06.05.2011: Seneskader i skulderen kan påvises med like høy sensitivitet med ultralyd som med MR. Sammensying av skaden gir noe bedre skulderfunksjon enn fysioterapi. Skuldersmerter er et økende problem i dagens samfunn. Plagene er ofte relatert til rupturer i skulderens senemansjett, rotatorcuffen. Rupturene forekommer hovedsakelig hos dem over 40 år. Den naturlige senealdringen, enten alene eller i kombinasjon med traume, er den viktigste utløsende faktoren. Stefan Moosmayer har forsket på diagnostikk og behandling av slike skader. – Utredning av seneskader skjer vanligvis ved hjelp av MR. Dette er en...

06.05.2011: Blodtrykksbehandling med candesartan hadde ingen positive effekter hos pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk, ifølge en ny studie. Høyt blodtrykk er vanlig hos pasienter med akutt hjerneslag og er forbundet med dårlig prognose. Flere dyreeksperimentelle studier og én klinisk studie har indikert at blodtrykkssenkende behandling med angiotensinreseptorblokkeren candesartan har positive effekter ved akutt hjerneslag. Scandinavian Candesartan Acute Stroke Trial (SCAST) er en randomisert, placebokontrollert multisenterstudie av candesartan hos pasienter med akutt hjerneslag og systolisk...

06.05.2011: Sikkerheten ved vaksinering mot influensa A(H1N1) var god, ifølge kinesiske forskere, som har oppsummert rapporterte bivirkninger etter 89,6 millioner vaksinedoser. Forekomsten av sjeldne, men alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon kartlegges som oftest via passive meldesystemer. I en ny kinesisk studie er bivirkninger etter vaksinasjon mot pandemisk influensa A(H1N1) oppsummert. I studien inngikk totalt 89,6 millioner doser kinesiskproduserte vaksiner gitt i perioden september 2009 – mars 2010 (1). Skoleelever, lærere, helsearbeidere og personer med kronisk sykdom var prioritert for...

06.05.2011: Det er viktig å få etablert fertilitetsbevarende tiltak for barn og unge med kreft. Nedfrysing av testikkelvev er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge. Overlevende etter barnekreft har økt risiko for nedsatt spermieproduksjon, avhenging av alder, krefttype og behandling. Nå har svenske forskere undersøkt sammenhengen mellom onkologisk behandling hos barn og unge og risiko for azoospermi (1). Studien omfattet 151 menn i alderen 18 – 45 år som var blitt behandlet for tumor i sentralnervesystemet eller en malign sykdom før 18 års alder. Det var minst fire år siden de sist hadde fått behandling...

06.05.2011: Det kan være mange grunner til at en vitenskapelig artikkel blir trukket tilbake. I mange tilfeller skyldes det vitenskapelige feil. I perioden 2000 – 10 ble 788 engelskspråklige artikler trukket tilbake i PubMed. I to artikler har man undersøkt disse nærmere (1, 2). Man skilte mellom svindel (manipulering av data) og feil (alle andre årsaker). Feil forekom langt hyppigere enn svindel (73,5 % versus 26,6 %) (1). Den vanligste årsaken til tilbaketrekking var vitenskapelige feil (31,5 %). Antall tilbaketrukne artikler økte signifikant i perioden. Tidsskriftene sviktet ofte ved ikke å varsle...

06.05.2011: Regelmessig bruk av solbeskyttende krem forebygger malignt melanom. Dokumentasjonen for at solbeskyttelseskremer forebygger malignt melanom, har hittil vært indirekte. Bruk av slike kremer hindrer solforbrenning, som er en viktig risikofaktor for denne krefttypen, og reduserer forekomsten av solinduserte DNA-skader i hudceller. I 1992 ble voksne i Nambour, en småby i Queensland, Australia, randomisert til to grupper: Intervensjonsgruppen (n = 812) fikk i perioden 1992 – 96 gratis tilgang til en krem med solfaktor 16 og ble bedt om å smøre kremen i ansikt, nakke, armer og hender hver morgen og...

