20.11.2001: Sjokkert så en hel verden på samvittighetsløse, grusomme handlinger utført av religiøse fanatikere som søkte det de selv ser på som martyrdøden, døden for den gode sak – eller for egen og familiens vei til Paradiset. De rettet sin terror mot mer enn 5 000 intetanende, uskyldige mennesker 11. september. Handlinger som dette kan bare vekke harme, avsky og sterk medfølelse med ofre og etterlatte. De må føre til – og har ført til – et besluttsomt, langsiktig arbeid for å nøytralisere slik kriminell aktivitet. Men hva var Tidsskriftets kommentar i minilederen i nr. 22/2001 (1)? Var det medisinsk...

20.11.2001: Blir planene om et nasjonalt medisinsk museum nå endelig virkelighet på Norsk Teknisk Museum i Oslo? I et intervju i Tidsskriftet (1) uttryktes bekymring over utviklingen av museumsprosjektet. Norsk Teknisk Museums direktør Gunnar Nerheim hevder at intervjuet inneholder ukorrekte påstander. Hans beskrivelse virker lite dekkende for oss som har deltatt i planleggingen i en årrekke (2). Det vises spesielt til museumsutredningen som ble overlevert Sosial- og helsedepartementet i 1997 (3). Det har hele tiden vært forutsetningen at museet skulle dekke andre oppgaver enn å være et lager og en...

10.11.2001: Willy Aasebø og medarbeidere vekker berettiget offentlig oppsikt med sin artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2001 (1). Det er mer fyll og hos yngre kvinner enn før. Redaktør Pål Gulbrandsen poengterer meget sterkt at vi som leger må engasjere oss bedre i alkoholproblematikken (2). Tradisjonelt har det vært slik at medisinsk forskning i fagene rundt helse og sosiale forhold har nøyd seg med empiriske beskrivelser av virkeligheten. Det finnes ca. 50 000 vitenskapelige publikasjoner om tobakkens skadevirkninger, men avstanden fra all denne kunnskap til praktiske tiltak for å forebygge all denne...

10.11.2001: I vår artikkel (1) beskriver vi bl.a. en betydelig økning i sykehusinnleggelser blant unge kvinner, forårsaket av akutt alkoholforgiftning. Årsakene til denne utviklingen er mange og komplekse, men opplegget for undersøkelsen tillater oss ikke å gi svar på den type sosiale/sosiologiske problemstillinger som reises av Carl Ditlef Jacobsen. ”Begersvingende leger” kan tenkes å øke totalforbruket av alkohol, men disse er knapt så sterke rollemodeller for unge kvinner at resultatet er flatfyll og sykehusinnleggelser. Noen av årsakene kan vi finne ved å diskutere trekk ved samfunnsutviklingen og...

10.11.2001: Som sportsdykker og allmennmedisiner gjennom snart 30 år har jeg med interesse lest Otto Molværs redaksjonelle artikkel i Tidsskriftet nr. 17/2001 (1) og Einar Thorsens kommentar i nr. 22/2001 (2). I slutten av september omkom en erfaren mannlig dykker i nærheten av Tønsberg, og fra området rundt Oscarsborg ble en kvinnelig dykker brakt til Ullevål sykehus med alvorlige skader (3). Det har også vært andre dødsulykker og skader ved dykking i sommer (3). Ved de fleste dødsulykker innen sportsdykking de siste ti årene har meddykkere ikke funnet den omkomne i tide, eller så har dykkeren dykket...

10.11.2001: Som nemnt i Tidsskriftet nr. 17/2001 er sportsdykking nærast blitt folkesport, også her i landet (1). At sporten ikkje er risikofri, går tydeleg fram av dødsstatistikken. Per 24.10. 2001 er talet på omkomne i år kome opp i sju (Sjøforsvarets dykkarlege, personleg meddeling). Det er såleis på sin plass at Harald Rambøl framhevar vanskane med visuell kontakt mellom eit dykkarpar, og påpeikar at eit sikringstiltak som mellomline (kameratline = ”buddy line”) er ”gått av mote”. I 1962 var eg med å starte opp Studentenes Undervannsklubb i Bergen. Som streng sjefinstruktør i klubben la eg stor vekt...

