt, tilbys raskere medisinsk utredning og behandling av fysiske lidelsersom er enkle å behandle. Slik skal de kunne vende...

10.06.1999: Rettferdig fordeling bygger på en allianse mellom byråkrati og medisinskdiagnostisering Legens rolle er ikke kun å bidra til å helbrede sykdom. Ren klassifisering av skadeomfang og arbeidsevne er ogsåviktige oppgaver, særlig i allmennpraksis. På mange måter snakker vi her om legen som takstmann. I samfunnsforskningener begrepet portvakt tatt i bruk (1, 2). Dette peker på rollen som vokter av knappe velferdsgoder. En portvakt er enyrkesrolle eller institusjon som er gitt en særlig bedømmelsesmyndighet i forhold til om og hvordan et individ skal treinn i en administrativ status. Utøvelsen av...

30.05.1999: Det er hyklerisk og lite fruktbart å sjå drikkevanar i ungdomsgenerasjonen isolert frå atferd,holdningar og kultur i vaksenbefolkninga Det er anslått at alkohol kvart år krev mellom 1000 og 2000 norske liv; vel halvparten av ofra dør akutt ved ulykkereller forgiftning, resten av kroniske komplikasjonar (1). Dødsfalla representerer bare toppen av isfjellet når detgjeld helsemessig og sosial problematikk knytta til alkohol. I ei undersøking frå norsk allmennmedisin meinte pasienteni 11% av konsultasjonane at helseplagene kunne ha samanheng med alkohol (2). Ved utprøving av ein modell...

30.05.1999: Let etter kronisk glaukom hos eldre, sykdommen kommer snikende uten symptomer! Hippokrates benyttet betegnelsen glaukom (glaukos 5 blågrønn) for blindhet. Celsus og senere Galen fant at det varto hovedårsaker til blindhet; grå stær som kunne opereres og grønn stær som var utilgjengelig for terapi. Først i det10. århundre assosierte araberen At-Tabari grønn stær med forhøyet øyetrykk. Trykkstigningen ble påvist ved palpasjon.Da Hjalmar Schiøtz (1850-1927) introduserte sitt tonometer i 1905, kunne øyetrykket måles nøyaktig. Schiøtz' tonometerer fortsatt i bruk i allmennpraksis, men gir for lave...

30.05.1999: Påvisning av såkalt vaktpostlymfeknute (sentinel node) kan være et gjennombrudd for kirurgiskonkologi En vaktpostlymfeknute defineres som den første lymfeknuten som mottar lymfedrenasje fra en tumor. Metastasering tilregionale lymfeknuter hos pasienter med tidlig påvist cancer, er den beste prognostiske markør vi har i dag. Vaktpostlymfeknutekonseptet baserer seg på at tumorceller spres via lymfesystemet. Det forutsetter videre atvaktpostknuten i alle fall midlertidig representerer en effektiv barriere for kreftceller som transporteres vialymfebaner. Cabanas viste i 1977 at preoperativ...

20.05.1999: Erfaringer om risikopersoners reaksjoner på gentesting tilsier at det bør utvises aktsomhet førnye genetiske tester introduseres De siste prognoser går ut på at brorparten av de tre milliarder basepar i menneskets arvestoff vil være sekvensertneste vår, og det er langt tidligere enn før antatt (1). Om ikke lenge vil også våre omkring 80000 gener være kjent. I1998 ble lokaliseringen av ca. 30000 gener lagt ut på Internett (2). Vi får etter hvert økende kjennskap til genenesfunksjon. Den første nytten av de nye kunnskapene vil være muligheter for presis genetisk diagnostikk av arvelig sykdomog...

20.05.1999: En blodprøve kan lede til raskere cøliakidiagnose og hjelpe mange mennesker med uklaresymptomer Cøliaki forekommer langt hyppigere enn tidligere antatt. En fersk undersøkelse viser at om lag 1:300 i den norskebefolkning har tilstanden (1). Dette passer bra med funn fra andre europeiske land. Mange pasienter diagnostiseres ivoksen alder på grunn av anemi, diaré, tretthet, beinskjørhet, diabetes eller thyreoideasykdommer. Symptomene kan være meget beskjedne, derfor kan det ta lang tid før diagnosen er stilt hos voksne. Mange pasienterhar en forhistorie med gjentatte legebesøk bak seg. Det...

20.05.1999: Kan ny viten legge grunnlag for en omorganisering av norsk svangerskaps- ogfødselsomsorg? De medisinsk ansvarliges krav om nedleggelse av lokale fødestuer og småsykehus har vært begrunnet i økte krav tilmedisinsk beredskap og kompetanse pga. fødselens uforutsigbarhet. Når Bjørn Backe i dette nummer av Tidsskriftet (1)beretter om forholdene på New Zealand, hører vi derfor en undertone av undring. Det går faktisk an å organiseresvangerskaps- og fødselsomsorgen på en annen måte uten at det påvirker vårt standardmål på omsorgen - den perinataledødeligheten. Norge og New Zealand har mye til felles...

