20.08.2001: Takk til Sigmund A. Anderssen og Sigmund B. Strømme for klar og velskrevet artikkel i Tidsskriftet nr. 17/2001 (1). Ikke minst er det fint at dere anbefaler ”bruk av store muskelgrupper”. Jeg antar at dere da mener både armer, rygg, hofter og underekstremiteter? Men jeg savnet en nærmere vurdering av en del svært vanlige aktiviteter: Støvsuging, gulvvask, vindusvask og sengetøyskift er noen eksempler. Og det kom ikke frem hva dere mener med ”lett husarbeid”. Støvtørking? Ta ut av oppvaskmaskin/vaskemaskin? For mange år siden så jeg to vurderinger: – Gjennomsnittlig bruk av aerob kapasitet over...

20.08.2001: Hans Petter Aarseth intervjues i Tidsskriftet nr. 16/2001 om forholdet mellom legene og legemiddelindustrien (1). Han uttaler at det offentlige svikter sin rolle i å gi legemiddelinformasjon til legene og at det åpner for at industrien får større innflytelse på legers valg av legemidler. På mange måter har han rett, og jeg legger gjerne til at også apotekene har sviktet sin rolle. Gode tiltak som Apotekerforeningens forsøksprosjekt for astma (SOL) har ikke passert prosjektstadiet. Dette kunne kanskje ha gjort de omtalte astmaklinikkene overflødige. Men det er lyspunkter. I løpet av de siste...

20.08.2001: Jeg viser til Kari Ronges artikkel i Tidsskriftet nr. 17/2001 om pensjonerte leger (1). Her følger mine erfaringer ved rundede 75 år og behov for fornyet lisens. Etter først å ha sendt fylkeslegen bevis for ca. 500 kurstimer de siste fem år, dokumentasjon for arbeid som lege ved alders-/sykehjem, bedriftslege, legevaktlege og at jeg senest i fjor ble autorisert som idrettslege NIMF, dessuten helseattest for fysisk og mental helse, mottok jeg en telefaks med midlertidig lisens til 10. august og følgende ordlyd: ”I tillegg til den dokumentasjon De allerede har sendt inn, ber vi om følgende...

20.08.2001: Fastlegeordningen er nå i funksjon. Den har fått mye omtale og ble høyt prioritert i Legeforeningen, Nasjonalt råd, departementet og i mediene. Samtidig pågår det andre reformer, bl.a. psykiatrireformen. Det som angår psykiatriske pasienter, har lett for å bli satt til side. Etter at psykiatrireformen ble vedtatt og en viss pengesum bevilget, er det få som legger vekt på at denne reformen skal lykkes. Kanskje skyldes det at de som vanligvis uttaler seg på psykiatriens vegne, arbeider ved enheter som blir tildelt tilfredsstillende ressurser? Legehjemler innen psykiatri er svært skjevt fordelt...

10.08.2001: Siri Næss foreslår i Tidsskriftet nr. 16/2001 at begrepet livskvalitet bør forstås som psykisk velvære (1). Næss’ begrepsmessige opprydning er prisverdig, særlig i lys av den pågående inflasjon i bruk av ”livskvalitet” som endepunkt i medisinske studier, oftest uten at noen begrepsavklaring er foretatt. Jeg har sympati med hennes forslag til definisjon, og skal ikke besvære meg over at hun gjengir mine synspunkter (2) på en noe tendensiøs måte. Jeg vil heller benytte anledningen til å føre debatten videre: Næss drøfter nærmest ikke det faktum at majoriteten av medisinske forskere som benytter...

10.08.2001: I et korrespondanseinnlegg i Tidsskriftet nr. 17/2001 spør Eivind Meland & Peter Wapler om hvilket ansvar legemiddelmyndighetene har for kostnadseffektiv legemiddelbruk (1). Statens legemiddelverk skal fremme god legemiddelbruk: effekt-, bivirknings- og kostnadsmessig. Godkjenning av nye legemidler, legemiddelinformasjon, prisfastsettelse og opptak i blåreseptordningen er sentrale virkemidler. To artikler i Tidsskriftet om hypertensjonsbehandling (2, 3) påviser at det ikke er forskjell i effekt mellom ulike antihypertensive legemidler. Legemiddelverket ønsker at rimelige og veldokumenterte...