10.11.2001: Tinnitus har i mange hundre år vært beskrevet som en plage man ikke har funnet sikre botemidler mot. Mange metoder har vært forsøkt. Membranstabilisatorer som intravenøst lidokain brukes lite pga. kort halveringstid og administrasjonsmåte. Såkalt ”tinnitus retraining therapy” (TRT – en kognitiv basert mestringsterapi) har fått sterkt fotfeste også i Norge, men effekten er ikke målbar i blindforsøk. Elektrisk suppresjon har vært i bruk i forskjellige former fra ca. år 1800, og har i de seneste år fått fornyet oppsving. Det foreligger en rekke artikler som omhandler flere administrasjonsmåter og...

10.11.2001: I Tidsskriftet nr. 24/2001 hevder Ulrik Fredrik Malt om Hitlers personlighet at ”nyere forskning tyder først og fremst på en narsissistisk personlighetsforstyrrelse” (1). Kershaws omfattende biografi, som Malt henviser til, bringer nok frem enkelte nye detaljer, men de narsissistiske trekk ved hans personlighet, slik som hans egosentrisitet og overdrevne storhetsforestillinger om seg selv, har vært kjent og dokumentert helt fra Scharffenbergs berømte aviskronikker i Arbeiderbladet i 1933 og Walter Langers hemmelige rapport fra 1942 (2). De beskrev den samme realitet med noe annen terminologi...

10.11.2001: Svett, oppgitt og spent entret jeg toget på vei hjem fra landsstyremøte i Sandefjord. Svett etter å ha løpt til toget, oppgitt, sliten og irritert over den utvikling presidentvalget i Legeforeningen hadde fått da man forstod at Yngre legers forening ikke ville støtte Overlegeforeningens kandidat, spent ettersom jeg måtte reise før valget for å dekke opp en vakansvakt. Etter å ha fått igjen pusten og noe av roen i min sjel begynte jeg forsiktig å bla i en av de bøkene jeg hadde tatt med meg – Tirsdager med Morrie (1). Tre og en halv time senere la jeg boken stille fra meg, tittet ut på de vakre...

10.11.2001: Det lå en rød pakke i posthyllen min i dag. Alle legene ved kontoret fikk en slik pakke. Jeg tenkte: Har de ennå ikke sluttet å prøve å bestikke oss? Så jeg var allerede irritert da jeg åpnet pakken og fant et hvitvinsglass med brukket stett. Da skjønte jeg til min forargelse at hele poenget med pakken var at vi skulle finne et knust glass og på den måten bli minnet på hvor skjøre postmenopausale kvinner blir. Og ved dette skal vi leger ledes til å forskrive raloxifenhydroklorid. Med vennlig hilsen Eli Lilly. Sorry, Eli Lilly! Pakken bare provoserer og gir ekstra bry. Det er så mye annet dere...

10.11.2001: I Tidsskriftet nr. 22/2001 understreker Stein Knardahl den viktige posisjonen vi behandlere har for å motvirke kronifisering av bl.a. ryggsmerter (1). Det er smerteatferd vi forholder oss til. Prosesser fra nocisepsjon til atferd foregår i det skjulte. Jeg er uenig i påstanden om at det er liten enighet om diagnostiske kriterier for ryggsmerter. Allerede i 1987 kom The Quebec Task Force on Spinal Disorders med en anbefaling for inndeling av ryggsmerter i spesifikke og uspesifikke (2). Denne blir brukt i de fleste internasjonale veiledninger og prosedyrer. På Internett finnes det en utmerket...

10.11.2001: Marijke Engbers støtter på mange måter flere av grunntankene i min artikkel. Prosedyrestandarder for klinisk undersøkelse og utredning i allmennpraksis kan være et meget viktig tiltak for å forebygge kronifisering. Det er viktig å være klar over at undersøkelsesprosedyrene er av betydning for forløpet og ikke bare for å stille korrekt diagnose. Engbers henviser til Internett-sider fra New Zealand som en ”utmerket veiledning”. At norske leger skal basere kvaliteten i sin praksis på å finne sider på Internett, illustrerer hvor tilfeldig smertepasienter behandles. Jeg er selvsagt enig i at...

