12.08.2010: Sju år etter angrepet var det klart nedsatt lungefunksjon hos brannmenn og redningsarbeidere i New York. Nær 14 000 personer fra brann- og redningstjenesten i New York – 12 000 brannmenn og 2 000 redningsmenn – var med i opprydningsarbeidet de to første ukene etter angrepet på World Trade Center i 2001. Omtrent 92 % av dem er blitt fulgt i opptil sju år (1). Resultater fra om lag 62 000 spirometriundersøkelser i årene 2000 – 08 viste at brannmenn som ikke røykte fikk et signifikant større fall i lungefunksjon enn ikke-røykende redningsarbeidere det første året (FEV₁: 439 ml versus 267 ml)...

01.07.2010: Nyretransplantasjon er et godt behandlingsalternativ for utvalgte eldre pasienter med avansert nyresvikt. Nyrer kan doneres fra eldre avdøde. Nyretransplantasjon regnes som det beste behandlingsalternativet for pasienter med avansert nyresvikt, men det finnes lite dokumenterte resultater fra transplantasjon hos eldre. Kristian Heldal har analysert epidemiologiske data fra nyretransplantasjoner som er utført i perioden 1990 – 2005, og konkluderer med at nyretransplantasjon er et godt alternativ for eldre pasienter. – Eldre over 70 år har svært dårlig prognose ved dialyse. Våre data viser at...

01.07.2010: Med ondt skal ondt fordrives. Svimmelhet kan best behandles ved bevegelse som provoserer frem svimmelhet. Det ser ut til at bevegelser fremmer sentrale kompenseringsmekanismer og derved reduserer svimmelheten, ifølge fysioterapeut Kjersti Thulin Wilhelmsen. I hennes doktorgradsstudier inngikk pasienter som hadde vært til utredning for langvarige svimmelhetsplager ved Balanselaboratoriet, Haukeland universitetssykehus. Hos majoriteten av pasientene hadde plagene en vestibulær årsak. – De fleste pasientene hadde alvorlige plager med sin svimmelhet selv lang tid etter debut. Mange var i tillegg...

01.07.2010: Norske forskere er de første i verden til å bruke en ny behandling for kolorektalkreft. I løpet av kort tid har de utviklet den fra laboratoriet til pasientbehandling. Forskningsgruppen har siden 2004 forsket på stråleterapi ved kolorektalkreft. Gjennom systematisk utprøving har de undersøkt HDAC-inhibitorer, som påvirker såkalt epigenetisk genstruktur. Hensikten er at midlet skal gjøre tumoren mer strålesensitiv. De startet med å utføre eksperimentelle studier på hvordan HDAC-inhibitorer kan strålesensitisere humane kolorektalkarsinomceller in vitro og dernest som xenografts i forsøksdyr. Da...

01.07.2010: Pasienter med Parkinsons sykdom har volumetriske forandringer i sideventriklene ved cerebral MR. Ved Alzheimers sykdom oppstår tidlige forandringer i hjernen i hippocampus og mediale temporallapp, noe som bl.a. bidrar til hukommelsessvikt. Ved Parkinsons sykdom, derimot, der den kognitive svikten ofte har en annen profil enn ved Alzheimers sykdom, er det ennå ikke etablert et mønster for hvilke hjerneforandringer som bidrar til den kognitive svikten. Vi har i tidligere studier ikke påvist noe entydig mønster mellom forandringer i hvit og grå substans og demens og kognitiv svikt. I en ny studie...

01.07.2010: Ny forskning med dyremodeller tyder på en sammenheng mellom sosial isolasjon, genetisk susceptibilitet og utvikling av brystkreft. En amerikansk forskergruppe har undersøkt hvordan sosial isolasjon påvirker tumorutvikling hos rotter (1). I disse rottene oppstår svulster i brystene spontant, på samme måte som hos mennesker. Forskerne randomiserte halvparten av rottene til isolasjon, mens resten av rottene levde i grupper på fem. De isolerte rottene utviklet signifikant flere benigne og maligne svulster i brystkjertlene enn grupperottene og viste seg å ha en signifikant dysregulering av...

