12.01.2006: Influensaviruset som forårsaket en pandemi i 1918 – 19, er tilbake – i laboratoriet. Det gir oss viktig informasjon om hvorfor viruset hadde så høy virulens. Influensavirus fører til årlige sykdomsutbrudd hos mennesker og dyr. Av og til oppstår nye varianter av viruset som fører til globale pandemier. Under spanskesyken ble flere hundre millioner mennesker smittet, og over 50 millioner døde. Sekvensen til dette viruset er nylig blitt publisert (1). I en studie fra USA har spanskesykeviruset nå blitt rekonstruert (2). Genene i viruset ble rekonstruert med deoksyoligonukleotider, og sekvensen...

12.01.2006: Etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte blir immunforsvaret redusert. Dette kan muligens bedres ved bruk av ex vivo-ekspanderte autologe lymfocytter. Høydose kjemoterapi kombinert med hematopoetisk stamcelletransplantasjon brukes bl.a. i behandling av lymfomer og myelomatose. Etter kjemoterapi må stamceller fra pasienten settes tilbake, slik at et nytt immunforsvar kan dannes. Gradvis tap av immunitet inntrer over år hos pasientene, og immunologisk hukommelse er ikke lenger til stede etter behandling. Pasientene blir derfor revaksinert. Likevel er infeksjoner et problem og residiv...

12.01.2006: Pasienter med obstruktiv søvnapné har økt forekomst av slag og død uansett årsak. Obstruktiv søvnapné er assosiert med hjerte- og karsykdom og overvekt. Det har imidlertid vært uklart om tilstanden er en uavhengig risikofaktor for hjerneslag. Forskere fra Yale har nå undersøkt forekomsten av hjerneslag og død hos slike pasienter sammenliknet med en kontrollgruppe (1). 1 022 pasienter som fikk utført polysomnografi ved et søvnlaboratorium ble fulgt opp i median 3,3 år. 68 % hadde obstruktiv søvnapné, og 10 % av disse fikk slag eller døde i løpet av oppfølgingsperioden sammenliknet med 5 % i...

12.01.2006: Pasienter som får ekstra oksygen under og etter operasjoner har lavere risiko for sårinfeksjoner. Sårinfeksjon er en vanlig komplikasjon etter kirurgi. Det er vist at høyt oksygentrykk i vevet kan redusere risikoen for infeksjoner. I en nylig publisert studie ble 300 pasienter til elektiv kolorektal kirurgi randomisert til tilførsel av enten 30 % eller 80 % oksygen under operasjon og i seks timer etterpå (1). Infeksjoner i operasjonsområdet ble registrert i 14 dager etter inngrepet. Infeksjoner ble observert hos henholdsvis 24 % og 15 % av pasientene som fikk henholdsvis 30 % O₂ og 80 % O 2 (p...

12.01.2006: En verdensomspennende studie av personlighetstyper gir lite grunnlag for å snakke om nasjonale egenarter. Tyskere er nøyaktige, italienere temperamentsfulle og franskmenn amorøse. Tror vi. Men forskning presentert i Science viser at oppfatninger om nasjonale stereotyper stemmer dårlig med virkeligheten (1). Studien var basert på spørreskjemaer til nesten 4 000 personer fra hele verden, deriblant Danmark, Japan, USA og Vest-Afrika. Deltakerne svarte på strukturerte spørreskjemaer, der de både skulle beskrive seg selv og hvordan de oppfattet et typisk medlem av sin kultur. Måleinstrumentene var...

12.01.2006: Eponymet Reiters syndrom brukes stadig sjeldnere i den internasjonale faglitteraturen, blant annet fordi eponymets opphavsmann var en fremstående nazist. Reiters syndrom er en form for reaktiv artritt. Det har sitt navn etter den tyske bakteriologen Hans Reiter (1881 – 1969), som beskrev triaden uretritt, konjunktivitt og artritt i 1916. Termen reaktiv artritt ble introdusert i 1969 for å favne hele spekteret av infeksjonsutløste artritter. Det ble foreslått at eponymet Reiters syndrom skulle forbeholdes den klassiske triaden, men særlig i USA brukes fremdeles Reiters syndrom som synonym for...

