10.12.2018: Tuberkulose og sinnssykdom Fra 1949 til 1953 lå Frants Nicolaysen til sengs på Kysthospitalet i Tromsø med tuberkuløs spondylitt og skrev brev hjem til sin kone og ene datter i Sulitjelma. Pasienter med beintuberkulose ble gjerne innlagt i sykehus som lå ved kysten, der klimaet var mildt og luften fuktig, noe som ble ansett som særlig helsebringende. Som ung reservelege på Gaustad asyl fikk Ludvig Dahl rundt 1850 i oppdrag å kartlegge forekomst og årsaker til sinnssykdom i Norge. Han skilte i liten grad mellom legemlige og sjelelige årsaker og trakk frem bl.a. arv, inngifte, brennevin og onani...

26.11.2018: Lungeinfeksjon med ikke-tuberkuløse mykobakterier Frem til 1950-årene ble ikke-tuberkuløse mykobakterier stort sett regnet som apatogene. Med nye molekylære metoder har flere og flere ikke-tuberkuløse mykobakterier blitt identifisert. Funn av slike mykobakterier i luftveiene er ikke ensbetydende med relevant infeksjon. Symptomene er oftest uspesifikke. Diagnose og behandling må baseres på en grundig vurdering av kliniske, radiologiske og mikrobiologiske funn. Behandlingen er langvarig og sammensatt av flere antibiotika og kan ha dårlig effekt og mange bivirkninger. Oversiktsartikkel...

13.11.2018: Psykedeliske stoffer som terapi Psykedeliske stoffer har vist lovende resultater i behandlingen av angst, depresjon og avhengighet, men studiene er få og små og har mange metodologiske svakheter. Dette viser en oversiktsartikkel basert på kliniske studier publisert etter 1990. Risikoen for alvorlige bivirkninger og avhengighet ser ut til å være liten. Det trengs større randomiserte studier for å avklare slike stoffers behandlingspotensial. Flere studier er i gang eller planlegges. Oversiktsartikkel: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet Legemidler mot alkoholbruk...

30.10.2018: Tidlig mobilisering etter hjerneslag Trombolytisk behandling og trombektomi har endret behandlingen av pasienter med akutt hjerneslag. Takket være god rehabilitering og tverrfaglig slagenhetsbehandling med tidlig mobilisering gjenvinner stadig flere pasienter et godt funksjonsnivå. Raskest mulig revaskulariserende behandling gir best resultat, men både veldig tidlig mobilisering og sengeleie kan være negativt for prognosen. Tidspunktet for å starte mobilisering må bestemmes på grunnlag av informasjon om skadeomfang og perfusjonsforhold og om det fortsatt er okklusjon eller ikke. Leder: Rett...

15.10.2018: Medisinens #MeToo I alle år har kvinner, også leger, blitt holdt tilbake i akademia og yrkesliv. Foreldede holdninger, forstokkede menn, manglende respekt, forakt og overgrep mot kvinner kan samles i begrepet misogyni, et fenomen som har fått økt aktualitet med #MeToo-bevegelsen. Stadig flere unge kvinnelige sykehusleger rapporterer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Dette kommer frem i to spørreundersøkelser fra henholdsvis 1993 og 2014/15. Andre tall viser at seksuell trakassering forekommer oftere i helsevesenet enn i andre bransjer. To LIS-leger fikk rundt 120 leger...

01.10.2018: Fra digitoksin til digoksin Avregistreringen av digitoksin i 2011 førte til at rundt 20 000 norske pasienter måtte bytte digitalispreparat til digoksin. Disse preparatene har omtrent samme farmakologiske effekter, men er svært forskjellige hva gjelder farmakokinetikk og interaksjoner. Blant 304 pasienter ved St. Olavs hospital ble toksiske serumkonsentrasjoner oftere registrert etter byttet enn før byttet, særlig hos eldre og hos kvinner. Andelen pasienter med terapeutiske serumkonsentrasjoner holdt seg relativt stabil. For noen ble altså byttet fra digitoksin til digoksin ikke helt enkelt...

