17.12.2009: Prematurt fødte hadde som ungdommer redusert volum av thalamus og hvit substans i cerebellum. Det viser en norsk studie. Premature med fødselsvekt ≤ 1 500 g (VLBW) og de som hadde lav fødselsvekt ved termin (SGA) har økt risiko for motoriske, kognitive og atferdsmessige vansker senere i livet. Det har vært uklart om dette henger sammen med spesifikke strukturelle endringer i hjernen, men det er vist at redusert volum av visse hjerneavsnitt ved terminalder hos premature predikerer den senere kognitive utviking. Formålet med den nye norske studien var å undersøke om 14 år gamle ungdommer som var...

17.12.2009: Artikkelen er skrevet av ti forskere, hvorav sju norske. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet samarbeider to forskningsmiljøer om å studere hjerneutviklingen hos personer som var født prematurt eller var vekstretardert ved fødselen. Studiene kombinerer de mest innovative MR-teknikker, som tillater detaljert anatomisk og funksjonell kartlegging av hjernen, med kliniske, nevropsykologiske og psykiatriske undersøkelser. Artikkelen utgår fra en klinisk flerdisiplinær forskergruppe under ledelse av professor Ann-Mari Brubakk og professorstipendiat Jon Skranes og en forskergruppe innen...

03.12.2009: Mutasjoner i genet som koder for glukocerebrosidase er den viktigste risikofaktoren for Parkinsons sykdom. Det viser en ny studie der en norsk forsker står sentralt. Det har vært antydet at det foreligger økt forekomst av mutasjoner i genet for Gauchers sykdom, glukocerebrosidase, blant pasienter med Parkinsons sykdom. Nå foreligger resultatene fra en stor internasjonal studie som omfatter 16 sentre fra Amerika, Europa og Asia med rundt 5 000 pasienter og kontrollpersoner. Nærmere 10 % av deltakerne er fra Trondheim (1). – Artikkelen viser at det kreves at stort antall pasienter for å få frem...

03.12.2009: Forskergrupper trenger ikke være store for å være gode. Forskergruppen i Trondheim ledes av nevrolog Jan O. Aasly, som er overlege ved St. Olavs hospital og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har arbeidet med denne problemstillingen siden 1997, sammen med blant andre professor Matthew J. Farrer ved Mayoklinikken i Jacksonville, Florida. Det startet med et samarbeid mellom klinikere og genetikere i Trondheim. I de senere år har det utviklet seg til et internasjonalt samarbeid der man spesielt har studert mekanismer som utløser Parkinsons sykdom, og man prøver å...

19.11.2009: Transport til invasivt senter for PCI-behandling umiddelbart etter trombolyse synes fordelaktig i distriktene ved akutt ST-elevasjonshjerteinfarkt. ST-elevasjonshjerteinfarkt bør behandles med perkutan koronar intervensjon (PCI) dersom behandlingen kan gis innen 90–120 minutter. I områder med lange avstander til invasivt senter er trombolytisk behandling primær behandling. Optimal behandling etter trombolyse er imidlertid ikke avklart. Noen studier har vist gunstig effekt av tilleggsbehandling med koronarangiografi og PCI. Ingen av disse studiene har inkludert pasienter med lang transportvei...

19.11.2009: Artikkelen er skrevet av fem norske forskere. Artikkelens førsteforfatter er overlege Ellen Bøhmer ved Sykehuset Innlandet Lillehammer. Hun har vært stipendiat på prosjektet og har koordinert studien i distriktene. Hennes veileder er seksjonsoverlege Sigrun Halvorsen ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, som også har vært prosjektleder for studien. Artikkelforfatterne er Ellen Bøhmer, Pavel Hoffmann, Michael Abdelnoor, Harald Arnesen og Sigrun Halvorsen. Ordforklaringer NORDISTEMI: NORwegian study on DIstrict treatment of ST-Elevation Myocardial Infarction...

