28.08.2003: Legen skal vere ein truverdig omsetjar av medisinsk kunnskap til praktisk helseteneste. Turnustenesta skal utvikle denne rolla Tidsskriftet presenterer i dette nummeret tre artiklar som drøftar ulike sider ved praksisbasert undervising og turnusteneste for legar (1) –  (3). Anders Bærheim & Janecke Thesen legg fram resultata frå ei spørjeundersøking mellom legestudentar som har vore ute i allmennpraksis siste studieåret straks før avsluttande eksamen ved Universitetet i Bergen (1). Hovudfunnet deira er at studentane gjev uttrykk for stor entusiasme over praksistida, trass i den nær føreståande...

28.08.2003: Til tross for Handlingsplan mot selvmord og økning i forbruket av antidepressive legemidler har selvmordsratene i Norge vært uendret de siste årene Etter en gledelig nedgang i selvmordsratene i Norge i begynnelsen av 1990-årene, har denne nedgangen nå stoppet opp. Dødsårsaksstatistikken for 2001, som nylig er publisert (1), viser at ratene er helt uendret i perioden 1996 – 2001, for menn og kvinner henholdsvis 18,4 og 6,1 per 100 000 innbyggere. Hva kan dette skyldes? Flertallet av dem som tar sitt liv, har en behandlingstrengende psykisk lidelse på dødstidspunktet, særlig depresjon. Adekvat...

14.08.2003: Ved akut opstået dyspnø er sondringen mellem kardial og anden genese væsentlig men vanskelig Hjertesvigt er en hyppig sygdom, som indebærer en stor belastning for sundhedsvæsenet, specielt hospitalsvæsenet. Således er den i Danmark den 4. dyreste sygdom for hospitalsvæsenet. Der er årligt i Danmark ca. 13.000 indlæggelser med denne hoveddiagnose, de fleste akutte på grund af akut opståede eller forværrede symptomer, oftest åndenød. Samtidig er hjertesvigt en væsentlig komorbiditet ved mange andre akutte sygdomme. I de senere år er vores viden om de natriuretiske peptiders diagnostiske og...

14.08.2003: Stadig flere unge voksne klarer ikke å fungere i arbeid, og mange unge opplever problemer i forhold til partner I dette nummer av Tidsskriftet er det to artikler med utgangspunkt i ungdom og unge voksne. Hilde Pape viser omfanget av offeropplevelse og utøvelse av partnervold for et representativt utvalg av tenåringer som ble fulgt inn i voksen alder (1). 6 % av mennene og 4 % av kvinnene oppgav å ha blitt angrepet fysisk av sin partner i løpet av siste halvår. Hun fant at vold i unge menneskers parforhold henger sammen med en rekke negative forhold, slik som alkohol- og narkotikabruk...

14.08.2003: Forebygging i arbeidslivet krever bedre helsestatistikk og sterkere medvirkning fra helsemyndighetene I dette nummer av Tidsskriftet starter en artikkelserie om arbeidsmedisin med tre studier om utbredelsen og registreringen av arbeidsrelaterte helseproblemer i Norge (1) –  (3). En av studiene (1) bygger på skaderegistreringer fra Legevakten og Ambulansetjenesten i Oslo, og det anslås at offentlig arbeidsskadestatistikk bare fanger opp 20 – 25 % av alle arbeidsskader i Oslo. Forholdene er neppe bedre ellers i landet. Data om skaderisikoen over tid mangler i stor grad, og man måtte tilbake til...

26.06.2003: Selv om vaksineutvikling er et prioritert mål, er det helt nødvendig at vi utnytter andre strategier for å beskytte oss mot SARS Aldri før har vi fått så mye kunnskap om en infeksjonssykdom i løpet av så kort tid som vi har for SARS. De første tilfellene hos mennesker opptrådte sannsynligvis i november 2002. SARS ble erkjent som en helt ny infeksjon hos mennesker i mars 2003 (1). På under to måneder ble både årsaken identifisert og det aktuelle virusets arvestoff sekvensert (2). Med et slikt tempo er det fristende å tro at de fleste problemer sykdommen skaper vil være løst i løpet av kort tid...

