03.04.2003: Er den psykiatriske og juridiske standard ved tvangsinnleggelser og tvangsbehandling forsvarlig? To viktige artikler i dette nummer av Tidsskriftet er om bruk av tvang i norsk psykiatri (1, 2). Kari Gjelstad og medarbeidere (1) har studert pasienter innlagt til observasjon i henhold til § 3 i lov om psykisk helsevern. Denne loven gir grunnlag for tvungen innleggelse i inntil ti dager (frem til 31.12. 2000 tre uker) for å avklare om pasienten hadde en alvorlig sinnslidelse, forutsatt tilstedeværelsen av visse tilleggskriterier. Grunnlaget for tvangsinnleggelse skal vurderes av spesialist dagen...

20.03.2003: Smittevernet mot tuberkulose målrettes mer, og allmennlegene får en nøkkelrolle Mycobacterium tuberculosis smitter fra personer med lungetuberkulose gjennom dråper i luften til husstandsmedlemmer og andre langvarige nærkontakter (1). Bare en av ti smittede får noen gang tuberkulose. De andre dør med sin latente infeksjon. Nedsatt immunforsvar, HIV-infeksjon, underernæring og diabetes øker risikoen for at latent tuberkulose reaktiveres til smittsom lungetuberkulose. Kampen mot tuberkulose dreier seg om å redusere prevalensen av smittekilder ved å redusere risikoen for at eksponering gir smitte...

20.03.2003: Ny kunnskap om kirurgisk og endovaskulær behandling ved carotisstenose krever nye organisasjonsformer Ca. 5 500 personer dør av hjerneslag hvert år i Norge (1). Antall innlagte slagpasienter per år er estimert til vel 11 000. I 85 % av tilfellene oppstår et hjerneinfarkt, og emboli fra hjertet er årsak til 25 % av alle hjerneslag. Arteriosklerose i store kar som aorta, halsårer og kraniale pulsårer er årsak til 25 – 35 % av alle hjerneslag. Under gitte forutsetninger er det dokumentert en slagforebyggende gevinst av carotiskirurgi med trombendarterektomi ved symptomatisk carotisstenose over 50...

06.03.2003: Fraværet i arbeidsgiverperioden, og dermed arbeidsgivernes utgifter, er nesten det halve av tidligere antatt Med jevne mellomrom hevdes det at det norske sykefraværet er alarmerende høyt og høyere enn i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv forutsetter at sykefraværet skal reduseres med 20 % i perioden 2001 til 2005. Denne målsettingen har vært kritisert av mange for å være urealistisk, en kritikk som inntil nylig er blitt avvist av de involverte parter. Optimistiske rapporter om gode resultater i enkelte bedrifter har vært brukt som bevis...

06.03.2003: Et inkluderende arbeidsliv med plass til de aller fleste må være et arbeidsliv som aksepterer sykefravær Arbeidslivet kan både bringe helse og skape sykdom, og aviser og andre massemedier bringer ofte stoff om arbeidsliv og helse. Den aktuelle interessen for arbeidsmiljøspørsmål skyldes i stor grad bekymringen for de økonomiske konsekvensene av sykefraværet. Norge har som kjent en ordning som sikrer de ansatte full lønn fra første dag og i ett år fremover. Dette koster arbeidsgiverne og det offentlige om lag 45 milliarder kroner årlig bare i direkte lønnskompensasjon. Det totale sykefraværet...

20.02.2003: Virkningen av torakoskopisk sympatektomi ved håndsvette og ansiktsrødming varierer fra pasient til pasient, og det er registrert mange bivirkninger Øvre del av den sympatiske grensestreng innerverer karforsyning og svettekjertler i overekstremitetene og hodet og inneholder både afferente og efferente fibrer til hjertet. Før introduksjonen av moderne hjertekirurgi ble bilateral torakal sympatektomi brukt som behandling av angina pectoris (1). I de senere år har man tatt opp igjen denne behandlingen ved intraktabel angina pectoris der all annen behandling er forsøkt (2). De siste seks årene har...

20.02.2003: Klager, avviksmeldinger og pasientskadesaker kan gi kunnskap om hvordan helsetjenesten kan bli bedre Ved å studere klager, avviksmeldinger og pasientskadesaker kan man identifisere svakheter i praksis og metoder. Den faglige ledelse og medarbeidere må vise vilje til å lære av tilfeller som pasienter, pårørende og helsepersonell har funnet grunn til å ta opp. I dette nummer av Tidsskriftet presenterer kolleger fra Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge en analyse av nevro-kirurgiske klagesaker (1). Klager som fremsettes overfor en klinisk avdeling, blir i noen tilfeller...