17.09.2018: Frostskader i Forsvaret Mange pådrar seg frostskader under tjenestegjøring i Forsvaret. Av rundt 400 personer som var registrert med frostskade i Forsvarets helseregister, rapporterte 70 % at de hadde utviklet kroniske helseplager som følge av skaden og at dette påvirket deres arbeidsevne. Skader oppstått i kaldt vær omfatter frostskader, dvs. skader som oppstår ved temperaturer under vevets frysepunkt; kuldeskader, som utvikles når hud perifert på ekstremiteter over tid blir eksponert for høy fuktighet og lav temperatur; og hypotermi, som er definert som en senkning av kroppens...

03.09.2018: Bruk av rusmidler under sex Chemsex kan defineres som bruk av metamfetamin, kokain, ketamin og lignende rusmidler under sex. Blant 1 001 mannlige pasienter på Olafiaklinikken i Oslo rapporterte 144 om chemsex. Andelen var noe høyere blant menn som har sex med menn enn blant menn som har sex med kvinner. Det var assosiasjon mellom chemsex og psykiske plager, hivinfeksjon og syfilis, flere enn ti seksualpartnere og deltagelse i sexfester. Menn som bruker rusmidler under sex bør informeres om risiko for seksuelt overførbare infeksjoner og tilbys regelmessig testing for slike infeksjoner...

21.08.2018: Virkelighetsdata om antikoagulantia Effekt og sikkerhet ved nye legemidler blir dokumentert i kliniske studier, men senere observasjonsstudier kan avdekke nye bivirkninger og endret sikkerhetsprofil. Direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler har i stor grad erstattet warfarin ved atrieflimmer og venøs tromboembolisme. En gjennomgang av RELIS-data om slike midler fra perioden 2013–15 viste ingen alvorlige bivirkninger som ikke er kjent fra kliniske studier. Alvorlige blødninger var hyppigste og farligste form for bivirkning, og risikoen for bivirkninger var særlig høy hos eldre pasienter...

26.06.2018: Nedfrysing av ovarialvev ved kreft Kryopreservering av ovarialvev som fertilitetsbevarende tiltak tilbys unge jenter og kvinner i fertil alder som skal gjennomføre omfattende kreftbehandling. Av 77 kvinner som hadde fått kryopreservert ovarialvev ved Oslo universitetssykehus i perioden 2004–12, hadde 22 kvinner født til sammen 31 barn etter kreftbehandlingen, hvorav to etter reimplantasjon av ovarialvev. Risikoen for prematur ovarialsvikt var høyest etter behandling for leukemi og lavest etter behandling for brystkreft. Originalartikkel: Fertilitet etter kryopreservering av ovarialvev ved...

12.06.2018: Forventningen om å redde liv Kunnskap basert på forskning var bare én av flere faktorer som virket inn på beslutningen om å innføre mammografiscreening i Norge. Dette viser en studie av dokumenter og referater fra debatten på Stortinget våren 1998. Premisset om redusert dødelighet dominerte, mens problematiske sider ved å innføre brystkreftscreening i liten grad ble trukket frem. Innføring av nye metoder og prioritering i helsetjenesten må være basert på best mulig kunnskap, men politikere og fagpersoner har ofte ulike perspektiver og vektlegger kunnskap ulikt, skriver fagdirektør i Helse Sør...

28.05.2018: Medikamentell abort hos avtalespesialist er trygt I Norge skal provosert abort kun gjøres ved offentlige sykehus – til tross for at de fleste aborter nå gjøres medikamentelt. I et prøveprosjekt ble 476 gravide som oppsøkte avtalespesialist for abort, gitt mifepriston peroralt på legekontoret, og to døgn senere satte de selv misoprostol vaginalt hjemme. Nesten alle kvinnene opplevde behandlingen som trygg og ville anbefalt tilbudet til andre i samme situasjon. Få hadde behov for kontakt med sykehus eller annet helsepersonell under behandlingen. Dagens abortlov må tolkes på ny eller endres for...

