15.12.2005: Helsegevinster ved fysisk aktivitet er veldokumentert, men det finnes lite norsk forskning om helseeffekten av andre kulturelle virkemidler. Dette til tross for at det i de senere år er blitt drevet et betydelig utviklingsarbeid både i Norge og Norden for øvrig. Ulike typer tiltak og metoder for bruk av slike virkemidler er blitt utprøvd (1, 2). Internasjonal forskning viser at kulturell stimulering gir positiv effekt i behandling og rehabilitering (3). Man vet mindre om forebyggende og helsefremmende effekt. Enkelte undersøkelser tyder på at det er en sammenheng mellom kulturdeltakelse og...

15.12.2005: Over 90 % av medisinske ord og begreper er avledet fra gresk eller latin (1). Basiskunnskaper i latinbasert terminologi er nødvendig for enhver lege for å forstå pasientjournaler og epikriser, og også for å kunne kommunisere med andre leger nasjonalt og internasjonalt, muntlig som skriftlig. I denne artikkelen presenteres en undersøkelse gjort blant en gruppe norske leger om deres forståelse av latinske termer i medisinen. I Norge er det ikke tidligere foretatt undersøkelser av legers kunnskaper om de latinske begrepene i det medisinske fagspråket, og selv internasjonalt er slike undersøkelser...

01.12.2005: Registrering og godkjenning av et legemiddel er en krevende prosess som tar lang tid og forutsetter store randomiserte studier på godt kontrollerte og standardiserte pasientgrupper med hensyn til den primære diagnosen, men også andre assosierte tilstander. Det er likevel først når et medikament brukes over lengre tid av et stort antall vanlige pasienter, ofte med forskjellige grader av sykdom og sekundære plager, at man får en fullstendig oversikt over både virkninger og bivirkninger, for eksempel økt risiko for hjerte- og karsykdommer ved bruk av COX-2-hemmere og suicidalfare hos barn og...

01.12.2005: Som sakkyndig i uførepensjonssaker legger legen viktige premisser for velferdsstatens økonomiske fordeling. Vi analyserer derfor den medisinske sakkyndighetsoppgaven i lys av teori om rettferdig fordeling. I en tidligere artikkel påviste vi at to forskjellige objektivitetsbegreper ligger implisitt i folketrygdloven kapittel 12 om uførepensjon (1). Det ene, det ontologiske objektivitetsbegrepet, blir definert som det som finnes konkret og som antas å finnes uavhengig av den menneskelige bevissthet eller kunnskap, og som kan kvantifiseres og måles. Når en legeerklæring beskriver «objektive funn»...

01.12.2005: Vektøkning hos pasienter med psykiske lidelser er velkjent. Årsaken til vektøkningen er ofte multifaktoriell, der både medikamentell behandling og livsstilsfaktorer spiller inn. Bruk av psykotrope legemidler som antidepressiver, antipsykotika, antiepileptika og litium kan føre til vektøkning (1, 2). Introduksjonen av nyere atypiske antipsykotika har satt ytterligere fokus på dette fenomenet. Det er lett å få det inntrykk at vektøkning hovedsakelig er en bivirkning av medikamentell behandling, mens livsstilsfaktorer ofte glemmes i den daglige behandlingssituasjonen. Pasientgruppen får sjelden...

17.11.2005: For å høyne kompetansen i medisinsk etikk blant helsepersonell, slik at de bedre blir i stand til å identifisere, analysere og om mulig løse etiske problemer, er det opprettet kliniske etikkomiteer ved norske helseforetak. Komiteene er ikke klageinstans og har ingen sanksjonsmyndighet. Det er nå etablert 31 komiteer i Norge (august 2005). Slike komiteer er blitt etablert i flere land i Europa siden 1990-årene (1) –  (4). Det er imidlertid flest i Nord-Amerika, hvor etableringen startet allerede i 1970-årene (5, 6). I Norge startet opprettelsen for omtrent ti år siden, først som et...

