20.10.1999:
30 års erfaring fra et av verdens ledende transplantasjonssentre Det er i år 30 år siden nyretransplantasjon ble rutinebehandling i Norge (1). I løpet av disse årene harRikshospitalet markert seg som et av verdens fremste transplantasjonssentre. Dette skyldes både gode resultater, enunik organisasjon og miljøets modige og ukuelige innsats for bruk av levende donorer ved nyretransplantasjon. AudunFlatmark har stått sentralt i denne utviklingen og har en meget stor del av æren for den suksess som er oppnådd. Etter de første 20 årene skrev Jarle Ofstad dette om nyretransplantasjon i en leder i...
20.10.1999:
Preeksposisjonell massevaksinasjon i miljøet må til For første gang i moderne norsk historie opplever vi nå, like før tusenårsskiftet, at en tilnærmet utryddet smittsomsykdom på ny blusser opp og fester sitt grep om deler av den norske befolkning. Hepatitt A, som i en årrekke var et begrenset helseproblem i Norge og hovedsakelig relatert til utenlandsreisende,har siden 1995 spredt seg til store deler av det norske stoffmisbrukermiljøet. Epidemien, som trolig hadde sittutspring i Sør-Sverige, begynte på Østlandet (1), men spredte seg snart videre, og ved utgangen av 1998 var det...
20.10.1999:
Sterkere faglig selvjustis og tydeligere intern interesseavveining er nødvendig Temaet for helsepolitisk dag ved landsstyremøtet i Legeforeningen 1999 er: Legenes utfordringer i fremtidenshelsetjeneste. Egennytte eller samfunnshensyn? Spørsmålet kommer i kjølvannet av profilutvalgets anbefalinger (1, 2),og er belyst tidligere, bl.a. av Ole Berg (3) og gjennom serien om dyder og verdier i Tidsskriftetnr. 8-10/1999. Spørsmålsstillingen antyder en motsetning mellom egennytte og samfunnshensyn, selv om mange vil hevde at en slikmotsetning ikke eksisterer, f.eks. ved argumentet om at legeyrkets...
20.10.1999:
Skal kvalitetssikring baseres på lokale initiativ eller er det på tide med sentraleretningslinjer? Prehospital akuttmedisin har vært gjenstand for bred faglig og offentlig debatt gjennom flere år og en omfattendeutredning og drøfting i to offentlige utredninger, begge avgitt i 1998. Luftambulanseutvalget skriver i sin utredning: "Det konstateres at Norge har en av verdens best utbygde ogmedisinsk-faglig utrustede luftambulansetjenester" (1). Det påpekes samtidig at aktivitetsnivå og kostnader er jevntstigende. Akuttutvalget konkluderer i sin utredning med at "Kvalitet og kapasitet i...
10.10.1999:
Ressurser til oppfølging må beregnes før screening iverksettes I dette nummer av Tidsskriftet har Inger Schou og medarbeidere evaluert en metode for overføring til primærlegene avansvar for kvinner som er operert for brystkreft (1). Antall brystkreftopererte har økt, særlig etter at screeningstartet i 1996. Poliklinikkene er overbelastet og klarer ikke å drive kontroll i henhold til anbefalinger.Artikkelforfatterne (1) besluttet derfor at pasientene skulle overføres til kontroll hos allmennlege etter seksmåneder. Kvinnene ble oppfordret til å etablere kontakt for etterkontroll og skulle...
10.10.1999:
Aneurismer med diameter over 5 cm skal opereres Abdominale aortaaneurismer opereres for å hindre ruptur. Ruptur medfører svært høy dødelighet, og mange pasientermed rumpert aortaaneurisme dør før de rekker frem til sykehuset. Operasjoner for aortaaneurisme er altså forebyggende,og risikoen for ruptur må veies opp mot den risikoen en operasjon innebærer. Dette kan være vanskelig fordi pasientermed abdominalt aortaaneurisme ofte har kompliserende hjerte- og lungesykdommer. Planlagte operasjoner av abdominaltaortaaneurisme medfører en mortalitet på omkring 5%. Dødeligheten ved rumpert...