10.08.2001: Innlegget til Torgeir Bruun Wyller er en nyttig kommentar til debatten og gir meg anledning til å avklare synspunkter som jeg forsømte å avklare i artikkelen. Wyller peker på at ”majoriteten av medisinske forskere som benytter begrepet livskvalitet, de facto tillegger begrepet en ganske annen betydning enn den som hun /Næss/ går inn for”. Han spør hva jeg vil gjøre med dette ”fundamentale problem”. Jeg er klar over at den medisinske bruken av ordet er forskjellig fra min. Jeg mener at denne bruken i medisinsk faglitteratur er lite heldig, og jeg ser det ikke som uproblematisk. Min ”strategi” i...

10.08.2001: Vi takker Gro Ramsten Wesenberg & Steinar Madsen i Statens legemiddelverk for svaret på vårt innlegg. Av svaret fremgår det at legemiddelmyndighetene mangler virkemidler – de kan verken hindre at veldokumenterte og kostnadseffektive legemidler fjernes fra markedet eller pålegge industrien å introdusere slike legemidler hvis de ikke er tilgjengelige i Norge. På grunn av et mangelfullt regelverk er helsemyndighetene handlingslammet når MSD velger å avvikle markedsføringen av hydroklortiazid (Dichlotride). Det er sterkt å beklage. Saken har fått omtale blant annet i Aftenposten 19.7. 2000 ( www...

10.08.2001: Fotodynamisk behandling er under utvikling for behandling av solare keratoser og overflatiske former for basalcellekarsinom. Det norske firmaet PhotoCure har utviklet en krem, Metvix, som anvendes i slik behandling. Vi har tidligere gitt uttrykk for misnøye med den måten PhotoCure har omtalt sine produkter på (1, 2). I en artikkel i Aftenposten 19. juni opplyses det at PhotoCure har fått markedsføringstillatelse for Metvix i Sverige, og at firmaet regner med at tillatelsen vil utvides til å gjelde hele EØS-området om kort tid. I artikkelen fortelles det at man kan behandle ”visse typer...

10.08.2001: PhotoCure er et lite selskap som forsøker noe så radikalt og uvanlig som å utvikle helt nye legemidler i Norge. I år investerer selskapet mer enn 100 millioner kroner i medisinsk forskning og utvikling. For utviklingen av Metvix PDT innen dermatologisk onkologi har PhotoCure samarbeidet med mer enn 100 universitetsklinikker i Europa, USA og Australia for å gjennomføre 20 kliniske studier med totalt 2 000 pasienter. Uten en fantastisk interesse fra disse universitetsklinikkene ville vi aldri ha kommet dit vi nå er. Metvix ble nylig godkjent for markedsføring til aktinisk keratose og...

10.08.2001: En kommentar jeg skrev til Stortingsmelding nr. 43 (1999 – 2000) Om akuttmedisinsk beredskap i Tidsskriftet nr. 16/2001 (1) har ført til en del henvendelser fra kolleger engasjert i prehospital akuttmedisin. Det er derfor grunn til å presisere at da sentralstyret behandlet denne saken på grunnlag av forarbeid utført av Legeforeningens utvalg for prehospital akuttmedisin (LUPA), var det full oppslutning om LUPAs syn: Den medisinske beredskap er best tjent med at medisinske nødmeldinger går til et nummer som har medisinske tilfeller som eneste målgruppe, slik som 113 fungerer i dag.

10.08.2001: I flere år har Likestillingsombudet tatt opp saker med usaklig avslutning av arbeidsforhold for yrkesaktive kvinner i forbindelse med svangerskapspermisjon. I siste nummer av Likestilling (1), et informasjonsblad utgitt av Likestillingsombudet, omtales en sak som angår en gravid lege. Hun fikk ikke forlenget ansettelse som vikar i forbindelse med fødselspermisjon. Likestillingsombudet tok imidlertid saken opp med hennes arbeidsgiver og hun fikk tilbud om forlengelse. Forlengelsen av vikariatet gjaldt inntil det kunne godtgjøres behov for opprettelse av flere faste legestillinger på hennes...