05.11.2009: Blodkardioplegi gir bedre myokardbeskyttelse enn krystalloidkardioplegi ved aortaventiloperasjon. Det viser en norsk studie. En forskergruppe ved Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, har som de første funnet at blodkardioplegi gir bedre myokardbeskyttelse enn krystalloidkardioplegi ved aortaventiloperasjon (1). Under aortaventiloperasjoner stanses hjertet vanligvis med en av to hovedtyper kardioplegi: Blodkardioplegi vil si at pasientens eget blod blandes med kaliumrik krystalloidkardioplegivæske i forholdet 1:3. Alternativt kan man bruke ren krystalloidkardioplegivæske...

05.11.2009: Artikkelen er skrevet av to norske thoraxkirurger. Bjørn Braathen og Theis Tønnessen inngår i en forskergruppe ledet av Theis Tønnessen ved Thoraxkirurgisk avdeling og Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Bjørn Braathen er ph.d.-kandidat og konstituert overlege. Theis Tønnessen er professor og overlege i thoraxkirurgi. Foruten myokardproteksjon arbeider gruppen med myokardial remodellering. Ordforklaringer Kardioplegi: Teknikk for midlertidig lammelse av hjertemuskulaturen, vanligvis ved at koronararteriene med jevne mellomrom gjennomskylles...

22.10.2009: Kardiovaskulære sykdommer og abdominale aortaaneurismer har felles risikofaktorer. Det viser resultater fra Tromsø-undersøkelsen 1994–2001. Ruptur av abdominalt aortaaneurisme har høy mortalitet og er årsak til 1–2 % av dødsfallene i den vestlige verden. De fleste aneurismene oppdages tilfeldig, og det har vært foreslått å screene risikogrupper for å redusere dødeligheten. For å kartlegge prevalensen av abdominalt aortaaneurisme og mål på aortas diameter ble det i den fjerde Tromsø-undersøkelsen gjort ultralydundersøkelse av abdominalaorta hos 6 892 menn og kvinner i alderen 25–82 år (1). Den...

22.10.2009: Artikkelen er skrevet av fire norske forskere. Førsteforfatter Signe Helene Forsdahl er lege med bakgrunn fra Radiologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord Norge. Hun er nå ph.d.-student ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Hennes hovedveileder er Bjarne Koster Jacobsen, som er professor i epidemiologi. Biveileder er seksjonsoverlege Kulbir Singh ved Radiologisk avdeling. Steinar Solberg er overlege ved Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har sammen med Kulbir Singh designet og gjennomført delstudien om aortaaneurismer i Tromsø...

08.10.2009: Komplementhemmere er under klinisk utprøving ved ulike tilstander og på vei inn i klinisk praksis. Norske forskere står sentralt i arbeidet. Komplementsystemet spiller en sentral rolle i inflammasjonsprosessen. Ved bakterielle infeksjoner bidrar det bl.a. til opsonisering, kjemotakse og bakteriedrap, men komplementaktivering kan også ha ugunstige effekter som f.eks. kapillær lekkasje og vevsskade ved iskemi/reperfusjon. Det har de siste årene kommet sterke holdepunkter for at komplementsystemet også er en viktig regulator av – og kan hende en primær induktor for – mange andre reaksjoner i...

08.10.2009: Norsk forskning på komplementsystemet er svært langt fremme internasjonalt. Arbeidet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom to forskergrupper ved Nordlandssykehuset i Bodø/Universitetet i Tromsø og Immunologisk institutt ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet/Universitetet i Oslo. Gruppene ledes av professor Tom Eirik Mollnes som veileder doktorgradsstudenter og postdokkandidater begge steder. I tillegg har danske og amerikanske forskere bidratt til ulike deler av arbeidet. Knut Tore Lappegård er overlege ved Medisinsk avdeling, Nordlandssykehuset i Bodø og førsteamanuensis ved...