10.10.1999:
Prøvescreening er et usikkert vitenskapelig prosjekt Prostatakreft er mannens hyppigste kreftform og forårsaker stor sykelighet og mange dødsfall slik det redegjøres fori en viktig artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Måling av mengde prostataspesifikt antigen (PSA) i serum hargjort det mulig å påvise prostatakreft før det oppstår kliniske tegn på sykdom. Dessverre har vi ikke gode nokprognostiske parametere til å vurdere om påvist sykdom bør behandles eller ikke, og det er usikkert om dagens radikalebehandlingstilbud er bedre enn ingen behandling. Antall radikale prostatektomier har...
10.10.1999:
Forsømmer vi oss når det gjelder å utnytte pasienter som dør underintensivbehandling? Mangel på organer fører til at pasienter som venter på transplantasjon, lider unødvendig, og at noen dør iventetiden. I dette nummer av Tidsskriftet tar Bjørn Lien & Inge Bjørn Brekke opp denne problemstillingen til grundiganalyse (1). De drøfter også mulige tiltak for å bedre tilgangen på organer fra nylig avdød giver. I Norge gir loven en relativt vid adgang til avdøde menneskers organer "domed mindre avdøde eller hans nærmeste haruttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i...
10.10.1999:
Fortsatt er det ikke avklart om effekten er reell eller et placebofenomen Angina pectoris behandles tradisjonelt med medikamenter, revaskularisering kirurgisk med bypassoperasjon ellerperkutant med utblokking (PTCA). Alle disse tre metodene har vist å ha effekt på symptomer og på iskemi bedømt vedarbeids-EKG. Etter hvert som de kirurgiske og perkutane teknikkene har forbedret seg, har et stadig økende antallpasienter med alvorlig koronarsykdom fått behandling, men det er fortsatt en gruppe igjen som ikke egner seg fortradisjonell revaskularisering. Disse pasientene har gjerne betydelige plager...
30.09.1999:
En bedre primærhelsetjeneste kan bli borte i legeflukt fra distriktene og politisksommel Den bebudede og vedtatte fastlegeordningen kan bli et interessant anliggende for ettertidens historikere som vilstudere hvordan store helsereformer blir til. Om den da blir til. For alle er ikke lenger så helt sikre på det.Utsettelsen til år 2001, som ble resultatet av regjeringens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet høsten 1998,lover dårlig. At fastlegetilskuddet ble redusert fra å omfatte 50% til 30% av legens inntektsgrunnlag, etterLegeforeningens ønske, er heller ikke nødvendigvis en fordel...
30.09.1999:
Kan premature ta skade av profylaktisk steroidbehandling? Nylig er det kommet rapporter som indikerer at systemiske kortikosteroider gitt postnatalt for å forhindre kronisklungesykdom hos premature barn gir økt forekomst av cerebral parese. Rapportene har ført til at behandlingen nådiskuteres i pediatriske fora. Man bør kanskje helt slutte å gi steroider til premature med risiko for å utviklekronisk lungesykdom? Kronisk lungesykdom (bronkopulmonal dysplasi) er en fryktet komplikasjon hos premature barn. Det utvikleslungefibrose, og det kan bli vanskelig å gjøre barnet uavhengig av...
30.09.1999:
Medisinsk og kirurgisk hjertesviktbehandling har de siste 20 år vist goderesultater Hjertetransplantasjon er etablert som en god behandlingsmetode ved terminal akutt og kronisk hjertesvikt.Utviklingen av denne behandlingen inneholder mange spektakulære og kontroversielle milepæler fra både før og etter atChristiaan Barnard gjorde den første transplantasjonen i Sør-Afrika i desember 1967. I Norge ledet Tor Frøysaker denførste transplantasjonen i 1983, for øvrig den første i Norden. En oversikt over det norske totalmaterialet finnes idette nummer av Tidsskriftet (1). Resultatene i det norske...
