04.04.2022: Giftige planter og mord Plantetoksiner har vært involvert i flere mord gjennom tidene, og forekomsten av forgiftninger med plantetoksiner synes å være økende. Barlind, en prydplante som også vokser vilt, inneholder kardiotoksiske alkaloider som kan føre til død innen få timer. Hva karakteriserer legers kriminalforfatterskap? Magne Nylenna omtaler ti norske leger som har utgitt til sammen 39 krimbøker; to av dem har vunnet Riverton-prisen. Hvordan kan man avgjøre om påvist etanol i liket skyldes inntak før døden, eller om stoffet er dannet etter døden? Og hva er forskjellen på drept og omkommet...

22.03.2022: Autisme blant innvandrerbarn Autismespekterforstyrrelser kan være vanligere blant barn av mødre med migrasjonsbakgrunn enn blant andre barn. Dette viser en studie fra Trøndelag. Barna var yngre da de fikk diagnosen og hadde et mer alvorlig symptombilde sammenlignet med barn av norskfødte mødre. Både genetikk og miljøfaktorer har betydning for utvikling av autisme. Språklige og kulturelle forskjeller kan gjøre det vanskelig å fange opp og diagnostisere barn med tilstanden. Barn med innvandrerbakgrunn kan være ekstra sårbare. De må oppdages og hjelpes – uten å stigmatisere enkeltgrupper i...

28.02.2022: Når er en potensiell organdonor død? Beslutningsforum for nye metoder har godkjent en ny prosedyre for organdonasjon til transplantasjon, der donasjon kan gjøres når donors sirkulasjon har stanset. Meningene om metoden er delte. Til nå har organdonasjon forutsatt at donor er død «når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme». Hva ligger bak denne godkjenningen, og hva er innvendingene? Saken har betydning for legers og befolkningens holdninger til organdonasjon og...

14.02.2022: Oral medisin er også medisin Munnen er en del av kroppen, sies det gjerne for å påpeke at sykdom i munnhule og kjeve krever et godt samarbeid mellom tannleger og leger. Her er noen eksempler fra denne utgaven av Tidsskriftet: Oral helse kan være en markør for sosial status og risiko for fremtidig sykdom. Munntørrhet er ofte et betydelig problem for alvorlig syke og døende pasienter med behov for palliativ pleie og behandling. Osteomyelitt i kjeven kan utgå fra bakterielle tanninfeksjoner, men kan også ha andre årsaker. Pasienter med ensidig nummenhet i leppe og hake vil ofte søke tannlege...

31.01.2022: Kommuneoverleger i spagat Alle kommuner er pålagt å ha en kommunelege som skal gi ledelsen råd i samfunnsmedisinske spørsmål. De fleste kommuneoverleger arbeider i deltidsstilling i kombinasjon med fastlegejobb. Mange opplever at balansen mellom samfunnsmedisinsk rådgivning og kliniske oppgaver er vanskelig, og at den formelle plasseringen i kommuneorganisasjonen er uklar. Kommuneledelsens forståelse av behovet for samfunnsmedisinsk kompetanse varierer mye. Dette viser en kvalitativ fokusgruppestudie med deltakere fra ulike kommuner og fylker. Lederartikkel: Kommuneoverleger i spagat...

06.09.2021: Rike land må gjøre mye mer – og mye raskere Klimakrisen er vår tids største helseutfordring. Tidsvinduet for handling krymper, mens konsekvensene øker. Vi trenger en politikk med et tusenårsperspektiv og en hippokratisk ed for de ufødte, skriver biologiprofessor Dag Hessen. Sjefredaktører for verdens ledende medisinske tidsskrifter har gått sammen om et opprop til våre politiske ledere om nødvendige hastetiltak for å begrense den globale temperaturstigningen, gjenopprette biologisk mangfold og beskytte folks helse. Rike land må gjøre mye mer – og det raskt. Også helsesektoren må bidra. Forside...

16.08.2021: Mange obduksjonsrapporter er ikke gode nok Antallet medisinske obduksjoner er lavt og synkende. Kvaliteten på rapportene er ofte lav. Dette viser en gjennomgang av 389 obduksjonsrapporter fra 15 norske patologiavdelinger. Andelen rapporter med feil i oppsett av dødsårsak var uventet høy, og dødsårsaken ble ofte endret i dødsårsaksstatistikken. Svartiden var lang, noe som svekker læringsutbyttet for klinikerne. Det bør etableres en ordning for å kvalitetssikre medisinske obduksjonsrapporter, tilsvarende slik det er for rettslige obduksjoner. Originalartikkel: Kvaliteten på medisinske...

28.06.2021: Antibiotikabruk og antibiotikaresistens Andelen urinveisinfeksjoner med E. coli med resistens mot trimetoprim er høyere hos barn enn hos voksne. Dette viser en studie basert på flere enn 13 200 urinisolater registrert i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Forfatterne anbefaler at trimetoprim kun bør brukes etter resistensbestemmelse. Evidensgrunnlaget for retningslinjer for antibiotikabruk må styrkes, skriver Sigurd Høie i sin lederkommentar. Han leder arbeidet med å revidere de nasjonale retningslinjene for bruk av antibiotika. I en global sammenheng trengs...