15.12.2005: Slavenes geografiske opprinnelse Slavehandelen mellom det 15. og det 19. århundret tvangsflyttet minst 11 millioner mennesker fra Afrika til andre kontinenter, og er bakgrunnen for at det i dag bor like mange personer med afrikansk opprinnelse i Amerika som på det afrikanske kontinentet. Nå har forskere analysert mitokondrie-DNA, som nedarves bare fra mor, til å oppspore afroamerikanernes maternelle opphav. En ny, kompletterende studie viser at over halvparten av slavene kom fra Vest-Afrika, og resten fra områdene mer sentralt og sør på kontinentet (Am J Hum Genet 2005; 77: 676 – 80). Dataene...

15.12.2005: Svenske forskere har oppdaget et luftveisvirus som ikke tidligere er beskrevet. Viruset er et DNA-virus som tilhører parvovirusfamilien, og blir kalt humant bocavirus. I de siste årene er det oppdaget flere nye luftveisvirus, slik som humant metapneumovirus og humant coronavirus, ved bruk av nye og bedre bioteknologiske metoder. For å identifisere nye virus har forskere isolert DNA og RNA fra flere hundre luftveisprøver (1). Arvematerialet ble så oppformert ved hjelp av polymerasekjedereaksjon med mange ulike primere, sekvensert og deretter sammenliknet med tidligere publiserte gensekvenser...

15.12.2005: Seks av åtte randomiserte studier viste en bedring i kvalitetsjusterte leveår hos pasienter som fikk implanterbare kardioverterdefibrillatorer, men kostnaden er høy. Forebyggende innleggelse av kardioverterdefibrillator (ICD) øker overlevelsen ved alvorlige ventrikkelarytmier, men ikke like etter et hjerteinfarkt (1). Amerikanske forskere har utviklet en såkalt Markov-modell for å studere kostnad, livskvalitet, overlevelse og gradvis økt kostnadseffektivitet av forebyggende implantasjon av kardioverterdefibrillator (2). Analysen omfattet åtte kontrollerte studier med henblikk på overlevelse...

15.12.2005: Vaksinering mot kikhoste hos voksne reduserer sykdomshyppighet og smittefare. Barn vaksineres rutinemessig mot kikhoste i de fleste vestlige land. De siste årene er det observert en økning i forekomst av kikhoste og det diskuteres om vaksinering av eldre barn og voksne kan redusere hyppigheten av sykdommen. I en amerikansk studie ble 2 781 friske i alderen 15 – 65 år enten vaksinert mot kikhoste eller mot hepatitt A (kontrollgruppe) (1). I den 2,5 år lange oppfølgingstiden ble det observert ni tilfeller av pertussis i kontrollgruppen mot kun ett i vaksinegruppen. Forfatterne konkluderer med at...

15.12.2005: Midje-hofte-ratio er et bedre risikomål for hjerte- og karsykdommer enn kroppsmasseindeks. Overvekt er en av de best definerte risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Tradisjonelt har vi målt kroppsmasseindeks (BMI), men en studie fra 52 land viser at forholdet mellom midje- og hofteomkrets sannsynligvis gir langt bedre risikoestimater (1). Forskerne sammenliknet nesten 15 000 pasienter med akutt hjerteinfarkt med et tilsvarende antall kontrollpersoner. Høyere kroppsmasseindeks var forbundet med høyere odds for sykdom, men sammenhengen forsvant når man justerte for andre risikofaktorer...

15.12.2005: Rask angiografi ved akutt koronarsyndrom uten ST-heving bedrer ikke sykdomsforløpet. Akutt intervensjon med koronar angiografi (perkutan koronar intervensjon, PCI) er anbefalt ved ST-elevasjonsinfarkt, men også ved akutt angina pectoris med forhøyede infarktmarkører uten ST-heving (ikke-ST-elevasjonsinfarkt, NSTEMI). I en ny studie ble akutt perkutan koronar intervensjon sammenliknet med medikamentell behandling hos pasienter med ikke-ST-elevasjonsinfarkt (1). 1 200 pasienter ble randomisert til perkutan koronar intervensjon innen 48 timer eller optimalisert medikamentell behandling og ev...