06.05.2011: Ny forskning tyder på at lang QT-syndrom kanskje kan behandles ut fra den enkelte pasients celletype. Medfødt lang QT-syndrom er en familiær rytmeforstyrrelse karakterisert av forsinket elektrisk reoppladning av hjertemuskelcellene. Årsaken er mutasjoner i gener som koder for ionepumper. Tilstanden kan medføre plutselig død hos unge voksne. Mutasjonen finnes hos ca. 1 : 300 i den norske befolkning. Det finnes 12 ulike subtyper av syndromet, og penetransen er variabel. Behandlingen er i hovedsak betablokker og implantasjon av hjertestarter. Ny forskning åpner nå for muligheten til en mer...

06.05.2011: Pasienter med gastrointestinal stromal tumor uten kjente mutasjoner kan ha mutasjon i genet for suksinatdehydrogenase. Gastrointestinal stromal tumor er den vanligste mesenkymale neoplasmen i mage-tarm-kanalen. Den er resistent mot kjemoterapi. Mange av svulstene har mutasjoner i genene KIT eller PDGFRA, og behandling med småmolekylære inhibitorer av muterte KIT- og PDGFRA-proteiner har revolusjonert behandlingen og prognosen for disse pasientene. Men mange gastrointestinale stromale tumorer, særlig hos barn, mangler slike mutasjoner, og målrettet terapi har derfor liten effekt. Det arvelige...

06.05.2011: Fedme ikke assosiert med lav kroppstemperatur Kronisk lav kjernetemperatur kan tenkes å disponere for fedme: Hvis mindre energi brukes til å generere varme, kan potensielt mer energi lagres i form av fett. I en ny studie har man undersøkt om personer med fedme har et slikt «termogenetisk handikap» (Am J Clin Nutr 2011; doi: 10.3945/ajcn.110.006270). I denne studien kartla man kjernetemperaturen i mage-tarm-systemet via svelgbare sensorer. Som ventet hadde kvinner noe høyere temperatur enn menn. Forskerne fant imidlertid ikke ulike døgnprofiler for kjernetemperatur hos normalvektige og fete...

06.05.2011: Migrenepasientene har mer langsom hjerneaktivitet enn friske kontrollpersoner. Funnene viser at hjernebarken hos migrenepasienter er påvirket av sykdommen selv når pasientene ikke har anfall. Marte Helene Bjørk har ved hjelp av EEG målt hjernebølgene hos 41 migrenepasienter og 32 friske kontrollpersoner på flere ulike dager, i hvile og under stimulering med blinkende lys. – Vi fant at migrenepasientene hadde økt thetaaktivitet, altså langsomme hjernebølger, i forhold til kontrollpersonene mellom anfall. 36 timer før anfall var hjernebølgene enda langsommere, med økt deltaaktivitet. Aktiviteten...

08.04.2011: Biologiske effekter av alkohol Moderate mengder alkohol synes å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom og å ha en gunstig effekt på biologiske markører assosiert med koronar hjertesykdom. Nå har amerikanske forskere systematisk gått igjennom intervensjonsstudier av alkoholeffekter på en rekke biologiske markører (BMJ 2011; 342: d636). Metaanalysen viste at moderate mengder alkohol førte til en signifikant økning i HDL-kolesterol, apoliprotein A-1 og adiponektin og en reduksjon i fibrinogennivåer, men hadde ingen effekt på triglyseridnivåene. Assosiasjonen til HDL-kolesterol var...

08.04.2011: Utsuging av blodproppen gir langt bedre gjennomblødning i hjertemuskelen og bedre klinisk tilstand enn konvensjonell ballongdilatasjon ved ST-elevasjonsmyokardinfarkt. Rask gjenopprettelse av gjennomblødningen i kransarterien er essensielt i behandlingen av ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI). Siden 1980-årene har primær perkutan koronar intervensjon (PCI) vært standardbehandling. Et hult kateter føres inn via lysken og opp til hjertet, og en ballong i enden av dette blåser proppen ut til siden i blodåren (ballongdilatasjon). Senere er det blitt vanlig også å legge inn stent etter utblokkingen...