17.11.2005: I kjølvannet av sykehusreformen er man blitt mer oppmerksom på forholdet mellom private og offentlige aktører i helsevesenet (1). Overgangen til foretaksorganiseringen åpner i større grad opp for private spesialister, ved at de regionale foretakene inviterer til anbudskonkurranser om levering av helsetjenester. Offentlige utredninger omtaler i liten grad private avtalespesialister. Dette er særlig tydelig i den nylig avlagte innstillingen fra Samhandlingsutvalget (2). Vi ønsket å undersøke omfanget av bruken av private avtalespesialister i forhold til sykehusenes polikliniske virksomhet i...

17.11.2005: Spesialiteten anestesiologi omfatter narkose, intensivmedisin, smertebehandling og akuttmedisin (1). Kjernevirksomheten for faget i sykehus er anestesi ved operative inngrep og intensivmedisinsk virksomhet. Deres ekspertise på disse fagområdene har gitt anestesilegene en sentral rolle i håndteringen av pasienter med truede vitale funksjoner, både i og utenfor sykehus. Det er vanlig at anestesipersonell tilkalles til pasienter med hjerte- og respirasjonsstans eller andre kritiske tilstander, både i akuttmottak og andre steder (2). En rekke studier er gjort på hjertestans internt i sykehus, også...

03.11.2005: Innsatsstyrt finansiering har økt interessen for morbiditetskoding. Det er godt kjent at feil gjøres når kode for en diagnose eller tilstand skal velges (1) –  (4). Feilene blir lett flere når slike koder skal sammenstilles for å kode sykehusopphold. Retningslinjer for koding er gitt i ICD-10, opplæringsheftet til ICD-10 og i egne nasjonale og internasjonale retningslinjer og veiledninger (5) –  (8). I kjølvannet av den mye omtalte kodesaken ved Sørlandet sykehus, besluttet Helsetilsynet å føre tilsyn med om det var overensstemmelse mellom journalopplysninger og de angitte diagnoser og koder...

03.11.2005: De siste 50 år har det fra både politisk og medisinsk hold hyppig vært uttrykt frykt for overetablering av høyspesialiserte medisinske funksjoner. Dette ble indirekte uttrykt i lov om sykehus m.v. av 19. juni 1969 (1), der departementet ble gitt omfattende myndighet i fordeling av oppgaver mellom sykehus. Ønsket om sentral styring av slike funksjoner ble ytterligere utdypet i Stortingsmelding nr. 41 (1986 – 87) Helsevesenet mot år 2000 – Nasjonal helseplan (2). Man konkluderte der med at det ville bli nødvendig med sentralisering av behandlingen av sjeldne lidelser, teknisk krevende prosedyrer...

03.11.2005: Norsk medisin kan siden den annen verdenskrig beskrives som en stadig tautrekking mellom desentraliserende og sentraliserende impulser. På den ene side har den medisinsk-faglige og teknologiske utvikling og en bedre samfunnsøkonomi ført til betydelige investeringer i kompetanse og utstyr på sykehus og i kommuner over hele landet. Etableringen av nye universitetsklinikker i alle regioner og satsingen på det regionale helsevesen har bidratt til utjevningen av det medisinske tilbudet. I de senere år har økt valgfrihet også påvirket pasienters mulighet til å nå frem til påkrevet diagnostikk og...

20.10.2005: Folketrygden er en viktig finansieringskilde for allmennlegetjenesten i Norge. I 2003 var folketrygdens samlede utbetalinger til allmennlegetjenesten ca. 2,5 milliarder kroner (1). Frem til fastlegeordningen trådte i kraft 1.6. 2001, var det i hovedsak de privatpraktiserende allmennlegene med og uten kommunal driftsavtale som mottok stykkprisrefusjoner fra folketrygden. Kommunalt ansatte leger mottok fast lønn fra kommunen i ordinær arbeidstid, mens de fikk stykkprisrefusjoner fra folketrygden for legevaktkjøring. Etter at fastlegeordningen ble innført, mottar i prinsippet alle fastleger...