30.10.2001: I motsetning til hva kollega Rolf Kirschner hevder, er dette ikke noen beskrivelse av mine inntrykk fra en reise, men beskrivelse av de helsemessige og levekårsmessige problemene jeg møtte i mitt daglige arbeid i 2 år som helsedelegat for verdens største humanitære organisasjon i Midtøsten. Det virker på meg som Kirschner forsøker å gjøre dette til en politisk debatt, og det får stå for hans egen regning. Når det gjelder Ariel Sharons inntreden på Haram al Sharif (Tempelplassen), var jeg faktisk der da det skjedde. Antallet israelske soldater og politifolk er også dokumentert av all verdens...

30.10.2001: Jeg viser til forsiden av Tidsskrift nr. 23/2001. Det går ikke an å dekke seg bak begrepet «kunst» når en slik forside presenteres. Dette er like lite kunst som det er vitenskap å drive såkalte medisinske forsøk på fanger. Bildet er en hån mot det døde mennesket. Bildet er en hån mot leger som har viet sitt liv til å benytte medisinsk kunnskap til å stille diagnose og starte kurativ eller lindrende behandling til syke mennesker. Jeg beklager at Tidsskrift for Den norske lægeforening har vist lav dømmekraft. Det burde få konsekvenser for den som har det redaksjonelle ansvar for at bildet kom på...

30.10.2001: Tidsskriftet hadde i nr. 22/2001 et intervju med overlege Per E. Børdahl med tittelen Lover omkamp om medisinsk museum (1). Intervjuet inneholder en del ukorrekte påstander om Norsk Teknisk Museum og dets planer for oppdraget med å integrere et nasjonalt medisinsk museum. Høsten 2000 sa sosialkomiteen i Stortinget seg enig med Regjeringen i at det burde vurderes alternative kostnadsrammer for etableringen av et nasjonalt medisinsk museum i forhold til de kalkyler som forelå for bygging av et slikt museum i den gamle administrasjonsbygningen for Rikshospitalet i Pilestredet. Sosialkomiteen...

30.10.2001: I Tidsskriftet nr. 22/2001 har Karl-Olof Wathne & Erik Bøhler en viktig artikkel om tiltak som kan bidra til å bedre barns helse verden over (1). Mer enn ti millioner barn under fem år dør hvert år av sykdommer som kunne vært forebygd eller helbredet med eksisterende kunnskap og teknologi. Over 70 % av dødsfallene blant barn i denne aldersgruppen skyldes akutte nedre luftveisinfeksjoner, diaré, malaria, meslinger eller perinatale tilstander. Artikkelen understreker nytteverdien av velkjente tiltak: bedre vann og sanitærforhold, oral rehydreringsvæske, vaksiner, antibiotika, nok og riktig mat...

30.10.2001: I Tidsskriftet nr. 22/2001 vil Oddmund Søvik vise «at forståelsen av sykdomsbegrepet varierer med menneskelige forutsetninger og ståsted» (1). Søviks artikkel er viktig fordi den utfordrer stivbeinte forståelser av «sykdom». Noen kommentarer er imidlertid på sin plass. Ordet «begrep» har ingen presis preteoretisk mening. Enhver vitenskapelig diskusjon om begreper bør referere til en generell teori om hva begreper er slik at ordets innhold blir klart, og slik at debattanter ikke snakker forbi hverandre fordi de har forskjellige «intuisjoner» om ordets innhold (2). Søvik refererer ikke til noen...

30.10.2001: Jeg takker Halvor Nordby for kommentarer til min artikkel, hvor han argumenterer mot uttrykket «sykdomsbegrepets mangfold». Han påpeker at hvis begrepsforståelser står for forskjellige ting, så dreier det seg om forskjellige begreper. Jeg aksepterer den filosofiske sakkyndighet, men vil vise til Nordenfelt (1), som sier at «Begrepp är inte en gång för alla givna. De undergår en kontinuerlig historisk förändring i takt med att människans värdsbild och därmed också hennes språk förändras». Jeg oppfatter det slik at gamle begreper om sykdom endres og nye oppstår, ut fra en historisk og kulturell...