08.04.2011: Halvparten av premature barn som opereres for åpentstående ductus arteriosus kan få varig venstresidig stemmebåndsparese på grunn av skade av nervus recurrens. Hos premature barn blir ductus arteriosus ofte stående åpen. Tilstanden er forbundet med økt sykelighet og blir derfor ofte behandlet, enten kirurgisk eller medikamentelt. N. recurrens sinister, som styrer venstre stemmebånd, passerer under aortabuen nær ductus arteriosus. En skade av denne nerven, med venstresidig stemmebåndsparese som følge, er ikke uvanlig. Hittil har man antatt at høyre stemmebånd vil kompensere for paresen på...

08.04.2011: Romlig representasjon har en medfødt komponent som er uavhengig av erfaring, viser en ny norsk studie i Science med en forskerlinjestudent som forfatter. Hippocampus og omkringliggende områder i hjernen er viktige for hukommelse og for den kognitive representasjonen av omgivelsene rundt oss. I disse områdene er det hos rotter funnet spesialiserte celler som sender ut aksjonspotensialer når dyret er på ett bestemt sted i et miljø (plassceller). I tillegg er det identifisert retningsspesifikke celler (hoderetningsceller) og celler som aktiveres hver gang dyret passerer bestemte punkter i et...

08.04.2011: Neopterin, en markør for monocyttaktivering, er en god prediktor for iskemisk hjertedød hos diabetespasienter. Det viser en studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Aterosklerose er en inflammatorisk prosess, og inflammasjonsmarkører er potensielle prediktorer for iskemisk hjertesykdom. Personer med diabetes har forhøyet risiko for utvikling av iskemisk hjertesykdom og forskningsgruppen for aterosklerose og inflammasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har undersøkt diabetikere i en studie som er publisert i tidsskriftet Atherosclerosis (1). – Hypotesen vår er at...

08.04.2011: En blodprøve fra gravid kvinne kan avsløre Downs syndrom hos fosteret. En kinesisk studie som nylig er publisert i BMJ, har vakt stor oppsikt. Svangre kvinners plasma inneholder millioner av DNA-fragmenter, og i gjennomsnitt 15 % av disse – med stor variasjonsbredde – stammer fra fosteret. Med stadig forbedrede DNA-sekvenseringsmetoder, algoritmer for databehandlingen og statistiske metoder nærmer den tid seg da slike DNA-analyser av fosteret kan bli rutine. I en studie i Hong Kong ble blodprøver av 753 kvinner med risikosvangerskap tatt rundt 13. uke og DNA-analysert (1). Plasma-DNA ble...

08.04.2011: Det er hensiktsløst å teste gravide for faktor V Leiden-mutasjonen eller protrombin G20210A-mutasjonen. Det viser en norsk studie av svangerskapsrelatert venøs trombose. Gravide har økt risiko for venøs trombose. Faktor V Leiden-mutasjonen og protrombin G20210A-mutasjonen er de to vanligste genetiske risikofaktorene for venøs trombose. Vi har undersøkt om disse genetiske variantene øker risikoen for svangerskapsrelatert venøs trombose og om det ville være hensiktsmessig å analysere dem hos gravide (1). Studien omfattet 377 155 kvinner som fødte i perioden 1990 – 2003, der 559 kvinner fikk...

08.04.2011: Lav kroppsmasseindeks og høyt blodtrykk er forbundet med større risiko for å dø av hjerteinfarkt, viser en ny norsk studie. Vi undersøkte sammenhengen mellom alder, blodtrykk og kroppsmasseindeks, og risikoen for død av hjerteinfarkt blant 34 633 menn og 36 749 kvinner som hadde deltatt i den første Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1984 – 86 (1). Personer av begge kjønn < 65 år med en kroppsmasseindeks < 25 kg/m² og systolisk blodtrykk > 160 mm Hg hadde en betydelig (480 %) økt risiko for død av hjerteinfarkt sammenliknet med referansekategorien med samme kroppsmasseindeks, men...

