10.09.2002: Målet for et svangerskap er et sunt, friskt barn. Men det kan oppstå uforutsette situasjoner som innebærer en stor risiko for barnets fremtid og utvikling. Man kan stå overfor et valg mellom å la barnet leve eller ikke leve. Det kan for eksempel være altfor tidlig fødsel (< 25. svangerskapsuke), uventede komplikasjoner, medfødte misdannelser, inoperable hjertefeil og sjeldne syndromer. I slike situasjoner blir foreldre og helsepersonell stilt overfor svært vanskelige problemstillinger og avgjørelser. I dette nummer av Tidsskriftet omtaler Brinchmann og medarbeidere foreldres erfaringer etter...

10.09.2002: I dette nummer av Tidsskriftet beskriver Sæter og medarbeidere en utvikling gjennom 20 år av Radiumhospitalets behandlingstilbud ved sarkom (1). Ett forhold som tas opp, er behovet for sterkere sentralisering. Under den pågående gjennomføring av kreftplanen og oppbyggingen av statlige regionale foretak er det rimelig å ta opp dette spørsmål mer generelt: Har vi en fornuftig funksjonsfordeling for små grupper av kreftpasienter med spesielle behov? Sentralisering bygger delvis på den erfaring at regelmessig øvelse er nødvendig for å mestre vanskelige oppgaver. Sett under ett gir systematiske...

30.08.2002: Det pågår for tiden en strid om hva som er riktig og god ledelse i sykehus (1 – 4). Striden har stått om hvem som bør være leder ved sykehusavdelinger. Skal man oppnå enighet om det, må man først ha en felles forståelse av hva det vil si å utøve ledelse på sykehus. Mye tyder på at sykehusene har ressurser som ikke blir brukt. Dette kan skyldes mangelfull organisering, og at ledelsen ikke ser mulighetene. Hvem som er kvalifisert til å lede, avhenger av hvilke beslutninger som skal treffes. Det var en gang at medisinen var enkel, billig og lite virksom. Sykehusene var små, underenhetene få og...

30.08.2002: Schizofreni har relativt sjelden vært omtalt i Tidsskriftet de siste årene. Redaksjonen har derfor utfordret forskjellige fagmiljøer til å oppdatere norske leger om denne viktige sykdommen. Resultatet presenteres i dette og de tre kommende numre av Tidsskriftet. Schizofreni er samfunnsmessig den mest alvorlige sinnslidelsen. Årlig rammes 400 – 500 personer i Norge, ofte er det unge mennesker på terskelen til voksenlivet. Schizofreni er karakterisert ved en mangfoldighet av symptomer og varierende forløp. Det er fortsatt uavklart om vi står overfor flere ulike sykdommer eller om det dreier seg...

30.08.2002: Nylig ringte en importør av gummibadesokker Nasjonalt folkehelseinstitutt for å få innført obligatorisk bruk av slike sokker i skolenes svømmehaller og dusjer. Gummisokkene forebygger spredning av fotsopp og fotvorter, mente hun, og opplyste at et slikt påbud allerede finnes i flere europeiske land. Min umiddelbare reaksjon var at dette hørtes fornuftig ut. Sokkene kunne bryte smittekjeden ved å beskytte skadet hud som ellers kunne bli inngangsporten for sopp og vortevirus, men sokkene kan kanskje ha motsatt effekt. Inneklemt, fuktig hud kan bli mer mottakelig for sopp og vortevirus som...

20.08.2002: Idealer om likhet og rettferdighet har stått sterkt i den norske folkesjelen gjennom etterkrigstiden (1). Så sterk var troen på at man var på vei mot et klasseløst samfunn at man på mange områder sluttet å snakke om sosiale forskjeller eller klasser. Det meste av norsk statistikk innen helse og sosiale forhold ble uttrykt som gjennomsnitt, uten større interesse for om gode gjennomsnittstall kunne skjule store forskjeller i helse mellom fattig og rik (2). Derfor vakte det forbauselse da man fra midten av 1990-årene begynte å få forskningsresultater som tydet på at de sosiale ulikhetene i helse...