07.06.2021: Seksualopplyser og mektig helsedirektør Karl Evangs innsats for allmenn seksualopplysning i mellomkrigstiden er godt dokumentert. Også etter krigen var han sterkt engasjert i saken som helsedirektør med stor faglig og politisk innflytelse. Evang mente at seksualundervisning i skolen var viktig for å fremme et sunt seksualliv. Historien om seksuelle minoriteter er også en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester, skriver Ketil Slagstad. Kjønnsbegrepet i medisinen har blitt til i legers møte med personer hvis kropper eller identiteter ikke lot seg innordne i...

25.05.2021: Vaksinering med utilsiktet effekt En ung kvinne fikk hodepine etter få dager og utviklet en fatal hjerneblødning ti dager etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen. Senere undersøkelser tyder på at hun døde av vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni. To friske leger i 30- og 40-årene utviklet dyp venetrombose fire uker etter vaksinering med samme vaksine. De hadde lav Wells-skår, til tross for sikre funn ved ultralydundersøkelse, og normale blodplatetall. Veien ut av koronapandemien krever årvåkenhet for mulige bivirkninger av vaksinering, kloke valg og at folk følger helseråd. Snart går...

03.05.2021: Bare ta en CT? Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for diagnostisk avklaring. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av mindre alvorlige hodeskader hos voksne anbefaler serummåling av hjerneskademarkøren S100B som et alternativ til CT-undesøkelse. Disse retningslinjene ble fulgt hos 96 av 150 pasienter med slike hodeskader utskrevet fra Universitetetssykehuset Nord-Norge i 2018/19. Overforbruk av CT var den vanligste årsaken til mangelfull etterlevelse. S100B-analyse ble ofte gjort på feil indikasjon, og mange pasienter med negativ test ble...

19.04.2021: Type 2-diabetes i en travel fastlegepraksis Mange fastleger oppfatter etablerte behandlingsretningslinjer for type 2-diabetes mer som veiledende enn som førende. Mange synes det er krevende å motivere pasienter for ønskete livsstilsendringer og å holde seg faglig oppdatert, delvis pga. tidspress. Dette kommer frem i en fokusgruppestudie med 17 erfarne fastleger, utført av medisinstudenter og forskere ved Universitetet i Bergen. Kan en slik pragmatisk tilnærming i fastlegepraksis medvirke til at enkelte pasienter med type 2-diabetes ikke blir fulgt opp på en god nok måte? Leder: Diabetes og...

22.03.2021: Blødning etter tonsilleoperasjon Forekomsten av blødning etter tonsilleoperasjon er lav, og få pasienter må legges inn eller reopereres. Dette viser en retrospektiv gjennomgang av rundt 1 400 tonsilleoperasjoner ved Ålesund sjukehus. Pasienter med tidlig blødning hadde økt risiko for senblødning. Andre studier har vist at risikoen for alvorlig blødning er knyttet til operasjonsmetode og operasjonsteknikk. Tonsilleregisteret ble etablert i 2017 som et nasjonalt kvalitetsregister og skal bl.a. bidra til at sykehus og operatører får direkte tilbakemelding om komplikasjoner. Flere...

08.03.2021: Måling av skrøpelighet i klinisk praksis Skrøpelighet og aktivitetsnivå er viktige prognostiske faktorer, særlig hos eldre. Skrøpelighet kan måles med ganghastighet, skrøpelighetsindeks og klinisk skrøpelighetsskala. Kartlegging av skrøpelighet er nyttig ved kliniske vurderinger, både i allmennmedisin, geriatri og intensivmedisin. I en studie med 210 hjemmeværende pleietrengende eldre i Sandefjord ble over tre firedeler klassifisert som moderat eller alvorlig skrøpelige. Høy grad av skrøpelighet var assosiert med senere akutt sykehusinnleggelse og død. Leder: Måling av skrøpelighet – når...

22.02.2021: Importert parasittsykdom i Norge Parasittosen schistosomiasis rammer hvert år millioner av mennesker, flest blant fattige og marginaliserte grupper med dårlige sanitærforhold i afrikanske land sør for Sahara. Flere norske medisinstudenter som hadde vært på studietur i slike områder, fikk påvist schistosomiasis ved serologiske analyser i ettertid. Parasittosen leishmaniasis, som skyldes protozoen Leishmania, er sjelden i Norge og ble registrert prospektivt hos 13 pasienter ved fem norske universitetssykehus i perioden 2014–17. Leder: Schistosomiasis i skyggen av covid-19 Originalartikkel...

01.02.2021: Hva vet vi om innvandrerkvinners helse? Innvandrerkvinner er en sårbar gruppe. Likevel er det gjort lite norsk forskning på deres helse. Dette viser en litteraturgjennomgang for perioden 2000–19. Svangerskapsdiabetes, fedme, svangerskapskvalme, svangerskapsforgiftning og folatbruk var studert hyppigst. Oppmøtet i kreftscreeningundersøkelser er avgjørende for at tiltaket skal lykkes i å redde liv. Innvandrerkvinner har lavere oppmøte til mammografiscreening enn andre kvinner bosatt i Oslo og ellers i landet, ifølge en analyse av data fra Mammografiprogrammet og Statistisk sentralbyrå. Leder...

