07.05.2013: Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykktarmen kjennetegnet av gjentatte episoder med blodig diaré. Diettendring med tilskudd av marine produkter kan tenkes å redusere denne tarmbetennelsen. Sykdommen rammer hyppigst unge voksne i alderen 15 – 30 år. Arv, forstyrrelser i immunsystemet, tarmbakterieflora og miljøfaktorer synes viktige for sykdomsutviklingen. I sin avhandling har stipendiat og spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, Tore Grimstad, vist at diettilskudd med utvalgte marine ernæringsprodukter og en modifisert fettsyre kan redusere symptomer på kronisk...

23.04.2013: Atrieflimmer kan være uten symptomer og forbli udiagnostisert lenge. En kanadisk studie viser at subklinisk atrieflimmer øker faren for iskemisk hjerneslag. Studien omfattet 2 580 pasienter over 65 år med kjent hypertensjon (1). Ingen hadde kjent atrieflimmer, men alle hadde nylig fått implantert pacemaker eller defibrillator. Pasientene ble fulgt i tre måneder med tanke på om de hadde episoder med atrial hjerterytme over 190 slag i minuttet av over seks minutters varighet. Pasientene ble så fulgt i 2,5 år, med iskemisk hjerneslag som endepunkt. I løpet av de tre månedene fant man subklinisk...

23.04.2013: Sekvensiell behandling med ulike legemidler kan være bedre enn dagens trippelbehandling mot H. pylori-infeksjon. Effekten av trippelbehandling ved Helicobacter pylori-infeksjon er fallende i mange land. I en multisenterstudie fra Taiwan ønsket man å undersøke om sekvensiell behandling, der man benytter flere legemidler etter hverandre, er mer effektivt enn trippelbehandling (1). 900 pasienter med påvist H. pylori-infeksjon ble randomisert i tre grupper: sekvensiell behandling med lansoprazol og amoksicillin i sju dager etterfulgt av lansoprazol, klaritromycin og metronidazol i sju dager (S-14)...

23.04.2013: En nyoppdaget gruppe nerveceller i hjernen regulerer blodtrykk og pulsfrekvens hos mus. De kontrolleres av thyreoideahormoner. Forskere har nylig identifisert en ny gruppe nerveceller i fremre hypothalamus hos mus (1). Cellene ble karakterisert ved nærvær av proteinet parvalbumin. De hadde spesifikke intracellulære reseptorer for thyreoideahormoner. Selektiv fjerning av disse nevronene førte til økning i gjennomsnittlig arterietrykk og pulsfrekvens. Hos mus med en inaktiv hormonreseptor ble det identifisert færre parvalbuminpositive nerveceller. Dette tyder på at thyreoideahormoner påvirker...

23.04.2013: Analyse av vevsmarkører kan skille celleforandringer på livmorhalsen som vil gå tilbake spontant fra celleforandringer som må behandles. Celleforandringer på livmorhalsen (cervikal intraepitelial neoplasi, CIN) skyldes infeksjon med ulike typer humant papillomvirus (HPV). HPV 16 og 18 er de virustypene som er sterkest assosiert med invasiv livmorhalskreft. – Celleforandringer på livmorhalsen kan utvikle seg videre til livmorhalskreft. Årlig blir 3 000 kvinner i Norge operert på grunn av CIN stadium 2 eller 3. Operasjonen kan svekke livmorhalsen og gi økt risiko for senabort eller for tidlig...

23.04.2013: Hva slags forståelse av begrepet «gen» får vi når vi leser ulike aviser? I sin avhandling har Rebecca Bruu Carver funnet at genbegrepet kan vinkles på fem ulike måter, og at det er tydelig forskjell på hvordan tabloidaviser og kvalitetsaviser behandler begrepet. – Kunnskap om gener er viktig fordi de står sentralt i en rekker temaer – alt fra mat, helse og sykdom til prøverørsbarn og kriminalpolitikk. Men det er ufattelig vanskelig å definere hva et gen er, sier Carver. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av 300 norske og britiske avisartikler fant Carver at gener kan være fysiske ting inne...