20.08.2002: I dette nummer av Tidsskriftet viser Ingrid Østby-Deglum & Alv A. Dahl at en rekke pasienter som behandles med nyere antidepressiver, er fornøyd med den informasjon som ledsager behandlingen (1). I sin konklusjon sier forfatterne at bortimot «60 % av pasientene synes de samlet sett har fått svært bra eller bra hjelp» av informasjonsprogrammet. Men bare 45 % av dem som hadde fått informasjonen, deltok i spørreundersøkelsen. Var de som ikke svarte misfornøyde? Slike problemer med bortfall i spørreundersøkelser er ikke uvanlige. I denne sammenheng kan det likevel være viktigere å drøfte om denne...

20.08.2002: Tradisjonelt har den medisinske profesjonen vore eineherskande i det medisinske huset. I omgrepet profesjonell autonomi ligg at legeprofesjonen har kontroll med faglege og etiske standardar, med organisering av medisinsk praksis og med utdanning av legar (1). Ein levande profesjonsetikk, vilje til å opne praksis for innsyn og kritikk og høg moralsk standard er vilkår for profesjonell autonomi. Det må ikkje vere tvil om at dei vala både enkeltlegar og Den norske lægeforening gjer, er styrt av omsyn til pasientar og samfunn og ikkje av eigeninteresser. Når det blir reist tvil om dette, oppstår...

10.08.2002: Dagbladets førsteside 11. juli 2002 fikk skyene til å virke enda mørkere i en regntung fellesferie. Resultatene fra en amerikansk «sjokkrapport» kunne vise at 115 000 norske kvinner var i faresonen for å få blodpropp, slag og brystkreft fordi de tok hormontilskudd. Rapporten ble betegnet som oppsiktsvekkende, og Dagbladets Sissel Benneche Osvold skrev at hun hadde tatt sin siste østrogentablett (1). Medieoppslagene skapte atskillig uro rundt om på hytter og svaberg. Sprikende uttalelser fra medisinske eksperter gjorde nok også mange leger usikre på hva de skulle anbefale sine pasienter...

10.08.2002: Korrekt risikovurdering og risikohåndtering forutsetter ideelt sett presis kunnskap om årsakssammenhenger (1). Slik kunnskap mangler ofte. Bradford Hills klassiske kriterier for kausalitet (2) kan i denne sammenheng være et nyttig korrektiv før det iverksettes omfattende inngrep som rammer næringsvirksomhet og alminnelig livsutfoldelse. Krav til at det skal foreligge et nøyaktig risikoestimat før en viktig beslutning fattes, vil i praksis måtte veies opp mot «føre var-prinsippet». Sistnevnte tilsier at når en aktivitet truer menneskers helse eller miljø, skal tiltak iverksettes selv når noen...

10.08.2002: I dette nummer av Tidsskriftet belyser Helga Salvesen nytten av masseundersøkelse med henblikk på endometriekarsinom basert på litteratursøk i databaser som Pubmed, Cochrane og BibSys (1). Endometroid endometriecancer er den vanligste av de gynekologiske kreftsykdommene, og forekomsten har økt i den vestlige verden, fremfor alt i USA og Nord-Europa, i løpet av 1980-årene. Økningen tilskrives blant annet økt livslengde og økt bruk av hormonsubstitusjon. I dag diagnostiseres ca. 475 nye tilfeller årlig i Norge, og femårsoverlevelse for hele gruppen har vært stigende til om lag 80 %. Ved antatt...

30.06.2002: Pasienter ønsker bedring og lindring av sykdom, og leger ønsker å gi god behandling. Begge grupper har sterk interesse av at effektive medikamenter mot alvorlige sykdommer utvikles og raskt kommer i bruk. Dermed veves pasienters og legers interesser sammen med legemiddelindustriens. Men legemidler er potensielt skadelige og selges ikke fritt. De må godkjennes av myndighetene før de kan omsettes. Dermed knytter det seg interesser til selve godkjenningen . Dessuten krever det store investeringer å utvikle nye legemidler, som dermed ofte blir svært dyre. Skulle pasientene betale for de nye...

