19.02.2004: Dette er en fødselsskade som det er viktig å erkjenne og behandle for å unngå livsvarig funksjonshemning Hvert år skades i Norge mellom 120 og 180 barn under fødselen ved at det oppstår en pleksuslammelse. Snaut halvparten av disse barna ender opp med en følgetilstand, som hos om lag en firedel er alvorlig. Mange av barnas foreldre forteller at fødeavdelinger bagatelliserer denne type skade. De fleste barna blir riktignok helt bra etter lammelsen, men tall viser at om lag 20 barn i Norge hvert år får alvorlige følgetilstander (1–3). I dette nummer av Tidsskriftet stiller Ingrid Westvik...

05.02.2004: Det er ingen klar motsetning mellom behovet for spissfunksjoner og helhetlig behandling. Tidsskriftet starter ny artikkelserie om hjertesykdommer I de senere år har det vært store fremskritt innen diagnostikk og behandling av hjertesykdommer, og klinisk praksis er i stor grad endret. I løpet av få år er behandlingsopplegg for tilstander som ustabilt koronarsyndrom og hjertesvikt, som forårsaker mange sykehusinnleggelser og legger beslag på store ressurser, vesentlig endret. Akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon behandles i økende grad med primær perkutan koronar intervensjon (PCI) eller...

05.02.2004: Satsing på prehospital akuttmedisinsk beredskap krever høy faglig kompetanse, politisk vilje og evne til omstilling Hvert år kommer flere enn 40 000 nordmenn opp i situasjoner der det kan stå om livet. Om lag 5 000 pasienter rammes årlig av plutselig og uventet hjertestans (1). Det er godt dokumentert at tidlig og god akuttmedisin kan redde liv og forebygge senskader. Man kan beregne kvalitetsjusterte leveår når akuttmedisinske tjenester skal dimensjoneres. Men folks engasjement ved endringer i akuttilbud og ambulansetjenester viser at dette også handler om trygghet i hverdagen. Trygghet er...

05.02.2004: Evalueringer av fastlegeordningen har til nå stort sett vært strukturelle. Oppmerksomheten bør nå mer rettes mot selve innholdet i reformen Fra sommeren 2001 fikk hele Norges befolkning rett til å knytte seg til en fast allmennpraktiker, til å bytte fastlege når de ønsket og til å få en annen leges vurdering av sine helseproblemer (1, 2). Dette er en av de mest omfattende og ressurskrevende helsereformer de siste 25 år. Hensikten var primært å bedre kvaliteten av primærhelsetjenesten, men ordningen ble også et virkemiddel for legefordeling og bedre styring av helsetjenesten. Norges...

05.02.2004: Er medikamentassistert rehabilitering effektivt, og er pasientenes rettigheter etter lovverket ivaretatt i dette opplegget? Medikamentassistert rehabilitering har utløst et aldri så lite jordskjelv i behandlingen av rusmiddelavhengige i Norge. Behandlingen er endret fra ensidig vektlegging av medikamentfrie, sosialfaglig dominerte tiltak til mer medisinsk orientert behandlingsopplegg. Politikerne har vært pådrivere for medikamentassistert rehabilitering og i arbeidet med å sikre rusmisbrukere fulle pasientrettigheter. Antall pasienter som er godkjent for behandling, er blitt langt høyere enn...

22.01.2004: Misbruk av anabole steroider innen idretten kan være en mulig medvirkende årsak til hjerteinfarkt hos unge. Røyking, høyt blodtrykk og dyslipidemi er tre «klassiske» risikofaktorer for hjerteinfarkt og forklarer minst 80 % av infarktene (1). Sigrun Halvorsen og medarbeidere presenterer i dette nummer av Tidsskriftet en annen sannsynlig årsak til hjerteinfarkt hos en 27 år gammel mann: doping med anabole steroider (2). Kasuistikken er viktig fordi den kaster lys over et lite utforsket område: skadevirkninger av doping. Den er også viktig fordi årsaker til infarkt hos svært unge menn ikke er...