15.12.2005: Et endogent protein ser ut til å beskytte mot strålingsindusert enteritt i bakteriefri musetarm. Mange kreftpasienter som får stråling mot bekkenet utvikler større eller mindre grad av strålingsindusert enteritt. Det har lenge vært kjent at tarmfloraen sannsynligvis er med på å øke risiko for tarmtoksisitet. I en studie fra USA vises det nå at mus med bakteriefrie tarm er resistent mot strålingsindusert enteritt og har færre apoptotiske endotelceller i tarmen enn mus med normal tarmflora (1). Studien viste også at i bakteriefri musetarm øker ekspresjonen av proteinet fiaf. Dataene indikerer at...

01.12.2005: Behandling med statiner reduserer risikoen for alvorlig hjertesykdom uansett kolesterolnivå. Etter at de første kliniske studiene av statiner kom i begynnelsen av 1990-årene, bestemte man seg for å følge opp resultatene med regelmessige metaanalyser. Nå er den første publisert (1). Analysen omfatter 14 randomiserte undersøkelser med til sammen over 90 000 pasienter, og konklusjonen er klar: Behandling med statiner reduserer forekomsten av hjerteinfarkt, kardiovaskulær dødelighet og samlet mortalitet. Effekten er uavhengig av utgangsnivået på LDL-kolesterol og uavhengig av pasientens alder...

01.12.2005: Å sende postkort til selvmordsforsøkere kan redusere antall nye selvmordsforsøk, viser australsk studie. Studien omfattet 772 pasienter som var behandlet for selvmordsforsøk med legemidler (1). Pasientene ble randomisert til å motta åtte postkort i løpet av det første året etter innleggelsen. På postkortene, som ble sendt etter 1, 2, 3, 4, 6, 8, 10 og 12 måneder, spurte man om hvordan det gikk, og inviterte til å ta kontakt med sykehuset ved behov. Andelen som begikk nye selvmordsforsøk i intervensjonsgruppen, var ikke signifikant forskjellig fra kontrollgruppen (15 % versus 17 %), men antall...

01.12.2005: Jerntransportør identifisert Ulike former jern tas opp i tarmen, bl.a. ikke-hemjern fra planter og hemjern fra kjøtt. Transportøren for ikke-hemjern har lenge vært kjent, mens mekanismen for opptak av hemjern har vært ukjent. Tidligere er det beskrevet at opptaket at hemjern er størst i duodenum og lavest i ileum. Ved hjelp av mikromatriseteknikk studerte forskerne gener med høy ekspresjon i proksimale avsnitt og lav ekspresjon i distale avsnitt av tynntarmen (Cell 2005; 122: 789 – 94). På bakgrunn av ulik mRNA-ekspresjon i ulike deler av tynntarmen ble hemjerntransportøren HCP1 identifisert...

01.12.2005: Kreftpasienter med kort forventet levetid og som er deprimerte, ber oftere om eutanasi enn dem som ikke er deprimerte, viser nederlandsk studie. Mange tror at smerter eller frykten for smerter er en hovedårsak til at pasienter ber om eutanasi eller legeassistert selvmord, men empiriske studier har ikke kunnet bekrefte dette. Nyere undersøkelser viser imidlertid at depresjon er en viktig årsak. Nederlandske forskere tvilte imidlertid på depresjonshypotesen, fordi tidligere studier er gjort i land der eutanasi er ulovlig eller kritisert. De mente at klinisk erfaring fra Nederland har vist at...

01.12.2005: «Jeg var heldig: Jeg kollapset i kirken og slapp derfor å oppsøke primærlegen min.» Uttalelsen kommer fra en kreftpasient og er gjengitt i en kvalitativ metaanalyse i The Lancet. Britiske forskere har sammenfattet 32 kvalitative studier om hvorfor pasienter drøyer med å oppsøke lege når de har kreftrelaterte symptomer (1). Analysen fant flere fellestrekk hos de 775 pasientene. Mange mente at plagene var uvesentlige, men mange var også redde for at legen skulle stemple dem som hypokondere eller oppfatte konsultasjonen som bortkastet tid. Professor Kirsti Malterud ved Institutt for...

