10.03.2002: Fastlegeordningen innebærer at den allmennlege pasienten har valgt, har et særskilt oppfølgingsansvar for de helsetjenester som tilbys, også ved henvisning til spesialisthelsetjenesten. Allmennlegens funksjon og vurderinger skal bidra til en bedre bruk av helseressurser. Henvisningsordningen er etablert med dette formål, men må vurderes og justeres dersom den ikke fungerer etter intensjonen. Den henvisningsordning som ble etablert sammen med fastlegeordningen, foranlediget en rekke reaksjoner fra befolkningen. Det ble reagert på at ordningen kunne innebære at pasienter under behandling i...

10.03.2002: Da jeg den 15. oktober 2001 hørte nyhetene på P4 og senere debatten på samme kanal ble jeg meget opprørt. Daværende visepresident og Aplf-leder Hans Kristian Bakke forsvarte allmennlegenes forskrivningspraksis av p-piller til jenter ned til 12 års alder, og det forhold at de unnlot å orientere foreldrene under henvisning til forskrifter i pasientrettighetsloven. Han påstod at han hadde flertallet av norske leger med seg i sitt forsvar av denne allmennlegepraksis. Det faktum at den seksuelle lavalder er 16 år, og at det er kriminelt å ha sex med barn under denne alder, endret ikke denne...

10.03.2002: Jeg kan bekrefte at ulike avdelinger i Legeforeningens sekretariat konsulteres når tillitsvalgte utfordres på vanskelige saker i mediene. Det har også vært tilfellet i de to sakene Torgeir Haugen viser til. Like lite som alle medlemmer av Legeforeningen er enige i alt det Legeforeningen til enhver tid står for, vil alle medlemmer være enige i de syn som fremføres i mediene. De to aktuelle eksemplene er vanskelige saker hvor det er nødvendig å anvende en prinsipiell tilnærming. P-piller til 12-åringer. Mitt budskap var å gjengi dagens rettstilstand, for å få frem at legen må foreta en konkret...

10.03.2002: Bjarte Stubhaug skriver i Tidsskriftet nr. 4/2002 (1) at dokumentasjonen av ”skade” av moderne psykofarmaka ikke er særlig god, at ”serotonergt syndrom bør vere kjent for alle legar”, og at ”like kjent bør det vere at depresjon ofte er ein dødeleg sjukdom”. En undersøkelse publisert i 1999 viste at ni av ti allmennpraktiserende leger ikke var oppmerksom på serotonergt syndrom (2). I Norge begår opp mot 600 personer selvmord hvert år. Innlagte psykiatriske pasienter og pasienter som er utskrevet, har en betydelig økt risiko for selvmord. Alkohol- og/eller substansmisbruk, alvorlig fysisk sykdom...

10.03.2002: Korrespondansespalta blir for liten til å drøfte utførleg dei spørsmåla som Svein Reseland no tar opp: Om antidepressiv er nyttige i depresjonsbehandling i det heile, om antidepressiv minskar talet på suicid, om suicid kan predikerast ved depresjonsdiagnose hos allmennlege, og kva som er avgjerande faktorar ved suicidalåtferd. Dette er andre og meir omfattande spørsmål enn ”skade” av selektive serotoninreopptakshemmarar (SSRI) og høyrer heime i ein seriøs debatt om depresjonsbehandling og suicidførebygging. Vi kjenner diskusjonen igjen også frå svart-kvitt-striden om antidepressiv, der ein...

28.02.2002: I Tidsskriftet nr. 2/2002 er det referert fra et seminar i Bergen i desember 2001 (1). Det angis at 90 % av primærlegene har innført elektronisk pasientjournal, mens sykehusene henger etter. Bare et titall sykehus har innført elektronisk pasientjournal, ifølge referatet. Henger virkelig sykehusene etter i innføringen av elektronisk pasientjournal? Hvorfor har utviklingen av løsning for elektroniske epikriser tatt så lang tid? Hva er definisjon på elektronisk pasientjournal? I Forskrift for pasientjournal fra Sosial- og helsedepartement heter det: ”Pasientjournal/journal: samling eller...

