10.04.2000: Insidensen av kutant malignt melanom har økt kraftig de siste 30 – 40 årene – i Norge er insidensen i denne perioden blitt omtrent fordoblet hvert tiår (1). Rundt 1 000 nordmenn per år får nå diagnostisert denne kreftformen, som har høy metastaseringsfrekvens og letalitet ved lesjoner over en viss tykkelse. Denne økningen i insidens har ført til mange bestrebelser med sikte på forebygging og tidlig diagnostikk. I Norge har bl.a. Den Norske Kreftforening tatt denne utfordringen. Norsk Melanomgruppe, som er en tverrfaglig sammensatt ekspertgruppe, har nylig utgitt et handlingsprogram for kutant...

10.04.2000: Bjørnstad og medarbeidere ved Rikshospitalet har i dette nummer av Tidsskriftet redegjort for sin erfaring med kateterbasert lukking av åpen ductus arteriosus (1). De viser at denne behandlingen både gir gode resultater i form av komplett lukking og nærmest fravær av komplikasjoner på kort sikt. Kateterbasert lukking er derfor blitt førstevalg fremfor kirurgisk både her i landet og i andre land. Kateterbasert behandling, eller intervensjonskardiologi, har vist seg velegnet for flere former for medfødt hjertefeil. Det er publisert lovende resultater for lukking av så vel atrieseptum- (2 – 4)...

10.04.2000: Debatten om abortloven har stadig nye innfallsvinkler. Nå handler det om svangerskapsavbrudd på grunn av fosterskade. Bakgrunnen er at Nasjonalt senter for fostermedisin ønsket å teste positive og negative konsekvenser av ultralydundersøkelse i 12. svangerskapsuke etter samme mønster som dagens 18-ukerskontroll. Bedre utstyr gjør det mulig å påvise feil og mangler hos fostrene tidlig. Forsøket ble stanset av sykehuseieren, Sør-Trøndelag fylkeskommune, både fordi helseministeren bad forskerne om ikke å gjennomføre det, og fordi den regionale etiske forskningskomité ved fornyet gransking endret...

10.04.2000: Siden bakteriologiens barndom har infeksjon hos mor som årsak til sykdom hos barnet vært et aktuelt tema. Rundt oppdagelsen av leprabasillen i 1873 ble transplacentær overføring av lepra heftig debattert. Medfødt syfilis representerte et stort helseproblem også i Norge, noe Ibsen reflekterte i Gengangere i 1881. Antibiotikabehandling og effektiv oppsporing og sanering av smittekilder løste dette problemet i 1940-årene. Men gruppe B-streptokokker hos mor er fremdeles årsak til neonatal sykdom og død (1). I de senere år er det jevnt over til Medisinsk fødselsregister meldt mellom ti og 30...

30.03.2000: Konsultasjonen innebærer en rekke valg, – mange små og noen store. De fleste er faglige og må gjøres av legen, mens andre – og særlig de større – bør fattes av pasienten, eventuelt i samråd med legen. Dette er nedfelt i norsk lov (1) og de fleste av landets leger er enige i prinsippet. Men hvordan står det egentlig til i vår kliniske hverdag? En nylig publisert undersøkelse dokumenterer situasjonen i USA (2). Over 1 000 uselekterte konsultasjoner hos i alt 124 klinikere i praksis utenfor sykehus ble tatt opp på lydbånd og analysert. Basert på litteraturstudier var det satt opp inntil sju...

30.03.2000: Forskningen på forekomst og risikofaktorer for atopirelaterte sykdommer som astma, allergisk rhinitt og atopisk eksem har en relativt kort historie, og det arbeides intenst med å finne metoder for å måle sykdom og eksponering på en enkel og presis måte. En stor andel av befolkningen oppgir at de har slike plager, og mange miljøforhold er blitt foreslått å bidra til dette. En av de mest aktuelle miljøhypotesene, «hygiene»-hypotesen eller redusert mikrobiell eksponering tidlig i livet, er omtalt i dette nummer av Tidsskriftet (1). Den utbredte oppfatningen om at atopirelaterte sykdommer har økt...

