22.04.2010: Kunnskap om kopitallsvariasjoners betydning for respons på behandling kan trolig brukes til å bedre behandlingsopplegget ved livmorhalskreft. Kvinner med lokalavansert livmorhalskreft er en stor pasientgruppe. Primærbehandlingen er kurativ stråleterapi. Behandlingen er utfordrende, og strålerelaterte skader på organer i bekkenet er ikke uvanlig. Gevinsten av et individualisert opplegg der sykdommens biologiske karakteristika inkluderes er derfor stor. Genetiske feil i form av endret antall kopier av genene forekommer ofte i kreftceller. Ved bruk av molekylære screeningmetoder har norske...

08.04.2010: Noen av dem som ønsker legeassistert selvmord i delstaten Oregon, USA har klinisk depresjon. I Oregon er det tillatt å utføre legeassistert selvmord. Hvis behandlende lege er i tvil om pasienten har en psykisk lidelse, skal pasienten henvises til psykiater/psykolog. Inntil 2007 var ingen av dem som døde ved hjelp av legeassistert selvmord, blitt undersøkt av psykiater/psykolog. En studie fra Oregon omfattet 58 terminalt syke pasienter som hadde bedt om legeassistert dødshjelp eller kontaktet en dødshjelpsorganisasjon (1). 15 deltakere oppfylte kriteriene for depresjon, 13 for angst. 42 av...

08.04.2010: Samtidig bruk av paroksetin og tamoksifen er assosiert med en økt risiko for å dø av brystkreft. Omdanningen av tamoksifen til endoksifen, den viktigste aktive metabolitten, katalyseres av cytokrom P-450 – 2D6 (CYP2D6). Samtidig behandling med legemidler som hemmer dette enzymet kan redusere den gunstige effekten av tamoksifen på brystkreft. Kanadiske forskere har undersøkt om selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som hemmer CYP2D6, påvirker virkningen av tamoksifen (1). Studien omfattet kvinner over 66 år med brystkreft som fikk overlappende behandling med tamoksifen og SSRI...

08.04.2010: Behandling av ulcerøs kolitt I behandlingen av mild til moderat aktiv ulcerøs kolitt er 5-aminosalisylsyre (5-ASA) førstevalg til induksjons- og vedlikeholdsbehandling. Når inflammasjonen er begrenset til den distale del av colon, kan 5-aminosalisylsyre administreres rektalt. Det er konklusjonen i en Cochrane-oversikt med 38 randomiserte studier som sammenliknet 5-ASA-behandling med placebo eller annen aktiv behandling (Cochrane Database Syst Rev 2010; nr. 1: CD004115). Rektalt administrert 5-ASA var bedre enn placebo til å indusere symptomatisk, endoskopisk og histologisk bedring med en...

08.04.2010: Leger synes det er krevende å informere pasienter om dårlige prognoser og leveutsikter, og legger gjerne vekt på de positive aspektene ved prognosen. For å kunne ta aktivt del i beslutninger om behandlingen trenger pasienter god informasjon – både om diagnose og prognose. Hva slags informasjon pasienten ønsker, og hvor mye, kan variere over tid. Lotte Rogg har gjennomført en studie av legers holdninger og praksis ved formidling av informasjon om prognose ved alvorlige sykdommer. Resultatene bygger på spørreundersøkelser av et representativt utvalg av norske leger, fokusgrupper med intervjuer...

08.04.2010: Diabetespasienter som har hatt fotsår, har dobbelt så høy risiko for å dø sammenliknet med resten av befolkningen, og ca. 40 % større risiko sammenliknet med diabetikere uten fotsår. Det viser forskningen til Marjolein M. Iversen, som disputerte ved Universitetet i Bergen 5.2. 2010. Hun fant at én av ti personer med diabetes har hatt fotsår med en tilhelingstid på mer enn tre uker. Studien tar utgangspunkt i data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) hvor 1 972 personer med diabetes svarte på spørsmål relatert til sykdommen, inkludert psykiske helseplager og oppfølging. I tillegg til...

