10.10.2001: I Tidsskriftet nr. 17/2001 fremkommer det at Nils Johan Lavik mener Hitler led av en paranoid personlighetsforstyrrelse (1). I Tidsskriftet nr. 21/2001 henviser Bjørn Øverbye til Hitlers medikamentmisbruk og mener at Hitler bare var et redskap for bakmenn kjennetegnet ved antisemittisme og ønske om å få i stand en krig for selv å tjene penger (2). Dessverre tror jeg begge tar feil. Nyere Hitler-forskning tyder først og fremst på en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. I motsetning til Stalin forsøkte Hitler i sin ungdomstid i Wien ikke å få makt. Hitler holdt seg for seg selv. Han kunne...

10.10.2001: Med min mors sykehistorie vedrørende hennes lårhalsbrudd i friskt minne vakte artikkelen om osteosyntesesvikt etter operasjon for lårhalsbrudd i Tidsskriftet nr. 21/2001 (1) min interesse. I artikkelen konkluderes det med en anbefaling om bruk av 6,5 mm skruer fremfor 4,5 mm skruer basert på forfatternes retrospektive studie. Selv om jeg ikke er ortopedisk kirurg og ikke kjenner til de refererte studier, ønsker jeg å kommentere valg av studiedesign og konklusjon. Retrospektive studier er nyttige for å kvalitetssikre praksis og generere hypoteser for fremtidige studier. Dessverre har en...

10.10.2001: Vi takker for interessante kommentarer til vår artikkel. Vi er enig i at man må være tilbakeholden med å trekke konklusjoner fra en retrospektiv studie. Det er mulig at vår konklusjon burde vært mer forsiktig. Vi ønsket likevel å formidle våre erfaringer. Pasientgruppene var svært like. Avdelingens rutiner når det gjaldt indikasjon for primæroperasjon og reoperasjon var uendret i de to periodene. Operasjonene fordelte seg på mange ulike operatører i begge perioder uten at noen enkelt operatør skilte seg ut med mange komplikasjoner. Vi mener derfor at en sammenlikning av resultatene er av verdi...

30.09.2001: Legeforeningen må gjøre noen viktige veivalg. Det viktigste er nettopp det Henrik Hofgaard peker på: Skal Legeforeningen fremstå som en samlet profesjonsforening med forankring i faget, eller skal vi utvikle gruppeinteressene i en alles kamp mot alle? Jeg håper det kommende landsstyremøte vil ta aktiv stilling til dette grunnleggende spørsmålet og ikke bare saktmodig strø sand på de innstillinger som måtte foreligge.

30.09.2001: Tore Tynes & Merete Hannevik skriver i sin lederkommentar i Tidsskriftet nr. 20/2001 om forbindelsen mellom elektromagnetisk stråling og helseskader: ”Vi kjenner ikke mekanismene for hvordan svake felter som ikke har termisk effekt skal kunne gi biologiske effekter, derfor er det ikke mulig å foreslå retningslinjer for eksponering i det ikke-termiske området” (1)! En slik uttalelse fra selveste Statens strålevern tyder på at noen sover i timen. Det er i dag elementær kunnskap innen biofysikken at koblingen mellom et elektromagnetisk felt og en levende organisme skjer på flere ikke-termiske...

30.09.2001: Når vi i vår artikkel snakker om ikke-termiske effekter av elektromagnetiske felter, tenker vi på eksponering for felter i frekvensområdet 100 kHz og oppover. Kunnskapen når det gjelder eventuelle ikke-termiske effekter av slik eksponering er mangelfull. Vi er kjent med at det finnes studier som har vist biologiske effekter også i det ikke-termiske området, men det er fortsatt et åpent spørsmål om disse effektene kan knyttes til eventuell helseskade. Studiene har vært kritisert for å ha metodologiske svakheter, og resultatene i de fleste er ikke bekreftet i gjentatte studier (1). International...