30.03.2000: Siden Wilhelm Conrad Röntgen (1845 –1923) oppdaget ioniserende stråling og dens mulighet til bildedanning i 1896, har radiologien utviklet seg med en hastighet som ingen kunne forutse. Mens radiologi i de første årene kun begrenset seg til skjelettundersøkelser og lungeundersøkelser, kom etter hvert kontrastmidler for så vel gastrointestinal som intravaskulær bruk. Fra begynnelsen av 1970-årene kom en rekke nye metoder som etter hvert snudde radiologien som fag helt på hodet. Ultralyd- og CT-diagnostikk ble tatt i bruk i Norge i 1974, og i 1986 ble den første magnettomograf tatt i bruk ved...

30.03.2000: I dette nummer av Tidsskriftet gjør Bekkelund & Albretsen rede for resultatene fra en tankevekkende studie om kvaliteten av henvisninger fra allmennpraktikere til nevrologisk poliklinikk (1). De fant at bare halvparten av pasientene som ble henvist til nevrolog var undersøkt klinisk-nevrologisk av henvisende lege på forhånd. Pasienter med anfallsproblematikk var sjeldnere undersøkt nevrologisk enn pasienter som hadde kroniske plager fra muskel- og skjelettsystemet. Dette tyder på dårlig håndverk i primærhelsetjenesten, og forfatterne diskuterer mulige årsaker til dette. Det kan være mange...

20.03.2000: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres fem artikler som handler om helsereformer – tre om fastlegeordningen, en om sykehusorganisering og en om helsevesenets finansiering. Er reform blitt et av vår tids moteord? En gang betydde reformer gjennomgripende endringer i struktur og innhold innenfor et gitt område. Dette har endret seg, og i tråd med generelle inflasjonstrekk i samfunnet er betydningen utvannet. I engelsk litteratur skilles ofte mellom «changes» og «reforms», men i norsk språkbruk er det sjelden å finne denne nyansen. Saltmann & Figueras (1) hevder at politikere og...

20.03.2000: Norsk allmennmedisin er under debatt. Det er primært to trekk i tiden – rekrutteringssvikt og innføring av fastlegeordningen. I allmennmedisinsk akademi drøftes en ny definisjon av faget (1), og i fagforeningskretser er hovedtemaet rammer og forhandlinger. Andre peker på behovet for å avgrense de allmennmedisinske oppgaver (2), og noen belyser det problematiske i at stadig mer av vår tid går med til behandling av friske individer med risiko for fremtidig sykdom (3). Den gamle dugnadsånd i fagutviklingsarbeidet etterlyses (4), og sosialministeren tror at fastlegeordningen er svaret på...

20.03.2000: Tidligere studier har vist at 40 % av alle residiverende synkopetilfeller forblir uforklarte, til tross for at pasientene er undersøkt for kardiale, nevrologiske og andre kjente årsaker (1). De siste ti år er det kommet flere rapporter som viser at en betydelig forbedring av diagnostikken er mulig dersom målrettede utredningsstrategier kombineres med nyere undersøkelsesmetoder. Flertallet av pasienter som oppsøker primærlegen på grunn av synkope, vil ikke ha behov for videre henvisning. Utfordringen for allmennpraktikeren ligger i at synkope kan være forårsaket av et vidt spekter av tilstander...

20.03.2000: Henrik Sjögren (1899 – 1986) var den første som beskrev denne systemsykdommen (1). Sjögrens syndrom kjennetegnes av kronisk inflammasjon i spyttkjertler og tårekjertler og kan manifestere seg i andre organer, for eksempel med artritter. Sykdommen finnes i en primær form eller sekundært ved annen inflammatorisk revmatisk sykdom, som revmatoid artritt eller bindevevssykdom. Nye synspunkter på Sjögrens syndrom er de senere år presentert i Tidsskriftet (2, 3). Studier av hyppigheten av Sjögrens syndrom har forskjellige resultater, avhengig av geografisk område og hvilke klassifikasjonskriterier...