08.04.2010: Folsyretilskudd kan gi økt risiko for kreft. Det viser en stor norsk studie publisert i JAMA. Totalt 6 837 pasienter med iskemisk hjertesykdom deltok i de to norske kliniske forsøkene NORVIT og WENBIT som ble gjennomført i tidsrommet 1998 – 2005. Behandlingen gikk over 39 måneder. Pasientene ble delt i fire grupper: folsyre og vitamin B 12 med eller uten vitamin B₆; vitamin B₆ alene eller placebo. Hensikten var å teste om disse intervensjonene hadde gunstig effekt på koronare hendelser, hjerneslag og død. Behandlingen med folsyre og vitamin B 12 senket median homocysteinverdi med 25 %, men...

08.04.2010: CD4-positive celler aktiverer CD8-positive cytotoksiske T-celler i lymfeknutene, men er også nødvendige for immunresponsen ute i vevet. Cytotoksiske CD8-positive T-celler er viktige i forsvaret mot infeksjoner. Man har tidligere trodd at disse cellene patruljerte fritt i kroppen og hadde fri tilgang til infeksiøse lesjoner. En ny studie har nå vist at CD4-positive T-hjelpeceller er viktige også for drepecellenes tilgang til infeksjonsfokus (1). Forskerne benyttet en musemodell med vaginal herpes simplex-infeksjon og undersøkte herpesspesifikke CD8-positive T-cellers infiltrasjon i slimhinnene...

08.04.2010: Inflammatoriske mekanismer antas å ligge bak sen postoperativ perikardial effusjon hos hjertepasienter, men diklofenak forebygger ikke hjertetamponade. Perikardial effusjon er vanlig etter hjertekirurgi og kan utvikle seg til hjertetamponade. Pasienter med vedvarende perikardial effusjon gis ofte ikke-steroidale antiinflammatoriske legemidler (NSAID), men det foreligger ingen dokumentasjon på effekten av slik behandling. I en fransk multisenterstudie ble 196 pasienter med moderat til uttalt perikardial effusjon mer enn sju dager etter hjertekirurgi randomisert til enten diklofenak 50 mg eller...

08.04.2010: Røykere har økt risiko for type 2-diabetes. Hos dem som slutter, øker risikoen ytterligere de første årene, men reduseres så gradvis. I en amerikansk kohortstudie med 10 982 personer i alderen 45 – 64 år uten diabetes utviklet 1 254 type 2-diabetes innen ni år (1). Røykere hadde høyere risiko for type 2-diabetes enn dem som aldri hadde røykt (hasardratio 1,42; 95 % KI 1,20 – 1,67). Hos 380 røykere som sluttet å røyke de første tre årene, økte risikoen ytterligere de neste tre årene (hasardratio 1,73 (KI 1,19 – 2,53), men avtok så til ingen økt risiko ved studiens avslutning. – Den økte...

08.04.2010: Noen blodtrykksmedisiner reduserer risikoen for atrieflimmer mer enn andre. Også andre mekanismer enn blodtrykksreduksjon ser ut til å være av betydning. Blodtrykksbehandling reduserer risikoen for atrieflimmer. Enkelte studier har vist at legemidler som påvirker renin-angiotensin-systemet er særlig gunstig. I en britisk database fra allmennpraksis ble 4 461 blodtrykkspasienter med atrieflimmer identifisert og matchet med 18 642 pasienter uten atrieflimmer (1). Pasienter med kliniske risikofaktorer for atrieflimmer ble ekskludert. Risikoen for atrieflimmer var lavere blant dem som fikk...

25.03.2010: Monitorering av legemiddelkonsentrasjoner i blodet kan optimalisere behandling med antipsykotiske legemidler. Antipsykotiske medikamenter har vært i bruk i snart 50 år. Pasienter viser store individuelle forskjeller i farmakokinetikk for de ulike medikamentene. For å undersøke klinisk relevante problemstillinger ved bruk av antipsykotika har Ingrid Castberg tatt utgangspunkt i rutinedatabasen ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital. Hun har i sine studier konsentrert seg om farmakokinetikk, medikamentinteraksjoner og medikamentetterlevelse ved bruk av atypiske antipsykotika...