24.09.2009: Over halvparten av pasienter med akutt hoste får skrevet ut antibiotika. Det viser en stor europeisk undersøkelse. Norske allmennleger er blant dem som skriver ut minst. I undersøkelsen, som ble gjennomført i allmennpraksis i 13 europeiske land, ble antibiotika skrevet ut til 53 % av voksne med akutt hoste eller andre tegn på nedre luftveisinfeksjon (1). Forskrivningsfrekvensen varierte fra 21 % til 88 % mellom landene. Til sammen 3 402 pasienter ble rekruttert til undersøkelsen, som er den største i sitt slag som noen gang er blitt gjennomført. – Symptomer og kliniske funn kunne ikke på noen...

24.09.2009: En av de 15 artikkelforfatterne er fra Norge. Undersøkelsen er en del av et stort EU-finansiert prosjekt, GRACE, som har til hensikt å fremskaffe kunnskap som kan brukes i kampen mot antibiotikaresistens. Studiens førsteforfatter, Chris Butler, professor i allmennmedisin fra Cardiff, Wales, har ledet den allmennmedisinske armen av prosjektet sammen med kollegene Theo Verheij (Utrecht) og Paul Little (Southampton). Professor Hasse Melbye og lege Kristin Alise Jakobsen ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Tromsø har ledet nettverket av allmennleger fra Tromsø og Nord-Troms, som...

10.09.2009: De som stumper røyken for godt, oppnår samme lave risiko for å dø av tobakkssykdommer som dem som aldri har røykt. Det viser en norsk studie. Hittil har oppfatningen vært at det hos eksrøykere er en klar reduksjon i risikoen for tobakkssykdommer, men at det alltid er igjen en restvirkning av tidligere røyking. Denne konklusjonen er bygd på oppfølgingen av store befolkningsgrupper der røykevanene ble registrert én enkelt gang ved starten. Men det er velkjent at mange eksrøykere sprekker. Dette kan svekke resultatene for hele den gruppen som var eksrøykere ved inklusjonstidspunktet. Nå har...

10.09.2009: Artikkelen er skrevet av to norske forskere. Da Kjell Bjartveit (f. 1927) i 2001 sluttet som leder av Nasjonalforeningen for folkehelsen, inngikk han og statistikeren Aage Tverdal (f. 1944) et samarbeid om flere prosjekter med tilknytning til røyking. Foreløpig er det blitt tre artikler basert på data fra de såkalte fylkesundersøkelsene fra 1970- og 80-årene. Hver av dem bryter ned myter som har dannet seg om røyking. Mange har trodd at det ikke er så farlig å røyke noen få sigaretter om dagen. Det viste seg imidlertid at det er en betydelig økt risiko også hos dem som røyker 1–4 sigaretter...

27.08.2009: Norske forskere har bidratt til oppdagelse av nye genvarianter som øker risikoen for schizofreni. I de siste par årene har man identifisert en rekke sykdomsgener relatert til bl.a. kreft, diabetes og hjertesykdom ved hjelp av genomvide assosiasjonsstudier. Forskerne har imidlertid ennå ikke identifisert vanlige genvarianter forbundet med psykiske sykdommer, selv om slike lidelser har høy heritabilitet. Nå har norske forskere deltatt i en internasjonal studie som har jaktet på genetisk årsak til schizofreni i en større skala enn noen gang tidligere (1). DNA fra 12 951 pasienter og 34 594...

27.08.2009: Fire norske forskere har bidratt til artikkelen. TOP-gruppen utgjør det største psykiatriske forskningsmiljøet i Norge. Tematisk område psykoser (TOP) er en tematisk satsing på forskning innen alvorlige psykiske lidelser ved Universitetet i Oslo og universitetssykehus i østlandsområdet. Formålet med TOP-studien er å skaffe kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer spiller sammen i utviklingen av alvorlige psykiske lidelser. Gruppen består av ca. 30 stipendiater, sju postdoktorer og ti seniorforskere. Satsingen ledes av Ole A. Andreassen, og omfatter samkjørte...

