10.02.2000: Norske sykehus behandler årlig omkring 4 500 pasienter for dyp venøs trombose eller lungeemboli, som sammenfattes i betegnelsen venøs tromboembolisme. Hos omkring 40 % oppstår sykdommen tilsynelatende spontant (1, 2). Pasienter med spontan trombose har særlig stor fare for residiv dersom warfarinbehandlingen avsluttes allerede etter tre måneder (3). Disse pasienter har antakelig arvelig trombofili, selv om blodprøver bare kan identifisere feilen hos halvparten av dem. Kronisk sykdom er vanligste risikofaktor i hele pasientgruppen, som domineres av eldre pasienter. Vel en femdel har ondartet...

30.01.2000: Ved inngangen til det nye århundret beregner FNs AIDS-program at 33,6 millioner mennesker lever med HIV-infeksjon (1). Fem millioner voksne og 570 000 barn ble smittet i 1999. En beskyttende vaksine kan ikke ventes i løpet av dette tiåret. Det er fare for at legemiddelindustrien vil prioritere utvikling av de mer profitable antivirale medikamentene mot HIV-infeksjon for pasienter i den rike del av verden. HIV-sykdom vil derfor være en ledende dødsårsak blant barn og unge voksne i første halvdel av dette århundret. I Norge lever ca. 1 500 mennesker med HIV-infeksjon. Hvert år smittes om lag 80...

30.01.2000: Gastroøsofageal refluks har lenge vært et kjent, men relativt lite påaktet problem hos barn. Diagnostiske hjelpemidler som røntgen- eller ultralydundersøkelser, har lav sensitivitet og spesifisitet, og behandlingen har i stor grad vært diktert ut fra klinisk mistanke og med relativt enkle midler som hevet overkropp etter måltid, fortykking av melken, antacida, og de siste årene, cisaprid. Oppfatningen har vært at tilstanden med få unntak er en forbigående og relativt uskyldig plage, spesielt i spedbarnsalderen. En sjelden gang har plagene vært så alvorlige at kirurgisk inngrep har vært...

30.01.2000: Det er tankevekkende at ”whistleblowing” er en av de viktigste former for kvalitetssikring i helsevesenet, sa Richard Smith, redaktør av British Medical Journal, under et seminar i London nylig (1). Å gjøre anskrik når man oppdager noe som ikke er som det burde være, har flere navn. I den engelskspråklige verden kalles det whistleblowing. På norsk har vi valgt ordet varsling (2). Slik varsling kan være ytterst vanskelig, for eksempel når det er en kollega som driver en uakseptabel praksis eller begår uetiske handlinger. Dessverre viser erfaring at varsleren i slike situasjoner ofte kommer ille...

30.01.2000: Helt siden Rudolf Virchow (1821 – 1902) utformet den cellulære patologi har morfologiske trekk ved celler og vev stått sentralt i vår oppfatning av sykdomsprosesser. Store deler av vår etablerte sykdomsklassifikasjon er basert på morfologiske kriterier, noe som har holdt seg gjennom hele det forrige århundre. Iblant har klassifiseringen gått lenger enn det man har hatt glede av i behandlingsøyemed. Dette er nå i ferd med å endres. Med den raske teknologiske utvikling som finner sted og vår økte cellebiologiske forståelse, vil vi i fremtiden i langt større grad individualisere behandlingen. En...

20.01.2000: Et århundreskifte er en naturlig tid for spekulasjoner omkring fremtidens trusler og muligheter. Også på medisinens område florerer spådommene. De mest spennende utviklingsområder i det 21. århundre antas å bli genetikken og de teknologiske sider av medisinen, mens kreftsykdommene og aldring er blant de største kliniske utfordringene (1). På den annen side diskuteres det om den vitenskapelige utvikling, slik vi kjenner den fra det 20. århundre, har nådd en grense, og det hevdes at fremtidig forskning ikke kan ventes å gi tilsvarende avkastning (2). Vurderinger av hva fremtiden vil bringe er et...

20.01.2000: Leger er vant til – og forpliktet til – å bekymre seg over bivirkninger ved all behandling. Disse bivirkningene rammer enkeltpasienter og er den enkelte leges ansvar. Her tar jeg opp tre bivirkninger som er en følge av utviklingen i medisinen og helsetjenesten. De er vårt felles ansvar som leger, og de kaster bekymringsfulle skygger inn i det nye årtusen. Den første er at vi blir stadig flinkere til å behandle sykdommer og stadig dårligere til å behandle syke mennesker (fig 1). I gamle dager – før det første sulfapreparatet ble lansert i 1935 – var behandlingen lite effektiv, og legens...

20.01.2000: Det er uro i de allmennmedisinske rekker. Symptomer på alvorlig sykdom og tretthet i faget er iøynefallende: Erfarne leger slutter, det er manglende nyrekruttering, frykt for fremtiden, mindre samhold, mindre oppmerksomhet omkring fagutvikling og tendenser til tilbaketrekking fra samfunnet. Diagnostikken diskuteres ivrig, men er lite presis. Om terapien krangler man, fordi målet er uklart og dokumentasjonen usikker. Forslaget om en fastlegeordning (1) har stått sentralt som forklaring på mange av problemene. Vårt utgangspunkt er at det er det nåværende system som har rekrutteringskrise, det er...

20.01.2000: I dette nummeret av Tidsskriftet blir det presentert internasjonale retningsliner for gjenoppliving av nyfødde (1) og større born (2), og ein ny norsk studie som tyder på at gjenoppliving med romluft er like bra som gjenoppliving med oksygen, kanskje også betre (3). Det vitskaplege grunnlaget for gjenoppliving er magert, men det er viktig med konsensus for å skape god samhandling og tryggleik i situasjonar som mange gongar kan vere både dramatiske og uoversiktlege. Ved alle fødslar må utstyr for gjenoppliving vere klart. Like viktig er det at alt personell som har med fødslar å gjere må vere...