22.01.2004: De fleste leger vil møte voksne pasienter med cerebral parese, men ser de dem? Cerebral parese er en samlebetegnelse for en tilstand med motoriske funksjonsforstyrrelser på bakgrunn av en tidlig skade eller strukturendring som rammer hjernen under dens utvikling. Som biologisk begrep er betegnelsen lite egnet fordi både årsak og kliniske funn varierer svært mye. Nytten av begrepet ligger i at det dekker et praktisk og sosialmedisinsk behov i vid forstand. I dette nummer av Tidsskriftet beskriver Terje Terjesen og medarbeidere en oppfølgingsstudie om ortopediske tiltak for 37 voksne med...

08.01.2004: Kostbare behandlingsmetoder, både gamle og nye, krever helseøkonomiske og verdimessige vurderinger Lokalbehandling av psoriasis innebærer tidkrevende, klissete og kosmetisk lite tiltalende smøring av salver og kremer, ofte i kombinasjon med ultrafiolett bestråling. Denne behandlingen ble tidligere i stor utstrekning gjennomført under sykehusopphold. I 1976 ble det i offentlig regi startet sydenreiser for pasienter med utbredt psoriasis, der behandlingen først og fremst består av soling og bading i saltvann. Erfaringene har vært gode. Et treukers opphold ved et behandlingssenter på Kanariøyene...

18.12.2003: Hvor mye av barselomsorgen er gamle ritualer i en medisinsk innpakning? Av gode grunner assosieres jul med fødsel. Da passer det godt i en førjulstid å lese i dette nummer av Tidsskriftet om Fødselsstiftelsen i Christiania, den første fødeavdelingen i Norge, på slutten av 1800-tallet (1). I dag er det lett å glemme hva som faktisk kan skje når fødsler stopper opp og det ikke foretas noen intervensjon. I motsetning til andre primater, er det bare så vidt homo sapiens kan føde (2). Det kan se ut som om prisen for at vi kan gå på bakbeina og ha stor hjerne, er at fødsler er forbundet med høy...

18.12.2003: Heroin er det mest illegalt brukte opioid i verden. Kan bruk av heroin ved behandling av sterke smerter forsvares? Heroin fremstilles av morfin ved acetylering til diacetylmorfin, som er generisk betegnelse for stoffet. I kroppen skjer den motsatte prosessen ved at acetylgruppene raskt hydrolyseres, slik at virkningen av heroin i hovedsak skyldes omdanning til morfin. Heroinhydroklorid har imidlertid andre løselighetsegenskaper enn morfinsalter, som tillater høyere konsentrasjoner for heroin i injeksjonsvæske. Heroin er også mer lipofilt enn morfin og passerer raskere blod-hjerne-barrieren...

04.12.2003: Årets nobelpris i kjemi deles av to forskere med medisinsk bakgrunn som nylig har besvart spørsmål som biofysikere og fysiologer har diskutert siden 1800-tallet Årets nobelpris i kjemi er tildelt Peter Agre (f. 1949) og Roderick MacKinnon (f. 1956) for deres oppdagelser vedrørende kanaler i cellemembranen, proteiner som selektivt og med høy effektivitet transporterer vann og ioner inn i og ut av cellene (1). Peter Agre, som er professor i biologisk kjemi og medisin ved Johns Hopkins University i Baltimore, får prisen for sin oppdagelse av vannkanaler som selektivt leder vann gjennom membraner...

04.12.2003: Dersom høy mammografisk tetthet er en sterk, men reversibel risikofaktor for brystkreft, kan en reduksjon av tettheten senke risikoen Vår kunnskap om det naturlige forløp av brystkreft er dessverre utilstrekkelig til å kunne anbefale tiltak som kan forebygge sykdommen på en effektiv måte. Selv om behandlingen av denne fryktede sykdommen er blitt vesentlig bedre de siste 20 årene, må vi erkjenne at kanskje 30 % av pasientene fortsatt vil dø av den. Antall kvinner som får stilt diagnosen hvert år, har økt jevnt i mange år og er nå på over 2 500. Årlig dør omtrent 800 norske kvinner av brystkreft...