30.10.2001: Börje Wallheden spør i et korrespondanseinnlegg i Tidsskriftet nr. 21/2001 (1) om det ikke er behov for kolloidalt sølv som et hjelpemiddel for skolemedisinen, og refererer til en hjemmeside på Internett ( www.aa-micro.com), der kolloidalt sølv roses opp i skyene (1). Denne Internett-siden åpner med å erklære at en kaukasisk folkegruppe, Hunzakuts, ikke rammes av nyrestein, tannproblemer, artritt, osteoporose eller hjertesykdom, at de er spesielt sjarmerende og intelligente, og at dette skyldes inneholdet av «nesten alle kjente mineraler» og spesielt mye kolloidalt sølv i drikkevannet...

30.10.2001: Min gamle klassekollega Haakon Aars har vært på oppdrag i Midtøsten og skriver reisebrev til Tidsskriftet, publisert i nr. 22/2001 (1). Det skjer jo alltid «wenn jemand eine Reise tut . . .», da blir man så påvirket at noe kan komme ut feil. Når han kommer med en del politiske konklusjoner basert på fakta, da må disse faktaopplysningene kvalitetssikres. Aars gjentar under mellomtittelen Den andre intifadaen flere ukorrekte påstander (1), som er blitt motbevist en rekke ganger. Må det derfor være tillatt å fastslå følgende: Daværende boligminster Ariel Sharon entret Tempelplassen (Haram al...

20.10.2001: Nils Carl Lønberg tar opp et viktig tema når han etterlyser fullføringen av arbeidet med ny dødsattest. Etter en omfattende høringsrunde av Helsetilsynets rapport høsten 2000 ble det reist mange spørsmål og kommentarer til rapportens innhold. På denne tiden var også Ot.prp. nr. 5 (1999 – 2000) ”Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger” (helseregisterloven) fremlagt, og Sosial- og helsedepartementet varslet samtidig igangsetting av arbeid med en egen forskrift for Dødsårsaksregisteret. Helseregisterloven ble vedtatt i mai 2001 og trer i kraft 1.1. 2002, mens utkast til...

20.10.2001: Listesystemet, reformen til fremme av dårlig og uansvarlig allmennpraksis, er nå innført. Avisene er fulle av mer eller mindre tragiske eksempler på mangler, innkjøringsproblemer, feilvurderinger og ansvarsfraskrivelser. Ikke så rart – siden primærhelsetjenesten nå er delt i 3 800 lister uten det totalansvar for befolkningen (24 timer i 52 uker per år) som egentlig burde være en integrert del av systemet. I Storbritannia, hvor elendigheten startet for 100 år siden, er det allmennpraktikerens ansvar å ha vakt, ansvar for øyeblikkelig hjelp 24 timer i døgnet og dekning for ferie- og sykefravær...

20.10.2001: Jeg har drevet praksis i et villaområde i Asker i snart 30 år. De første 10 – 15 årene var preget av mange pasienter, barnefamilier og relativt enkel medisin – interaksjoner, farmakokinetikk og kolesterol var knapt oppfunnet. De siste 10 – 15 år har det vært mest eldre pasienter, færre, men langt mer tidkrevende. Arbeidsdagen består i dag av hovedsakelig tung indremedisin, med et presserende behov for nærmere tre pasienter i timen enn fire. Kjenner noen seg igjen? Som de fleste kolleger visste heller ikke jeg hvor mange pasienter jeg hadde. Pasientenes aldersfordeling tilsa forsiktighet, så...

20.10.2001: Legeforeningen reagerer på at en lege som har sonet en dom for seksuelle overgrep får fastlegeavtale, og vurderer eksklusjon, står det i Aftenposten 28.9. 2001. Helsetilsynet har gransket legens etiske og faglige skikkethet særlig grundig og gitt ham tilbake retten til å praktisere. Kommunen har valgt å gi legen avtale etter en nøye vurdering. Jeg forsvarer på ingen måte mannen, som jeg ikke kjenner, eller de handlinger han er dømt for. Men jeg stusser over at legens egen fagforening vil omstøte tilsynsmyndighetens avgjørelse. Etter 13 års medlemskap og etter å ha sett foreningen fra ”innsiden...