10.05.1999: Et regjeringsoppnevnt utvalg har levert en innstilling om kvinnehelse i Norge At det er et skrikende behov for tiltak for å bedre kvinners helse i et globalt perspektiv kan illustreres med ettenkelt tall: Over en halv million kvinner dør fortsatt årlig i tilslutning til graviditet og fødsler. Det er i defattigste landene og i land der kvinner har lav sosial status at dødeligheten er høyest. Selv om vi i Norge har enmaternell dødelig på nær null, er vi ikke på verdenstoppen når det gjelder f.eks. levetid. I Norge er forventetlevealder for kvinner 81 år, mens Japan ligger høyere med 84 år. I...

10.05.1999: Dårlig veiledning er verre enn ingen veiledning, derfor må kliniske retningslinjer lages på ensystematisk og eksplisitt måte Leger har forståelige problemer med å håndtere kunnskapsmengden i medisinen. Det skyldes rot i arkivrommet i detmedisinske hus og en medisinsk ukultur som bare har premiert ny primærforskning og aldri har gitt meritt foroppsummering av kunnskap. Manglende trening i kritisk vurdering av vitenskapelige funn gir en svakt utviklet kritisksans i bedømmelsen av intervensjonsgrenser. Kunnskapshierarkiet er i oppløsning, og primærleger aksepterer ikke lengerdiktat fra...

10.05.1999: Økt kunnskap om den bioterroristiske trusselen er nødvendig for å bedreberedskapen Terrorisme defineres som bruk av vold eller trusler om vold for å oppnå politiske mål. Bioterroristens våpen ersmittestoffer eller giftstoffer fra levende organismer (toksiner) (1). Bioterrorisme har fått stor oppmerksomhet ivestlige land de senere årene (2-4). Trusselen antas å komme fra hjemlige politiske og religiøse grupper og grupper medstøtte fra fremmede stater. I USA er man særlig bekymret for terrorister med støtte fra stater som ønsker å skade USA,men ikke tør utfordre landet militært. Religiøse...

10.05.1999: Eklampsi underrapporteres - magnesiumsulfat introdusert i 1906 av nordmann Eklampsi er kramper som opptrer under graviditet og inntil ti dager etter fødselen, ofte ledsaget av tegn påpreeklampsi og ingen annen påvisbar årsak til krampene. Dette er en sjelden, men fortsatt livstruende komplikasjon forbåde mor og foster, og en av de vanligste årsakene til maternelle dødsfall. Årlig dør ca. 500000 kvinner i verden somfølge av graviditet, og ca. 100000 av dem av preeklampsi eller eklampsi (1). I enkelte utviklingsland forekommereklampsi hos en av 100 fødende, mens denne komplikasjonen er sjelden i...

30.04.1999: Allmennlegen bør ha nødprevensjon i legevesken på vakt, for pillene er mer effektive jotidligere de tas Den hyppigst benyttede metoden for antikonsepsjon etter samleie består av p-pillehormonene etinyløstradiol oglevonorgestrel (henholdsvis 0,1 mg og 0,5 mg gjentatt etter 12 timer) (1). I Norge benyttes vanligvis topluss to tabletter Eugynon eller Tetragynon (2). Metoden hindrer om lag 75% av de svangerskap som ellers ville ha oppstått (3). En ulempe er at rundt halvparten avbrukerne blir kvalme og en femdel kaster opp. De siste årene har det vært økende interesse for nødprevensjon. Metoden...

30.04.1999: Holdningene til parallellimport av legemidler styres i dag mer av rykter enn avfakta Parallellimport av legemidler er innførsel av legemidler som allerede er registrert i Norge, men som kan kjøpesbilligere i andre EØS-land. Parallellimporterte legemidler er originalpreparater produsert av samme legemiddelkonsernsom har registrert preparatet i Norge (direkteimportøren), og de er ofte produsert på samme fabrikk som detdirekteimporterte preparatet. Legemidlene skal medisinsk sett være identiske. Det kan være visse forskjeller isammensetningen (farge og fyllstoffer), men disse innholdsstoffene er...

30.04.1999: En artikkelserie om ryggsmerter i Tidsskriftet gjenspeiler vedvarende uenighet om diagnostikkog behandling Ryggen er et kors å bære for oss mennesker, og særlig gjelder det den lumbosakrale delen av den - korsryggen. Sværtfå er vel de voksne som ikke har erfart en kortere eller lengre episode med smerter i ryggen og den hjelpeløshet detmedfører selv om kroppen ellers kan være i god trim. Fire av ti voksne nordmenn rapporterer ryggsmerter i løpet av entoukersperiode, 51 av 1000 personer i arbeidsstyrken har fravær mer enn tre dager per år pga. ryggsmerter, ogrygglidelser utgjør 13-17% av...

30.04.1999: Tidlig diagnose og aktiv behandling er avgjørende Reumatoid artritt er en kronisk, potensielt aggressiv sykdom som vanligvis har betydelig innvirkning på pasientensfysiske, psykiske og sosiale situasjon. Sykdommen har en prevalens på ca. 0,5% hos voksne i Norden. Den er 2-3 gangervanligere hos kvinner og kan oppstå når som helst i livet, men median alder for sykdomsdebut er nå ca. 60 år. Reumatoidartritt kjennetegnes av kronisk inflammasjon i mange ledd og kan også affisere indre organer. Typiske symptomer erleddsmerter, leddstivhet, som er særlig uttalt om morgenen, og ofte en betydelig...