01.07.2010: Genetisk variasjon i mitokondriene bidrar til etiologien ved apopleksi og kan brukes til å identifisere personer med høy apopleksirisiko. Genetiske faktorer spiller en rolle i patogenesen ved iskemisk cerebralt infarkt. I en ny studie viser forskere at genetisk variasjon i den mitokondrielle DNA-subhaplogruppe K er en uavhengig determinant for apopleksirisiko (1). De hyppigste europeiske mitokondrielle haplogrupper ble identifisert i blodprøver fra 950 pasienter med transitorisk iskemisk attakk (TIA) og iskemisk apopleksi og ble sammenliknet med pasienter med akutt koronarsyndrom (n = 340) og...

01.07.2010: Forekomsten av histologisk nefrosklerose blant friske nyredonorer øker med alderen og har ikke sammenheng med blodtrykk, albuminuri eller nyrefunksjon. Nefrosklerose er den hyppigste årsaken til kronisk nyresvikt både i Norge og i de fleste andre land. Sykdommen var tidligere antatt å være forårsaket av hypertensjon, men den ses også hos mange eldre uten hypertensjon. Tegn på nefrosklerose er økt utskilling av albumin i urin og/eller redusert glomerular filtrasjonsrate (GFR). Histologisk kjennetegnes tilstanden av global glomerulosklerose, tubulusatrofi, interstitiell fibrose og...

01.07.2010: Det er klare effektforskjeller mellom nyere antipsykotiske legemidler. Det viser en studie fra Bergen. De antipsykotiske legemidlene olanzapin, quetiapin, risperidon og ziprasidon ble sammenliknet prospektivt i en randomisert, naturalistisk studie (1). Den naturalistiske studiedesignen innebærer at medikamentene er sammenliknet under vanlige kliniske omstendigheter i et heterogent utvalg representativt for pasienter akuttinnlagt i sykehus. Studien ble finansiert via offentlige midler uavhengig av legemiddelindustrien Alle akuttinnlagte pasienter med psykosesymptomer var med få unntak aktuelle...

01.07.2010: Det er fortsatt uavklart hva som er beste platehemmende behandling ved medikamentavgivende stent. Fordeler og ulemper ved platehemmende behandling etter implantasjon av medikamentavgivende koronarstenter er ikke entydig klarlagt. I to intervensjonsstudier ble 2 700 pasienter randomisert til lopidogrel kombinert med acetylsalisylsyre eller til acetylsalisylsyre alene (1). Alle pasientene hadde vært symptomfrie i 12 måneder før implantasjonen fant sted. Data ble analysert samlet etter en median oppfølgingstid på 19 måneder. Hjerteinfarkt og død som følge av hjertesykdom forekom like ofte i begge...

01.07.2010: Epigenetikk og aldersrelatert hukommelsessvikt Det molekylære grunnlaget for aldersrelatert hukommelsessvikt er lite kjent. En internasjonal forskergruppe har nå undersøkt aldringsprosessen i en musemodell (Science 2010; 328: 753 – 6). Forskerne observerte at hukommelsestap hos aldrende mus er assosiert med endret kromatinplastisitet i hippocampus. Under læring oppsto det spesifikke endringer i reguleringen av histonacetylering og tap av normal hukommelsesassosiert transkripsjon i hippocampus. Infusjon av en histondeactelyasehemmer direkte i hippocampus hos musene førte til gjenvinning av...

17.06.2010: Energirestriksjon forlenger livet Amerikanske forskere har gitt en oversikt over kunnskap om effekter av energirestriksjon fra gjær til menneske (Science 2010; 328: 321 – 6). Hos gnagere fører redusert matinntak eller redusert aktivitet av næringssignalveier til økt levetid og lavere insidens av aldersrelatert sykdom. Energirestriksjon øker levetiden og beskytter mot sykdom også hos rhesusaper, og hos mennesker er det observert endringer som beskytter mot aldersrelaterte patologiske forhold. Kreft og diabetes er dessuten uvanlig hos mennesker med mutasjoner i veksthormonreseptor, og naturlige...