04.12.2003: Innføringen av magnetisk resonanstomografi i Norge var svært omdiskutert. I dag er MR et uunnværlig diagnostisk redskap 6. oktober 2003 besluttet Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet i Stockholm at nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2003 skulle tildeles Paul Lauterbur (f. 1929) og Peter Mansfield (f. 1933) for deres oppdagelser vedrørende avbildning med magnetisk resonans. Tildelingen representerer en høyst fortjent anerkjennelse av to pionerer som ved hjelp av hjernekraft fant ut hvordan magnetkraft og radiobølger kan benyttes til å lage snittbilder av menneskets indre. De to...

20.11.2003: En så drastisk behandling som glutenfritt kosthold hele livet krever sikker diagnose, og det er vanskelig å bekrefte eller avkrefte cøliaki hos en som allerede bruker glutenfri kost I dette nummer av Tidsskriftet publiseres flere oversiktsartikler om cøliaki (1) –  (4). Det er viktig at nyere viten om sykdommen blir presentert for norske leger. Det er ikke mange år siden cøliaki ble betraktet som en sjeldenhet, nesten utelukkende diagnostisert hos barn, og sågar som noe barna «vokste av seg». Epidemiologiske data de siste par tiår har vist et annet bilde. Sykdommen er vanlig, med...

20.11.2003: Privatisering av legemiddeldistribusjonen fører til at viktige medisiner blir utilgjengelige Legemiddelmarkedet og apotekvesenet har gjennomgått store endringer de senere år. Tidligere var det slik Norsk Medisinaldepot (NMD) litt vemodig skriver på sin hjemmeside: «Myndighetene ønsket sikker tilgang på legemidler, også i krisetider, over hele landet og til like og lavest mulig priser» (1). Staten, gjennom Norsk Medisinaldepot, sørget i stor grad for beredskapslagring og distribusjon av legemidler. Slik er det ikke lenger. Markedsøkonomien har tatt over. EØS-avtalen og Stortingets politiske...

20.11.2003: Det har skjedd store fremskritt i HIV-behandlingen etter at AIDS-diagnosen ble stilt for første gang i Norge i 1983, men store utfordringer gjenstår I januar 1983 ble AIDS-diagnosen stilt i Norge for første gang. I de 20 årene som er gått, har leger og pasienter opplevd forventninger og skuffelser, seirer og nederlag. To år etter at AIDS ble erkjent, ble viruset som i dag kalles HIV, påvist som årsak til sykdommen. I 1985 ble HIV-testing tilgjengelig – med store følger for epidemiologisk arbeid , diagnostikk og forebygging. Fra 1986 har blodprodukter i Norge vært sikret ved HIV-testing. Våren...

20.11.2003: Nye retningslinjer skjerper kravene for å unnlate hjerte-lunge-redning, men tolkingene kan være vanskelige I et rundskriv fra Statens helsetilsyn (1) stilles det strenge krav til forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte-lunge-redning (HLR minus). Særlig kravene om informasjon og samtykke kan ofte føles vanskelige å etterleve for leger og annet helsepersonell. I dette nummer av Tidsskriftet viser Petter Andreas Steen og medarbeidere at en vedtatt prosedyre for HLR minus oftest ikke ble fulgt i sykehus, til tross for at avdelingens prosedyre ikke inneholdt krav om informasjon eller...

06.11.2003: Det forebyggende helsearbeid mot støy og hørselsskader gjennom flere tiår har gitt resultater Vernearbeid for å hindre hørselsskader pga. støy og forbedret behandling av ørebetennelser ble vanlig i Norge for ca. 30 år siden. Nytten av arbeidet kan nå dokumenteres. Kristian Tambs publiserer i dette nummer av Tidsskriftet resultater fra HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag vedrørende hørselsmålinger av mer enn 50 000 voksne (1). Undersøkelsen tyder på at forekomsten av tunghørthet som følge av støy og ørebetennelser er i ferd med å avta. Støyskade forårsakes av en rekke akustiske, anatomiske og...