25.03.2010: En gruppe norske forskere har vist hvordan et gen bestemmer størrelse på hjernebarken hos mennesker. For første gang er det vist at vanlige variasjoner i gener assosiert med mikrocephalus kan ha betydning for hjernestørrelse både hos friske individer og pasienter med nevrologiske og psykiatriske sykdommer (1). Menneskehjernen har vokst dramatisk gjennom evolusjonen og er nå tre ganger større enn normalt for et pattedyr på vår størrelse. Spesielt hjernebarkens overflateareal har økt voldsomt. Slike anatomiske endringer må ha basis i genetiske forandringer, men lite er foreløpig kjent om de...

25.03.2010: Et nylig oppdaget gammaretrovirus ble påvist hos amerikanske pasienter med kronisk utmattelsessyndrom, men dette kunne ikke bekreftes hos engelske pasienter. En rekke mikroorganismer er foreslått å kunne utløse kronisk utmattelsessyndrom. Både kronisk utmattelsessyndrom og en type prostatakreft positiv for et nyoppdaget gammaretrovirus, xenotropisk leukemi-virus (XMRV), har vært koblet til endringer i det antivirale enzymet RNase L. Amerikanske forskere har nå undersøkt om XMRV er til stede i perifere mononukleære blodceller fra pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (1). Hos 68 av 101...

25.03.2010: Granulocyttkolonistimulerende faktor brukes etter allogen stamcelletransplantasjon for å påskynde hematopoetisk rekonstitusjon. Dette kan øke risikoen for transplantat-mot-vert-sykdom. I en musemodellstudie var dyrene som var blitt forbehandlet med helkroppsbestråling før transplantasjonen spesielt utsatt for transplantat-mot-vert-sykdom hvis de fikk granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) (1). Økt uttrykk av G-CSF-reseptor på resipientens antigenpresenterende celler forsterket aktiveringen av transplanterte CD8-positive T-celler. Disse cellene er viktige i transplantat-mot-vert...

25.03.2010: Det er like trygt å ta røntgen thorax av respiratorpasienter på klinisk indikasjon som å ta daglige rutinebilder. Dessuten er det langt billigere. 21 intensivavdelinger i Frankrike ble randomisert til perioder med rutinemessig røntgen thorax daglig eller kun på indikasjon (1). Etter oppfølging av 20 pasienter byttet avdelingene til motsatt strategi. Det tatt 4 607 rutinemessige røntgenbilder av 424 pasienter (gjennomsnitt per pasientdag med respirator 1,09), mot 3 148 bilder på klinisk indikasjon av 425 pasienter (gjennomsnitt 0,75). Det tilsvarer en reduksjon på 32 % (p < 0,001). – Et viktig...

25.03.2010: Over en tredel av pasientene med kroniske, uspesifikke korsryggssmerter er helt symptomfrie etter ni måneder. Kroniske korsryggssmerter utgjør et stort helseproblem. Mange prognostiske studier har svakheter som innebærer altfor pessimistiske estimater. I en australsk studie ble 406 personer med korsryggssmerter i over tre måneder fulgt i ett år for å identifisere prognostiske markører (1). Den kumulative sannsynligheten for fullstendig restitusjon med henblikk på smerte, funksjonsevne og arbeidsstatus var 35 % og 42 % ved henholdsvis ni og 12 måneder. Tidligere sykmelding pga. korsryggssmerter...

25.03.2010: Omfanget av komorbiditet ved type 2-diabetes er avgjørende for effekten av intensiv glukosekontroll på kardiovaskulær sykdom. Det er usikkert i hvilken grad intensiv glukosereduserende behandling ved type 2-diabetes påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom. I en italiensk kohortstudie ble pasienter med type 2-diabetes rekruttert fra over 200 legekontorer og fulgt i fem år. Komorbiditeten ble bedømt ved bruk av et spørreskjema om ulike helseplager. 2 613 pasienter ble inndelt i to grupper, den ene med høy grad av komorbiditet og den andre med lav til moderat grad av komorbiditet. God...