28.02.2002: Som premiss for å prøve ut et screeningprogram for gravide hevder Anne Husebekk & Bjørn Skogen i Tidsskriftet nr. 27/2001 at alloimmun trombocytopeni sannsynligvis forekommer hos 0,2 % av alle nyfødte, og at 10 % av disse barna dør mens 10 – 30 % får nevrologiske sekveler pga. hjerneblødning (1). Påstanden om morbiditet og mortalitet stammer fra sterkt selekterte retrospektive materialer og er ikke representative (2). Vi har foretatt en rundspørring blant neonatologer med lang erfaring fra alle regionsykehusene og det største sentralsykehuset i Norge. Disse kan samlet i hele sin karriere huske...

28.02.2002: Vi beskriver i vår artikkel (1) resultater fra analyser av tilsendte prøver fra mor og nyfødte barn med mistanke om neonatal alloimmun trombocytopeni. Resultatene viser at denne sykdommen sannsynligvis er betydelig underdiagnostisert. Trond Markestad & Hallvard Reigstad henviser til en spørreundersøkelse blant norske neonatologer og betviler betydningen av slike antistoffer som årsak til trombocytopeni og blødning. Det etterlyses en prospektiv studie. To slike studier er publisert. Williamson og medarbeidere (2) og vår gruppe (3) har rapportert at blodplatespesifikt alloantistoff kunne påvises...

28.02.2002: I Tidsskriftet nr. 2/2002 hadde Knut Gjesdal en god, kortfattet og oversiktlig gjennomgang av antikoagulasjonsbehandling ved atrieflimmer (1). Det er gjort en rekke studier som har vist nytten av warfarinbehandling med hensyn til å redusere forekomsten av emboliske hjerneslag. Som anført i artikkelen reduseres embolifaren med 68 %. Det som er en svakhet ved noen av studiene er den sterke pasientseleksjonen ved inklusjon, og at de forteller lite om nytten pasienter over 80 år har av antikoagulasjonsbehandling. I den kliniske hverdag er det en stadig tilbakevendende problemstilling om man tør gi...

28.02.2002: I artikkelen Luftforurensning og helse i Tidsskriftet nr. 2/2002 (1) blir det gitt ein definisjon av PM 10 som ”partikler med en diameter på 2,5 – 10 µ m”. Denne definisjonen er ikkje korrekt. PM 10 inneheld alle dei partiklane i lufta som har ein aerodynamisk diameter frå 10 µ m og nedover. Det er berre partiklar større enn 10 µ m som ikkje er inkluderte, og det er inga nedre grense slik det vert sagt i artikkelen. Aerodynamisk diameter på 2,5 µ m som er nemnt i artikkelen, dannar eit skilje berre på den måten at partiklar som er større enn 2,5 µ m høyrer til grovfraksjonen av PM 10, medan...

28.02.2002: Tidsskriftets redaktør Charlotte Haug har i nr. 2/2002 en redaksjonell artikkel om hva man kan lære av svikten i Oslo kommunes legevaktorganisering (1). Hun påpeker viktigheten av klare avtaler, ansvarsplassering, struktur og tilstrekkelig finansiering. Temaet er svært viktig i en tid da avtaleverket for helseforetakene skal på plass: Hva skjer når den som har det lovpålagte ansvaret ikke tar dette, men forsøker å skyve det over på legene? Vi vil belyse problemstillingen med eksemplet Oslo kommune og legevaktorganisering. Det er ikke uklart hvem som har ansvar for organisering av legevakt...

28.02.2002: ”Vi har den glede å invitere” ”erfaringer fra andre land viser at slike undersøkelser kan redde liv . . .” ”Tilbudet omfatter undersøkelse hver annet år, og er en forebyggende helseundersøkelse.” ”Tenk på fremtiden din – benytt deg av tilbudet om mammografiundersøkelse!” Men så vil jeg altså ikke. Først og fremst fordi jeg ikke oppfatter meg å være spesielt utsatt for brystkreft. Dernest fordi jeg er skeptisk til vår tids ekstreme risikofokusering og økende konsum av forebyggende (?) helsetjenester. Og sist det faktum at det fortsatt lar seg diskutere om mammografiscreening virkelig er et...