23.04.2013: Forekomsten av autismespekterforstyrrelser, AD/HD, epilepsi og cerebral parese hos norske barn er nå kartlagt. Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er vesentlige årsaker til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn. Autismespekterforstyrrelser, AD/HD, epilepsi og cerebral parese er blant de vanligste årsakene til forsinket utvikling hos barn i Norge. Etter at Norsk pasientregister (NPR) ble omgjort til et personentydig helseregister i 2008, er det mulig å kartlegge forekomsten av slike tilstander på landsbasis. Forskere ved Folkehelseinstituttet har i samarbeid med dette...

23.04.2013: Mange mennesker med alvorlig depresjon opplever diskriminering. Det viser en studie med pasienter fra 35 land. Studien omfattet 1 082 personer diagnostisert med alvorlig depressiv lidelse fra 35 land i alle verdensdeler (1). Deltakernes egne erfaringer med diskriminering og deres antakelser om å bli møtt med diskriminering innen ulike områder av dagliglivet ble kartlagt ved bruk av strukturerte intervjuer. 79 % rapporterte å ha opplevd diskriminering på ett eller flere områder. Vanligst var diskriminering fra familiemedlemmer (40 %), at mennesker unngikk dem (34 %) og at antakelser om...

23.04.2013: Høyt inntak av mettet fett synes å være lite gunstig for spermieproduksjonen. Studier kan tyde på at sædkvaliteten går ned i mange land, og det er økende interesse omkring hvorvidt den påvirkes av livsstilen. Danske forskere har nylig studert sammenhengen mellom inntaket av mettet fett og sædkvaliteten (1). 701 unge menn, rekruttert ved sesjon, fylte ut et spørreskjema om helse, livsstil og kosthold og avleverte en sædprøve. De med det høyeste inntaket av mettet fett hadde lavest spermiekonsentrasjon og lavest spermieantall i ejakulatet – menn i øverste kvartil av inntak av mettet fett hadde...

09.04.2013: Barn født av kvinner under legemiddelassistert rehabilitering har mer problemer knyttet til oppmerksomhet, finmotorikk og arbeidsminne. I løpet av de siste årene har antallet opioidbrukere som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR), økt betydelig i Norge. Som et resultat blir et økende antall barn prenatalt eksponert for opioider som metadon eller buprenorfin. I sin doktorgradsavhandling ved Senter for rus- og avhengighetsforskning og Enheten for kognitiv utviklingspsykologi, Psykologisk institutt, har stipendiat Carolien Konijnenberg undersøkt kognitive ferdigheter hos barn av...

09.04.2013: Nyere forskning viser at parasitten Schistosoma haematobium kan føre til forandringer i genitale slimhinner som er forenlig med økt risiko for hivinfeksjon. Parasittsykdommen schistosomiasis er nesten like vanlig som malaria og rammer millioner som lever under dårlige sanitære forhold uten rent vann. De fleste vet ikke at de er smittet og får ikke tilgang til enkel, forebyggende behandling. Mange smittede bor i områder som også er hardt rammet av hivepidemien, og studier har antydet en sammenheng mellom kvinnelig genital schistosomiasis og hiv. Mulige mekanismer for dette har hittil ikke vært...

09.04.2013: Å ha ung mor og å være yngst i søskenflokken gir høyere risiko for selvmord. Flere studier har funnet sammenheng mellom fødselsrekkefølgen i søskenflokk og intelligens, utdanning, inntekt og mortalitet, og nylig er det også vist en sammenheng mellom fødselsrekkefølge og selvmord. Gjennomgående viser studiene mer gunstige utfall for den førstefødte i en søskenflokk. I tillegg viser forskning at barn av unge mødre gjennomgående er mer utsatt for både psykiske problemer, selvmord og lav sosioøkonomisk status. Effektforveksling eller konfundering på grunn av familieforhold, som for eksempel...