20.03.2000: Cochrane-basens systematiske oversikter over kontrollerte randomiserte forsøk har sitt utgangspunkt i fødselshjelpen, og innen dette fagområdet finnes det en rekke omfattende oversikter. En av disse har evaluert effekten av antibiotikaprofylakse ved keisersnitt. Ved keisersnitt er det 5 – 20 ganger økt hyppighet av infeksjon i forhold til vanlige fødsler, og risikoen er også høyere enn ved mange andre kirurgiske inngrep. Varighet av fødsel, særlig etter vannavgang, er den viktigste risikofaktor, de øvrige omfatter høy hastegrad av inngrepet, vaginale undersøkelser under fødselen...

20.03.2000: Dette nummer af Tidsskriftet bringer artikler om voldsrammede patienters behov for systematisk lægeundersøgelse og for hjælp med senvirkninger. Pål Gulbrandsens undersøgelse fra Buskerud fylke i 1995 viser at 14 % af almenhelsetjenestens voksne patienter havde været udsat for vold, at 5 % mente at de fortsat havde plager grundet volden, og var interesseret i at blive hjulpet for dette (1). Det almindeligste tiltag fra lægens side var mere tid i konsultasjonen. Kvaal & Kvaal foreslår en systematisk procedure for at undersøge og behandle tandskader (2). Især under udøvelse af vold på offentligt...

10.03.2000: Det er nesten så man må gni seg i øynene og spørre om det er sant. Kan det være mulig at politikerne nok en gang tør å redusere trygdedekningen og velte større egenbetaling for allmennlegetjenester over på pasientene? Og det etter all den offentlige bekymring det har vært for en kriserammet primærhelsetjeneste som alle sier det er viktig å styrke? Det ser slik ut. For enda en gang har et budsjettforlik i Stortinget resultert i at man har valgt å legge en ekstraskatt på de syke. Ikke mye, vil noen si. Bare en 3,5 % økning i egenandeler for legehjelp denne gangen. Men poenget er at denne...

10.03.2000: Sykestuene er et viktig ledd i helsetjenesten i utkantstrøk. De kan tilby observasjon og en del diagnostikk og behandling på annenlinjenivå. De har vist stor evne til å tilpasse seg nye tider og medisinske landevinninger, og de fleste har utviklet seg til en velutstyrt og velfungerende «halvannenlinjetjeneste». Sykestuenes nytte var rimelig godt dokumentert i 1970- og 1980-årene (1). Undersøkelser (2, 3) tyder på at en slik «halvannenlinjetjeneste» ville være et fornuftig ledd i tiltakskjeden også i sentrale strøk. I dette nummer av Tidsskriftet publiseres to artikler om sykestuene og deres...

10.03.2000: Det er nærmest opplest og vedtatt folkekunnskap at stråler og kreft er to sider av samme sak. Stråler kan føre til kreft, derfor trenger vi strålevern, og i medisinen krav til begrensninger ved strålebruk. Men strålebehandling kan også helbrede kreft, og vi trenger oppfølging av pasienter og kvalitetssikring for å unngå alvorlige bivirkninger. Imidlertid er det også andre medisinske områder enn onkologi hvor virkninger av stråler kan være av interesse, og gjennom de vel hundre år vi har kjent til røntgenstråler og radioaktivitet har ikke koblingen mellom kreft og stråler alltid vært like sterk...

10.03.2000: Vold er et lite problem i rike Norge sammenliknet med i fattige land med store sosiale forskjeller. I fattigstrøkene i colombianske byer er vold hovedårsaken til at gjennomsnittlig levealder for menn er under 40 år. Verdens helseorganisasjon har definert land med drapsrater under 3/100 000 innbyggere/år som sikre, mens land med rater over 50/100 000/år betegnes som farlige (1). I 1996 var drapsraten i Norge litt over 1/100 000/år (2). Omfanget av ikke-dødelige personskader som skyldes vold er ukjent i Norge. Data om vold kan innhentes fra politiet. Imidlertid kan politiets rapportering være...