20.02.2002: De siste årene er mammografiscreening blitt kritisert, fordi screening medfører 30 – 60 % økt risiko for at hele eller deler av et bryst blir fjernet, uten at man vet om dødeligheten synker (1, 2). Lancet har på lederplass advart mot mammografiscreening (3). Wang og medarbeidere gjør i Tidsskriftet nr. 2/2002 (4) rede for Kreftregisterets syn på kritikken av de randomiserte mammografistudier uten å nevne kjernen i kritikken: At data fra den ene signifikante studien (WE-studien) er hemmeligstemplet (2, 5). Kriterier for inklusjon og eksklusjon av individer og fordeling av sosioøkonomiske...

20.02.2002: I vår kommentar forsøkte vi å besvare spørsmålet i overskriften (1). Det er en rekke andre forhold ved screening som vi ikke fant naturlig å diskutere innenfor rammen av en kort kommentarartikkel. Zahl & Strand aksepterer Gøtzsche & Olsens argumenter mot de randomiserte studiene. Andre vurderer deres metoder og konklusjoner på en annen måte (2 – 5). WE-studien er ikke hemmeligstemplet. Det er publisert mange artikler fra studien, med anerkjente medforfattere (6). Rådataene inngikk også i den svenske metaanalysen fra 1993. Ideen med mammografiscreening er å oppdage brystkreft i et tidlig...

20.02.2002: Jeg har en drøm om at en dag – skal vi ikke lenger ha rusavhengige personer i Norge – skal ingen leger initiere og/eller vedlikeholde rusavhengighet hos våre pasienter – skal du som leser dette slutte å skrive ut resept på flunitrazepanpreparater – skal du være restriktiv med benzodiazepiner og forsøke unngå langtidsbruk – skal du forsøke å unngå resept på opioider og spesielt kodeinholdige medikamenter – skal du avslutte alle ”kvoter” til rusavhengige – skal flunitrazepam fjernes fra alle medisinrom på sykehus – skal ikke pasienter i sykehus rutinemessig tilbys sovemedisiner Det er ikke bare...

10.02.2002: Et av problemene ved bioterrorisme er hvordan man skal dempe den frykt som oppstår. I Tidsskriftet nr. 1/2002 går sykehushygieniker Bjørg Marit Andersen fra Ullevål universitetssykehus (1) og epidemiolog Bjørn Iversen fra Statens institutt for folkehelse (nå Nasjonalt folkehelseinstitutt) (2) mot hverandre i en polemikk om hvordan man skal formidle et troverdig budskap som skal dempe frykt for spredning til mennesker av miltbrannbakterier (Bacillus anthracis). Patente løsninger finnes ikke, og det er stort sprik i folks oppfatning av hvorvidt miltbrannsporer tilsendt per post er en situasjon...

10.02.2002: Vi er enig med Bjørn P. Berdal i at frykten er bioterroristenes beste våpen (1). Nøktern kunnskapsformidling som tar publikums frykt på alvor er derfor en viktig del av forsvaret mot bioterrorisme. De siste månedene har Nasjonalt folkehelseinstitutt, de andre smitteverninstituttene i Europa og Amerika og Verdens helseorganisasjon formidlet at miltbrann ikke smitter mellom mennesker. Dette er et fryktreduserende budskap med god faglig basis. Rutinene ved Ullevål universitetssykehus for håndtering av eventuelle pasienter med miltbrann kan bidra til å undergrave dette budskapet. Rutinene legger...

10.02.2002: Leger ved Nordland sentralsykehus presenterte i Tidsskriftet nr. 1/2002 en gjennomgang av den medisinske virksomheten knyttet til redningshelikopteret i Bodø i 11-årsperioden 1988 – 98 (1). Medisinsk nytte er ikke undersøkt, og søks- og redningsoppdrag er ikke inkludert. Medisinske utfordringer knyttet til oppdrag med redningshelikopter i Barentshavet er omtalt av Banak-miljøet i Tidsskriftet nr. 9/2001 (2). Forfatterne fra Nordland sentralsykehus reiser spørsmål om redningshelikopteret skal være fast bemannet med anestesilege og knytter dette spørsmålet opp til en presisering av at det i...

