26.06.2003: Warfarin har vært brukt i nær 60 år i antikoagulasjonsbehandling, med indikasjonsområder som inkluderer forebygging og behandling av tromboembolisk sykdom (1, 2). Den individuelle respons på slik behandling viser imidlertid store variasjoner. Den kan være influert av genetiske varianter (polymorfismer) av enzymene som metaboliserer warfarin, i første rekke cytokrom (CYP) P-450 2C9-subtypen, interaksjoner med annen medikasjon, alder og vitamin K-status (3) –  (7). På samme tid er warfarin et medikament med en smal terapeutisk indeks (8, 9). Det er derfor en betydelig utfordring å oppnå optimal...

12.06.2003: Mange leger er i tvil om hvilken antikonsepsjonsmetode de bør anbefale til kvinner med epilepsi. Frykten for at p-piller forsterker anfallstendensen, er i dag ugrunnet (1), selv om østrogen virker konvulsivt (mens gestagen virker antikonvulsivt) (2). Den klinisk viktige farmakokinetiske interaksjonen mellom enzyminduserende antiepileptika og p-piller er lite kjent (3, 4). I en studie blant gravide kvinner med epilepsi rapporterte 8,5 % om p-pillesvikt (5). Samtidig er det et problem at den mest aktuelle p-pillen for kvinner som bruker enzyminduserende antiepileptika (Eugynon), ble avregistrert...

28.05.2003: Vektforandringer kan opptre som langtidsbivirkning av en rekke legemidler. Mange medikamenter med sentralnervøse angrepspunkter kan gi økt kroppsvekt. Antidepressiver og antipsykotika er blant disse og kan sannsynligvis påvirke signalsubstanser og reseptorer som regulerer matlysten (1). Antiepileptika kan ha ulik effekt på kroppsvekten. Mange kan gi tendens til vektøkning (2), mens noen kan føre til vekttap (3) (fig 1) (4) –  (16). Overvekt er et problem for mange pasienter med epilepsi. Årsakene er flere. En ukontrollert anfallssituasjon medfører ofte sosial tilbaketrekning og hemmet fysisk...

15.05.2003: Kronisk bronkitt defineres som en tilstand med hoste og ekspektorasjon som har vart i minst tre måneder i minst to påfølgende år. Ofte foreligger også en komponent av luftstrømsobstruksjon som ikke er fullt reversibel, og tilstanden betegnes kronisk obstruktiv lungesykdom. Dessuten forekommer ofte en viss grad av emfysem, som er en anatomisk betegnelse på permanent utvidelse av luftrommet distalt for den terminale bronkiole. Bruken av antimikrobielle midler ved kronisk obstruktiv lungesykdom er knyttet til akutt forverring. Det kan være flere årsaker til forverring, bl.a. infeksjon med...

30.04.2003: I denne artikkelen gjennomgås dokumentasjon og anbefalinger vedrørende bruk av flukonazol til gravide. En grundig vurdering av behandlingsbehov i forhold til risiko for fosteret er nødvendig når man skal forskrive midler mot soppinfeksjoner. Mange av legemidlene som brukes til behandling av systemiske infeksjoner kan krysse placenta og gi målbare, ofte terapeutiske konsentrasjoner i navlestrengsblod, fostervev og fostervann. Vurdering av sikkerhetsaspektet før valg av preparat er viktig, men utover det følger behandling av soppinfeksjoner hos gravide kvinner de samme retningslinjene som for...

10.04.2003: Ved preeklampsi er det funnet nedsatt produksjon av vasodilaterende prostasykliner og økt produksjon av det vasokonstringerende tromboksan (1). Teoretisk burde derfor et platehemmende preparat som acetylsalisylsyre kunne virke forebyggende mot preeklampsi. Dette er omtalt i Tidsskriftet (1). Effekten var imidlertid beskjeden, og i en metaanalyse som omfattet ca. 30 000 kvinner med moderat eller høy risiko for preeklampsi, reduserte acetylsalisylsyre risikoen med bare 15 % (1, 2). I en annen metaanalyse av fem relevante studier ble det på den annen side funnet at hos kvinner som i...