20.10.2005: Innføringen av fastlegereformen 1. juni 2001 (1) og statlig overtakelse av sykehus januar 2002 (2) førte med seg endringer i organisering og finansiering av allmennlege- og spesialisthelsetjenesten. Reformene ble utformet uten at de i særlig grad ble satt i sammenheng, til tross for at pasientbehandling foregår på tvers av statlig og kommunalt nivå. Det er mye oppmerksomhet om behovet for å se helsetjenesten uavhengig av forvaltningsnivåer (3, 4). I Norge har fastlegene hovedansvar for å følge opp pasienter som har vært innlagt eller undersøkt i sykehus, og allmennlegene har behov for...

06.10.2005: Helsestasjonsvirksomheten har lang tradisjon i det forebyggende helsearbeidet i Norge. Virksomheten startet i regi av frivillige organisasjoner i begynnelsen av det forrige århundre, først i 1970-årene overtok det offentlige ansvaret (1). Bortsett fra smittevern (vaksinering) har innsatsområdene endret seg underveis. I dag vektlegges også psykososiale problemer, belastningslidelser, ulykker, astma, allergi og inneklima, samt ernæring, tobakk og rus (1) –  (3). Helsestasjonslegens oppgave er først og fremst helseundersøkelsene, dels screeningundersøkelser etter et oppsatt program, og dels...

22.09.2005: Ingen pasienter innlagt i sykehus i dag unngår at det blir tatt prøver til medisinsk-biokjemiske analyser under oppholdet. Resultatene fra disse analysene er i mange tilfeller avgjørende for at man skal kunne stille riktige diagnoser og følge effekten av behandlingen. Analyserepertoaret er stort og hva som i det enkelte tilfelle er de «riktige» analyser å rekvirere, overlates i stor grad til legens skjønn. I en tid med knappe ressurser er alle kostnadsreduserende bidrag viktige. «Overrekvirering», det vil si unødvendig rekvirering av analyser, representerer en mulighet for innsparing i...

08.09.2005: Epikrisetid er nylig blitt definert som en av de nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten og uttrykkes som andel epikriser som er skrevet og utsendt innen sju dager etter utskrivningsdato. Epikrisen er hovedkilden for informasjon fra sykehusavdelingen til behandlende lege (1). Den skal gi god informasjon om hva som forårsaket innleggelsen, de viktigste funn, diagnose og behandling og ikke minst, råd om videre behandling og oppfølging. Epikrisen skal ifølge helsepersonelloven sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet (2). Epikrisetid er tid (i dager) som...

25.08.2005: Hendelser med tildekking av skadelig praksis har lært oss at idealet ved medisinske avvik er å møte pasient og pårørende med åpenhet og vilje til beklagelse (1, 2). For legen, som hendelsens «andre offer», kan det være vanskelig å etterleve et slikt ideal. Uheldige hendelser medfører negative følelser og personlige kriser som truer legens tillitsforhold til pasienter, kolleger og seg selv (3) –  (5). I en kort rapport har vi nylig omtalt ambivalens blant norske og australske leger mot en åpen tilnærming i slike situasjoner (6). I denne artikkelen gir vi en utvidet presentasjon av studien og...

25.08.2005: Med fastlegeordninga vart det ei sterkare kontraktsliknande binding mellom pasient og fastlege, og legen fekk eit personleg ansvar for medisinske tenester for alle på lista. Dersom pasientane har nære formelle eller uformelle bindingar til fastlegen eller utviklar nære band over tid, samstundes som det er vanskelegare å få tenester hos andre legar, kan habilitetssspørsmål ha vorte viktigare enn før. Etiske reglar for legar seier at ein lege ikkje skal gje legeerklæring dersom han/ho er i tvil om sin habilitet (1), men i helsepersonellova frå 1999 vart det i § 15 spesifisert at det er reglane i...