30.06.2002: I begynnelsen av april hadde Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) sin årlige konferanse i Trondheim. Et av seminarene hadde tittelen Drevne lobbyister og blinde journalister og handlet om hvordan utstyrs- og legemiddelindustrien i stigende grad bruker informasjonsbyråer i sin langsiktige markedsføring, og om hvordan journalister ukritisk lar seg servere «det store skupet» når det anrettes på sølvfat (1). Dette ble anført som noe av forklaringen på at mange av de store avisene stadig bretter beretninger om nye medikamenter utover sine forsider med gladmeldinger om hvilken...

30.06.2002: Den økende uroen på Balkan førte i slutten av 1980-årene til at mange kosovoalbanere flyktet til Sverige. Etter Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen var det i mange vesteuropeiske land økende bekymring for at det ville komme større flyktninggrupper. Dette bidrog til å gjøre det stadig vanskeligere å oppnå asyl i Europa. I Sverige ble det foretatt en lovendring med innstramming i landets flyktningpolitikk i 1989. De fleste flyktninger som gikk i kirkeasyl i Norge i begynnelsen av 1990-årene var fra Kosovo, og mange av disse hadde kommet til Norge etter å ha fått avslag på...

20.06.2002: «Se mot nord, se mot Helse Nord!» oppfordret helseministeren da han talte på Legeforeningens landsstyremøte i Tromsø i begynnelsen av denne måneden. Han siktet neppe til midnattssol og praktfulle omgivelser. Uttalelsen falt i forbindelse med en debatt om det faglige innholdet i reformen i spesialisthelsetjenesten (1). Vanligvis er det problemene i helsetjenesten i nord som får de store medieoppslagene, og det er ikke underlig at det er problemer; Spredt befolkning, store avstander, hardt vær, lav legedekning og stort gjennomtrekk i stillingene er realiteter som ikke gir det enkleste...

20.06.2002: Tidsskriftet starter i dette nummer en artikkelserie om reisemedisin (1 – 4). Reisemedisinen omfatter rådgivning, forebygging og behandling av sykdom og skade før, under og etter utenlandsreise. I dag er det ikke sjelden at opphold i flere land og ulike risikoområder for sykdom inngår i den samme reisen. Antallet eldre, kronisk syke og innvandrere som skal på besøk i sitt opprinnelsesland øker. Reisemedisineren må nøye vurdere behandlingen av kronisk sykdom som kan bli forverret under reise. Denne utviklingen er ikke bare et medisinsk, men også et kulturelt og forsikringsmessig anliggende...

20.06.2002: Medisinsk informasjonsteknologi handler i all hovedsak om elektronisk pasientjournal, rekvirering av og svar på spesialundersøkelser, henvisninger og epikriser, beslutningsstøtte, kunnskapsbaser, kommunikasjonsløsninger, telemedisin og informasjonsutveksling på alle nivåer i helsetjenesten (1 – 3). Legeforeningen må spille en aktiv rolle på dette området. Signalene om fornyet engasjement i medisinsk informasjonsteknologi er gode nyheter (4, 5). Norske allmennleger og privatpraktiserende spesialister har brukt elektronisk pasientjournal i mer enn 20 år (6). Hittil er slike journaler blitt...

10.06.2002: I en artikkel i Aftenposten i desember1999 ble det rettet kritisk søkelys på norske øre-nese-hals-spesialisters ferdigheter i å diagnostisere og behandle pasienter med svimmelhet (1). Dette gjaldt spesielt benign paroksysmal posisjonsvertigo. Mange norske pasienter med balanseforstyrrelser ble i tiden som fulgte utredet og behandlet ved Yrsel- og balansmottagningen ved Karolinska sjukhuset i Stockholm. Øre-nese-halsavdelingen ved Haukeland Sykehus hadde allerede i flere år bygd opp kompetanse på vestibularisapparatets normale fysiologi og sykelige tilstander, og dette miljøet er nå etablert...