20.10.2001: I Aftenposten 28.9. 2001 var jeg intervjuobjekt i en meget vanskelig sak. Så vanskelig er denne saken at ingen svar kan gis uten at disse imøtegås med vektige motforestillinger. Innlegget fra Torkel Steen og utviklingen av denne saken viser dette til fulle. Steen sier at saken er viktig fordi den angår et av våre medlemmer, og at vårt medlem har krav på fair behandling. Uavhengig av hvordan saken ble fremstilt i Aftenposten, har legen etter min oppfatning fått slik behandling i Legeforeningen. Vi har hatt en dialog med ham, samtaler med representanter for Helsetilsynet og har hatt nøye...

20.10.2001: Per-Henrik Zahl og medarbeidere har igjen bidratt med to meget spesielle artikler (1, 2). Leder i den svenske ekspertgruppen for mammografiscreening, Lars Erik Rutqvist, mener at den første av disse artiklene (1) savner vitenskapelig verdi, og at beregningene baserer seg på en rekke feilaktige antakelser (3). Slike synspunkter synes ikke å stoppe Zahl eller Tidsskriftet i å publisere ytterligere feilinformasjon, og Strand & Zahl omtaler i den andre artikkelen (2) nok en gang mammografiscreening på en måte som ikke bør aksepteres i et vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen er preget av enøyd...

20.10.2001: Vi konstaterer at Steinar Østerbø Thoresen ikke vil forsvare sin påstand om at man må vente i ti år før man ser redusert dødelighet ved mammografiscreening og at ingen statistikere ved Kreftregisteret offentlig betviler vår konklusjon om at dette kan man regne på om et år. Vi blir istedenfor kritisert for selektiv sitering fordi vi ikke refererte til Tabâr og medarbeideres siste artikkel (1). Artikkelen ble publisert i mai måned – etter at vi hadde lest korrektur på vår artikkel. Våre motiver for å skrive om mammografiscreening blir mistenkeliggjort. Vi har, i motsetning til Thoresen, ingen...

20.10.2001: For flere år siden skrev jeg til Statens helsetilsyn og foreslo en forbedring av gjeldende dødsmelding. Jeg påpekte flere mangler, hvorav de to viktigste er: – Manglende rubrikk til anførsel av sikre dødstegn – Manglende rubrikk til beskrivelse av dødsforløpet Helsetilsynet svarte at man var i gang med en forbedring. Etter flere års overveielser sendte tilsynet sommeren 2000 ut et utkast til ny dødsattest (samt en omfattende rapport) til høring med frist 1. oktober 2000. Utkastet til ny dødsattest var utmerket, men undertegnede kritiserte rapportens manglende internasjonale utsyn og manglende...

10.10.2001: Redaktøren har sikkert hatt de beste hensikter med sin minileder i nr. 22/2001 (1). Det blir likevel helt galt når man forsøker å forklare, nærmest unnskylde, så uakseptable handlinger som terroren i New York og Washington 11. september. Norske leger må reagere uten forbehold på slik terror, som tar livet av tusenvis av mennesker. Terroren skaper også sorg og frykt og kommer til å binde opp enorme ressurser i mange land i forsøket på å forebygge at slike handlinger skjer igjen. Disse ressursene kunne vært benyttet til helt andre og konstruktive formål. Det virker helt feil, som redaktøren gjør...

10.10.2001: I Tidsskriftet nr. 20/2001 presenterte Guttorm Brattebø og medarbeidere resultatene fra en spørreundersøkelse om organisering av traumemottak ved norske sykehus (1). Det var skremmende lesning! Kun halvparten av norske akuttsykehus har etablert traumeteam og enda færre har kriterier for når traumeteamet skal brukes. I motsetning til våre naboland har man i Norge ikke innført en systematisk opplæring av dem som har ansvar for mottak av traumepasienter. Pillgram-Larsen poengterer i sin lederartikkel i samme nummer (2) at denne mangel gjør at vi frarøver mange pasienter muligheten for å overleve...