08.05.2018: Pasienter som innlegges i sykehus Hva ligger bak innleggelser i en medisinsk avdeling? Finnes det alternativer til innleggelse? Kan man, ved bruk av triageringsverktøy, identifisere hvilke pasienter som kan være aktuelle for slike alternativer? Drammen sykehus har kartlagt alle innleggelser i sin medisinske avdeling gjennom en hel uke. Overvåkningsavdelinger er viktige for behandling av alvorlig syke pasienter som ikke trenger full intensivovervåkning, men som er for dårlige til å tas hånd om på vanlig sengepost. Ved Akershus universitetssykehus var lungesykdom og infeksjoner hyppigste...

17.04.2018: Kirurgi ved pylorusstenose hos spedbarn Pylorusstenose er en av de vanligste tilstander som krever kirurgisk behandling hos spedbarn. Pylorusstenose er hyppigere hos gutter enn hos jenter og viser seg oftest etter 1–2 måneder med måltidsrelaterte, gallefrie sprutbrekninger. Diagnosen bekreftes ved ultralydundersøkelse, operativ behandling er kurativ og komplikasjoner er sjeldne. I perioden 2004–16 ble 140 spedbarn med pylorusstenose operert ved Ullevål sykehus, og resultatene var gode. Leder: Pylorusstenose hos spedbarn Originalartikkel: Kirurgisk behandling av pylorusstenose Aurikkellukking...

19.03.2018: Unødvendig omfattende smitteoppsporing Smitteoppsporing etter påvisning av meticillinresistente gule stafylokokker – MRSA – ved norske sykehus har et betydelig omfang. Likevel er det sjelden at det påvises MRSA-smitte hos helsepersonell i forbindelse med slik smitteoppsporing. Dette viser en retrospektiv gjennomgang av data fra 14 norske sykehus. Forfatterne mener at smitteoppsporingen blant helsepersonell etter uventet MRSA-funn er unødvendig omfattende, og at de nasjonale retningslinjene må revideres. Medisinfri etter basal eksponeringsterapi? Kan basal eksponeringsterapi til døgnpasienter...

05.03.2018: Diabetes og koronarsykdom Diabetes diagnostiseres ofte etter koronarsykdom og gir høy risiko for nye kardiovaskulære hendelser. Dette bekreftes i en studie blant pasienter ved Sørlandet sykehus Arendal. Nesten halvparten av pasientene med diabetes og koronarsykdom nådde ikke behandlingsmålet for blodsukkernivå. Mange endrer ikke livsstil. Fastleger, kardiologer og diabeteseksperter må samarbeide mer og bedre om slike pasienter. Leder: Diabetes, koronarsykdom og samarbeid Kronikk: Oppfølging etter hjerteinfarkt – er den god nok? Originalartikkel: Forekomst av diabetes før og etter første gangs...

19.02.2018: Troverdige retningslinjer? Retningslinjer skal hjelpe leger til å ta gode beslutninger om diagnostikk og behandling. Men retningslinjer kan være uklare, omdiskuterte og/eller lite kjent. Kan dette være årsaken til fylkesvise forskjeller i forskrivningen av legemidler mot astma hos barn? De fleste norske sykehus har retningslinjer for sepsisbehandling som i stor grad samsvarer med Helsedirektoratets. Nordiske retningslinjer for oppfølging etter fedmekirurgi er nylig publisert. Hvordan bør retningslinjer utarbeides og gjøres kjent for klinikere? Leder: Hvordan behandles barn med astma? Leder...

05.02.2018: Hva etterlatte etter selvmord forteller oss De fleste etterlatte etter selvmord hos unge menn har ikke sett tegn på psykisk sykdom før selvmordet. Ofte var selvmordskrisen knyttet til relasjoner. Dette kommer frem i en kvalitativ studie med 61 dybdeintervjuer av etterlatte. Psykisk sykdom er verken en tilstrekkelig eller en nødvendig faktor for selvmord. Dette bør formidles bedre til helsepersonell, politikere og befolkning. Hvordan skal helsearbeidere yte god omsorg ved fare for selvmord? Leder: De «små» tingenes betydning Kronikk: Bedre omsorg, færre selvmord Originalartikkel: Etterlattes...