03.04.2003: Depresjon forekommer hyppig hos pasienter med Parkinsons sykdom og andre former for parkinsonisme. Blant 245 pasienter i Rogaland ble det påvist alvorlig eller moderat depresjon hos 5,1 % og mildere depressive symptomer hos 45,5 % (1). I en annen studie ble det vist at forekomsten av depressive symptomer var sterkt korrelert med redusert livskvalitet (2). Hos mange med Parkinsons sykdom kan det derfor være behov for å starte antidepressiv behandling. Valg av antidepressiv medikasjon Bruk av trisykliske antidepressiver til pasienter med Parkinsons sykdom har vært begrenset på grunn av...

20.03.2003: Alle sulfonylureapreparatene har tilnærmet lik blodsukkersenkende effekt, og reduserer Hb A 1c i gjennomsnitt med 1 – 1,5 prosentpoeng. Det gjelder også repaglinid (1). Nateglinid ser ut til å ha noe mindre effekt på Hb A 1c og fastende blodsukker, og senker først og fremst postprandialt blodsukkernivå når medikamentet tas før måltidet (2). I det siste har det vært satt søkelys på postprandial hyperglykemi som mulig selvstendig risikofaktor for diabetiske komplikasjoner, først og fremst hjerte- og karsykdommer. Det var bakgrunnen for en nylig publisert studie der man sammenliknet effekten av...

06.03.2003: Hjertesvikt er et stort medisinsk problem, med prevalens på 1 – 3 %, høy mortalitet og morbiditet og redusert livskvalitet. Det foreligger ingen egne studier over forekomst av hjertesvikt i Norge, men man regner med at 80 000 – 100 000, eller omtrent 2 % av befolkningen, til enhver tid lider av hjertesvikt. Hjertesvikt er vanligere i høyere aldersklasser, ca. 6 % av dem som er over 64 år og 10 % av dem over 74 år har hjertesvikt. Fra tidligere har man hatt indikasjon på at beta-blokkere kunne være gunstig også ved hjertesvikt, men endelig bevis har man nå fått gjennom flere store randomiserte...

20.02.2003: I år 2001 utgjorde zopiklon 59 % av totalforbruket målt i definerte døgndoser av gruppen N05C hypnotika og sedativer. Zolpidem (Stilnoct) utgjorde 2,5 % av salget (1) (fig 1). Denne forandringen i forskrivningspraksis har medført en økning i antall henvendelser til Giftinformasjonen angående overdosering av spesielt zopiklon. I år 2001 hadde Giftinformasjonen 220 henvendelser om inntak av zopiklon. I 15 av tilfellene ble det vurdert at det var fare for alvorlig forgiftning eller etablert alvorlig forgiftning. I fire av disse 15 tilfellene var det inntatt enten alkohol eller andre legemidler i...

06.02.2003: Legemiddelovervåking har et bredere perspektiv enn bivirkninger (ramme) (1, 2). Selv om en bivirkning (eller andre uheldige sider ved et legemiddel) er kjent, er problemet ofte ikke løst. Det er gamle og velkjente legemidler som gir de fleste bivirkningene. I slike tilfeller er ikke hovedoppgaven å samle inn flere bivirkningsmeldinger – men å se om bruken bør endres. Vurderingen av nytte-risiko-forholdet er sentralt. Ny informasjon kan føre til at det ikke lenger er et positivt nytte-risiko-forhold – eventuelt sammenliknet med annen behandling – og at legemidlet dermed bør fases ut. Man regner...

23.01.2003: Med inkontinens forstås ufrivillig, påvisbar urinlekkasje som utgjør et sosialt eller hygienisk problem. Tilstanden er meget utbredt og affiserer ca. 20 – 40 % av voksne kvinner og 5 – 10 % av menn (1). Urininkontinens inndeles i hovedgrupper etter pasientens symptomer. De vanligste typene er stressinkontinens og urgeinkontinens. Men urinlekkasje kan også skje ubevisst uten sterk trang og fysisk aktivitet. Lekkasje av urin utenom lukkemuskler via fistler eller aberrant munnende urinledere, er en sjelden tilstand. Ca. 10 % av sjuåringer har ufrivillig vannlating, gutter litt oftere enn jenter...