30.09.2001: Johannesurt (perikum) har fått mye omtale, senest i Tidsskriftet nr. 21/2001 (1). Hvordan kan en liten gul blomst tiltrekke seg slik oppmerksomhet? Gammel dansk tradisjon gir en pekepinn: Den dypeste forklaring ligger gjemt i forvandlingens mystikk. Da Døperens hode ble båret inn på et fat, falt en dråpe blod ned på jorden. Straks skjøt det opp en plante med gul (!) blomst. Gul = lyset og livet. Det forunderlige var at da den gule blomsten ble lagt i hvit vin, antok vinen en dyp rød farge. Mystikk og mirakel omkring blod og død, lys og liv. Forklaringen er imidlertid enkel: De gule kronbladene...

30.09.2001: I Tidsskriftet nr. 19/2001 reflekterer presidenten omkring Legeforeningens organisasjonsform og konkluderer med at den eksisterende organisasjon er sterk, og at problemer må løses internt og ikke ved omorganisering. Sett utenfra synes store deler av Legeforeningen å ligge på lit de parade, selv om man i god hippokratisk ånd blir holdt kunstig i live. Etter åtte år som tillitsvalgt i en spesialforening har jeg registrert at medlemmene trives godt i faget. Faget representerer en betydelig ressurs. Yrkesforeningene har dedikerte medarbeidere, men også mange gisler. Dette borger dårlig for et...

20.09.2001: Fotodynamisk behandling er på vei til å bli rutinebehandling for solare keratoser, Bowens sykdom og basocellulære karsinomer, og blir utprøvd også på en rekke andre hudlidelser. Publikasjonene om fotodynamisk terapi er mange, og presentasjonene på internasjonale kongresser likeså. Det arrangeres egne kongresser og egne sesjoner på større kongresser. Det finnes en egen medisinsk-vitenskapelig europeisk organisasjon for dermatologisk fotodynamisk terapi, og nylig ble en nordisk forening stiftet. Interessen for denne terapiformen er stor, ikke minst blant pasientene. Behandlingsresultatene er...

20.09.2001: Vår kritikk dreier seg om omtalen av fotodynamisk behandling som effektiv ved ”visse typer aggressiv hudkreft”, slik det stod i artikkelen i Aftenposten (1), noe basalcellekarsinom ikke er (2). Vi mener dessuten det er tvilsomt om behandlingsformen vil ”ta store deler, for ikke si hele dette markedet” så lenge behandlingen ikke er effektiv ved alle former for basalcellekarsinom. Vi slutter oss fullt og helt til Lasse Roger Braathens omtale av fotodynamisk behandling, en behandlingsform som også utføres ved Rikshospitalets hudavdeling. Det er prisverdig og spennende at et norsk firma er så...

20.09.2001: I en artikel av Per-Henrik Zahl och medarbetare i Tidsskriftet nr. 16/2001 (1) kritiseras det svenska vetenskapliga underlaget för allmänna hälsoundersökningar med mammografi. Tyvärr upprepar författarna felaktiga påståenden om de svenska studierna som tidigare figurerat i massmedia. Artikeln baseras på en rad spekulationer och felaktigheter varför den saknar vetenskapligt värde. Författarna påstår att det vetenskapliga underlaget för mammografiscreening står och faller med WE-studien. I Sverige ingår 290 000 kvinnor i randomiserade studier av mammografiscreening varav mindre än hälften utgörs...

20.09.2001: Vi mener at det vitenskapelige grunnlag for masseundersøkelser med mammografi er avhengig av WE-studien fordi en metaanalyse av de gjenværende svenske mammografistudier sammen med samtidige studier i Edinburgh og Canada viser at det er usikkert om mammografiscreening fører til redusert dødelighet (p = 0,066, dvs. ikke-signifikant forskjell med 5 % signifikansnivå) og at en eventuell effekt uansett er moderat (relativ risiko på 0,89, reduksjon i dødelighet på 11 %). Med uttrykket ”enighet om at full helbredelse av brystkreft bare er mulig i stadium 1” mente vi at mammografiscreening ikke kan...