22.01.2018: Klinisk etikk i klinisk praksis Klinisk etikk-komiteer skal ivareta pasientperspektivet i vanskelige beslutninger i klinisk praksis. Komiteene drøfter et bredt spekter av etiske dilemmaer, men tidspress hindrer mange leger som er komitémedlemmer, i å delta aktivt. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse med svar fra 34 av landets 38 klinisk etikk-komiteer. Tvangsbruk, taushetsplikt, kommunikasjon, samhandling, prioritering og ressursbruk var hyppige temaer for diskusjon. Originalartikkel: Hvordan arbeider klinisk etikk-komiteene? Smerter, kreft og LAR-behandling Stadig flere pasienter i...

08.01.2018: Mangelfull legemiddelinformasjon Informasjonen som legemiddelkonsulenter gir under sine besøk på fastlegekontorer, er ofte mangelfull. Særlig gjelder dette legemidlers bivirkninger og mulige interaksjoner, men også kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse blant studenter som var utplassert i allmennpraksis under medisinstudiet. Leger må basere seg på andre og uavhengige kilder for å være oppdatert om legemidlers sikkerhet. Slike finnes. Legemiddlekonsulentbesøk i allmennpraksis observert av femteårsstudenter Hjertesykdom ved arvelig muskeldystrofi...

12.12.2017: Historien er medisinens grunnfjell Leger må kjenne sitt fags historie. Historisk kunnskap er nødvendig for å forstå forutsetningene for vår tids kliniske praksis og helsetjenestens utforming. Teologen Eilert Sundt var en foregangsmann innen etnografi og sosiologi, men kan også betraktes som en pioner innen epidemiologi og folkehelsearbeid. Han var ofte i konflikt med datidens leger. Historien om etableringen av Rikshospitalet i Oslo i 1826 er en historie om fattigdom og ubesluttsomhet. Pleierne var ufaglærte, men medisinske fremskritt tvang etter hvert frem en profesjonalisering av...

28.11.2017: Fastlegeordning og legevaktsentraler Fastlegeordningen forvitrer, skrive to erfarne fastleger, som påpeker at for mange er tilfredshet med legen viktigere enn tilgjengelighet. Uten faste leger er det ikke mulig å ha en fungerende fastlegeordning. Ordningen mangler en sentral forankring – at man forstår betydningen av en god allmennlegetjeneste. Hva bør gjøres nå? Legevaktsentralene er en viktig del av landets nødhjelpstjeneste. Hvor mange slike sentraler bør vi ha? Hvor mange ansatte bør de ha? Hva bør kravet til responstid være? Forskere presenterer modeller som kan gi bedre svar på slike...

13.11.2017: Kronisk trett etter kreftbehandling Uttalt tretthet og slitenhet er vanlig både under og etter avsluttet kreftbehandling. Kronisk tretthet hos kreftoverlevere påvirker både funksjonsnivå, arbeidsevne og livskvalitet på en negativ måte. Informasjon, trening og psykologisk intervensjon er aktuelle tiltak med varierende grad av dokumentasjon for effekt. Når trening gir muskelskade Tidligere friske personer med treningsindusert rabdomyolyse har lav risiko for nyreskade og andre komplikasjoner. Dette viser en gjennomgang av journalene til 31 pasienter behandlet ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo...

30.10.2017: Alle skal med Å stryke på eksamen kan få store konsekvenser for den enkelte. Derfor gjelder det å finne frem til mest mulig rettferdige måter å bedømme eksamensbesvarelsene på. Ikke minst må man unngå at mange stryker fordi spørsmålene er for vanskelige. Er en relativ standardsettingsmetode mer rettferdig enn en absolutt grense? Valgfrie emner, som ble innført ved medisinstudiet i Oslo våren 2017, kan være kompetanseutviklende og gi inspirasjon og kanskje slik bidra til mindre stryk. Hvordan kan strykprosenten ved eksamen stabiliseres? Valgfrie emner i medisinstudiet Frihetens pille De...