10.08.2001: I Tidsskriftet nr. 5/2001 (1) redegjorde Bjarte Sanne og medarbeidere for de enorme utgiftene depresjoner gir for samfunnet. Samtidig ble det redegjort for behandlingspotensialet som ligger i gruppen udiagnostiserte depresjoner. I Tidsskriftet nr. 13/2001 ble dette imøtegått av Stig Heskestad som setter spørsmålstegn ved dokumentasjonen samt stiller spørsmål ved om depresjoner ofte lar seg behandle effektivt. Dette blir igjen imøtegått av Bjarte Sanne og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 13/2001 der de stiller seg undrende til behandlingspessimismen hos Heskestad samt henviser til aktuell...

10.08.2001: Anna Midelfart tar opp et viktig og vanskelig problem. Det er en selvfølge at Legeforeningen må ha som mål å gi kvinnelige leger like muligheter til spesialistutdanning og samme trygghet i arbeidsforhold under graviditet som andre arbeidstakere. Vi har i flere tariffoppgjør hatt inne krav om rett til uendret lønn også når gravide i siste trimester går ut av vaktordninger. Så langt har det ikke vært mulig å få dette til, med den konsekvens at den gravide lege tvinges til sykmelding (med full lønn) i stedet for en hensiktsmessig endring av arbeidsoppgaver. Det problemet Anna Midelfart tar opp om...

10.08.2001: I sitt korrespondanseinnlegg i Tidsskriftet nr. 16/2001 (1) er Eivind Meland opprørt over ”mangelfull vitenskapelig substans” i vår omtale av lamotrigin (2). Billigere alternativer som karbamazepin og litium bør foretrekkes mener han. Meland synes ikke å vite at litium fungerer utmerket ved typiske bipolare lidelser, spesielt type 2, men klart dårligere ved tilstander kjennetegnet ved f.eks. EEG-patologi og atypisk symptomatologi. Han er ikke klar over at effekten av karbamazepin ved slike lidelser er overraskende mangelfullt dokumentert, og at valproat er mest effektivt mot mani/hypomani...

10.08.2001: På flere av de obligatoriske kursene i spesialistutdanningen har det kommet helt hårreisende uttalelser fra enkelte foredragsholdere. Jeg siterer: ”Assistentleger skal aldri stå alene med laparoskopier” (Rikshospitalet), ”fødeavdelinger med mindre enn 1 000 fødsler per år er uforsvarlige” (Haukeland) ”man bør følge effekten av østrogenbehandling ved å måle beintettheten” (Rikshospitalet) som om det ligger osteoporoseklinikker på hvert gatehjørne i dette landet. Når jeg lar meg provosere av slike uttalelser er det fordi jeg jobber ved en fødeavdeling med 550 fødsler i året, som regel står alene...

10.08.2001: Etter at Gunnar Riemer og medarbeideres artikkel i Tidsskriftet nr. 15/2001 (1) ble publisert, har vi gjort tilleggsundersøkelser på sera og spinalvæsker fra pasient 2 som burde være av interesse for leserne. Begge spinalvæskene fra denne pasienten ble primært testet med en meget sensitiv PCR-metode med primere fra en repetert sekvens på genomet til prototypestammen B95-8 (2). Vår erfaring med denne metoden er at den er svært sensitiv når det gjelder å avsløre laboratoriestammer, men at metoden svikter for en del kliniske isolater. For et halvt år siden skiftet vi derfor til en ny EBV-PCR som...

10.08.2001: En modell for Lokale grupper som verktøy for kvalitetssikring i kommunehelsetjenesten, omtalt av Johnny Mjell & Per Hjortdahl i Tidsskriftet nr. 14/2001 (1), viste seg dessverre ikke helt vellykket. Vi tror mer diffuse lokale virkninger likevel kan ha vært positive nok til å være verdt innsatsen. Således vil en nivåheving av samarbeidskulturen ikke så lett huskes når den først er etablert. I tillegg deler prosjektmedarbeiderne resultater med oss slik at de kan brukes i arbeidet med ”å videreutvikle praksisbaserte og gruppebaserte metoder”. Bare deler av opplegget, men nær alle konklusjonene...