10.06.2002: Selvmord skjer i alle aldersgrupper og er et alvorlig samfunnsproblem. Vår kunnskap er fortsatt ufullstendig, og kontinuerlig forskning er nødvendig for å kunne fange opp endringer i selvmordsmønster, klarlegge årsaksforhold og treffe forebyggende tiltak. I dette nummer av Tidsskriftet beskriver Kjølseth og medarbeidere selvmord blant eldre i Norge (1). Undersøkelsen tar utgangspunkt i et obduksjonsmateriale fra Oslo og Østlandsområdet for perioden 1992 – 2000. Hovedbudskapet er at psykiatrisk sykdom, spesielt depresjoner, er et dominerende trekk blant selvmordsofre, og at mange på forhånd...

10.06.2002: Vi står stadig rådløse overfor mange sykdommer, mange av dagens opplegg for behandling har svakheter og mange medikamenter har bivirkninger. Flere ressurser til medisinsk forskning og bedre utdanning er derfor løftet frem som en prioritet, ikke bare av universitetene og legene, men også av politikerne. Det er også bred oppslutning i opinionen for mer støtte til medisinsk forskning. Betydelige midler til forskning om f.eks. kreft og hjertesykdommer kommer som frivillige bidrag fra publikum. Og alle ønsker at helsepersonell raskt skal mestre kunnskapen fra forskningsfronten slik at de kan møte...

10.06.2002: Hver tiende person i Norge mellom 18 og 66 år er nå uførepensjonist. Nær halvparten av arbeidstakerne forlater arbeidslivet med en uførepensjon, de fleste riktignok i eldre år, men den relative økning er likevel størst blant de yngre. Årlig utbetales 33 milliarder kroner fra folketrygden til de 285 000 uførepensjonistene. Men om ordningen er dyr for samfunnet, blir ingen rike av å motta trygd. Slik sett kan vi si at uførepensjon er en belastning både for den enkelte og for fellesskapet. Det er ikke bare i Norge at trygdeordningene er under press. Som Brage og medarbeidere gjør rede for i en av...

30.05.2002: En gjenganger i Tidsskriftets leserundersøkelser og i spontane meningsytringer fra leger, er at man ønsker høyere temperatur og tydeligere konklusjoner i artiklene som publiseres. Dette er neppe et uttrykk for et ønske om å tabloidisere Tidsskriftet, men snarere et ønske om et mer åpent tidsskrift, representativt for det som foregår i norsk medisin. Norske leger vet at det er store meningsforskjeller mellom og innen de ulike fagmiljøene. Det er ikke uvesentlig for valg av behandlingsform om pasienter blir innlagt i nevrologisk eller i nevrokirurgisk avdeling med like symptomer...

30.05.2002: Tretthetsfølelse er et vanlig symptom (1). I en norsk befolkningsundersøkelse rapporterte 11,4 % kronisk tretthet (2). Både medisinsk og offentlig menes det mye om kronisk tretthet, og motsetningene er til dels uttalte. Det er enighet om at tretthet som varer lenger enn seks måneder, defineres som kronisk. Mange sykdommer er ledsaget av tretthetsfølelse, f.eks. kreft, kroniske inflammatoriske tilstander og depresjon. Akutt tretthetsfølelse har de fleste opplevd etter f.eks. influensa. Tretthet er dessuten en vanlig bivirkning av medisinsk behandling. Oftest vil slik akutt tretthetsfølelse avta...

30.05.2002: Brystsmerter som symptom har en helt spesiell og paradoksal status. På den ene siden vet allmennheten, pasienten og legen at dette er det vanligste symptom ved den sykdom som tar livet av de fleste av oss. Det er derfor helt naturlig at brystsmerter gir angst og at angst gir brystsmerter. På den annen side har nesten alle mennesker episoder eller perioder med brystsmerter, hvorav de aller fleste er uskyldige og har helt andre mekanismer enn trange koronarkar. Det har skjedd viktige fremskritt i behandling av koronarsykdommer. Overbevisende dokumentasjon ruller inn over oss om nytten av...