30.09.1999:
Geriatrien står foran viktige veivalg når spesialiteten i år runder 25 år Den store andelen eldre i befolkningen er konsekvensen av en samfunnsutvikling som kan beskrives som en vellykketintervensjon mot sosial nød, spedbarnsdødelighet, infeksjoner og livsstilssykdommer. At dagens "gamle eldre øker mest",skyldes bare i liten grad at gjennomsnittlig levetid fortsatt øker. Hovedårsaken er redusert dødelighet etter80-årsalderen. De siste 50 år har vi opplevd et dramatisk fall i dødelighet for 80-89 år gamle kvinner, (50%) (1), mestuttalt i USA, men tendensen sees også i Vest-Europa og Japan (2)...
30.09.1999:
Populasjonsansvarets faglige innhold må defineres Nyhetsfaktoren i den bebudede fastlegeordningen er legens populasjonsansvar. På mange mindre steder erdette ingen nyhet (og man er mer opptatt av å få tak i leger), men i byene vil det innebære endringer. For tiden pågårdet et intenst og nødvendig arbeid for å avklare økonomiske rammer og administrative betingelser å utøvepopulasjonsansvaret innenfor (1). I lys av dette kan man lett glemme en annen og like viktig side vedpopulasjonsansvaret, nemlig den faglige: Hva omfatter den, hva blir annerledes enn i dag - for legen, for pasienten,for...
20.09.1999:
Det nordiske tidsskriftssamarbeidet videreføres Det felles nordiske legetidsskriftet Nordisk Medicin utkom første gang i 1928 og gikk inn i 1998 etter 70 årsomskiftelig tilværelse. Etter 1972 påtok de nordiske legeforeninger seg å videreføre Nordisk Medicin i ny utforming somfelles faglig organ for samtlige leger i Norden. Nordisk Medicin kom i årene 1972-98 ut ti ganger i året og har i sittemnevalg i tillegg til vitenskapelige artikler lagt vekt på helsepolitikk, utdanningspolitikk og nordisk debatt oginformasjon. På grunn av skrantende økonomi, organisatoriske endringer og ugunstige tider...
20.09.1999:
Både klinisk praksis og leversykdommers insidens og prevalens er bestemmende for antalletlevertransplantasjoner som utføres Levertransplantasjon er et etablert behandlingstilbud for pasienter med kronisk eller akutt leversvikt. Den førstelevertransplantasjonen i Norge ble foretatt i 1984. Etter ti års virksomhet og 114 transplantasjoner varettårsoverlevelsen 65% og treårsoverlevelsen 57% (1), og høyere i siste delen av tiårsperioden. I dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Odd Søreide og medarbeidere resultatene etter 200 levertransplantasjoneri Norge (2). Ettårsoverlevelsen og...
20.09.1999:
En stigende tvillingrate er en utfordring for perinatalmedisinen, men en gave til medisinskårsaksforskning Kunnskap om årsak er en viktig forutsetning for å lykkes både i forebyggende og klinisk medisin. Ved epidemiologiskestudier kan sykdomsfremkallende faktorer identifiseres. Disse kan grovt sett inndeles i arvelige faktorer ogmiljøfaktorer. Fordi det stort sett har vært umulig å måle arvelige faktorer hos den enkelte, har tradisjonellepidemiologi, med enkelte viktige unntak, vært henvist til å kartlegge betydningen av miljøfaktorene. Ulike typerepidemiologiske studier av eneggede og...
10.09.1999:
Det skadeforebyggende arbeidet må ikke hemme sunn aktivitet og utfoldelsestrang Antall ulykkesdødsfall blant barn under 14 år er i dag bare en firedel av slike dødsfall i 1970-årene.Oppmerksomheten rundt skadeforebyggende arbeid er likevel stor. Kan overdreven risikofokusering forårsake uhelse? Det skadeforebyggende arbeidet står ved et vendepunkt. Fagmiljøene erkjenner at forebygging har bivirkninger.Advarsler fra samfunnsmedisinere om hvordan risikofokusering kan forårsake medikalisering og uhelse (1) blir fulgt oppav påminnelser fra klinikere om at overdreven sikkerhet kan hemme barns...