06.11.2003: Ungdom i Norge har tidligere sex og mer sex. Dette innebærer noen helsemessige utfordringer I dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Willy Pedersen & Sven Ove Samuelsen data om seksualvaner fra den store og vel gjennomførte undersøkelsen Ung i Norge (1). Representative utvalg av norske tenåringer besvarte i 1992 og 2002 spørsmål om blant annet seksuelle erfaringer. Viktige funn er at den mediane alder for første samleie i tiden mellom de to undersøkelsene er redusert med et halvt år for gutter (til 18,0 år) og et helt år for jenter (til 16,7 år), og at jenter i minst like stor grad som...

23.10.2003: Skal bestiller-utfører-modellen være et hovedprinsipp eller et supplement ved oppgavefordelingen i spesialisthelsetjenesten? Etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten, er «sørge for»-ansvaret flyttet til de fem regionale helseforetakene (1). De kan spille på flere «utførere»: Egne datterforetak, private sykehus, private spesialister, helseforetak utenfor egen region og utenlandske sykehus. Ingen av utførerne, heller ikke datterforetakene, vil ha noe sørge for-ansvar overfor en befolkning utover det som fremgår av avtaler med et regionalt foretak. Regionale helseforetak må...

23.10.2003: Målet med tverrfaglige ryggpoliklinikker er ikke å oppnå full enighet mellom ulike faggrupper, men å unngå at pasienten skal bli forvirret av motstridende årsaksteorier og behandlingsforslag De siste årene har det vært bred enighet om at det bør etableres tverrfaglige ryggpoliklinikker ved alle større sykehus (1, 2). Målsettingen har vært å skape en relevant spesialisttjeneste for primærhelsetjenesten, kort ventetid og god og ubyråkratisk tilgjengelighet. Fast minimumsbemanning basert på befolkningsunderlag og stabile økonomiske rammer er da nødvendig. Den første tverrfaglige ryggpoliklinikken...

23.10.2003: Norge er foreløpig ikke blant de fire store landene i den europeiske alkoholpolitiske liga Alkoholpolitikk er et av flere områder der Norge markerer seg som et annerledesland. Til tross for at vi er så integrert i det europeiske nettverk at selv Kristelig Folkeparti i regjeringsposisjon ikke greier å stoppe rusbrus i butikkene, er det langt igjen til vi når et kontinentalt drikkemønster. Kanskje vil vi ikke komme dit i overskuelig fremtid heller, men fortsette å bruke alkohol til å markere skillet mellom hverdag og fest. Jeg har seks unge mannlige studenter i kollektiv som naboer. Som...

09.10.2003: Forandringer i det vanlige infeksjonspanoramaet i Norge skyldes en globalisert verden Interessen for infeksjonssykdommer har vært økende de siste 20 årene. Årsakene er mange. Nye, ukjente sykdommer vekker umiddelbart vår interesse. Listen over nybeskrevne mikrober etter 1980 omfatter over 25 nye mikroorganismer som forårsaker slike infeksjoner (1). Trusselen om biologisk terror gjør at infeksjonssykdommer som få har kunnskap om, har fått fornyet aktualitet, for eksempel miltbrannsmitte i USA i 2001. Andre sjeldnere infeksjoner som kan settes i sammenheng med biologiske våpen er kopper, pest...

09.10.2003: De fleste kan tolerere litt hodepine av og til, men for enkelte kan hodesmerter formørke tilværelsen totalt Vondt i hodet er en vanlig plage, og de fleste har erfaringer med fenomenet. Tall fra Norge tyder på at 2 % av den voksne befolkning har kronisk hodepine, dvs. mer enn 14 dager per måned (1). Troen på at «hodepine er hodepine er hodepine» synes å være gjengs, nærmest som om plagene er de samme hos alle og at det bare er «pinglene» som trenger sykmelding. Men hodepine er mangfoldig i fremtreden, alvorlighetsgrad, ledsagerfenomener og bakenforliggende årsaker. Hvis du spør en...