13.08.2009: Norske forskere har kartlagt deler av den cellulære immunresponsen ved neonatal alloimmun trombocytopeni. Neonatal alloimmun trombocytopeni er en tilstand som rammer fostre og nyfødte. De aller fleste tilfellene forårsakes av en maternell antistoffrespons rettet mot HPA-1a på fosterets trombocytter. Mer enn 90 % av kvinner som danner anti-HPA-1a-antistoffer i forbindelse med svangerskapet, har et bestemt MHC-klasse II-allel: HLA-DRB3*0101. Til sammenlikning finnes dette allelet hos færre enn 30 % i den øvrige befolkningen. Denne sterke assosiasjonen mellom neonatal alloimmun trombocytopeni og...

13.08.2009: Artikkelen er skrevet av fem norske forskere. Forskergruppen ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge har de siste 20 årene interessert seg for immunresponser mot blodplateantigener, først og fremst neonatal alloimmun trombocytopeni. Grunnlaget for artikkelen ble lagt i en norsk studie av mer enn 100 000 svangerskap (1). Gruppen arbeider både med epidemiologiske, økonomiske og basale immunologiske aspekter ved neonatal alloimmun trombocytopeni i samarbeid med Oslo universitetssykehus og flere utenlandske forskergrupper. I Tromsø teller gruppen ni medlemmer, derav fire...

25.06.2009: Norske forskere har oppdaget og kartlagt nye mekanismer for venstre ventrikkels diastoliske funksjon. Halvparten av alle hjertesviktpasienter har redusert systolisk venstre ventrikkel-funksjon, den andre halvparten har diastolisk hjertesvikt. Ekkokardiografi er et viktig diagnostisk verktøy hos pasienter med hjertesvikt. Ved hjelp av nyere ekkokardiografiske teknikker kan myokardbevegelsen i form av deformasjon og hastighet måles direkte. Den tidligdiastoliske mitralringshastigheten (e’) brukes over hele verden som en ekkokardiografisk markør på diastolisk hjertefunksjon. Hovedgrunnen til...

25.06.2009: Artikkelen er skrevet av åtte norske forskere. Anders Opdahl er lege, ph.d.-student og en del av Otto A. Smiseths forskningsgruppe ved Institutt for kirurgisk forskning og Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Andreforfatter Espen W. Remme er sivilingeniør og har doktorgrad innen hjertemekanikk/simulering. Hans deltakelse viser betydningen av flerfaglig samarbeid i denne type forskning. Anders Opdahl starter sommeren 2009 som postdoktorstipendiat ved Johns Hopkins University, der han skal arbeide videre med funksjonell bildefremstilling, bl.a. hos pasienter med...

11.06.2009: Organskade ved hypertensjon identifiserer hypertensive pasienter med høy risiko. Denne forhøyede risikoen reduseres hvis hypertrofien normaliseres. Som en integrert del av den såkalte LIFE-studien ble det tatt 12-avlednings-EKG av alle pasienter ved start, etter seks måneder og årlig gjennom studien. Over 100 000 EKG- registreringer ble fortløpende lest med henblikk på hypertrofikriterier og lagret i en database ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg. I henhold til en protokoll fra 1994 er det etter publisering av hovedresultatene i LIFE i The Lancet og JAMA i 2002 blitt publisert en...

11.06.2009: LIFE-organisasjonen, som fortsatt er aktiv, ble organisert i 1993 som et samarbeid med universitetssentre i de nordiske land, England og USA. Koordinatorer for studien var Sverre E. Kjeldsen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og Stevo Julius ved University of Michigan Medical Center, Ann Arbor. Universitetssykehus i Helsinki, Stockholm, Göteborg, Glostrup, Bergen, New York samt Birmingham, England og Birmingham, Alabama var spesielt representert. LIFE har et nettverk av substudier, f.eks. EKG-studien, ekkokardiografi og albuminuri. Til nå har LIFE-gruppen publisert ca. 150 originalartikler...