10.03.2000: Angina pectoris er en folkesykdom. Årlig gjennomgår omkring 8 000 personer i Norge koronar revaskularisering i tillegg til medikamentell behandling. (I 1998: 3 207 koronaroperasjoner og 4 677 operasjoner av typen transluminal koronar angioplastikk (PTCA)). Hjertekirurgi utføres ved alle regionsykehusene og ved Feiringklinikken i Akershus og Hjertesenteret i Oslo. Eivind Øvrum og medarbeidere rapporterer i dette nummer av Tidsskriftet imponerende tidligresultater fra Hjertesenterets virksomhet gjennom ti år (1). En gjennomsnittlig perioperativ dødelighet på 0,4 % er svært lavt – i det norske...

28.02.2000: Søvnproblemer er utbredt i befolkningen. Man regner med at en tredel av alle mennesker i perioder plages av søvnvansker og at ca. 10 % lider av kronisk insomni (1). Man taler om primær og sekundær insomni. Ved den første tilstanden finner man ikke noen årsak til søvnvanskene, mens det ved den sistnevnte finnes bakenforliggende årsaker, f.eks. somatisk eller psykiatrisk sykdom. Behandlingen ved sekundær insomni, som er den hyppigste tilstanden, må rettes inn mot årsaken til søvnproblemene, ved f.eks. å behandle en tilgrunnliggende depresjon med antidepressiver. Søvnproblemer har tradisjonelt...

28.02.2000: Korreksjon av hypovolemi er essensielt ved blødninger, store traumer, sepsis og anafylaksi. At dette har høy prioritet, er lite kontroversielt – hvordan og med hvilke typer væske korreksjonen skal skje, har lenge vært omdiskutert og av mange kalt krystalloid-kolloid-kontroversen (1). Krystalloider er isotone natriumholdige infusjonsvæsker, som regel balansert i forhold til elektrolyttinnholdet i ekstracellulærvæsken, som i Ringers oppløsning. Kolloider inneholder i tillegg større molekyler, som enten kan være naturlige (slik som albumin) eller syntetiske (som dekstran i Macrodex)...

28.02.2000: Omfanget av AD/HD (attention deficit/ hyperactivity disorder) hos barn i skolepliktig alder er i USA anslått å ligge i området 3 – 5 % (1). Dette tilsier at det her i landet kan finnes 30 000 – 50 000 barn med en slik lidelse. MBD-foreningen har omkring 3 000 medlemmer. Det kan tenkes at bare de mest pågående og iherdige er i stand til å nå frem med sine bekymringer. Foreningens tidsskrift bærer karakteristisk nok navnet Stå på! Liv Hundevadt har i dette nummer av Tidsskriftet gjort rede for brukererfaringer i møtet med hjelpeapparatet (2). Et spørreskjema ble sendt til 350 av foreningens...

28.02.2000: I løpet av de siste ti år har man nasjonalt forsøkt å standardisere håndteringen av pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom gjennom utarbeiding av retningslinjer (1). Retningslinjene er verdifulle, men det er fortsatt områder hvor det ikke er dokumentert hva som er god håndtering. Til tross for at vi i Norden har felles retningslinjer, er det betydelige variasjoner i dødelighet, legemiddelbruk, innleggelser og bruk av rehabiliteringstjenester (2). Dette reiser spørsmål om retningslinjenes gyldighet og helsepersonellets evne til å bruke dem. I dette nummer av Tidsskriftet omtales to...

20.02.2000: Hvor mye tid og ressurser skal vitenskapelig ansatte bruke til forskningsformidling? Direktøren ved Universitetet i Oslo oppnevnte i november 1998 en gruppe som skulle utrede universitetets utadrettede, faglige formidling. Gruppen var ferdig med sin utredning i juni 1999 og denne ble sendt ut på høring til fakultetene (1). Høringsuttalelsen fra Det medisinske fakultet har vakt oppmerksomhet fordi den kan gi inntrykk av at fakultetet er imot en satsing på universitetets formidlingsaktivitet (2), noe fakultetets dekanus tilbakeviser (3). Forslaget fra gruppen er konkretisert i fem hovedmål, og...