09.04.2013: Kreft øker risikoen for kreft hos avkommet, også når kreftdiagnosen blir stilt i høy alder. Tidlig kreftdebut er vanligvis assosiert med en sterk arvelig komponent. En internasjonal forskningsgruppe har nå undersøkt arvelighet av kreft i en kreftdatabase som omfattet alle svensker født etter 1931 og deres biologiske foreldre (1). Basen omfattet over 12,2 millioner personer, hvorav flere enn 1,1 millioner tilfeller med første primærcancer. Den høyeste familiære risikoen ble observert hos avkom til foreldre som hadde fått kreftdiagnosen i ung alder. Risikoen var signifikant økt for kreft i tykk-...

09.04.2013: Generelle helsekontroller fører ikke til redusert sykelighet eller dødelighet for dem som blir kontrollert, ifølge ny metaanalyse. Generelle helsekontroller for friske mennesker er i noen land en vanlig del av helsevesenets oppgaver, selv om nytten av slike tiltak ikke er godt dokumentert. Forskere har nå gjort en systematisk gjennomgang og metaanalyse for å tallfeste fordeler og ulemper ved helsekontroller (1). En generell helsekontroll ble definert som en screening av den generelle befolkningen for mer enn én sykdom eller risikofaktor i mer enn ett organsystem. Til sammen 14 randomiserte...

09.04.2013: Tilfeldigheter bestemmer ofte hvilke leger og sykepleiere som blir ledere, viser ny norsk studie. Det er viktig å rekruttere gode kliniske ledere. I en kvalitativ studie har vi undersøkt legers og sykepleieres motivasjon for og erfaringer med å bli ledere på sykehus (1). 30 av dem var ledere på avdelings- og seksjonsnivå. De ble intervjuet, og mange av dem ble også observert i ledelsesmøter og fagmøter. Lederne i studien fortalte at veien inn i lederstillinger var preget av tilfeldigheter og at de kunne oppleve kollegialt press for å ta lederstilling. De var i liten grad forberedt på...

09.04.2013: Norsk redningspersonell opplever at dagens beredskap og håndtering av store ulykker er velfungerende. Likevel mangler det system og utstyr for triage og pasientevakuering ved store ulykker. En ulykke defineres som en storulykke når antall involverte, alvorlighetsgrad, type ulykke eller lokalisasjon krever ekstraordinær redningsinnsats. Til tross for at storulykker inntreffer jevnlig i Norge, mangler nasjonale retningslinjer for håndtering av disse. I Norsk nødetatstudie ønsket vi å kartlegge status for sentrale katastrofemedisinske elementer og redningspersonells erfaringer og opplevelse av...

09.04.2013: Kan hjertets pumpefunksjon etter hjerteinfarkt reetableres ved å sette i gang celledeling i hjertemuskelceller? Tradisjonelt har vi trodd at hjertemuskelcellene ikke deler seg etter fødselen. Hos forsøksdyr har man nå fått hjertemuskelceller til å dele seg via mikro-RNA-behandling (miRNA) (1). Hundrevis av forskjellige humane miRNA-molekyler ble testet i kulturer av hjerteceller fra nyfødte rotter og mus der celledelingen ikke var helt avsluttet, men kunne økes eller reduseres. Normalfunksjonen til miRNA er å hemme cellers budbringer-RNA (mRNA) slik at proteinsyntesen nedsettes. Hvilke...

19.03.2013: Opplæring av helsepersonell til å stimulere og maske/bag-ventilere nyfødte i forbindelse med fødsel kan redusere nyfødtdødeligheten med mer enn 40 %. På verdensbasis dør hvert år ca. 8 millioner barn under fem år, de fleste i ressursfattige land. Av disse er ca. 3,5 millioner nyfødte. – Enkle tiltak i forbindelse med fødsel kan redde mange liv. Skal tiltakene ha effekt på global barnedødelighet, må de være «lavteknologiske» og billige, slik at de kan iverksettes hvor som helst i verden: Overvåking av fosterlyd med økt bruk av jordmorstetoskop vil fange opp utsatte barn som trenger hjelp, og...