01.12.2005: Transplantasjon av multipotente navlestrengsstamceller til en pasient med paraplegi etter en nesten 20 år gammel ryggskade resulterte i funksjonell og morfologisk bedring. Takket være liberal lovgivning og aktive forskningsmiljøer har Korea en ledende rolle innen human stamcelleforskning. Mononukleære celler fra human navlestreng har i en årrekke vært benyttet til hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Nå vises det at multipotente stamceller generert fra human navlestreng også kan differensiere til nevrogent vev (1). Etter flere ukers cellekultur ble adherente multipotente humane...

01.12.2005: Nyere antidepressiver har små forskjeller i effekt og bivirkninger. Forskerne inkluderte 46 randomiserte kontrollerte studier som sammenliknet ett annengenerasjonsantidepressivum med et annet (1). Resultatene viste at det ikke var vesentlige forskjeller mellom dem. 96 % av de sammenliknende studiene var enten sponset av farmasøytisk industri eller en av forfatterne var tilknyttet industrien. – Utgangspunktet for sammenlikningene var voksne pasienter med alvorlig depressiv lidelse som ble behandlet poliklinisk, sier professor Stein Opjordsmoen ved Ullevål universitetssykehus. – Det fremheves at...

17.11.2005: Det er uklart om bruk av medikamenter som blokkerer tumornekrosefaktor-α gir økt risiko for lymfomutvikling. Nylig viste en svensk undersøkelse betydelig økt risiko for lymfom hos 755 pasienter med revmatoid artritt som ble behandlet med TNF-α-hemmer sammenliknet med 800 pasienter som ikke fikk slik behandling (1). Slike medikamenter er nå en meget viktig del av behandlingen ved revmatoid artritt, og brukes også ved Bekhterevs sykdom, psoriasisartritt, psoriasis og inflammatoriske tarmsykdommer. Resultatet av denne undersøkelsen vakte derfor bekymring. I en annen svensk undersøkelse med...

17.11.2005: Fytoøstrogener kan forebygge lungekreft Fytoøstrogener (planteøstrogener) omfatter en stor gruppe planteproduserte forbindelser som strukturmessig likner kroppens østrogen, men har langt svakere effekt. Soya er den beste kilden til fytoøstrogener. Fytoøstrogenene deles gjerne i tre grupper, hvorav isoflavonene er best kjent. Det er tidligere vist at kvinner som fikk hormonsubstitusjonsbehandling hadde redusert risiko for lungekreft. Denne observasjonen gjorde at amerikanske forskere nå har undersøkt om liknende effekt kunne observeres ved inntak av fytoøstrogener (JAMA 2005; 294: 1493 – 504)...

17.11.2005: Behandling med kortikosteroider intramuskulært til kvinnen gir mindre pustebesvær hos barnet ved planlagt keisersnitt til termin. For barn som fødes ved keisersnitt før 34. uke, er det økt fare for postnatalt pustebesvær, og det er kjent at steroider gitt til kvinnen før forløsningen reduserer risikoen. Det er nå publisert en studie der man undersøker om behandling med steroider har tilsvarende effekt ved keisersnitt til termin (etter 36. uke) (1). 1 000 kvinner som var innlagt til planlagt keisersnitt etter 36. uke ved ti sykehus i Storbritannia ble randomisert til enten betametason...

17.11.2005: Inhalasjonssteroider, som ofte brukes for behandling av moderat til alvorlig astma hos voksne, er også effektive for barn. Det viser en norsk studie. Selv om det er vist at inhalasjonssteroider gir bedre lungefunksjon hos eldre barn og voksne, har det vært uavklart hvordan slike midler påvirker lungefunksjonen hos barn under to år med astma. I Miljø- og barneastmastudien, som er en prospektiv fødselskohortstudie etablert i 1992 – 93 med over 3 700 barn, analyserte forskere ved Voksentoppen, Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus bruken av inhalasjonssteroider hos barn i alderen 0 – 2 år...