26.06.2003: Kurs i stressmestring kan ikke erstatte organisatoriske tiltak mot utbrenthet Da ressurssenteret Villa Sana i 1998 ble åpnet som et samarbeidsprosjekt mellom Legeforeningen og Modum Bad, var målsettingen å etablere et forebyggende og helsefremmende tilbud for foreningens medlemmer. Tallrike anekdotiske rapporter og konkret stressmedisinsk forskning hadde skapt bekymring for legenes psykososiale helse (1). Siden har flere hundre leger vært til rådgivning eller på kurs ved senteret, og tilbakemeldingene har gjennomgående vært positive. I 2001 inngikk Norsk Sykepleierforbund en liknende avtale...

26.06.2003: Rusmisbrukernes problemer er delvis et produkt av vår kollektive ruskultur Takket være to norske idrettskvinner har vi nå lært at kaffedrikking kan være ensbetydende med doping, og at mange som ikke driver aktiv konkurranseidrett, ikke ville sluppet gjennom en dopingkontroll. De som arbeider på et kontor, har nok ofte kaffekoppen stående innen rekkevidde på skrivebordet og regner vel med at kaffen øker yteevnen. Alkohol, derimot, som sløver mer enn det stimulerer, følger oss vanligvis ikke på jobben eller i bilen. Derimot er det mange som tar seg en øl eller en drink når de endelig kan slappe...

26.06.2003: Alternativer til sikkerhetscelle må gjennomgås grundig I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Jan Stang og medarbeidere en undersøkelse der en gruppe innsatte i sikkerhetscelle ble sammenliknet med et utvalg menn henvist til den psykiatriske helsetjenesten i fengselet, og som ikke hadde hatt opphold i sikkerhetscelle (1). Ikke overraskende fant man at de som var i sikkerhetscelle, var mest belastet. Flytting til sikkerhetscelle er neppe et helsefremmende tiltak, og spesielt hardt vil det ramme dem som i utgangspunktet er mest sårbare. Men de som i sin arbeidssituasjon skal omgås de...

12.06.2003: Klinisk forskning tyder på at vi har fått et nytt farmakologisk hjelpemiddel i behandlingen av opioidmisbrukere Dagens behandlingstilbud til rusmisbrukerne er ikke godt nok. Det gjelder både den medisinske og den sosialfaglige del av behandlingen, og spesielt samordningen mellom dem. Mange har forventninger til at gjennomføringen av Rusreform I og II fra januar 2004 skal gi misbrukerne de helse- og sosialtjenestene de har behov for (1, 2), mens noen frykter at det kan gå fra vondt til verre. De viktigste virkemidlene i reformene er reduksjon av antall forvaltningsnivåer, klargjøring av ansvar...

12.06.2003: Det offentlige helsevesen er et kombinert resultat av den medisinske og samfunnsmessige utvikling gjennom 400 år Det offentlige helsevesen i Norge var fra første stund internasjonalt orientert. Den danske prestesønnen Villads Nielsen (ca. 1564 – ca. 1616), som ble tilsatt som offentlige lege i Bergen i 1603, hadde studert både i Padova, Rostock og Siena, og det var internasjonale helseproblemer han belyste i sin doktoravhandling Thèses de peste (1). Pestepidemier med høy dødelighet medførte en kraftig reduksjon av folketallet, noe som svekket både skatteinntektene og tilgangen på soldater. Mer...

12.06.2003: Med nye metoder for diagnostikk og behandling vil bedre organisering av brystkreftbehandlingen gi økt overlevelse og økt livskvalitet Om lag 2 500 kvinner i Norge får nå diagnosen brystkreft hvert år, og antall nye tilfeller øker raskt, 4 – 5 % per år. Halvparten av dem som rammes er over 65 år, og det lever i dag ca. 25 000 norske kvinner som er behandlet for brystkreft. Prognosen er bedret det siste tiåret, og om lag 80 % er i live fem år etter at diagnosen ble stilt. Kirurgi er den viktigste behandlingsmodalitet med tanke på overlevelse og opptil 40 % blir kurert uten annen...