19.03.2013: Mange nordmenn får satt inn en hofteprotese til erstatning for et slitt eller ødelagt hofteledd. Infeksjoner rundt disse protesene er blitt et økende problem. Hvert år får vel 11 000 nordmenn satt inn en hofteprotese, et kunstig hofteledd, oftest som en følge av slitasjegikt, leddgikt eller lårhalsbrudd. De aller fleste får mindre smerter og bedre funksjon etter operasjonen, men noen få pasienter får alvorlige komplikasjoner. En slik alvorlig komplikasjon er infeksjon rundt protesen. – Målet med dette doktorgradsarbeidet var å studere endringer i forekomsten av slike proteseinfeksjoner, hvilke...

19.03.2013: Dødfødsler var vanligere for kvinner som var gravide under influensapandemien i 2009 enn for dem som var gravide før eller etter pandemien. Det viser en norsk studie. Norske forskere ønsket å finne ut om pandemisk influensa og influensavaksinasjon under graviditeten påvirker risikoen for dødfødsel (1). Opplysninger om svangerskap ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og vaksineregisteret, influensadiagnoser fra helserefusjonssystemet. Hos kvinner som fikk influensadiagnose hos lege under influensapandemien i 2009, var risikoen for dødfødsel nesten dobbelt så høy som hos kvinner som fikk en...

19.03.2013: Norske forskere har utviklet en musemodell for myelomatose. En forskerlinjestudent er førsteforfatter. Myelomatose rammer rundt 350 mennesker årlig i Norge, og det finnes ingen kurativ behandling. Musemodeller er mye brukt for å studere hvordan kreft virker på kroppen og hvordan immunforsvaret responderer. Det finnes flere modeller for myelomatose, men de fleste av disse kommer til kort på ett eller flere områder, f.eks. fordi musestammer er vanskelig tilgjengelige, fordi man ikke kan følge tumorveksten underveis eller fordi sykdommen ikke likner myelomatose hos mennesker. En veletablert...

19.03.2013: For å hindre blødingar hos pasientar med akutt leukemi bør trombocyttransfusjon framleis bli gitt profylaktisk. Det viser ein tysk studie. Transfusjonar av trombocyttar kan redusere risikoen for alvorlege blødingar og død ved akutte leukemiar. Standardrutine har vore å gi trombocyttransfusjon til pasientar med låge trombocyttverdiar. Det har vore diskutert om den terapeutiske strategien med berre å gi trombocyttransfusjon til pasientar med klinisk verifisert bløding, er like effektiv. I ein multisenterstudie vart data frå 391 pasientar analyserte. Pasientar under intensiv kjemoterapi for akutt...

19.03.2013: En restriktiv transfusjonspraksis gir høyere overlevelse enn en liberal praksis ved akutt gastrointestinal blødning. I en studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, ble 921 pasienter med hematemese og/eller melena randomisert til to ulike transfusjonsstrategier (1). I restriktiv gruppe var hemoglobingrensen for erytrocyttransfusjon 7 g/100 ml, i liberal gruppe 9 g/100 ml. Randomiseringen var stratifisert for påvist levercirrhose. Pasienter med livstruende blødning eller kardiovaskulær komorbiditet ble ekskludert. Alle pasienter ble gastroskopert innen seks timer, og...

19.03.2013: Adalimumab, et selektivt immunmodulerende legemiddel, kan ha effekt ved hidrosadenitis suppurativa. Hidrosadenitis suppurativa er en kronisk, ofte smertefull hudsykdom kjennetegnet av noduli, abscesser og fistler i armhuler og lysker. Langvarig antibiotikabehandling eller kirurgi har ofte begrenset effekt. Pasienter med moderat til uttalt hidrosadenitis suppurativa ved sentre i USA, Danmark, Nederland og Tyskland ble randomisert i tre grupper. De fikk så ukentlige subkutane injeksjoner med enten adalimumab, en tumornekrose-α-hemmer, hver uke (n = 51) eller hver annen uke vekslende med placebo...