09.01.2003: Flere av de mest brukte cytotoksiske legemidlene kan indusere kardiale og/eller vaskulære bivirkninger. I denne presentasjonen skiller vi mellom akutte effekter som inntreffer under eller rett etter cytostatikainfusjonen og bivirkninger av kronisk karakter. Akutt kardiotoksisitet Antrasykliner kan indusere cytostatikabivirkninger av varierende alvorlighetsgrad. Doksorubicin er det mest brukte medikamentet blant antrasyklinene (1) (tab 1). Noen timer etter injeksjon av doksorubicin eller andre antrasykliner forekommer relativt ofte ufarlige supraventrikulære arytmier, eventuelt ventrikulære...

10.12.2002: Siden antikken har mennesket brukt gjæret melk og melkeprodukter til å bedre fordøyelsen og til å forhindre og behandle infeksjoner. Metchnikoff var den første som demonstrerte at noen bakterier var i stand til å øke vekst av Vibrio cholerae, mens andre kunne hindre vekst av denne bakterien (1). I de senere år er det både i Europa og USA registrert en økende interesse for å bruke mikroorganismer til å forebygge og behandle visse infeksjonssykdommer, enten ved å bruke naturlig forekommende produkter med bakterier til stede eller definerte mikrobekulturer, eller en kombinasjon av disse...

30.11.2002: Alle vira tilhørende herpesvirusgruppen etablerer en latent fase etter primærinfeksjonen og kan senere reaktiveres og gi nye symptomer. Herpes genitalis forårsakes av herpes simplex-virus type 1 eller type 2 (HSV-1, HSV-2) (1). HSV-2 overføres praktisk talt utelukkende seksuelt, HSV-1 overføres seksuelt eller ikke-seksuelt. Prevalensen av herpes genitalis i Norge er stort sett ukjent. Vi har funnet en HSV-2-seroprevalens på 17 % hos pasienter ved poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer i Bergen, lavere hos blodgivere og gravide kvinner, mens Anne Eskild og medarbeidere fant at 27 % av...

20.11.2002: Før vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar bør man vurdere tre spørsmål: Kan vaksinen være farlig for pasienten? Vil vaksinen gi effekt? Vil pasienten ha nytte av spesielle vaksiner? Kunnskapen er begrenset, men det finnes noen retningslinjer. Kan vaksinen være farlig for pasienten? Noen vaksiner er laget av levende, svekkede bakterier eller virus (tab 1). Disse vaksinene kan utløse sykdom hos pasienter med nedsatt immunforsvar og er derfor som hovedregel kontraindisert (tab 2). I praksis er det likevel slik at sykdommene vil være farligere enn vaksinen. Hvis smitterisikoen er stor...

10.11.2002: Den sentrale godkjenningsprosedyre er obligatorisk for legemidler fremstilt ved en av tre nærmere spesifiserte bioteknologiske metoder. I tillegg har man åpnet for at prosedyren kan benyttes på frivillig basis for legemidler som ansees å ha en vesentlig innovativ verdi, terapeutisk interesse, for legemidler fremstilt av blod eller plasma og for legemidler som inneholder et nytt aktivt virkestoff. Ved sentral prosedyre søker et legemiddelfirma The European Agency for the Evaluation of Medicinal Products (EMEA) om markedsføringstillatelse i samsvar med de gjeldende krav til dokumentasjon, og får...

30.10.2002: Tabell 1 Viktige begreper ved symptomgivende prostataforstørrelse Benign prostatahyperplasi er en histologisk betegnelse som betyr at det finnes flere celler enn normalt innenfor et gitt område. Definisjonen sier intet om prostatas størrelse Benign (godartet) prostataforstørrelse indikerer at prostata er større enn normalt Benign prostataobstruksjon er en klinisk tilstand med avløpshinder på blærehals eller prostatanivå Ca. 70 % av 70-åringer vil ha histologisk prostatahyperplasi, halvparten av dem vil ha godartet kjertelforstørrelse og halvparten av dem igjen vil ha avløpshinder i prostata (1...