25.08.2005: Formålet med innføring av fastlegeordningen var blant annet å bedre tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten (1). Statens helsetilsyn bad i 2002 helsetilsynet i fylkene overvåke tilgjengelighet og ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp-plikten. Helsetilsynet i Troms gjorde dette ved en kartlegging høsten 2002. Foruten å kartlegge var formålet å gi tilbakemelding til tjenesten og bidra til refleksjon og forbedring. Materiale og metode Kartleggingen ble varslet som tilsyn med helsetjenesten og omfattet alle fylkets 48 legekontor med 138 fastlegehjemler (2). Samme person telefonintervjuet en...

11.08.2005: Med sykehusreformen av 1.1. 2002 er sykehusene overført fra fylkeskommunene til staten. Fem regionale helseforetak eid av staten har ansvaret for å organisere og finansiere spesialisthelsetjenestene, herunder sykehusene. Proposisjonen som beskriver den nye modellen, fremhever at pasientenes behov er så vel utgangspunktet som målet med reformen: «Pasientens behov er utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie. () Reformens overordnede målsetting er at helsetjenestens innhold skal bli bedre sett fra pasientens ståsted. () For at denne reformen skal lykkes er det viktig at brukernes...

30.06.2005: 1.6. 2001 ble fastlegereformen innført i allmennlegetjenesten i Norge. Forut for reformen ble en forsøksordning med fastlege utprøvd i fire kommuner. Denne forsøksordningen ble evaluert av Sosial- og helsedepartementet. Et sentralt moment i evalueringen ble de kvinnelige allmennlegenes arbeidssituasjon. Et funn var at de kvinnelige fastlegene fikk en forverret arbeidssituasjon (1) –  (4). Dette ble delvis knyttet opp mot at de kvinnelige fastlegene hadde en høyere andel kvinnelige pasienter på sine lister enn de mannlige fastlegene. Siden kvinner går oftere til legen enn menn, ble...

30.06.2005: Med bakgrunn i min doktoravhandling om situasjonen til og oppfølgingen av foreldre som mister barn ved traumatiske dødsfall (3), og den stadig tilbakevendende debatten om hvordan profesjonelle bør følge opp kriserammede, vil jeg belyse følgende hovedspørsmål: Bør mennesker som opplever en alvorlig livskrise selv være i stand til å mestre situasjonen, ved hjelp av sine sosiale nettverk, eller trengs profesjonell hjelp? Og i så fall hva burde bestemme type og omfang av hjelpen? Vil tilgjengelighet av profesjonell hjelp ved alvorlige kriser og katastrofer true individets autonomi, og avhengighet...

16.06.2005: Generisk substitusjon eller generisk legemiddelbytte ble innført i Norge i 2001. Ordningen innebærer at pasienten får utlevert et legemiddel med samme virkestoff, i samme form og med samme styrke som det midlet legen opprinnelig forskrev, men utseendet og navnet som står på pakningen, samt smak, form og farge på selve legemidlet kan være annerledes. Hensikten med generisk legemiddelbytte er å redusere Rikstrygdeverkets og pasientenes totale legemiddelkostnader. Ordningen omfatter vanlige reseptbelagte legemidler inklusive de som refunderes på blåresept. Generisk substitusjon av legemidler er...

16.06.2005: Den somatiske spesialisthelsetjenesten i Norge er i endring. Hvor store sykehusene bør være, er ett av mange aktuelle temaer i fagmiljøene og i samfunnsdebatten generelt. Det er blitt diskutert hvordan ressursbruk og effektivitet henger sammen med strukturelle, organisatoriske og finansielle løsninger, herunder sykehusstørrelse og sammenslåing av sykehus (1, 2). Sammenhengen mellom pasientvolum og faglig definert behandlingskvalitet er en annen velkjent problemstilling (3). Kunnskap om denne sammenhengen har til en viss grad samvirket med økonomiske forhold og bidratt til nedleggelse av...