25.03.2010: Acetylsalisylsyre gir ingen reduksjon i totaldødeligheten ved diabetes, men fører til redusert risiko for hjerteinfarkt hos menn. Dette gjelder ikke kvinner. Betydningen av acetylsalisylsyre som primærprofylakse mot hjerte- og karsykdom hos mennesker med diabetes er uklar. Nå har forskere undersøkt effekten av lavdose acetylsalisylsyre hos disse (1). Randomiserte studier der acetylsalisylsyre ble sammenliknet med placebo eller ingen acetylsalisylsyre til personer med diabetes uten tidligere kjent kardiovaskulær sykdom ble identifisert i en metaanalyse. Acetylsalisylsyre ga ingen signifikant...

25.03.2010: Kunsten å brødfø ni milliarder mennesker Befolkningsvekst og økt forbruk medfører at det globale behovet for mat vil øke i minst 40 år til. Konkurranse om landområder, vann og energi og overbeskatning av fiskebestandene, i tillegg til nødvendige miljøtiltak, vil påvirke verdens matproduksjon. Klimaforandringer vil gi ytterligere utfordringer (Science 2010; 327: 812 – 8). Vitenskapelig og teknologisk innovasjon av produksjonssystemene kan imidlertid føre til bedre utnyttelse og mer rettferdig fordeling. Ny teknologi kan bidra til et mer strategisk landbruk, der vann, næringsstoffer og...

25.03.2010: Turnusleger lærer best når de får opptre som lege overfor pasientene og som uvitende student på bakrommet. – I en tid med omorgansiering av turnustjenesten og av helsesektoren ellers er det viktig å bevare de forhold som gir mulighet for gode indviduelle opplæringssituasjoner, sier Benedicte Tveter Kivle. I sin doktoravhandling Fra student til yrkesutøver. Turnuslegers erfaringer fra sykehuspraksis har hun undersøkt læring gjennom yrkespraktisering ved å følge turnusleger ved et lokalsykehus i fem uker i tillegg til å gjennomføre en spørreundersøkelse blant 220 turnusleger. Hun fant at læring...

11.03.2010: Alfasynuklein har en rolle i utviklingen av Parkinsons sykdom. Nå har norske forskere bidratt til å kartlegge betydningen av dette proteinet. Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ tilstand som spesielt rammer dopaminerge nerveceller i substantia nigra. Sykdommen gir motoriske forstyrrelser. Karakteristisk for tilstanden er danning av intracellulære aggregater, såkalte lewylegemer, hvor enkelte proteiner akkumuleres. Alfasynuklein er et 14 kDa stort protein som hos friske er lokalisert i nerveterminaler og kjerner, men som anrikes i lewylegemer ved Parkinsons sykdom. Tre spesifikke...

11.03.2010: Trots att målsättningen är palliativ sker en omfattande medicinsk behandling i livets slutskede av patienter med demens. I en nyligen publicerad amerikansk studie undersöktes 323 patienter med avancerad demenssjukdom (1). Det var en multicenterstudie med patienter som vårdades på sjukhem. Patienterna följdes upp under 18 månader. Under denna period avled 54 %. Pneumoni, feberepisoder och svårigheter med att äta var mycket vanligt under studietiden. Om någon av dessa tre komplikationer tillstötte, försämrades prognosen markant. Under de sista tre månaderna i livet behandlades 41 % av...

11.03.2010: Soppen Agaricus blazei Murill kan motvirke kreft, sepsis og allergi i mus. Nå prøves den ut ved inflammatorisk tarmsykdom og myelomatose. Soppen brukes i folkemedisinen mot bl.a. kreft. Nylig ble det vist at den har sterke immunmodulerende effekter, øker overlevelsen ved sepsis og hemmer myelomer og annen kreft i mus (1). I musestudier reduserte soppen også Th2-responsen i forhold til Th1-responsen og motvirket allergi (2). Dette forklares med at antitumor- og antiinfeksjons-T-hjelpecelle 1-responser er inverst relatert til proallergisk Th2-respons. I humanstudier er det vist at soppen øker NK...