20.09.2001: Vi viser til innlegg av Eivind Meland & Peter Wapler i Tidsskriftet nr. 17/2001 (1) samt svar fra Gro Ramsten Wesenberg & Steinar Madsen i Tidsskriftet nr. 18/2001 (2) om tilgjengeligheten av tiazider på det norske markedet. I disse innleggene vises det til en oversiktsartikkel av Knud Landmark (3) og en senere artikkel av noen av landets ledende spesialister på høyt blodtrykk (4). Det konkluderes med at til tross for at de nyere blodtrykksmidler ikke har bedre effekt hva gjelder kardiovaskulær sykdom og død, er det siste gjenværende hydroklortiazidpreparatet på det norske markedet...

20.09.2001: I sommer rettet flere leger en henvendelse til MSD Norge fordi vi hadde mistanke om at firmaet henviste til leverings- og produksjonsproblemer som et påskudd til å avregistrere det eneste gjenværende hydroklortiazid på det norske markedet. Vi mottok et svar på vår henvendelse med følgende ordlyd: ”MSD (Norge) AS arbeider aktivt overfor hovedkontoret for å få produksjonen i gang igjen så snart som mulig.” Lars Lund-Roland bekrefter nå at MSD Norge ønsker å avregistrere Dichlotride, og det er tydelig at anstrengelser for å få preparatet tilbake til det norske marked er fraværende. Selvfølgelig...

20.09.2001: I Tidsskriftet nr. 16/2001 skriver Lars Gullestad og medarbeidere en spennende og meget leseverdig artikkel om immunmodulerende behandling ved hjertesvikt (1). Artikkelen baserer seg på et klinisk arbeid hvor man har randomisert 40 hjertesviktpasienter til immunglobulin eller placebo og målt effekter på hjertets ejeksjonsfraksjon og diverse andre parametere, inkludert hemodynamiske målinger som lungearterietrykk og fyllingstrykk. Dette arbeid er også en egen internasjonal publikasjon (2), og det er all grunn til å gratulere forfatterne med et spennende arbeid. I diverse figurer er det angitt...

20.09.2001: Tor Ole Klemsdal kritiserer vår artikkel for å være unøyaktig i bruk av statistikk og hevder at vi gir inntrykk av at intravenøst immunglobulin har større effekt enn det som kan utledes av våre data. Hensikten med artikkelen var å peke på immunmodulering som et helt nytt behandlingsprinsipp ved hjertesvikt. Vi valgte å gjøre dette i en oversiktsartikkel hvor vi også belyste temaet med henvisning til eget publisert arbeid (1). Det var på ingen måte vår hensikt å gi en fullstendig gjennomgang av vår originalartikkel, men vi valgte flere steder å referere til denne. Vi er helt enige i at...

20.09.2001: I Tidsskriftet nr. 17/2001 lar redaktøren professor emeritus Otto I. Molvær omtale farene ved sportsdykking på lederplass (1). Ved bruk av det beste tilgjengelige tallmateriale for sportsdykkeraktiviteten i Norge estimerer Molvær risikoen til ett dødsfall per 100 000 dykk og ett tilfelle av trykkfallssyke per 10 000 dykk, men konkluderer overraskende med at ”det vil helst gå godt”. Det går som oftest godt helt til det går galt, spesielt når man lar seg villede av tilgjengelig tallmateriale på denne måten, eller distanserer seg fra og lar være å ta stilling til omfanget av problemet. Det...

20.09.2001: Bjørn Bratland rapporterer i Tidsskriftet nr. 19/2001 en undersøkelse av polymyalgia rheumatica og arteritis temporalis i en allmennpraksis (1). Over en tiårsperiode ble det av fem leger registrert 44 pasienter med polymyalgia rheumatica og seks pasienter med arteritis temporalis. Artikkelen er viktig, da slike undersøkelser kan skaffe til veie informasjon om relativt uselekterte pasienter. Det er derfor å håpe på fortsatt engasjement omkring denne sykdommen. Jeg ønsker imidlertid å kommentere noen av Bratlands konklusjoner. Det konkluderes med at diagnostisering og behandling av tilstanden...