20.10.2002: Ved redusert nyrefunksjon kan farmakokinetikken av antibiotika endres i form av redusert biotilgjengelighet redusert proteinbinding redusert distribusjonsvolum redusert eliminering Den praktisk viktigste enkeltkomponenten er nyrenes reduserte glomerulusfiltrasjon, som fører til forlenget halveringstid i plasma og forsinket eliminering av de fleste antibiotika (1, 2). Derav følger risiko for toksiske konsentrasjoner når ny dose gis eller når mikrobiologisk aktive metabolitter akkumuleres. Glomerulusfiltrasjonsraten kan beregnes omtrentlig ved bestemmelse av kreatininclearance (Cl kr) etter...

10.10.2002: Ved endometriose er vev som likner på endometriet lokalisert på bekkenperitoneum, på eggstokker, omkring tarm eller på urinblære og kan mer sjelden finnes utenfor bukhulen. Endometriose stimuleres av østrogen, noe som resulterer i lokal inflammasjon og ev. adheransedanning. Tilstanden kan sees i hele den fertile perioden, med størst prevalens hos kvinner i 20 – 30-årene. Men endometriose kan sees hos tenåringer og i sjeldne tilfeller etter menopausen. Symptomene er premenstruelle smerter, dysmenoré og dyspareuni. I de mest uttalte tilfeller kan smertene bli kroniske og føre til sterkt redusert...

30.09.2002: Prostaglandiner er involvert i mange celleprosesser, og det antas at disse substansene spiller en vesentlig rolle ved forskjellig aspekter av kvinnelig fertilitet. Funn i dyreforsøk og en beskjeden mengde kliniske data tilsier at NSAID-preparater, inkludert COX-2-selektive preparater, kan ha uheldige effekter på eggløsning og kvinnelig fertilitet for øvrig (1 – 9). Konsentrasjonstoppen av luteiniserende hormon (LH) i menstruasjonssyklusen setter i gang en rekke biokjemiske prosesser som fører til eggløsning (fig 1), blant annet økt syntese av prostaglandiner. Mus som mangler COX-2-isoenzymet...

20.09.2002: Tabell 1 Medikamenter som påvirker thyreoideafunksjon og thyreoideafunksjonsprøver Mekanismer S-FT₄ S-T₃ S-TSH Fenytoin/ karbamazepin Økt metabolisering av T₄ og T₃ Uforandret/ nedsatt Uforandret/ nedsatt Uforandret/ økt Litium Nedsatt syntese av T₄ Uforandret/ nedsatt Uforandret/ nedsatt Uforandret/ økt Amiodaron Nedsatt konvertering av T₄til T₃ Uforandret/økt Uforandret/ nedsatt Uforandret/ økt Tyreoiditt (jodindusert) Uforandret/ økt Uforandret/økt Uforandret/ nedsatt Interferon Tyreoiditt Uforandret/ nedsatt/økt Uforandret/ nedsatt/økt Uforandret/ økt/nedsatt Medikamenter kan påvirke...

10.09.2002: Tabell 1 Lavdose acetylsalisylsyre i forebygging av preeklampsi Utfall Relativ risiko (95 % KI) Antall personer som må behandles (NNT) (95 % KI) Preeklampsi 0,85 (0,78 – 0,92) 89 (59 – 167) Svangerskapsindusert hypertensjon 0,98 (0,90 – 1,07) Fødsel før termin (før uke 37) 0,92 (0,88 – 0,97) 72 (44 – 200) Lav fødselsvekt 0,92 (0,84 – 1,01) Perinatal mortalitet 0,86 (0,75 – 0,98)   250 (125 – > 10 000) I Norge opptrer preeklampsi hos omtrent 4 % av førstegangsfødende og hos 2 % av annengangsfødende. For en kvinne som har hatt preeklampsi i første svangerskap, er imidlertid risikoen for...

30.08.2002: Antiepileptika er uten tvil den legemiddelgruppen der det forekommer flest interaksjoner. Legemidlene interagerer i stor utstrekning innbyrdes i tillegg til at de både påvirker og påvirkes av en rekke andre legemidler. De fleste pasienter som får epilepsi oppnår anfallskontroll med kun ett legemiddel, men 20 – 30 % utvikler vanskelig kontrollerbar epilepsi. Mange i denne gruppen har behov for kombinasjonsbehandling. Epilepsi kan ofte opptre som en komplikasjon til andre sykdommer som affiserer hjernen, særlig hos eldre og multihandikappede individer. Flere antiepileptika brukes dessuten ved...