17.11.2005: For røykere som halverer sitt daglige sigarettkonsum, blir risikoen for lungekreft redusert med om lag en firedel. Det er kjent at man ved å stumpe røyken kan unngå den dramatisk økte risikoen for lungekreft som følger av langvarig røyking. Det er imidlertid ukjent i hvilken grad lavere tobakksforbruk kan gi redusert risiko. I en nylig publisert dansk kohortstudie ble om lag 20 000 personer (inkludert 20 % som aldri hadde røykt) fulgt i 18 år i gjennomsnitt (1). 864 tilfeller med lungekreft ble registrert. Hos dem som røykte ≥ 15 sigaretter (eller tilsvarende) daglig og som klarte å halvere...

17.11.2005: Passiv immunisering med CMV-spesifikt hyperimmunglobulin til gravide med cytomegalovirusinfeksjon er fordelaktig for barnet. Forskerne inkluderte to grupper gravide med cytomegalovirusinfeksjon (1). Den første hadde fått påvist viruset eller CMV-DNA i amnionvæsken og ble tilbudt intravenøs behandling med CMV-spesifikt hyperimmunglobulin. Den andre gruppen var kvinner som nylig hadde gjennomgått primærinfeksjon før 21 ukers svangerskap. De fikk tilbud om månedlige injeksjoner profylaktisk. Studien pågikk over åtte år. Bare 3 % av barna til kvinnene i den første gruppen som fikk behandling...

17.11.2005: En stor amerikansk studie viser at perfenazin klarer seg bra i konkurransen med nyere medikamenter mot psykose. Da de første antipsykotiske medikamentene ble introdusert i 1950-årene, var det en revolusjon i psykiatrien. Men bivirkningene har vært et stort problem. De siste årene er det kommet en rekke nye såkalte atypiske antipsykotika som gir færre ekstrapyramidale bivirkninger, men som i stedet kan gi flere andre bivirkninger. Disse legemidlene er dyre, og det har vært diskutert om det er grunnlag for å bruke dem fremfor de konvensjonelle midlene. Nå har amerikanske forskere sammenliknet...

03.11.2005: Bør man spørre erfarne kolleger? Det er vanlig å rådføre seg med erfarne leger eller kolleger med spisskompetanse når man trenger informasjon om diagnostikk og behandling. En nederlandsk gruppe har undersøkt i hvilken grad rådene som gis av fagfolk stemmer overens med anbefalingene i vitenskapelig litteratur (BMC Health Serv Res 2005; 5: 59). 14 leger spurte erfarne, oftest nære, kolleger om råd for et definert medisinsk problem. 53 % av rådene var ikke i tråd med litteraturen. Forskerne anbefaler å spørre om vitenskapelig dokumentasjon som ligger til grunn for anbefalinger man får. Mye stress...

03.11.2005: Europeiske retningslinjer for behandling av kardiovaskulær risiko vil berøre flertallet av voksne i befolkningen og ha store etiske, samfunnsmedisinske og ressursmessige konsekvenser. I 2004 publiserte norske forskere en artikkel som viste at med nye europeiske retningslinjer for kardiovaskulær risikointervensjon blir 90 % av den voksne befolkning over 50 år gjort til potensielle pasienter (1). Nå har forskerne publisert en ny studie i BMJ der de samme retningslinjene er brukt på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (2). Analysene gav tilsvarende resultat som i den første studien, dvs...

03.11.2005: To studier tyder på at profylaktisk antibiotika kan redusere sykelighet ved nøytropeni som følge av kjemoterapi for malign sykdom. Nøytropeni er vanlig under kjemoterapi. Nøytropene pasienter har svekket immunforsvar og er derfor utsatt for infeksjoner. Antibakteriell profylakse er likevel ikke anbefalt. I to randomiserte studier, som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, sammenliknet forskerne antibiotikaprofylakse for kreftpasienter som gjennomgikk kjemoterapi (1, 2). I begge studiene ble pasientene delt inn i to grupper: en gruppe som fikk antibiotika (levofloksacin) og en...