20.09.2001: Einar Thorsen sin reaksjon på artikkelen min undrar meg. Eg skjønar ikkje at det kan lesast som distansering frå og bagatellisering av helseproblem ved dykking, eller at eg lar vere å ta stilling til omfanget. Eg meiner heller ikkje at eg er blitt villeia av tilgjengeleg talmateriale. Dykkelegar med brei, praktisk røynsle eg har drøfta det med, har heller ikkje oppfatta artikkelen min slik. Thorsen veit godt at eg i ein mannsalder i skrift og tale har prøvd å redusere helseskadane ved dykking gjennom nærkontakt med dei fleste dykkemiljøa, både ved undervising i dykkemedisin og ved behandling...

20.09.2001: Hensikten med min undersøkelse (1) var å kaste lys over hvordan pasienter med polymyalgia rheumatica blir diagnostisert og behandlet i en allmennpraksis, som et svar på Jan Tore Grans etterlysning i Tidsskriftet: ”Annenlinjetjenesten vet lite om de pasienter som ikke henvises videre” (2). Det er ikke lagt opp til noen mannjevning om hvem som er flinkest til å ta seg godt av disse pasientene. Jeg er enig med Gran i at dersom man skal gjøre prospektive vitenskapelige undersøkelser med henblikk på denne pasientgruppen, må dette gjøres med utgangspunkt i sykehus i samarbeid med allmennpraksis (3)...

20.09.2001: I Aftenpostens morgenutgave for 16.7. 2001 finnes nederst på side 4 en liten notis på 12 enspalters linjer med tittelen Tok medaljer i matte-OL . Der berettes det at i den internasjonale matematikkolympiaden i USA for elever i den videregående skole tok Norge sølv- og bronsemedalje. Den første gikk til David Kunszenti-Kovacs, og den andre til Odd Jostein Mykland Tveitastøl, og David var den beste nordiske deltaker. I laget var videre Matias Holte, Magnus Kristiansen, Børge Mikkelsen og Rune Valle. Det deltok 473 ungdommer fra 83 land. Det var ingen bilder, intervjuer eller annet oppslag som...

10.09.2001: I Tidsskriftet nr. 18/2001 har Charlotte Haug en leder om dette emnet (1). I den er det mange kloke ord og interessante refleksjoner. Men det er ett begrep hun misbruker eller ikke har den rette forståelse av, og det er ”samfunnsøkonomisk lønnsomt”. Hun skriver bl.a.: ”Det er lite av det vi gjør i helsevesenet som er ”samfunnsøkonomisk lønnsomt”.” Samfunnsøkonomisk teori har som mål å bruke ressursene slik at det er best mulig å være menneske i samfunnet. Når Haug sier om helsetjenestenes mål at ”Det er ikke snakk om å spare penger, men om å redusere lidelse”, så er det god samfunnsøkonomisk...

10.09.2001: Hans Th. Waaler påpeker, helt korrekt selvsagt, at ”samfunnsøkonomisk teori har som mål å bruke ressursene slik at det er best mulig å være menneske i samfunnet”. Problemet er at selv om den generelle definisjonen er grei, er det ikke gitt at det er enighet om hva som er best for menneskene, eller hvordan ressursbruk, kostnader og gevinster skal måles eller måles mot hverandre. Når den samfunnsøkonomiske teorien skal brukes i praksis, f.eks. til å si noe om hva som representerer samfunnsmessige forbedringer og hva som er mest mulig ”lønnsom” ressursbruk, blir det atskillig vanskeligere. Derfor...

10.09.2001: I Tidsskriftet nr. 18/2001 har Ingrid Petrikke Olsen et innlegg hvor hun blant annet refererer noen av de utsagn foredragsholdere har kommet med ved enkelte av de obligatoriske kursene i fødselshjelp og kvinnesykdommer (1). Som eksempler på hårreisende utsagn nevner hun ”Assistentleger skal aldri stå alene med laparoskopier”, ”fødeavdelinger med mindre enn 1 000 fødsler per år er uforsvarlige” og ”man bør følge effekten av østrogenbehandling ved å måle beintettheten” (1). Spesialitetskomiteen ønsker at utdanningskandidatene på kursene skal få oppøvd sin kritiske faglige vurderingsevne. Vi skal...