10.08.2001: Vi er takknemlig for interessen fra Avdeling for mikrobiologi, Regionsykehuset i Trondheim, som førte til videre undersøkelser av serum og spinalvæske av pasient 2 med en ny EBV-PCR-metode. Vår konklusjon, at også denne pasienten var rammet av en encefalitt som følge av akutt primær Epstein-Barr-virusinfeksjon, bygde på: – Sykdomsforløpet med kombinasjon av bilateral symmetrisk cerabral affeksjon og utfall i limbiske strukturer og i hjernestammen som hadde ført til døden i løpet av bare ti dager, er mer forenlig med en encefalitt enn med en akutt demyeliniserende encefalomyelitt eller andre...

10.08.2001: Søkningen til legestudier i innland og utland viser at Gunnar Hetlands råd i Tidsskriftet nr. 16/2001 (1) om ikke å bli lege, ikke setter særlige spor etter seg. Hva kan årsaken være? For det første: En ”dyktig ungdom” som står foran sitt yrkesvalg, vil vel gjerne ta utgangspunkt i samlet gjennomsnittsinntekt for hvert enkelt yrke. Da fremstår legelønningene som forholdsvis gode. Hvis man så skal forklare at offentlig ansatte leger egentlig har dårlig lønn, må det gjøres på en atskillig mer nøktern måte enn ved å trekke inn turnuskandidaters grunnlønn på Voss og regninger for gravemaskinarbeid...

10.08.2001: Nyttige kliniske tester for å diagnostisere en cuffruptur i skulderen er omtalt under Medisinsk nytt i Tidsskriftet nr. 11/2001 (1), basert på en artikkel i Lancet (2). Vi ønsker å peke på muligheten for at en supplerende ultralydundersøkelse av skulderen raskt kan bekrefte eller utelukke både gjennomgående og partielle rupturer med høy treffsikkerhet på en kostnadseffektiv måte (3, 4). Undersøkelsen kan gjøres dynamisk og med umiddelbar sammenlikning med kontralateral skulder. Ultralyd gir dessuten opplysninger om rupturens størrelse, lokalisasjon og grad av senens retraksjon, i tillegg til...

10.08.2001: Stud.med. Sjur Lehmann mener at det ikke er lønnen i ordinær arbeidstid, men derimot den totale årslønn som må være det relevante grunnlag for sammenlikning av lønn mellom ulike yrkesgrupper. Selv er jeg uenig i dette. Legen, men ikke dataingeniøren arbeider om natten, på søndager og bevegelige helligdager som 17. mai, 1. påskedag, 2. juledag osv. Da er det selvsagt irrelevant å trekke inn i sammenlikningsgrunnlaget de inntekter som legen tjener på disse tidspunkter ved lønnssammenlikningen. Konklusjonen blir derfor at den 22-årige dataingeniøren tjener kr 450 000 per år, mens den nyutdannede...

30.06.2001: Jeg er medisinstudent i Ungarn og har et spørsmål som jeg håper blir besvart av dere. Jeg leste nylig en leder i Tidsskriftet nr. 14/2001, Norske medisinstudenter i utlandet, skrevet av Geir Jacobsen & Gunnar Bovim (1). Avslutningsvis står det ”Eller skal vi stilltiende akseptere at 300 nordmenn begynte å studere medisin i Ungarn høsten 2000”. Hvor har forfatterne fått dette tallet fra?

30.06.2001: Christian Sælens undring over at ”300 nordmenn begynte å studere medisin i Ungarn høsten 2000 . . .” (1) er forståelig. Den muntlige opplysning som vi baserte oss på, har i ettertid vist seg å være en blanding nye og kumulerte tall. Opplysningene skulle selvsagt vært kvalitetssikret enda bedre – og det har vi nå gjort. Statens lånekasse for utdanning oppgir at 363 nordmenn mottok gebyrstipend for medisinstudiet i Ungarn for studieåret 1999/2000, mens tallet for inneværende år er 463. Om vi forutsetter at noen har avsluttet studiet i det mellomliggende året, kan vi slutte at minst 100 nordmenn...