16.06.2005: Ved miksjonsuretrocystografi er det nødvendig med kateterisering (1). Denne type undersøkelse utføres ofte på barn (2) med behov for utredning ved urinveisinfeksjon, for å påvise refluks, hydronefrose, ved mistanke om uretraklaffer, dobbeltanlegg eller blæredivertikler, ved miksjonsforstyrrelser samt ved vurdering av blærevegg, tømming og residualvolum. Medisinske prosedyrer kan føles truende for barn, og behandling mot barnets vilje kan gi generell angst for helsepersonell, mareritt og atferdsregresjon (3). Barn som har vært igjennom belastende prosedyrer tidligere kan ha økt...

19.05.2005: Det er en voksende internasjonal faglitteratur om etablering av gruppepraksiser (1) –  (3). Mye av denne litteraturen er knyttet opp mot de store helsereformer i for eksempel Storbritannia og USA, og disse reformenes betydning for organisering av allmennpraksis. Det har vært en kraftig vekst i slike praksisformer. For eksempel falt andelen leger i USA som arbeidet i solopraksis fra 48 % til 29 % i perioden 1983 – 94 (3). I likhet med andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, har det også vært reformer i både allmennlege- og sykehustjenesten i Norge. Disse reformene er imidlertid mer...

19.05.2005: Endovaskulær behandling brukes i stadig større utstrekning hos pasienter med sykdom i aorta (1). I Norge utføres endovaskulær behandling av aneurismer og disseksjoner bare ved universitetssykehusene. Etter behandlingen må pasientene kontrolleres regelmessig med CT-undersøkelser. Pasienter med sykdom i aorta som kan være aktuelle for endovaskulær behandling, kontrolleres også med CT-undersøkelser. Kontrollene har hittil bare vært utført av den behandlende avdeling. SINTEF Helse har sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og St. Olavs Hospital uført en pilotstudie for å...

04.05.2005: Gjensidig evaluering med gjensidige praksisbesøk har i mange land vært benyttet med godt resultat i allmennpraksis (1) –  (6). I Norge har man også gjort positive erfaringer med metoden i kvalitetssikring av utdanningsavdelinger for spesialister (7). Gjensidig evaluering har imidlertid vært lite benyttet i kvalitetssikring av sykehusavdelinger (8, 9). På bakgrunn av dette ønsket det tidligere Sosial- og helsedepartementet og regionsykehusdirektørene et forsøk med gjensidige besøk som kvalitetssikringsmetode i sykehusenheter. Et slikt forsøk ble i 1998 – 99 gjennomført ved de gastromedisinske...

04.05.2005: Norske sykehus brukte 1,47 milliarder kroner på legemidler i 2002 (1). Kostnader til legemidler kan reduseres bl.a. ved å endre terapivalg, forhandle priser med legemiddelfirmaene og forbedre logistikken ved bestilling og lagerføring av legemidler. Ved norske sykehus bestiller vanligvis sykepleiere legemidler til sengepostenes legemiddellagre i henhold til legens ordinasjon og vurderer selv bestillingsmengde til lager. Sykepleierne er ikke økonomisk ansvarlige for legemiddellageret, og har ofte liten opplæring i logistikk. Apotekstyrt legemiddellager innebærer at sykehusapotekets personale har...

21.04.2005: Mennesker med schizofreni forteller om en dyp, men også høyst særegen ensomhet i sosiale relasjoner, og i verden. Denne ensomheten har en subjektiv egenart det er viktig å ha kunnskap om i hjelpeapparatet. En pasient spurte nylig: «Hva er egentlig en samtale? Har vi hatt en samtale akkurat nå?» På denne og andre måter kan forståelsen av selvfølgelige sammenhenger og meninger i tilværelsen bryte sammen – i fenomenologisk psykiatrisk terminologi kalt svekket/tapt «common sense» (1, 2) – som ledd i prepsykotisk utvikling av schizofreni. Slik fundamental opplevelsesmessig deformering er ett aspekt...