16.10.2017: Hvordan behandles håndleddsbrudd? Ved håndleddsbrudd varierer valg av behandling og bruk av plater svært mye mellom ulike deler av landet. Dette viser en analyse av data fra Norsk pasientregister for perioden 2009–14. Bruken av perkutan pinning og ekstern fiksasjon avtok til fordel for åpen teknikk med plateosteosyntese. Forekomsten av håndleddsbrudd var stabil og høyest blant kvinner. Klamydiatesting – for mye eller for lite? Kvinner over 30 år testes for ofte for genital klamydiainfeksjon, noe som innebærer unødig ressursbruk. Dette er konklusjonen av en gjennomgang av alle prøver analysert...

02.10.2017: Fallende forbruk av antibiotika blant unge Forbruket av antibiotika blant barn og ungdom har falt etter 2012, men er fortsatt høyt i enkelte fylker, særlig blant barn under tre år. Bruken av makrolider er halvert, mens bruken av tetrasykliner øker. Dette viser data fra Reseptregisteret. Variasjonen over tid og mellom fylker viser at det fortsatt er mulig å redusere forskrivningen av antibiotika blant barn og unge. Bruk av antibiotika hos barn i perioden 2005–16 Selvmord, rus og psykiatri Nesten halvparten av dem som begikk selvmord i Agder-fylkene i perioden 2004–13, hadde hatt kontakt med...

04.09.2017: Helsepolitikk og stortingsvalg «Statsrådens navn eller partitilhørighet spiller mindre rolle», skriver Torgeir Bruun Wyller om helseministerens betydning for norsk helsepolitikk. Likevel er helsesaker viktig i valgkampen, og politikere fra alle partier kjemper mot hverandre om makt, innflytelse og posisjoner med løfter og planer om bedre helsetjenester. Vi har invitert leger fra ulike deler av helsevesenet – allmennpraksis, sykehus, forskning og Den norske legeforening – til å skrive om det kommende stortingsvalget og om hva de forventer av neste stortingsperiode. Hvilke følger vil...

04.09.2017: Blir anbefalinger og kvalitetskrav fulgt opp? Bare 17 av 41 norske sykehus har diabetiske fotsårteam. Dette viser en kartlegging fra 2015/16. Selv om teamene er tverrfaglig sammensatt, mangler mange av dem medisinsk og kirurgisk kompetanse. Mangelfull struktur av dokumentasjonen gjør det vanskelig å drive kvalitetsforbedringsarbeid og forskning. Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav til fødselsomsorgen har ført til endringer i norsk fødselshjelp, men det gjenstår fortsatt mye arbeid hva gjelder rutiner, ubesatte stillinger og tverrfaglig undervisning. Anemi ved...

21.08.2017: Medisinstudiet former Leger skriver mye, og legestudenter bør lære å skrive presist, forståelig og dekkende. Skrivetrening må derfor være en viktig del av medisinstudiet. Den obligatoriske særoppgaven under studiet kan spille inn ved fremtidige valg av fagfelt og interesse for forskning, slik en studie blant 210 leger utdannet i Bergen viser. Universitetet i Tromsø la tidlig vekt på å utdanne leger til Nord-Norge, særlig til utkantkommuner, og nye data tyder på at man i stor grad har lyktes med det. Studiet former oss. Radon og lungekreft Radioaktiv radongass fra boliger medvirker...

26.06.2017: Forgiftet av alkohol, stoff eller legemiddel Antall kontakter til legevakt pga. forgiftning har økt de siste årene, særlig blant unge kvinner. Det viser en gjennomgang av alle legevaktkontakter i perioden 2006-15. Økningen blant ungdom var i stor grad knyttet til helgefyll og overdose hos begge kjønn, mens legemiddelforgiftning var særlig utbredt blant unge kvinner. Blant små barn var det en sterk nedgang i antall kontakter, noe som bl.a. kan skyldes mer sikkerhetsbevisste foreldre og barnesikring av flasker og bokser. Kjønn og autoimmun sykdom Kvinner er mindre utsatt for infeksjonssykdommer...