11.03.2010: Stadig flere nyfødte innlegges med alvorlig dehydrering. Det viser en ny studie fra Bergen. Flere rapporter har vist økt antall innleggelser av nyfødte med alvorlig dehydrering pga. sviktende amming. Denne studien viser for første gang en slik økning også i Norge. Tallene er hentet fra en populasjonsbasert retrospektiv studie ved Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus (1). For perioden 2002–08 registrerte vi ved journalgjennomgang alle fullbårne nyfødte under tre uker som ble reinnlagt fra hjemmet med vekttap ≥ 12 % av fødselsvekten. De ble sammenliknet med kontrollbarn fra...

11.03.2010: Bruk av dren etter evakuering av kronisk subduralt hematom gir bedre overlevelse og færre reevakueringer enn ved lukking uten dren. Tilbakefall er vanlig etter kirurgisk evakuering av kroniske subdurale hematomer, noe som ofte fører til ny operativ behandling. I en britisk studie ble 108 pasienter randomisert til å få innlagt dren etter evakuering av hematomet, mens 107 ble randomisert til tradisjonell lukking uten dren (1). Det primære endepunkt var tilbakefall med behov for reevakuering av hematomet. Det var signifikant færre tilbakefall i drengruppen enn i gruppen som fikk tradisjonell...

11.03.2010: Bedre tilbud om prenatal diagnostikk har ført til færre levendefødte med Downs syndrom. I 2001 ga den nasjonale screeningkomité i Storbritannia råd om at alle gravide skulle tilbys screeningtest for Downs syndrom. Nå har engelske forskere studert utviklingen i antall levendefødte barn med Downs syndrom i England og Wales i perioden 1989–2008 (1). I denne 20-årsperioden økte antall prenatale og postnatale diagnoser av Downs syndrom med 71 %, mens antall levendefødte barn med syndromet falt med 1 %. Uten screening under svangerskapet ville antallet levendefødte ha økt med 48 % – beregnet ut ifra...

11.03.2010: Foreldrenes stressnivå kan påvirke barnas sårbarhet for luftforurensning og dermed bidra til utvikling av astma. Trafikkrelatert forurensning gir trolig økt risiko for utvikling av astma hos barn. Det har dessuten vært diskutert om stress i hjemmet også kan påvirke barns sårbarhet for sykdommen. En amerikansk forskergruppe har nå forsøkt å undersøke dette (1). Forskerne identifiserte 2 497 barn i alderen 5–9 år uten astma. Foreldrenes selvopplevde stressnivå ble registrert ved bruk av validerte spørreskjemaer, i tillegg ble lokalt luftforurensningsnivå og hvorvidt mødrene hadde røykt under...

11.03.2010: Røykeavvenning og lungekreft Røykeslutt før diagnosen innebærer at av alle de histologiske hovedtypene er risikoen for å utvikle primært lungekarsinom redusert. Engelske forskere har nå undersøkt om røykestopp etter lungekreftdiagnosen gir økt overlevelse (BMJ 2010; 340: b5569). Ingen randomiserte studier ble funnet, men longitudinelle observasjonsstudier ble inkludert i metaanalysen. De fleste pasientene i studien fikk diagnosen i et tidlig stadium. Fortsatt røyking var forbundet med økt risiko for død av alle årsaker, for residiv og for utvikling av annen primærsvulst. Fordelene med å slutte...

11.03.2010: Norske forskere har påvist genvarianter i immunsystemet som beskytter mot multippel sklerose. De viser at også gener utenfor HLA-komplekset bidrar til utvikling av sykdommen. Multippel sklerose er en betennelsessykdom som rammer sentralnervesystemet på den måten at immunsystemet går til angrep på nervevevet. Årsaken er ikke godt kjent, men både miljøfaktorer og genetiske faktorer er involvert, spesielt gener som uttrykkes på celler i immunforsvaret. Åslaug Rudjord Lorentzen og hennes samarbeidspartnere har påvist nye genvarianter som både beskytter og disponerer for multippel sklerose, og...