20.08.2002: De siste 20 år er man blitt stadig mer oppmerksom på det tilsynelatende paradoks at hyppig inntak av smertestillende midler mot hodepine faktisk kan medføre kronisk daglig hodepine. Tilstanden har fått betegnelsen legemiddelutløst hodepine (G 44.4 i ICD-10) og ble først beskrevet i 1982 (1). Det offisielle klassifikasjonssystemet for hodepine benytter betegnelsen «hodepine indusert av kronisk bruk av stoffer» (2), mens den reviderte klassifikasjon, som vil bli utgitt i 2002, vil benytte begrepet «medication overuse headache» (3). Definisjoner De offisielle kriteriene fra 1988 (2) har tre krav...

10.08.2002: Siden p-pillen ble introdusert omkring 1960 har et svært stort antall kvinner brukt slike preparater, og ca. 100 millioner bruker dem nå daglig på verdensbasis (1). P-pillen er et prevensjonsmiddel med en høy sikkerhet, og har en Pearl-indeks (antall svangerskap per 100 kvinneår) på ca. 0,2 – 0,3. P-pillen inneholder et østrogen i kombinasjon med et gestagen. I Norge i dag inneholder kombinasjonspillen et høypotent østrogen (etinyløstradiol) og et gestagen, enten med konstant eller varierende hormoninnhold (sekvenspreparater). Salget av p-piller i Norge har økt sterkt siden 1967 da den første...

30.06.2002: Smerte under en fødsel, særlig for førstegangsfødende, sies å være noe av den verste som kan oppleves, og sidestilles gjerne med smerten ved traumatiske amputasjoner eller kausalgitilstander. Over halvparten av alle fødende vil gi uttrykk for alvorlige eller svært alvorlige smerter i løpet av en fødsel. Beretninger om fødselssmerte og metoder for lindring av smerten forefinnes fra de tidligste skriftlige kilder. Bruk av opiater og urter nevnes i kinesiske opptegnelser, og beretninger om bruk av vin finnes i gammel persisk litteratur. Øl og brennevin var vanlige midler mot fødselssmerter i...

20.06.2002: For mange kvinner kan hormonsubstitusjonsbehandling eller ikke i og etter overgangsalder være et vanskelig valg. Det er godt dokumentert at behandlingen virker på overgangsplager som hetetokter, urogenitalt besvær og andre subjektive plager, og at den forebygger osteoporose. Men behandlingen kan medføre økt risiko for venøs trombose, galleblæresykdom og brystkreft. Tabell  1 Kliniske, randomiserte studier om effekt av hormonsubstitusjonsbehandling og risiko for hjerte- og karsykdom Avsluttede studier Sekundærprofylakse  Heart and Estrogen/Progestin Replacement Study (HERS)  Coumadin Aspirin...

10.06.2002: I mediene er krem med «naturlig progesteron» (fig 1) blitt anbefalt til lindring av premenstruelt syndrom og klimakteriske plager, samt til forebygging av postmenopausal osteoporose (1). Også i Tidsskriftets korrespondansespalte har man diskutert transdermal tilførsel av progesteron (2, 3). Mye av entusiasmen for dette produktet bygger på erfaringer fra en amerikansk lege, John R. Lee (4). Vi har gjennomgått hans publikasjoner samt annen dokumentasjonen for denne behandlingen. Progesteron og gestagen Progesteron dannes både i ovariene og i binyrene. I follikulærfasen produseres mindre enn 1 mg...

10.05.2002: Vår kunnskap om betydningen av kjønnsforskjeller i metabolismen av legemidler er begrenset. Velkjent er kjønnsforskjellen i kroppsvekt og fettvev, som gir ulike serumkonsentrasjoner av alkohol og visse legemidler ved lik dose til menn og kvinner. Innen cytokrom P-450-systemet er det viktige isozymet CYP3A4 rapportert å være mer aktivt hos kvinner (1). Enkelte andre CYP-isozymer har muligens høyere aktivitet hos menn (1). Forskningsresultatene er imidlertid få og sprikende, og statistisk signifikante kjønnsforskjeller i farmakokinetikk er ikke nødvendigvis klinisk viktige. På den annen side kan...