17.06.2010: Pasienter med moderate traumatiske hjerneskader bør følges opp bedre, både rett etter skaden og på lang sikt. Mange sliter med dårlig helse ett år etter skaden, og etter ti år er 30 % uføre. Nada Hadzic-Andelic har undersøkt forekomsten av akutte traumatiske hjerneskader i Oslo (se ordforklaringer), og også studert funksjonsutfall og helserelatert livskvalitet blant voksne i alderen 16 – 55 år, alle med moderat til alvorlig traumatisk hjerneskade. – Pasientene, også flere av dem med mindre alvorlige skader, rapporterte om stor grad av uførhet og dårlig helse ett år etter hodeskaden. Hver...

17.06.2010: Barn som spiser fet fisk minst én gang i uken ved ett års alder har betydelig lavere forekomst av eksem ved to års alder. Inntak av tran har ikke denne effekten. Forekomsten av allergiske sykdommer hos barn har økt de siste 30 – 40 årene – også i Norge. I 2000 startet forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet et intervensjonsprosjekt for å forebygge allergiske sykdommer hos barn. I avhandlingen Challenges in primary prevention of allergy. The prevention of allergy among children in Trondheim (PACT) study studerte Torbjørn Øien bl.a. om risikofaktorer for allergisk sykdom ble...

17.06.2010: De siste årene har man identifisert flere gener som gir økt risiko for type 2-diabetes. Nå har forskere funnet en ny mekanisme for hvordan disse genene kan forårsake diabetes. Siden 2008 er det funnet minst 30 genetiske varianter som er forbundet med økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Foreløpig er det uvisst hvordan disse enkeltnukleotidpolymorfismene virker. En gruppe med forskere fra Norge, Spania, Storbritannia og Italia har nå funnet en ny mekanisme for hvordan slike genetiske varianter har effekt (1). Studien er et vellykket samarbeid mellom tre ulike miljøer ved Universitetet i...

17.06.2010: Nye forskningsresultater tyder på at behandlingen av kronisk atrieflimmer kan forenkles betydelig. Den såkalte AFFIRM-studien viste at frekvenskontroll er like bra som rytmekontroll ved atrieflimmer (1). Kriteriene for hva som er adekvat frekvenskontroll har imidlertid vært mye diskutert. I en ny studie ble 614 pasienter med kronisk atrieflimmer randomisert til to forskjellige strategier for frekvenskontroll (2). Den ene gruppen ble behandlet med mål for ventrikkelfrekvens < 80 per minutt i hvile og < 110 ved moderat fysisk aktivitet (streng frekvenskontroll), den andre med mål for...

17.06.2010: Veksthormon, særlig gitt sammen med testosteron, øker sprintevnen, men gir ikke økt utholdenhet, styrke eller spenst. Veksthormon brukes ulovlig av mange idrettsutøvere, gjerne i kombinasjon med testosteron, men den prestasjonsfremmende effekten er ikke dokumentert. I en randomisert, blindet studie (1) med 96 fysisk aktive personer med gjennomsnittsalder 28 år ble mennene (n = 63) randomisert til å få placebo og veksthormon med eller uten testosteron i åtte uker. Kvinnene (n = 33) ble randomisert til placebo eller veksthormon. Veksthormon økte sprintkapasiteten med 3,9 % (95 % KI 0,0 – 7,7 %)...

17.06.2010: Astma hos mor gir litt hyppigere astma hos barnet enn dersom det er far som er plaget. Det viser en ny metaanalyse. Analysen er basert på 33 pasient-kontroll-undersøkelser og tverrsnittsstudier fra perioden 1966 – 2009 (1). Risikoen for astma hos barn av astmatiske mødre sammenliknet med risikoen for dem som hadde mødre uten astma, var signifikant økt (OR 3,0, 95 % KI 2,6 – 3,6). Tilsvarende tall når det gjaldt fedrene var 2,4 (95 % KI 2,1 – 2,8). Ved en sammenlikning av oddsratioene ga maternell astma en litt større, men signifikant, risiko enn paternell astma (3,0 versus 2,4, p = 0,037)...