10.09.2001: Det er betryggende å lese at representanter for Spesialitetskomiteen og Norsk gynekologisk forening er enige med undertegnede når det gjelder innholdet i det jeg kaller hårreisende utsagn. At foredragsholdere fremmer kontroversielle synspunkter, som igjen skaper diskusjon, er jeg en stor tilhenger av. Også fra et pedagogisk synspunkt vil det være en fordel å aktivisere tilhørerne. Men å tro at utdanningskandidater, med ulik fartstid, skal tore å tale den fremste ekspertisen midt imot, blir dessverre litt for naivt. Mitt forslag til løsning er å inkludere en generell gynekolog i gjennomføringen...

10.09.2001: I Legemidler i praksis i Tidsskriftet nr. 13/2001 er johannesurt omtalt (1). Det fremgår ikke av artikkelen at det offisielle norske navnet er perikum (2). Det svenske navnet johannesurt er imidlertid mye brukt, bl.a. i ukeblader. Navnet kommer av at planten blomstrer ved sankthanstider, Johannes døperens tid, 24. juni. Blomstene ble ved midtsommerfesten hengt over bilder til vern mot ondskap (3), derav det latinske navnet Hypericum – hyper = over, eikon = bilde (kfr. ikon). På tysk er navnet Johanniskraut, på engelsk St. Johns wort og på dansk perikum.

10.09.2001: Nils Johan Lavik spør i Tidsskriftet nr. 17/2001 ut fra sitt ståsted som psykiater etter de politiske lederes mentale helse (1). Dette betimelige spørsmål ville ha blitt enda mer interessant om vi hadde fått lese om Hitlers leger, som helt siden 1920-årene forsynte ham med alt fra hallusinogener til narkotika. Mon tro om hans paranoia ikke kunne komme av hans narkomani? I 1984 utkom Pierre Rentchnicks avhandling Ces malades qui font l’Historie (2). I denne veldokumenterte bok fremlegger forfatteren 27 kjente historiske personers medisinske dossierer. Hva Hitler angår inntok denne etter hvert...

10.09.2001: Det är säkert känt även för Er läsare att i det brus av påtagligt konkreta symtom som våra patienter oroas av så ställs dessvärre väldigt ospecifika diagnoser som ibland slentrianmässigt behandlas med antibiotika, vilket i sin tur leder till resistenta bakteriestammar. I stället för att undersöka vilka befolkningsgrupper som drabbats av ohälsa, börjar man alltmer utreda varför somliga grupper mår så bra. Genom att noga lyssna på en patient fick jag tipset ”colloidalt silver”. Det var då lätt att gå ut på nätet och söka efter adresser som beskrev begreppet, och det fanns en stor uppsjö av...

10.09.2001: Jeg har i et innlegg i Tidsskriftet nr. 16/2001 (1) påpekt at dokumentasjonen var mangelfull da Ulrik Fredrik Malt og Terje Fladvad i en kasuistisk rapport (2) hevder at lamotrigin har bedre effekt på visse typer stemningslidelser enn andre antiepileptika og litium. Henvisningene som var brukt, inneholdt kun placebokontrollerte studier. Ingen studier hvor lamotrigin var sammenliknet med litium eller andre antiepileptika var utført. Jeg pekte også på de markerte forskjeller det er i medikamentkostnader mellom lamotrigin og andre alternativer, og tok avstand fra kreativ utnyttelse av...

10.09.2001: Saken er som følger: Den faktiske dokumentasjonen for valproats og karbamazepins effekter ved forebygging og behandling av depresjoner er svak (1, 2), noe også andre har påpekt (3). Samtidig er Meland og vi enige om at lamotrigin har dokumentert effekt ved en del depresjonsformer. I motsetning til hva tilfellet er for antidepressiver, er responsprofilene som er sett i utprøvning av de ulike antiepileptika markert forskjellige (1). Det er også markerte forskjeller i grad av plagsomme bivirkninger. Vi refererte tre sykehistorier om pasienter som fikk hjelp av lamotrigin, men ikke av karbamazepin...