25.09.2003: Hvor alvorlig er kompetanseflukten fra det offentlige helsevesen innen plastikkirurgi? Kosmetisk kirurgi er behandling av friske pasienter og faller derfor utenfor det offentliges ansvar. Friske pasienter som ønsker å forandre på sitt utseende, må bære kostnadene selv. Det er i hovedsak plastikkirurger som utfører kosmetisk kirurgi, et felt som har hatt en formidabel utvikling de siste 20 årene. I vårt land åpnet en del offentlig ansatte plastikkirurger privat kveldspraksis med kosmetisk-kirurgisk virksomhet i begynnelsen av 1980-årene, og gradvis økte etterspørselen. Mulighetene for...

25.09.2003: Ny kunnskap innen molekylær nevrobiologi kan gi grunnlag for terapeutiske nyvinninger Mange nevrologiske sykdommer har fra oldtiden vært forbundet med overtro. Epilepsi er nok det mest kjente eksemplet, men også mange andre tilstander ble oppfattet som forårsaket av onde makter eller overnaturlige påvirkninger. Katamenial epilepsi, dvs. det fenomen at mange kvinner med epilepsi får sine anfall i tilknytning til menstruasjonen, ble naturlig nok knyttet til månen. Vi vet nå, bl.a. på bakgrunn av norske studier, at svingningene i østrogen og progesteron direkte virker inn på hjernecellers...

25.09.2003: Gule stafylokokker er årsak til en rekke sykdommer, og det er nødvendig med en betydelig innsats for å kontrollere dem Man skal som kjent ikke rope ulv, ulv i utide. Pressen har riktignok oppdaget at mikroorganismer kan forårsake store problemer også i våre dager, men det meste av deres oppmerksomhet er rettet mot akutt opptredende, spektakulære «dødsbakterier» eller «dødsvirus». Problemer som har utviklet seg mer i det stille og over lang tid, får mindre omtale. Staphylococcus aureus, som er et viktig patogen både innenfor og utenfor sykehus, har de siste 60 år tilpasset seg våre mottiltak...

11.09.2003: Store ressurser brukes til utredning og behandling av urinveisinfeksjoner hos kvinner Anna-Karina Brandal beretter i dette nummer av Tidsskriftet om sin sykdom og sine møter med helsevesenet (1). Hun har hatt residiverende urinveisinfeksjoner siden hun var liten. Som voksen har hun syndromet smertefull blære, som nesten gjør henne yrkesufør og ødelegger samlivet med mannen. Fortvilelsen er forståelig. Kritikken er berettiget, og lett å forklare. Diagnosen urinveisinfeksjon stilles ut fra kliniske, biokjemiske og mikrobiologiske kriterier. Kritisk grense for antall leukocytter og...

11.09.2003: En medisinsk metode som er enklere, billigere og gir økt valgfrihet for pasienten bør hilses velkommen Verdens helseorganisasjon anslår i 2003 at det årlig dør om lag 80 000 kvinner som et resultat av komplikasjoner til utrygge aborter, nesten alle i utviklingsland (1). Det er ikke bare restriktiv abortlovgivning som er årsaken til de utrygge abortene, for også i land der abort er legalt tilgjengelig, kan fattigdom og inadekvat organisering av helsevesenet få kvinner til å ty til abort under uforsvarlige forhold. Det må være et prioritert mål for å bedre kvinners helse å unngå disse...

28.08.2003: Forutsetningen for god kvalitet på helsetjenester er høy kompetanse basert på en god og strukturert utdanning Den viktigste forutsetning for god kvalitet på behandling i helsevesenet er høy kompetanse hos dem som yter tjenestene. Kompetanse skaffer man seg gjennom solid utdanning og erfaring. De siste ti år har det skjedd betydelige endringer i grunnutdanningen av leger både nasjonalt og internasjonalt. Hovedtrekket i disse endringene har vært et skifte av pedagogiske metoder fra metoder med vekt på tradisjonelle forelesninger til større oppmerksomhet omkring læring i smågrupper, blant annet...