17.06.2010: Nedregulering av genet GPC5 er assosiert med lungekreftutvikling hos dem som aldri har røykt. Trolig bør lungekreft hos røykere og lungekreft hos aldrirøykere anses som to ulike entiteter. En ny studie tyder på at nedregulering av genet GPC5 er involvert i tobakksuavhengig lungekreft (1). Basert på genetisk screening av 754 aldrirøykere (377 pasient-kontroll-par) plukket forskerne ut 44 genetiske normalvarianter, såkalte polymorfismer, for videre undersøkelser. Analyser av nye og uavhengige pasientgrupper bekreftet at polymorfismer som nedregulerer GPC5-uttrykk er hyppigere blant individer med...

17.06.2010: Medikamentell abort er effektivt og akseptabelt for kvinner i 9.-12. svangerskapsveke, er eit viktig alternativ til kirurgi og burde vere eit tilbod til alle kvinner. Dette er konklusjonen i ein prospektiv norsk studie med 254 kvinner som fekk tilbod om medikamentell abort (1). Dei hadde begjært svangerskapsavbrot, hadde ei svangerskapslengd på 63 – 90 dagar og fekk mifepriston 200 mg peroralt og 800 µg misoprostol vaginalt 48 timar seinare. Misoprostol 400 µg vart gjeve kvar 3. time inntil fem dosar om nødvendig. Sjukepleiar observerte avstøtte produkt for å vurdere om aborten var fullført...

17.06.2010: Én enkelt test har liten effekt på bekkeninfeksjonsinsidensen hos unge kvinner. I mange land screenes unge kvinner for genital Chlamydia trachomatis for å forhindre infeksjonsspredning og nedsatt fertilitet. Nå har engelske forskere undersøkt hvilken effekt én enkelt chlamydiatest har (1). 2 500 seksuelt aktive unge kvinner fylte ut et spørreskjema om seksualvaner og helse, avga vaginalprøve og tillot innhenting av medisinske opplysninger. Prøvene ble randomisert til umiddelbar testing og ev. behandling eller til oppbevaring og testing etter ett år. I de to gruppene var prevalensen av...

03.06.2010: Kirurgisk endarterektomi gir lavere komplikasjonsrisiko enn stentbehandling ved carotisstenose. Flere tidligere studier har vist at kirurgisk endarterektomi reduserer risikoen for hjerneslag ved symptomgivende carotisstenose. De senere år har en rekke internasjonale sentre tatt i bruk stenting som alternativ til kirurgi, til tross for mangelfull dokumentasjon. Nå foreligger to artikler med foreløpige resultater fra en randomisert multisenterstudie der man sammenlikner kirurgi (n = 858) og stentbehandling (n = 855) ved carotisstenose (1, 2). Hovedstudiens primære endepunkt vil først kunne...

03.06.2010: Mammografiscreening ble innført i Danmark med en forventning om 30 % reduksjon i dødelighet av brystkreft. Etter 17 år med screening kunne vi ikke påvise noen effekt. Screening ble innført i København i 1991 og på Fyn i 1993. I resten av Danmark har det ikke vært noe screeningprogram og heller ikke mye uorganisert screening. De som bor i disse områdene samt kvinner utenom invitert aldersgruppe (50 – 69 år) er kontrollgrupper. Det tar rundt fem år før man kan se en effekt av screening, og effekten vokser så med tid. Dette skyldes at screening fremskynder diagnosen med flere år, og i tillegg...

03.06.2010: Innleggelse i store sykehus er forbundet med redusert mortalitet ved akutt myokardinfarkt, hjertesvikt eller pneumoni – men bare opptil en viss terskel. Tverrsnittsstudien omfattet data over helseutgifter til pasienter som var innlagt i perioden 2004 – 06 i sykehus med akuttavsnitt i USA (1). For sykdommene akutt myokardinfarkt, hjertesvikt eller pneumoni ble det estimert risiko for død innen 30 dager for hver økning av 100 pasienter i årlig sykehusvolum. Analysene ble justert for risikofaktorer hos pasientene og karakteristika for de enkelte sykehus. Det var 735 000 innleggelser for akutt...