28.05.2003: Økningen i bruk av keisersnitt er ikke alarmerende, men årsakene bør klargjøres og utviklingen følges nøye I dette nummer av Tidsskriftet påviser Bjørn Backe og medarbeidere at en større andel av de fødende i Norge ble forløst med keisersnitt i 2001 og 2002 enn tidligere (1). Forfatterne spør om keisersnittsepidemien har nådd Norge. Om betegnelsen «epidemi» er korrekt for en økning i keisersnittsfrekvens fra vel 13 % til 15 %, kan diskuteres, men en økning på 800 keisersnitt per år er betydelig, særlig fordi keisersnittsfrekvensen har vært påfallende stabil siden 1986. Det utføres nå over 8...

28.05.2003: Pasienter med alvorlig revmatologisk sykdom trenger tverrfaglig rehabilitering, men effekten av treningsbehandling er vanskelig å dokumentere Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom, for eksempel revmatoid artritt, ønsker seg først og fremst mindre smerte og bedre fysisk funksjonsevne (1). I dette nummer av Tidsskriftet gir Kirsten Jemtland Enger og medarbeidere (2) en oversikt over studier av treningseffekter hos pasienter med denne sykdommen. Det er vanskelig å dokumentere treningseffekter ved revmatoid artritt, og fysisk trening har liten effekt på tradisjonelle effektmål for...

15.05.2003: Epilepsi er en av de store utfordringene innen moderne nevrovitenskap og praktisk klinisk nevrologi Epilepsi – den hellige sykdom, månesyken, fallesyken – har vært forbundet med myter om overnaturlige krefter som tok kontroll over mennesket. Dette skapte både respekt og engasjement, men først og fremst lidelse og stigmatisering for pasientgruppen. Da man på begynnelsen av 1800-tallet skilte ut pasienter med epilepsi i egne spesialsykehus, var det ikke av hensyn til epilepsipasientene; det man var redd for, var at de andre pasientene med månesyke («lunatics» – de gale) skulle bli smittet med...

15.05.2003: Markedsføringen av legemidler kan gi legene et unyansert inntrykk av nytte og risiko Det kommer stadig nye legemidler på markedet. Mange er gode og viktige, andre tilfører ikke noe vesentlig nytt. Alle legemidler har klinisk nyttige effekter, men også uheldige effekter, slik som bivirkninger, interaksjoner, misbrukspotensial osv. Nytte-risiko-forholdet står sentralt når nye legemidler godkjennes av legemiddelmyndighetene og for den enkelte lege som skal vurdere medikamentell behandling. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler om en forholdsvis ny gruppe legemidler, nemlig COX-2...

15.05.2003: Ved hjelp av MR-undersøkelser kan diagnosen multippel sklerose nå stilles hos pasienter som bare har hatt ett klinisk attakk, noe som vil føre til økt behov for slike undersøkelser Diagnosen multippel sklerose var tidligere kun basert på kliniske funn. I 1983 kom Poser-kriteriene, som inkluderte resultatene av nevrofysiologiske undersøkelser og spinalvæskeundersøkelser, og som krevde minst to kliniske attakker. Nå er også funn ved magnetisk resonansundersøkelse (MR) inkludert. I dette nummer av Tidsskriftet diskuterer Midgard og medarbeidere de nye diagnostiske kriterier ved multippel sklerose...

15.05.2003: Trombolytisk behandling med ev. påfølgende redningsangioplastikk kan være et fullgodt alternativ til primær angioplastikk ved akutt hjerteinfarkt En artikkel av Sigrun Halvorsen og medarbeidere om dette emnet ble publisert i Tidsskriftet tidligere i år. Det var en metaanalyse av 19 studier som sammenliknet trombolytisk behandling og primær angioplastikk ved akutt hjerteinfarkt (1). Angioplastikk førte til økt overlevelse, redusert myokardskade og redusert slagfrekvens sammenliknet med trombolytisk behandling. Fordelen ved primær angioplastikk er at det gir raskere gjenåpning av infarktrelatert...