10.09.1999:
EU har nå godkjent behandlingen også for sekundær progredierende multippelsklerose Multippel sklerose er en viktig årsak til fysisk uførhet hos unge voksne. Trolig har nærmere 8000 mennesker i Norgedenne sykdommen. Den koster samfunnet mye i omsorg, pleie og trygd, men lite i medikamenter - fordi vi ikke hatt noen.Nå er det kommet en behandling som kan påvirke sykdommens utvikling, nemlig betainterferon. Men den er kostbar. DitlevJensen gjør rede for denne type behandling i dette nummer av Tidsskriftet (1). Multippel sklerose kan utvikle seg på flere måter. Den kan være fredelig og gi lite...
10.09.1999:
Ny doseringspraksis forutsetter adekvat opplæring, kontroll og veiledning Kombinasjonen aminoglykosider og benzylpenicillin har i mange år vært en av hjørnesteinene i behandlingen avalvorlige bakterielle infeksjoner i Norge. Aminoglykosider er nefro- og ototoksiske, doseres ofte for lavt, og selv mednøyaktig oppfølging og strenge rutiner har det vært påvist betydelige konsentrasjonsvariasjoner (1). Aminoglykosider dosert én gang daglig er et enklere regime og gir høyere initial konsentrasjon enn dosering flereganger om dagen, noe som er av vesentlig betydning for behandlingsresultatet (2)...
10.09.1999:
Transplantasjon av organer reiser mange viktige medisinske, helsepolitiske og etiskeproblemstillinger Organtransplantasjon er i dag veletablert som behandling ved langtkommet organsvikt. Nyre er det organ som oftesttransplanteres, men også stadig flere hjerte-, pancreas-, lunge- og levertransplantasjoner blir foretatt. Mednyretransplantasjon kan pasienter med nyresvikt slippe krevende - og for samfunnet dyr - dialysebehandling (1). Forandre kan organtransplantasjon være livreddende. Forutsetningen for at organer kan transplanteres fra menneske til menneske og tolereres av mottakeren, er...
10.09.1999:
Mannen bak et syndrom med flere differensialdiagnoser I dette nummer av Tidsskriftet omtaler Rolf Salvesen (1) et sjeldent syndrom som første gang ble beskrevet av ennorsk oftalmolog og som siden har båret hans navn: Ræders syndrom. Hvem var denne Johan Georg Ræder? Han var født iKristiania i 1889 og ble cand.med. i 1915. Allerede i studietiden var han kandidat ved Rikshospitalets øyeavdeling.Like etter eksamen reiste han til portugisisk Vest-Afrika, senere Angola, hvor han var lege i et halvt år ved en norsklandbasert hvalfangststasjon. Senere tjenestgjorde han igjen ved Rikshospitalets...
30.08.1999:
Nytten av trombolytisk behandling ved akutt hjerteinfarkt er veldokumentert, men rutinene erofte utilstrekkelige og mange pasienter får ikke behandling. Ved akutt hjerneinfarkt er denne type behandling fortsattkontroversiell I dette nummer av Tidsskriftet publiseres to artikler knyttet til rutiner for trombolytisk behandling av akutthjerteinfarkt (1) og akutt hjerneinfarkt (2) ved to norske sykehus. Trombolytisk behandling blir også berørt i enoversiktsartikkel om tromboemboliske sykdommer hos barn (3). Nytten av trombolytisk behandling ved akutt hjerteinfarkt er overveldende dokumentert i...
30.08.1999:
Tiden er inne for regelmessig og åpen rapportering av resultatene av kirurgisk behandling vednorske sykehus Norske sykehus har tradisjon for å evaluere kirurgisk behandling. En rekke tiårsmaterialer, eksempelvis for koronar-og klaffekirurgi, har bekreftet en gjennomgående god standard (1, 2). Viktige faktorer som i høy grad avgjør letalitetog morbiditet er andelen av øyeblikkelig hjelp, pasientenes alder og hvorvidt de er operert tidligere. I materialenefinnes også en del "ankepasienter", det vil si pasienter som har fått avslag ved sykehus med høyere terskel for åakseptere høyrisikopasienter...