03.06.2010: Screening av friske personer med bruk av CT- eller røntgenundersøkelse for å påvise lungekreft gir mange falskt positive funn. I USA markedsføres lungekreftscreening av friske personer, særlig med bruk av CT, til tross for at nytten ikke er dokumentert. 3 190 tidligere og nåværende røykere over 55 år, alle lungefriske, ble randomisert til enten CT- eller røntgenundersøkelse av lungene (1). Screening ble foretatt to ganger med ett års mellomrom, og pasientene ble fulgt opp i ytterligere ett år. Falskt positiv screening ble definert som positiv screening, men med negative invasive...

03.06.2010: Ny østrogenreseptormodulator motvirker osteoporose, men har også bivirkninger. I 2002 kom studien som slo hull på myten om den positive verdien av hormonsubstitusjonspreparater for menopausale plager. Imidlertid jakter legemiddelindustrien fortsatt på et hormonprodukt som tar vare på de positive og begrenser de negative effektene. Nå lanseres lasofoksifen som det siste blant flere midler med en selektivt modulerende effekt på østrogenreseptorer. Disse midlene virker gunstig på postmenopausal osteoporose, men kan samtidig gi hetetokter og tørre slimhinner. I en randomisert kontrollert studie på...

03.06.2010: Endret lokalisering av β₂-adrenerge reseptorer i kardiomyocytter fører til unormal cAMP-signalering β₁- og β₂-adrenerge reseptorer i cellemembranen i kardiomyocytter medierer autonom stimulering av hjertefunksjonen ved å regulere danningen av cAMP. Selektiv stimulering av de to reseptorsubtypene gir ulik respons. Membranlokaliseringen av disse reseptorene antas å ha en viktig rolle i hjertefysiologien. Nå har engelske og tyske forskere brukt tredimensjonale mikroskopiske teknikker for å undersøke lokaliseringen av β-adrenerge reseptorer og cAMP-signalering i rotter (1). I kardiomyocyttene hos...

03.06.2010: Ingen blodtrykkssenkende tilleggseffekt av statiner Statiners beskyttelse mot hjerte- og karsykdom antas å skyldes endring i lipidprofilen og muligens også antiinflammatoriske og antiproliferative effekter. I tillegg er det forslått at statiner kan senke blodtrykket. Dette har nå vært undersøkt av italienske forskere (BMJ 2010; 340: c1197). 508 pasienter i alderen 45 – 70 år med mild hypertensjon og hyperkolesterolemi ble randomisert til blodtrykkssenkende behandling med og uten pravastatin i tillegg. Studien viste at pravastatin ikke hadde blodtrykkssenkende effekt når det ble gitt til...

03.06.2010: Brystsmerter skyldes ikke alltid hjertesykdom. Ikke sjelden kan forklaringen ligge i spiserøret. Befolkningsstudier viser at prevalensen av ikke-kardiale brystsmerter er ca. 25 %. Det er estimert at 23 – 80 % kan forklares ut fra endringer i spiserøret. Dag Arne Lihaug Hoff har i sin avhandling undersøkt pasienter med funksjonelle brystsmerter. Han har vurdert om smerte kan komme som følge av mekanisk påvirkning (stress/deformering) eller om de skyldes iskemi i spiserørsveggen. 28 personer i alderen 30 – 70 år deltok i undersøkelsene, hvorav 14 med funksjonelle brystsmerter. – Pasientene hadde...

03.06.2010: Cochleaimplantater til døve barn er en mulighet til å gjøre barna tospråklige. Dette gir barna flere valg og muligheter til å realisere seg selv. Cochleaimplantat kan gi sterkt hørselshemmede og døve hørsel. For barn som er født døve eller sterkt tunghørte, er målet med cochleaimplantat å gi mulighet til å lære å forstå og oppfatte tale. Men gir det barnet et bedre liv enn det ville hatt uten implantate? Synspunktene er motstridende, ikke minst mellom medisinsk ekspertise og personer som selv er døve. I avhandlingen Etikk etter cochleaimplantering av døve barn. En undersøkelse med fokus på...