11.01.2021: Syfilis – den store imitator Syfilis skyldes infeksjon med spiroketen Treponema pallidum, oftest gjennom seksuelt overført smitte. Historisk kalles gjerne syfilis for den store imitator pga. ulike symptomer som gjør at den kan forveksles med andre sykdommer. En god seksualanamnese er viktig. Syfilis og nevrosyfilis er fortsatt aktuelle diagnoser. Nevrologiske symptomer kan oppstå når som helst i forløpet. Fra Trondheim presenteres en pasient med synstap som følge av syfilis i sekundærstadiet. Okulær syfilis er en sjelden og alvorlig tilstand. Fra Førde omtales en pasient med ensidig ptose og...

14.12.2020: Et år preget av covid-19 Koronaviruset SARS-CoV-2 har preget året 2020. Pandemien preger også dette nummeret av Tidsskriftet – årets siste og største. På lederplass fremhever Preben Aavitsland kommunelegenes store innsats, John-Arne Røttingen forteller om vaksineutvikling og internasjonal solidaritet, og Håkon Ihle-Hansen diskuterer dødeligheten ved covid-19-sykdom i Norge. I andre lederartikler omtales immunsystemets rolle ved alvorlig covid-19 og avlivingen av mink i Danmark. Helsedirektoratets ansikt utad under pandemien, Espen Rostrup Nakstad, blir portrettert i et lengre intervju. Fra...

23.11.2020: Ryggkirurgi og hoftekirurgi Ryggkirurgi tilbys i dag ved rundt 40 norske sykehus. Resultatene er jevnt over gode. Hyppigheten av lett ryggkirurgi varierer lite mellom de fire helseregionene, men det kan synes å være behov for flere tunge ryggoperasjoner i Helse Nord. Hofteskader og følger av hoftesykdom hos barn og ungdom kan gjøre operasjon nødvendig. Leddbevarende inngrep i tenårene gir gode langtidsresultater og kan utsette behovet for protese. Mer enn 90 % av hofteproteser som er satt inn hos pasienter under 21 år de siste to tiårene, er intakte etter ti år. Leder: Hvor mange trenger...

09.11.2020: Vonde minner bak sykelig overvekt Overvekt og fedme er et resultat av kompliserte biologiske og sosiale prosesser. Mange pasienter med sykelig overvekt har med seg belastende erfaringer og livshendelser, slik som alvorlige relasjonsbrudd, manglende omsorg fra foreldre og vonde barndomsminner. Dette viser en kvalitativ studie med 70 pasienter under utredning ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Bodø. Leger må opptre åpent og lyttende i møte med sterkt overvektige pasienter. Pasientens livshistorie bør inngå i utredningen. Originalartikkel: Belastende livserfaringer blant pasienter med...

26.10.2020: Skabb er blitt et folkehelseproblem Forekomsten av skabb øker, og behandlingen er komplisert og dyr. Typisk søker pasienten lege pga. nyoppstått generalisert kløe med forverring om natten. Ofte har nære kontakter samme plager. Utslettet er preget av kloremerker i huden på mange kroppsdeler. Skabbmidden finnes i små skabbganger, oftest på fingre og over håndledd, og kan påvises med lupe eller dermatoskop. Behandlingssvikt er ikke uvanlig og kan skyldes mangelfull smøring, mangelfulle saneringstiltak og manglende behandling av nærkontakter. Slike situasjoner medfører store utgifter for...

12.10.2020: Overforbruk av ciprofloksacin ved sykehus Ciprofloksacin er et av de mest toksiske og resistensdrivende antibiotikaene vi har. Ved et norsk lokalsykehus ble ciprofloksacin brukt i strid med nasjonale terapianbefalinger hos flere enn ni av ti pasienter. Tilpasning til foretrukket antibiotikatype etter mikrobiologiske funn ble sjelden gjennomført. Andre studier har vist at også større sykehus bruker bredspektrede antibiotika for ofte, i for store doser og med for lang behandlingstid. Leger må bli flinkere til å følge retningslinjer for bruk av antibiotika, avdelinger må innskjerpe...

28.09.2020: Kvalitet og sikkerhet ved implantasjon av hjertestarter St. Olavs hospital har kartlagt hvordan det gikk med de nesten 600 pasientene som fikk implantert en hjertestarter ved sykehuset i perioden 2006–15. Rundt en firedel av dem fikk berettigede støt, dvs. støt utløst av ventrikkelarytmi. Antall uberettigede støt var synkende gjennom perioden, og antall komplikasjoner var relativt lavt. En implantert hjertestarter kan redde en pasients liv, men den eliminerer ikke risikoen for plutselig hjertedød, skriver Torkel Steen. På gruppebasis er effekten moderat. Kvalitetssikring er nøkkelen til god...