30.08.1999:
Mer kunnskap om genetikk og patogenese kan gi håp om å hindresykdomsutviklingen Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) er en progredierende sykdom som jevnt og sikkert lammer tverrstripet muskulatur.Den gjennomsnittlige overlevingstid etter diagnosen er stilt, har vært rundt 3-4 år og pasienten er hele tiden våken,klar og mentalt intakt. Sykdommen er fryktet fordi det ikke finnes noen form for kausal behandling, ogsykdomsmekanismene har vært ukjente. Vi regner med at det er 300-400 pasienter med amyotrofisk lateralsklerose i Norge.Gjennomsnittsalder ved sykdomsstart er ca. 55 år, men unge mennesker...
20.08.1999:
De akademiske miljøene forsømmer sin forpliktelse til å vedlikeholde en nasjonal fagkultur oget norsk fagspråk Det er bare noen korte ferieuker siden de akademiske eierne bidrog til å nedlegge Universitetsforlaget. Deakademiske miljøene i Norge mistet dermed sin viktigste formidlingskanal og andre fagbokforlag ble kvitt sin mestbrysomme konkurrent. I mer enn 30 år var Universitetsforlaget en avdeling av Studentsamskipnaden i Oslo, og i heleetterkrigstiden har Universitetsforlaget hatt en spesiell betydning for faglitteratur på universitetsnivå i landet vårt(1). Mer enn én ny boktittel månedlig...
20.08.1999:
EU-direktivet som tillater patent på humane gener må stoppes Et EU-direktiv om patent på humane gener knyttet til brystkreft fikk nylig en viss omtale i mediene. På Dagsrevyen iNRK 1 4.8. 1999 uttrykte seksjonsoverlege Pål Møller både indignasjon og bekymring over at noen kan få patent påkunnskap og få eierskap til selve livet. Mange spørsmål kan stilles i forbindelse med dette EU-direktivet. Hvordan er det mulig å ta patent på menneskeligegener? Hvordan kunne et slikt direktiv bli vedtatt? Hvorfor har ikke direktivet fått større publisitet i fagmiljøene?Hva er konsekvensene av direktivet? Kan...
20.08.1999:
Korrekt diagnostikk bidrar til optimal behandling Da mer enn 85% av den antibiotika som brukes i Norge forskrives i primærhelsetjenesten, tillegges allmennpraktikerenmye av ansvaret for overforbruket. Utfordringen er å stille den mest korrekte diagnose på kortest mulig tid og sette igang adekvat behandling. Anamnese og klinisk undersøkelse er det viktigste også ved infeksjonssykdommer.Laboratorieprøver kan være et nyttig supplement for å skille mellom bakterielle og virale infeksjoner. Den ideellelaboratorieprøven utføres på kontoret og gir spesifikk informasjon om agens og alvorlighetsgrad i...
20.08.1999:
Bedre helse for barn er avhengig av mer forskning I Norge bor vel 4,3 millioner mennesker. Om lag 20% av disse er under 15 år. Det er en banal sannhet at barn er vårfremtid. Hos dyr er omsorgen og kampen for egne barn absolutt og kompromissløs. Er det slik hos oss? I Norge har barns somatiske helse aldri vært bedre. Spedbarnsdødeligheten er nå under 4ó. I 1996 hadde bareSingapore, Japan, Finland og Sverige lavere spedbarnsdødelighet. Men i et velstandssamfunn gir ikke dødsstatistikk etgodt bilde av helse. Vi vet at barn er storforbrukere av helsetjenester. Over 50000 barn legges hvert år inn i...
20.08.1999:
Vanskelig, men viktig å skjelne mellom jernmangelanemi og anemi ved kronisketilstander Anemi defineres som en hemoglobinkonsentrasjon minst to standardavvik under gjennomsnittet for pasientens kjønn ogalder. Det er viktig å huske at variasjonen for ett enkelt individ er mindre enn variasjonen mellom individer. F.eks.bør en mann som vanligvis har en Hb mellom 15 g/100 ml og 16 g/100 ml, utredes for anemi hvis Hb måles til13,0 g/100 ml, selv om dette er over nedre referansegrense. Betydningen av å klarlegge årsaken til anemi liggerikke bare i muligheten til å gi spesifikk behandling for å...