10.02.2002: Forsidebildet av Johanneskirken i Rådhusgaten, Oslo, i Tidsskriftet nr. 2/2002, gir anledning til en kommentar som et lite supplement til Øivind Larsens tankevekkende omtale av ”den ukjente katedral” (1). Av omtalen kan man kanskje få inntrykk av at jordskjelvet sommeren 1904 førte til umiddelbar kondemnering av kirken. Men den ble faktisk fortsatt brukt til gudstjenester i atskillige år. Således ble mine foreldre viet der 14. juli 1918, og min far skriver ikke noe i sin dagbok om at det skulle være farlig å gifte seg der. Derimot var det mye annet som gikk galt den dagen. Organisten, den...

10.02.2002: Jeg har fått i min hånd det preliminære programmet for 12. Nordiske kongress i allmennmedisin som skal avholdes i Trondheim 4. – 7. september 2002. Til min store forskrekkelse ser jeg da at det er inkludert et sosialt program , med sightseeing og rundreiser i Norge, hurtigruteturer og annen moralsk forkastelig virksomhet. Dette er uhørt! Jeg forventer meg en umiddelbar reaksjon fra Den norske lægeforening på samme måte som da det ble arrangert WONCA-kongress i Durban i fjor. Selvfølgelig skal samtlige delegater til Trondheim få et personlig brev fra vår nye president, der de oppfordres å ikke...

10.02.2002: I en artikkel om psykofarmaka i Dagens Medisin med tittelen Skade ikke dokumentert (1) heter det bl.a.: ”Bjarte Stubhaug anbefaler, for alle fastleger som oppsøkes av disse pasientene, å bruke god tid og forklare grundig. – Dersom det stilles spørsmål om antidepressiva eller de nye nevroleptika er skadelig for hjernen, kan fastlegene svare at det ikke finnes forskning som tyder på dette.” Men hva sier egentlig forskningen om mulige hjerneskader av slike medikamenter? I en studie på dyr gav selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) morfologiske forandringer i flere hjerneregioner (2)...

10.02.2002: Diskusjonen om nytte og skade av psykofarmaka har i alle år hatt ein tendens til å få eit forenkla svart-kvitt-preg. Dei moderne slagorda mot bruk av farmaka har vore ”kjemisk lobotomi” og ”dødelig terapi”. Publikum, media, brukarar og profesjonelle har gjerne fylka seg rundt stridsleiarar med motsette merkeflagg: psykofarmakas gode merke eller det tilsvarande dødelege merke. Oppslaget i Dagens Medisin er del av ein ny runde i den gamle striden, etter eit TV-program med sterke synspunkt om medisiners øydeleggjande verknad. Vi veit at mange brukarar vart skremde, kjende seg uthengde og vart i...

30.01.2002: Under denne overskriften hadde psykiater Hans Olav Tungesvik et innlegg i Aftenpostens 13.11. 2001 (1). Tungesvik gjennomgikk Bærum-sakens forløp, hvor en av legene hadde anmeldt en kollega til politiet for aktiv dødshjelp. Av 11 anmeldte tilfeller ble ti henlagt som ”intet straffbart forhold”, mens ett tilfelle ble henlagt ”på grunn av bevisets stilling”. Begge parter anket avgjørelsen til Riksadvokaten. Tungesvik gav så en kort sammenfatning av den aktuelle sykehusjournal. Det dreide seg angivelig om en eldre kreftsyk mann med smerter og depresjon som ønsket å dø. Det ble bestemt at han...

30.01.2002: Det er fint at Øystein Aagenæs har lese innlegget mitt i Aftenposten og kommenterer dette. Hans kommentar gjeld imidlertid ein konklusjon som ikkje står i mitt innlegg. Etter å ha gjentatt dei hovudpunkta i pasientens sjukehistorie som eg har tatt med frå den anonymiserte journalen, skriv Aagenæs: ”Tungesvik konkluderte med at behandlingen utvilsomt må betraktes som aktiv dødshjelp.” Kor i artikkelen min står dette? Nei, kjære Aagenæs, det står ikkje i artikkelen i det heile. Konklusjonen overlet eg til lesaren. Det eg gjer, er å klårleggja premissene så tydeleg at konklusjonen Aagenæs seier...