15.05.2003: De første evalueringene tyder på at forventningene til fastlegeordningen er innfridd. Men noen svakheter må rettes opp og viktige spørsmål er ennå ikke stilt Det er snart gått to år siden fastlegeordningen ble innført (1). Liknende ordninger lå i luften i mange land ved inngangen til 1990-årene, inspirert av erfaringer fra Danmark, Storbritannia og Nederland (2). Opprinnelig var ordningen støttet av faglige argumenter med ankerfeste i det som ble beskrevet som god allmennmedisin (1), men etter hvert ble prinsippet også adoptert som et virkemiddel for legefordeling og bedre styring av...

30.04.2003: Folkehelsemeldingen viser at vi har en helseminister som tenker lenger enn til dagens problemer Regjeringen har nylig lagt frem en ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken: Resept for et sunnere Norge (1). Meldingen tydeliggjør statens ansvar og rolle i det forebyggende helsearbeidet, noe som har vært savnet de siste 10 – 15 årene. Dessuten understreker den at folkehelsearbeid krever både faglig og folkelig innsats, og at det ikke er noe motsetningsforhold mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. I 1980-årene oppstod det en reaksjon på tidligere tiders medisinsk dominerte...

30.04.2003: Konjugert pneumokokkvaksine er et viktig fremskritt, men det er foreløpig uklart hvor utbredt bruken bør bli Pneumokokken er årsak til et bredt spektrum av infeksjoner hos mennesket. Bakteriens polysakkaridkapsel er en viktig virulensfaktor som motstår angrep fra fagocytter uten nærvær av spesifikt antistoff. Kapselantigenene varierer mye, noe som gir over 90 ulike serotyper. Typespesifikt kapselantistoff beskytter mot systemisk sykdom av samme serotype. Før antibiotika var tilgjengelig, visste man at terapeutisk serumbehandling halverte dødeligheten ved alvorlig pneumokokksykdom (1). Derfor...

30.04.2003: Lite tyder på at liberal albuminbruk er nyttig, bortsett fra for spesielle pasientkategorier Albumin utgjør over halvparten av den totale plasmaproteinmengden i kroppen, og står normalt for 70 – 80 % av plasmaets onkotiske (kolloid-osmotiske) effekt: Å binde vann intravaskulært og opprettholde plasmavolumet. I tillegg fungerer albumin som buffer, antioksidant og transport- og depotprotein for metabolitter og medikamenter. Ved normal kapillærveggsfunksjon vil infunderte isotone kolloidløsninger forbli intravaskulært i flere timer fordi makromolekylene bare langsomt vil passere ut til...

30.04.2003: Psykiatriske pasienter må få nyte godt av et spesialisert helsevesen og de teknologiske fremskritt Intensjonen i opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2006 (1) er god. Med en vekst i desentralisert helsetjeneste kan flere personer behandles i nærheten av hjemmet, og mentale lidelser kan diagnostiseres og behandles på et tidlig stadium. Sjansen for helbredelse eller mildere sykdomsforløp er da større. Mange har nok sett for seg at behovet for sentrale døgnplasser vil synke når det desentraliserte helsevern er utbygd. Er det slik? Det kommer stadig rapporter i mediene om overbelegg i de...

10.04.2003: Verdens helseorganisasjons globale overvåking er avgjørende for beredskapen mot nye infeksjonssykdommer 15. mars 2003 ble verden oppmerksom på en ny sykdom. SARS er den engelske forkortingen for alvorlig akutt luftveissyndrom (severe acute respiratory syndrome). Sykdommen ble oppdaget i Hanoi i Vietnam 26. februar da en forretningsmann som reiste mye i Sørøst-Asia, ble innlagt med høy feber, tørrhoste, muskelsmerter og sår hals (1). Han utviklet snart akutt lungesviktsyndrom og alvorlig trombocytopeni og døde 13. mars etter overflytting til Hongkong. Omtrent samtidig oppstod tilsvarende...