06.02.2003: Behandling for Gauchers sykdom kan koste opptil 3 millioner kroner per år per pasient, og utgiftene blir nå refundert av Rikstrygdeverket På konferansen Verdien av liv og helse foreslo den norske helseøkonomen Ivar Sønbø Kristiansen nylig en grense for samfunnets betalingsvilje på 350 000 kroner per vunnet kvalitetsjustert leveår (1). Dette tilsvarer bruttonasjonalprodukt per innbygger per år, men både grensen og bruken av begrepet «kvalitetsjusterte leveår» er omdiskutert. I Norge er høydosebehandling med autolog stamcellestøtte ved myelomatose nå blitt etablert behandling ved hjelp av...

06.02.2003: Det er ikke legenes ansvar å sette ulike pasientgruppers behandlingsbehov opp mot hverandre. Skillet mellom økonomi og fag må gjenreises Stadig oftere får leger beskjed om å ta økonomiske forhold i betraktning i sin yrkesutøvelse. Et stykke på vei er det riktig å gjøre det. Vi skal ikke forskrive dyre legemidler hvis billige virker like godt eller sykmelde folk som er arbeidsføre. Slik praksis rammes av reglene om å vise sparsommelighet, som er nedfelt både i helsepersonelloven og i etiske regler for leger. Likevel er det grunn til å advare mot den økende vektleggingen av økonomiske forhold i...

23.01.2003: Bevilgningene til klinisk medisinsk forskning styres av kriterier som ikke er optimale Medisinsk forskning er blitt mye diskutert de siste årene etter at forskerne selv begynte å skrive om lave bevilgninger, manglende rekruttering og vanskelige arbeidsforhold (1, 2). Intensjonene i Forskningsmeldingen i 2000 var god, med varsel om et krafttak for norsk forskning; medisin skulle være et prioritert område (3). Hva er så status to år etter? Norges forskningsråd har gjennomført en evaluering av norsk biomedisinsk forskning, etablert toppforskningsprogrammet og tildelt et fåtall sentre betydelige...

23.01.2003: Brennkopper forårsakes nå oftere av fusidinresistente gule stafylokokker. Utbredt bruk av fusidin kan legge til rette for ytterligere spredning av slike bakterier. Brennkopper, eller impetigo, er en smittsom overflatisk hudinfeksjon som oftest sees hos barn. Brennkopper forekommer i to former: den vanlige og den sjeldnere bulløse formen. Vanlig impetigo starter med en liten, tynnvegget vesikkel som raskt sprekker og etterlater en erosjon, som dekkes av en honninggul skorpe (1, 2). Området tørker så ut og etterlater ingen arr. Samlet varighet er to-tre uker. Ansiktet og ekstremitetene er mest...

09.01.2003: Helse er et fundament for en bærekraftig utvikling I 1987 la Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, frem sin rapport, som på norsk fikk tittelen Vår felles framtid (1). I denne ble begrepet bærekraftig utvikling lansert, bl.a. for å demonstrere hvor viktig det er å integrere miljøpolitikk og økonomisk utvikling. Begrepet stod sentralt på Rio-konferansen i 1992 og på oppfølgingskonferansen Rio+10 i Johannesburg høsten 2002. Helse er et eksempel på et område hvor utvikling og miljø henger nøye sammen. Relativt kort tid etter sin tiltredelse som generaldirektør...

09.01.2003: Leger må gå foran i arbeidet med å forebygge alkoholskader I møte med personer som bruker for mye alkohol, reagerer de fleste på samme måte: Man tar ikke alkoholbruken opp til diskusjon. Ved festlige anledninger er det gode grunner til å la det være – den det gjelder, er sjelden mottakelig for selv en vennlig tilnærming. Samværsklimaet blir ubehagelig, og man risikerer både å stigmatisere den som drikker for mye og selv å bli betraktet som en surmaget festbrems. Kun når den berusede griper bilnøklene, er det noe poeng i intervensjon under slike omstendigheter. Vi vet ikke om leger i...

09.01.2003: Absolutte indikasjoner og absolutte kontraindikasjoner forekommer nesten aldri i medisinen For noen år siden gikk jeg visitt sammen med en turnuslege. Vi var bl.a. hos en 84 år gammel kvinne som hadde gjennomgått hjerteinfarkt. Ekkokardiografisk bedømt var venstre ventrikkels systoliske funksjon nedsatt, og klinisk hadde hun en hjertesvikt som lot seg kontrollere med sløyfediuretika. Turnuslegen kunne sitt fag og visste at angiotensinkonvertase (ACE)-hemmere (1), spironolakton (2), betablokkere (3), statiner (4) og acetylsalisylsyre (5) alle har dokumentert positiv effekt på overlevelsen hos...