30.05.2002: Selv et (tilsynelatende) tørt fag som statistikk kan ha store disputter som engasjerer fagfolk dypt og fører til danning av markerte skoleretninger. Diskusjonen mellom tilhengere av bayesiansk tankegang og statistiske metoder og mer tradisjonelle statistikere bør være av interesse også for leger. Aursnes og medarbeidere (1) gir i dette nummer av Tidsskriftet et bilde av denne diskusjonen sett fra et bayesiansk ståsted. I artikkelen settes statistiske problemstillinger på dagsordenen, og det er ingen tvil om at leger bør ha kunnskap om bayesianske metoder. Aursnes og medarbeidere kritiserer med...

20.05.2002: Oversiktsartikler er nyttige for å holde leger og andre beslutningstakere oppdatert om hva som skjer og om hva man vet på ulike områder innen medisinen. Studenter har også et økende behov for oversiktsartikler, for med stadig raskere omløpshastighet på medisinsk kunnskap er ikke lærebøkene alltid tilstrekkelig aktuelle. I Oslo og Trondheim, der medisinstudiet er basert på problembasert læring, er målsettingen at 80 % av ordinært pensum skal fjernes. Da blir oversiktsartikler til stor nytte i studentenes søken etter kunnskap (1). Oversiktsartikler i Tidsskriftet har en stor, interessert og...

20.05.2002: Arteriovenøse malformasjoner i hjernen er nøster av blodårer hvor arteriene er koblet direkte til venene. Malformasjoner av ulik størrelse kan forekomme i alle deler av hjernen. Diagnosen stilles oftest etter hjerneblødning, men malformasjonene kan også gi epilepsi og hodepine. Arterielt trykk i tynnveggede vener kan føre til karruptur og blødning, som oftest i form av et intracerebralt hematom. Over halvparten av disse blødningene fører til permanente nevrologiske sekveler eller død. Blødning forekommer oftest i aldersgruppen 10 – 55 år. Nær en tredel av hjerneblødninger hos unge voksne er...

20.05.2002: På verdensbasis lider over 14 millioner mennesker av hjertesvikt. Om vi legger tall fra USA til grunn (1), rammes om lag 9 000 nordmenn årlig av hjertesvikt. I avansert stadium er hjertetransplantasjon i dag det eneste etablerte behandlingstilbud som gir overlevelsesgevinst av betydning. I Norge foretas det årlig mellom 25 og 35 hjertetransplantasjoner ved Rikshospitalet, som har landsfunksjon for denne virksomheten (2). Femårsoverlevelsen for medikamentelt behandlede sviktpasienter er rundt 50 %, og ettårsoverlevelsen for dem med avansert sykdom er noe under dette (3). Resultatene etter...

10.05.2002: Det har vært en lang og ubrutt medisinsk tradisjon å anta at tilstander og lidelser som man ikke forstår eller finner ut av, skyldes psykogene faktorer. Blant annet har dette vært tilfellet for enkelte gastrointestinale lidelser. Cøliaki ble oppfattet som en psykogent betinget sykdom før sammenhengen med glutenintoleranse og totteatrofi ble klarlagt, og ulcus pepticum ble i mange tiår betraktet som prototypen på en psykosomatisk sykdom. I min egen studietid fikk vi presentert et barn med ulcerøs kolitt som var innlagt i barnepsykiatrisk klinikk, der hele familien fikk psykoterapi, fordi man...

10.05.2002: Barsel betyr opprinnelig gilde ved et barns dåp (barnsøl). Etter hvert kom det til å bety gilde etter et barns fødsel (1). Fødselen skjedde vanligvis i hjemmet, og kloke koner eller hjelpekoner var til stede under fødselen. Etterpå skulle begivenheten feires. Nabokoner trådte til med barselgrøt og andre godsaker. Mor var dronning for noen dager. De kvinnelige hjelperne hadde tid til å overta oppgavene den fødende kvinne hadde ansvaret for i hjemmet. Fødsel og barseltid var et kvinneanliggende, der viktig kunnskapsoverføring skjedde. Den nybakte mor ble innført i skikker og rutiner som skulle...