10.04.2003: Norge är ett föregångsland när det gäller njurtransplantation med levande givare Norge och Spanien är två länder som märks i transplantationsvärlden. Norge har högst antal levande organgivare, medan Spanien har högst antal avlidna givare per million invånare. För den njursjuke patienten är det bästa alternativet en njure från en levande givare. Då vet man att det är en bra njure, donatorn är noggrant utredd och njurfunktionen är perfekt från början. Både långtids- och korttidsresultaten för den som får njuren är bättre. I Norge liksom i Sverige har man alltid ställt det bästa alternativet...

10.04.2003: Politiets glattcelle er ikke et sted for syke mennesker Innbringelser skjer fordi noen har vært truende, innblandet i slagsmål eller er blitt pågrepet etter lovbrudd eller pga. sterk grad av beruselse. Ofte ligger familietragedier eller personlig sammenbrudd bak. Noen av de innbrakte er gjengangere i politiarresten, oftest mennesker med oppvekst i karrige kår og med et liv preget av rusmiddelproblemer og sosial forkommenhet. Mange er bitre og vanskelige etter bitre og vanskelige liv. Noen er unge og uerfarne på rusmiddelarenaen. Innbringelse og arrest berører med andre ord mennesker i kriser...

10.04.2003: Søvnproblemer kan behandles effektivt med lysbehandling, søvnrestriksjon og stimuluskontroll Forekomsten av søvnforstyrrelser øker med økende alder. Nærmere 50 % av alle over 65 år rapporterer søvnvansker (1). Belastningen søvnplager fører med seg for pasient og pårørende er ofte den utløsende årsak til at pasienten innlegges i sykehjem. Mange sykehjemspasienter opplever i løpet av døgnets 24 timer verken søvn eller våkenhet en hel time om gangen (2). Dette understreker hva søvnforstyrrelsene kan føre til. En mulig årsak til endret søvn hos eldre er sviktende funksjon i døgnrytmesenteret i...

10.04.2003: Basal immunologisk forskning har lagt grunnlaget for legemidler spesifikt rettet mot reseptorer og cytokiner involvert i patogenesen ved psoriasis Psoriasis kan være ødeleggende for selvbilde, samliv og sosial utfoldelse og kan gi grunnlag for full uførhet, særlig ved ledsagende alvorlig artropati. Tidligere ble psoriasis primært sett på som en proliferasjonsforstyrrelse i epidermis med sekundær inflammasjon i dermis. I dag oppfattes sykdommen heller som en autoimmun, inflammatorisk sykdom, der T-celler, særlig T-hjelpeceller, og ulike pro- og antiinflammatoriske cytokiner er involvert i et...

03.04.2003: Oppdaterte nasjonale handlingsprogrammer bidrar til bedre kvalitet på utredning og behandling av kreftpasienter Ifølge Kreftregisterets data blir prognosen for de fleste kreftsykdommer bedre. Femårs relativ overlevelse for kvinner er i dag ca. 60 %, mot 35 % for 40 år siden. For de aller fleste kreftformene dreier det seg om en gradvis forbedring, som bl.a. skyldes bedre pre- og postoperativ behandling, ernæring og infeksjonskontroll. Hovedårsak er likevel spesifikk behandling for de enkelte krefttyper. I løpet av de siste 40 år er kunnskapen om kreft økt formidabelt. Den biologiske...

03.04.2003: Depresjon hos eldre er hyppigere enn antatt. Prognosen er god ved riktig behandling «After seventy all is trouble and sorrow,» skrev den britiske teologen Robert Burton i 1621 i The anatomy of melancholy (1). I dette nummer av Tidsskriftet viser Rosenvinge & Rosenvinge i sin systematiske oversiktsartikkel at forekomsten av depresjon blant eldre er meget høy, og at Burton langt på vei hadde rett i sin påstand. Basert på 55 internasjonale undersøkelser i tidsrommet 1990 – 2001 konkluderer de at forekomsten av depresjon blant personer over 65 år er hele 19 % (2). Blant eldre i sykehjem og i...