19.03.2013: Perikardeksudat og mitralinsuffisiens påvist i akuttfasen av Kawasakis sykdom er assosiert med koronaraffeksjon. Kawasakis sykdom er en barnevaskulitt med ukjent etiologi, og den er hyppigste årsak til ervervet hjertesykdom hos barn i industrialiserte land. Insidensen er økende (1). Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske kriterier: feber, bilateral konjunktivitt, polymorft utslett, slimhinneforandringer i lepper/munnhule og cervikal lymfadenopati. Ubehandlet utvikler omkring 25 % av pasientene permanent skade på koronararteriene i form av aneurismer. Med ekkokardiografi kan man i akuttfasen...

19.03.2013: Pankreatitt hos barn kan være forårsaket av medikamenter, traumer, infeksjoner og systemsykdommer. Residiverende pankreatitt har ofte anatomiske eller arvelige årsaker. Italienske forskere ønsket å kartlegge årsaker til pankreatitt hos barn og vurdere bruk og nytte av bildeundersøkelser ved tilstanden (1). I en fem års retrospektiv studie ved et tertiærsykehus undersøkte man 34 barn, hvorav 23 gutter, i alderen 2 – 18 år (median 11 år). 11 hadde residiverende pankreatitt (1). De vanligste årsakene var legemidler, særlig azatioprin, og gallegangssykdommer. Ultralydundersøkelse av abdomen ble...

05.03.2013: Antigenspesifikke undergrupper av T-celler samarbeider for å bekjempe virusinfeksjoner. Ved kroniske virusinfeksjoner blir immunresponsen ofte ineffektiv, med «utslitte» og kortlivede immunceller. Immunsystemet prøver å kompensere dette med økt regenerasjon av antigenspesifikke lymfocytter, men reguleringsmekanismene er bare delvis forstått. I en studie med mus infisert med lymfocyttisk koriomeningitt-virus (LCMV) fant amerikanske forskere to transkripsjonsfaktorer med motsatte effekter på CD8-positive T-celler (1). Begge faktorene var avgjørende for å opprettholde en balansert pool av LCMV...

05.03.2013: Utendørstemperaturer over 20 °C innebærer økt risiko for hjerteinfarkt de første seks timene etter temperaturstigning. Høy temperatur utendørs er assosiert med økt korttidsdødelighet, men det er uklart om dette kan knyttes til økt risiko for hjerteinfarkt. I de fleste studier er det forskjeller i dagtemperaturer som er målt. Britiske forskere har nå sett på effekten av varme på risikoen for hjerteinfarkt ved å bruke temperatur målt hver time (1). Rundt 25 000 innleggelser for hjerteinfarkt i juni, juli og august i årene 2003 – 09 ble sammenholdt med temperaturmålinger fra samme periode...

05.03.2013: Norske data antyder dette, og funnene åpner for videre forskning. Studier tyder på at betablokkere kan ha gunstig effekt ved visse kreftsykdommer. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus undersøkt om slike legemidler kan ha effekt på prostatakreft. Man koblet data fra ca. 6 500 deltakere i Oslo II-studien fra 2000 med tall fra Kreftregisteret og folkeregisteret (1). Ved inklusjon rapporterte ca. 12 % av mennene at de brukte betablokkere, og 3,3 % var allerede diagnostisert med prostatakreft. I løpet av en median oppfølgingstid på rundt ti år fikk 7,1 % av mennene påvist prostatakreft (n =...

05.03.2013: Hos pasienter med ny økning i PSA-nivå etter strålebehandling av prostatakreft gir intermitterende hormonbehandling samme overlevelse som kontinuerlig behandling, men med mindre bivirkninger. Dette viser en større kanadisk studie. Androgen suppresjonsbehandling brukes mye mot prostatakreft. Behandlingen gir imidlertid bivirkninger, bl.a. hetetokter, impotens og tretthet. Studien omfattet 1 386 pasienter med ny økning av PSA-nivå over 3 ng/ml etter gjennomgått strålebehandling ved prostatakreft (1). Pasientene ble randomisert til kontinuerlig eller intermitterende hormonbehandling med en LHRH...