08.04.2011: Pasienter under legemiddelassistert rehabilitering får ofte smertebehandling som har liten effekt og som kan redusere evnen til å mestre rus. Det er vanskelig å behandle smerter hos slike pasienter. Opioider med hurtig og kortvarig effekt bør unngås, og behandlingen må være så effektiv at pasientene ikke fristes til å kjøpe opioider illegalt. Vi brukte data fra Reseptregisteret for å undersøke hvilke analgetika som forskrives til pasienter under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (1). Blant LAR-pasienter var andelen som mottok opioider i løpet av et år like høy som i den generelle...

08.04.2011: Forskjeller i angiogene faktorer i maternelt blod under svangerskapet er knyttet til mer enn 20 ganger ulik risiko for å få et barn med svært lav fødselsvekt. Veksthemning hos fosteret er knyttet til økt dødelighet og sykelighet, både i spedbarnsalder og senere i livet. Hvorfor blir noen barn født med lav fødselsvekt? I en studie med nesten 30 000 gravide kvinner som hadde tre serumprøver fra svangerskapet, valgte vi ut 217 kvinner uten svangerskapsforgiftning og som fødte barn med svært lav fødselsvekt, samt 378 kontrollkvinner som ble tilfeldig trukket (1). I serumprøver fra første og annet...

08.04.2011: Behandling med metenamin (Hiprex) mot urinveisinfeksjon hos porfyripasienter kan føre til at akutte anfall og akutt porfyrisykdom overses. Porfyri er fellesbetegnelse for sykdommer som skyldes forstyrrelser i danningen av hem. Hyppigst av de akutte porfyrier er akutt intermitterende porfyri, mens hereditær koproporfyri og porphyria variegata er sjeldnere. Disse porfyriene har ofte akutte symptomer i form av anfall med smerter, hyppigst i abdomen, men også i rygg og ekstremiteter, samt pareser og psykiatriske symptomer. Anfallene kan være livstruende, spesielt om de ikke blir erkjent eller...

08.04.2011: Naturlig soyaprotein senker totalkolesterol i blod. Men soyaprotein som er behandlet med høy temperatur øker kolesterolmengden i blod. Dette kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Soyaprotein som er behandlet med høy temperatur inngår bl.a. i soyamelk og andre soyabaserte drikkevarer, produkter med lang holdbarhetstid. Slike varer brukes av store mengder konsumenter. Lars Henrik Høies forskning viser at soyaprotein reduserer mengden LDL-kolesterol og totalkolesterol i blodet, men effekten er motsatt for soyaprotein behandlet ved svært høy temperatur. Resultatene bygger på seks kliniske...

18.03.2011: Et kraftig slag mot brystet kan gi malign hjertearytmi, også kalt commotio cordis. En rekke tilfeller er beskrevet i USA, mens tilstanden nærmest er ukjent i Europa. Kun ett tilfelle av commotio cordis innen europeisk idrett er beskrevet de siste 50 årene, mens 224 tilfeller er registrert i USA (1). Tilstanden er en av de vanligste årsakene til idrettsrelatert hjertestans hos unge i Statene. Forskjellen kan delvis forklares av høyere forekomst i typisk amerikanske idretter som baseball og ishockey. Imidlertid er ishockey og liknende idretter med risiko for hard kroppskontakt vanlig i Europa...

18.03.2011: Den kliniske effekten av det platehemmende stoffet klopidogrel kan variere mye. En ny studie viser at effekten påvirkes av aktiviteten i esteraseenzymet PON1. Klopidogrel brukes for å forebygge aterotrombose, men den platehemmende effekten varierer fra person til person. Nå har en forskergruppe undersøkt de biologiske årsakene til den varierende effekten (1). Ved cellestudier ble esteraseenzymet PON1 identifisert som viktig for omdanningen av klopidogrel til aktiv metabolitt. Forskerne identifiserte også en vanlig polymorfisme i genet, der én variant medførte mer effektiv bioaktivering. Ved å...