30.06.2001: Tidsskrift for den norske lægeforening har i nr. 15/2001 en serie artikler om dialysebehandling. I Pål Gulbrandsens lederartikkel (1) berører han en vesentlig problemstilling, nemlig finansieringsordningen for hjemmebasert dialysebehandling. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen kommet med et finansieringsforslag som ikke er så lovende som lederartikkelen synes å antyde. Hemodialyse utført i sykehus har allerede DRG-satser som finansierer denne typen behandling. Ved peritonealdialyse, som utføres i hjemmet, må fylkessykehusene selv betale utgifter til dialysevæske og dialyseutstyr. I et...

30.06.2001: Tidsskriftet takker for disse supplerende opplysningene, som ikke lot seg lese ut av redegjørelsen i revidert nasjonalbudsjett. Det må i tillegg nevnes at undertegnede ble feilinformert av Sosial- og helsedepartementet da det ble opplyst at 115 pasienter er under behandling med hemodialyse i hjemmet. I alt 119 pasienter var per 1.1. 2001 under behandling med dialyse i hjemmet, men bare to av disse var i hemodialyse. Til slutt må det nevnes at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 8.6. 2001, på det tidspunkt lederen gikk i trykken, ikke fulgte regjeringens forslag, men vedtok...

30.06.2001: I Tidsskriftet nr. 6/2001 hadde Knud Landmark en oversiktsartikkel hvor han pekte på den grundige dokumentasjon på tradisjonelle blodtrykksmidler og disse midlers gunstige bivirkningsprofil (1). I en senere artikkel, signert av noen av landets ledende hypertensiologer, bekreftes det at de nyere blodtrykksmidler ikke har noen mereffekt hva gjelder harde endepunkter (2). Landmark påviste at på tross av at tiazider i lav dose er gunstig, også til diabetikere, er de fleste slike midler blitt fjernet fra det norske marked. I disse dager er det siste gjenværende hydroklortiazidpreparat på det norske...

30.06.2001: Legemiddelindustrien ønsker et fortsatt konstruktivt samarbeid med Allmennmedisinsk forskningsutvalg, og regner med at organet vil kunne spille en rolle også ved fremtidig klinisk legemiddelutprøvning. Vi vil også tro at det vil være i både utvalgets, legenes og industriens interesser at Allmennmedisinsk forskningsutvalg strømlinjeformes slik at det mer effektivt kan møte de krav som både leger, industri og myndigheter har. Knut Arne Holtedahl og medarbeidere tar i Tidsskriftet nr. 11/2001 for seg forholdet mellom Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) og legemiddelindustrien (1). De gjør...

30.06.2001: Vi takker for innlegg fra FoU-utvalget i Legemiddelindustriforeningen ved Dag Solbu og Atle Skattebøl. Det er fint at de signaliserer vilje til å lytte til Allmennmedisinsk forskningsutvalgs råd. Vi antar foreningen meget snart vil få anledning til å vise at dette er noe dere står for. Sentralstyret i Legeforeningen har nylig fattet vedtak om å gjennomgå og fremme forslag om endringer i retningslinjene for samarbeid med industrien, og en av oss har i den anledning sendt forslag til sentralstyret om at de nye retningslinjene tar med forhold omkring legers rolle som deltakere i...

30.06.2001: I Tidsskriftet nr. 13/2001 har Inggard Lereim en lederartikkel om nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid (1). I artikkelen refereres det flere ganger til syntetisk erytropoietin, noe som ikke finnes. Riktignok er det mulig å syntetisere selve aminosyrekjeden til det endogene erytropoietin (165 aminosyrer), men sekundær- og tertiærstrukturen (og dermed den biologiske virkning) er det nok bare naturen som kan makte å produsere. Derfor benytter man seg av rekombinant bioteknologi for å fremstille eksogent erytropoietin; det humane gen blir inkorporert i DNA-sekvensen til ovarieceller fra...