30.01.2002: Undertegnede sendte 3.12. 2001 overstående innlegg (1) til Aftenpostens debattredaksjon, men det ble ikke tatt inn, angivelig på grunn av plassmangel. Dette stemmer med Aftenpostens reaksjoner på andre innsendte innlegg som har gått imot avisens ensidige dekning av denne vanskelige saken. Når Bærum-saken en gang er ferdig behandlet i rettsvesenet og i Statens helsetilsyn, håper jeg at Legeforeningen vil engasjere seg i Aftenpostens helt utrolig ensidige dekning av saken. Jeg anmoder Legeforeningen om å be Pressens faglige utvalg om å vurdere saken.

30.01.2002: Tidsskriftet rettet for et drøyt år siden oppmerksomheten mot det høye antall leger, særlig innen ortopedisk kirurgi, som søker om spesialistgodkjenning på Island som en snarvei til å oppnå spesialiststatus i Norge (1). I ortopedisk kirurgi og enkelte andre medisinske spesialiteter har kravene til spesialistgodkjenning vært lavere på Island enn i Norge. Innen ortopedisk kirurgi synes særlig kravene om tilleggsutdanning i nevrokirurgi å ha vært en barriere for en del av dem som vil oppnå spesialiststatus i Norge. Slik tilleggsutdanning blir ikke krevd på Island. I artikkelen (1) ble det med...

30.01.2002: På medisinstudiet i Tyskland har man fem år med ”skole”. På slutten av denne perioden får man midlertidig legelisens. Så har man et Praktische Jahre, hvor studentene jobber som sykehuslege og får relevant praksis. Etter dette året har man avsluttende eksamener og kan begynne vanlig turnustjeneste. I Tyskland får man ikke lønn mens man har sitt Praktische Jahre, det regnes som en del av studiet. Men fordi de tyske universitetene ikke krever at tjenesten må gjøres i Tyskland, søker man seg kanskje tilbake til moderlandet. Dette er egentlig ganske smart, for når man har midlertidig lisens, får...

30.01.2002: Vi viser til vår artikkel Er karisoprodol berettiget som muskelrelakserende medikament? (1) i Tidsskriftet nr. 17/2000. Målet med artikkelen var å gjøre kolleger oppmerksomme på den betydelige faren for misbruk knyttet til dette medikamentet og samtidig mane til forsiktighet ved forskrivning av preparatet. Det er tydelig at dette målet ikke er nådd. Ved vår klinikk kan pasienter svært hyppig fortelle at de nærmest kan få ubegrenset med karisoprodol hos sin lege som samtidig nærmest bannlyser medikamenter som inneholder kodein pga. den betydelige faren for misbruk. Vi hevder i vår artikkel (1)...

30.01.2002: Knut Skyberg kunngjer i Tidsskriftet nr. 24/2001 (1) at han mislikar Pål Gulbrandsens minileiar i nr. 22/2001. Eg er ikkje samd med Skyberg. Det kan ikkje vere feil å trekke inn økonomiske verdsproblem viss ein skal forklare det som skjedde 11. september 2001. All slags terror må fordømmas, slik all slags krig må fordømmas. Kva må ikkje amerikanarane tru, gir Skyberg uttrykk for. Mitt syn: La amerikanarane tru kva dei vil! Det finst fornuftige folk blant dei også. Eg tillet meg å nemne eit par slike. J. William Fulbright (2) har skrive ei bok som på norsk har fått tittelen Maktens arroganse...

20.01.2002: I artikkelen Kroniske smerter – gjør vi alt galt? (1) gjør jeg rede for ny forståelse av kroniske smerter basert på nyere smerteforskning. Denne forståelsen består blant annet i at psykologiske forhold bestemmer opplevelse av smerte og bidrar til forløpet. Jeg påpeker at smerter er subjektive, og at psykologiske prosesser bestemmer ”mennesket som meningsbærende og meningsskapende subjekt” og ”pasientens opplevelsesmessige perspektiv” (1). Alle som behandler mange smertepasienter er enige om at smertebehandling krever kompetanse om smertemekanismer. Kompetansen må også omfatte psykologiske...