18.03.2011: Tidlig og bilateral cochleaimplantasjon øker døve barns mulighet til å utvikle et fullverdig aldersadekvat reseptivt og ekspressivt talespråk. Språk er et viktig verktøy for å erverve kunnskap og delta i samfunnet. Forsinket språkutvikling kan ha ringvirkninger på barns personlige og sosiale liv, på deres muligheter til utdanning og på yrkesdeltakelse. For at barn skal kunne utvikle et funksjonelt talespråk er tidlig og god tilgang på auditiv språkstimulering avgjørende. Ved innføring av neonatal hørselsscreening og bruk av bilateral cochleaimplantasjon har døve barn fått tilgang til bilateral...

18.03.2011: Langvarig behandling med lokalsteroid mot atopisk eksem Langvarig proaktiv antiinflammatorisk behandling kan forhindre nye utbrudd av atopisk eksem, ifølge en systematisk oversiktsartikkel (Br J Dermatol 2011; 164: 415 – 28). Studiene var dobbeltblindede, placebokontrollerte og randomiserte og besto av en initial behandlingsstabiliserende fase for å indusere remisjon, etterfulgt av en proaktiv behandlingsfase for å forhindre nye utbrudd. Flutikasonpropionat forhindret nye utbrudd (RR 0,46) mer effektivt enn takrolimus (RR 0,78). Meningokokkbærertilstand ses oftest hos tenåringer Alder er den...

18.03.2011: MR-analysar viser at auka ventrikkelsystem i hjernen kan vere med på å forklare utvikling av demens hjå pasientar med Parkinsons sjukdom. Parkinsons sjukdom er ein kronisk nevrologisk liding som påverker både motorikk og kognitiv funksjon. Sjukdommen rammar for det meste eldre og inneber auka risiko for demensutvikling. Demens har ei rekkje negative konsekvensar for både pasient og pårørande. Mild kognitiv svikt er nedsett evne til å tenkje, hugse, oppfatte og lære, men evna er ikkje så sterkt nedsett at det går utover daglegdagse aktivitetar. Mild kognitiv svikt kan vere eit tidleg teikn på...

18.03.2011: Voksne med AD/HD har lavere yrkesdeltakelse og høyere forekomst av psykiske problemer enn sine jevnaldrende. Å få diagnosen som barn kan være avgjørende. Diagnosen AD/HD var tidligere forbeholdt barn. AD/HD kan også gi problemer i voksen alder, men man har hittil hatt lite kunnskap om dette. Anne Halmøy har undersøkt hvordan AD/HD hos voksne påvirker psykisk helse og arbeidsforhold. Hun har også studert faktorer i fosterlivet som kan påvirke risiko for å utvikle tilstanden. – Vi innhentet kliniske og genetiske data fra rundt 500 voksne med AD/HD og 400 kontrollpersoner fra hele landet. Vi fant...

18.03.2011: Primær skleroserende kolangitt starter trolig med immunmediert skade av gallegangene. Primær skleroserende kolangitt forekommer hyppigere hos førstegradsslektninger enn ellers i befolkningen. Dette tyder på at genetiske faktorer kan være av betydning. Man har lenge kjent til at HLA-komplekset på kromosom 6 er viktig for sykdommen. Genomvide assosiasjonsstudier har de siste årene vist seg å være svært nyttig for å identifisere genetisk risiko forårsaket av vanlige genvarianter (> 5 %). Selv om opptil 60 – 70 % av de relevante sykdomsvariantene ikke blir identifisert ved slike metoder, har denne...

18.03.2011: Ved mistanke om intrauterin veksthemming nær termin er utfallet for mor og barn etter fødselsinduksjon i gjennomsnitt det samme som ved fødsel etter vanlig svangerskapsoppfølging. Ved intrauterin veksthemming induseres ofte fødselen for å redusere risikoen for neonatal morbiditet og dødfødsel. Nå har nederlandske og engelske forskere sammenliknet effekten av fødselsinduksjon med svangerskapskontroll ved intrauterin vekstrestriksjon nær termin (1). 321 gravide (> 36 uker, enkeltsvangerskap) ble randomisert til induksjon av fødsel eller til videre tett oppfølging av svangerskapet. Barna i...