20.02.2000: Allmennmedisinsk forskningsutvalg har eksistert i mer enn 25 år og dets betydning for forskning og fagutvikling innen allmenn- og samfunnsmedisin har vært stor. Denne betydningen har Allmennmedisinsk forskningsutvalg fått først og fremst takket være Den norske lægeforenings finansiering av allmennpraktikerstipendene – en stipendordning som utvalget administrerer. Etter vedtak i Legeforeningen er stipendene sikret for år 2000, mens finansieringen i fremtiden kan være usikker. Allmennmedisinsk forskningsutvalg ble stiftet i 1974 på et tidspunkt da allmennmedisinen sloss for å bli akseptert som...

20.02.2000: Alderspsykiatri er av mange blitt oppfattet som synonymt med langtidsomsorg for eldre psykiatriske pasienter. At psykiatrisk sykdom debuterer i høy alder blir ofte oversett og derfor underbehandlet (1, 2). Det hevdes at kunnskapsnivået om diagnostikk og behandling av psykiatriske lidelser hos gamle generelt er lavt på alle nivåer i helsetjenesten (3). Dette er noe av bakgrunnen for at det i løpet av 1990-årene ble opprettet to nasjonale utviklingsprogrammer om henholdsvis alderspsykiatri og aldersdemens. Begge bidrog til økt oppmerksomhet om fagfeltet. Men nasjonale programmer er av liten...

20.02.2000: Sommeren 1999 presenterte VG en ny levekårsundersøkelse foretatt av Statens helseundersøkelser som viste at 10 % av befolkningen lider av nedstemthet eller depresjon (1). Blant dem som velger å søke hjelp, vil de fleste oppsøke en allmennlege, og mange får tilbud om medikamentell behandling. Bruken av antidepressiver har økt betydelig den siste tiden, både hos oss og i de andre nordiske landene. I Norge er forbruket i DDD (definerte døgndoser) blitt nesten fordoblet de siste fem årene, fra 17 til over 30 doser per 1 000 innbyggere per døgn (2). Imidlertid er de geografiske forskjellene store...

10.02.2000: Ved forrige århundreskifte var det mange i den vestlige verden som trodde at utviklingen raskt ville gjøre religion overflødig. En viktig del av sekulariseringsteorien er at religiøsitet svekkes med økende naturvitenskapelig kunnskapsnivå i befolkningen. En undersøkelse blant 1 000 amerikanske vitenskapsmenn i 1916 viste at 42 % av dem trodde på en personlig gud, og psykologen James H. Leuba (1868 – 1946) spådde at denne troen ville avta med økende vitenskapelig innsikt (1). Like før utgangen av det 20. århundre ble undersøkelsen gjentatt blant et tilsvarende utvalg biologer, matematikere...

10.02.2000: Norske allmennlegar gjennomfører 15 millionar konsultasjonar kvart år (1). Ved enkel hovudrekning vil ein bli minna om at dette handlar om ei solid folkevandring inn og ut av legekontora. Store delar av befolkninga er innom i løpet av relativt kort tid. Dette overraskar ofte folk flest, som gjerne har ei førestilling om at det er ei unntakshandling å søkje lege. Til lege går ein når ein er sjuk, som ein sjeldan er. Helsevesenets eigne folk deler gjerne same tanken. Frå topp til botn i helsehierarkiet har den innstillinga spreidd seg at dei som søkjer lege, ofte søkjer feil adresse. Legane kan...

10.02.2000: I Statens helsetilsyns målbeskrivelse for turnustjenesten heter det at «turnuslegen gjennom arbeid som lege under særskilt veiledning, opplæring og supervisjon skal få nødvendig erfaring og praktisk rutine for selvstendig å kunne utføre vanlig legevirksomhet på en forsvarlig måte» (1). I dette ligger det implisitt at uansett hvor problembasert og praktisk rettet det medisinske studium er eller blir, kan det ikke gi det samme utbyttet som 18 måneders turnustjeneste når det gjelder å lære de grunnleggende sider ved medisinsk diagnostikk og behandling innenfor de store fagområdene i klinisk...