28.05.2009: Pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud kan ha mutasjon i gener som regulerer cellesyklus. Slike mutasjoner er særlig hyppig når nær familie har hatt melanom. Risikoen for kutant malignt melanom er høyere når nære familiemedlemmer eller pasienten selv har hatt malignt melanom tidligere. Dette kan skyldes både ikke-genetiske og genetiske faktorer. Mutasjoner i to gener som regulerer cellesyklus disponerer for melanom: CDKN2A-genet, som koder for tumorsuppressorproteinene p16 INK4a og p14 ARF, og CDK4-genet, som i mutert form fører til tap av CDK4-proteinets evne til å binde p16...

28.05.2009: Biobanken med DNA fra pasienter med malignt melanom er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer. Artikkelen utgår fra et samarbeid mellom melanommiljøene ved Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Med bistand fra Kreftregisteret er det etablert en biobank med DNA fra pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud. Sentrale i prosjektet er professorene Anders Molven og Lars Akslen ved Gades institutt og Haukeland universitetssykehus. Deres grupper har studert biologiske markører og genmutasjoner ved flere kreftformer. Fra...

14.05.2009: Det er ingen forskjell i effekt mellom systemisk og ultralydveiledet kortisoninjeksjon ved skuldersmerter. Det viser en norsk studie. Skuldersmerter er vanlig i befolkningen og om lag 7011% antas å ha plager relatert til sener og slimpose. Injeksjon av kortikosteroid subakromialt er en vanlig behandlingsform for denne lidelsen, selv om effekten ikke er overbevisende dokumentert. Diagnostisk ultralydundersøkelse er i økende grad tilgjengelig og gir mulighet for nøyaktig injeksjon. Norske forskere har nå undersøkt betydningen av plassering av injeksjonen ved å sammenlikne systemisk versus lokal...

14.05.2009: Artikkelen er skrevet av seks norske leger. Skuldergruppen ved universitetsseksjonen ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, består av stipendiatene Einar Kristian Tveitå, Kaia Beck Engebretsen og Ole Marius Ekeberg samt overlege Niels Gunnar Juel og veilederne Erik Bautz-Holter og Jens Ivar Brox fra Rikshospitalet. Gruppen jobber med forskning på diagnostikk, målemetoder og behandling av skulderlidelser. Ordforklaringer Shoulder pain and disability index (SPADI): Et validert spørreskjema som pasienten selv fyller ut. Det inneholder fem...

30.04.2009: Akuttbehandling av hjerteinfarkt kan gi myokardskade. En ny studie antyder beskyttende effekt med kunstige fibrinfragmenter. Ved myokardinfarkt ønsker man å reetablere blodtilførselen til myokard hurtigst mulig. Paradoksalt nok kan slik akutt revaskularisering også medføre myokardskade, såkalt reperfusjonsskade. Å forhindre reperfusjonsskade i hjertet har vært et prioritert forskningsområde i 20 år, med mange lovende substanser i dyreforsøk, men det har vært vanskelig å påvise beskyttende effekter hos pasienter. Kunstige fibrinfragmenter, såkalte FX06, har vært utprøvd i forskjellige...

30.04.2009: Artikkelen er skrevet av en internasjonal forskergruppe med 14 forskere fra sju land. Gruppen ledes av Dan Atar, som er professor i kardiologi og avdelingsleder ved Hjerteavdelingen, Oslo universitetssykehus Aker. Atar har i nærmere 15 år interessert seg forskningsmessig for fenomenet reperfusjonsskade, først i dyremodeller av myokardial «stunning», og senere med økt vekt på translasjonsforskning. Ordforklaringer Akutt myokardinfarkt oppstår når en akutt trombotisk okklusjon av en koronararterie inntrer. Den optimale behandlingen sikter mot umiddelbart å gjenopprette blodtilførselen til...