20.08.2002: Det har i den senere tid foregått en intens debatt omkring de nye selektive COX-2 hemmere, bl.a. i Tidsskriftet. Caveat emptor, altså advarselen om at kjøperen handler på egen risiko, synes å gjelde bruk av disse. Det spesielle ved markedsføringen av selektive COX-2-hemmere er at man ikke reklamerer med forbedret effektivitet i forhold til tradisjonelle preparater, men med redusert gastrointestinal bivirkningsfare. Dette kan ha ført til at diskusjonen omkring COX-2-hemmerne er blitt noe snevert og ensidig fokusert på om denne reduksjonen er reell eller ikke. COX-2-hemmere brukes i stort omfang...

20.08.2002: I to ledere i Tidsskriftet kommer det frem forskjellig syn på irritabel tarm-syndrom. Westin ser på syndromet som bagetellmessige normalplager og trekker paralleller til skallethet (1). Han sier at legemiddelindustrien har gjort tilstanden til troverdig sykdom for å tjene penger, og antyder dermed at pasientene ikke skal tas på alvor. Waldum derimot ser på symptomene som så alvorlige at de aktuelle organer må være undersøkt (helst i form av koloskopi) og funnet normale før diagnosen stilles (2). Han hevder også at irritabel tarm medfører et betydelig forbruk av helsetjenester. Hvordan er det...

20.08.2002: Per G. Farup påpeker det påfallende i at jeg og Helge Waldum på lederplass skulle være uenige i synet på irritabel tarm-syndrom. Jeg skal ikke underslå at jeg har vært uenig med Helge Waldum i et og annet opp gjennom årene. Men denne gangen tror jeg Farup skyter spurver med kanoner. Temaet for min leder i sommernummeret var ikke primært irritabel tarm, men min og mange andres bekymring for at legemiddelindustrien ikke bare tilbyr sine legemidler, men også lager langsiktige programmer for å påvirke befolkningens og legenes tenkning om sykdom (1). Dette med henvisning til en artikkel i BMJ som...

20.08.2002: Per G. Farup angriper to lederartikler av henholdsvis Steinar Westin og meg og hevder at det er klare motsetninger mellom våre kommentarer. Dette er helt feil. Tvert imot er det godt samsvar mellom våre innlegg, hvor begge går imot medikamentell behandling av denne pasientgruppen. Farup antyder også at alle ledere i Tidsskriftet bør være basert på kunnskapsbasert medisin (evidence based medicine). Dette er en forbausende kommentar, da det vel er få områder innen medisinen der man har så lite ”evidence based” kunnskap som akkurat irritabel tarm-syndrom. Det må også bemerkes at ”evidence based”...

20.08.2002: Statens helsetilsyn har mottatt melding om at norske pasienter med tinnitus blir sendt til behandling ved Valentina Clinic Estonia. Det er uttrykt bekymring over at man ikke kjenner til hvilket behandlingsregime pasientene blir utsatt for, og fordi det er registrert alvorlige bivirkninger. Behandlingen i Estland blir markedsført gjennom avisannonser i svært optimistiske ordelag. Statens helsetilsyn har henvendt seg til den norske agenten for klinikken i Estland, men har ikke mottatt noen redgjørelse for hvilke behandlingsmetoder som benyttes og hvilke resultater man kan vise til. Den norske...

20.08.2002: Angår organisasjonsutredningen i Legeforeningen deg? Vet du hva kontingenten din brukes til, eller tilhører du dem som betaler jevnlig, kanskje med et sukk over at den øker? Den politiske strukturen i Legeforeningen betyr at fagforeningsdelen har så å si all makt. Foreningens faglige profil tas i stor grad i vare ved frivillig og gratis overtidsarbeid i spesialforeningene. Flere ønsker å dele foreningen i to – én del som tar seg av fagforeningssakene og en annen som tar seg av det faglige. Ønsker vi det? Nå må vi alle på banen, slik at organisasjonstilpasningene speiler det medlemmene vil at...

10.08.2002: Jeg har i en tidligere artikkel invitert til prinsipiell debatt med henblikk på styrking av det organisatoriske tilbud til legepensjonistene (1). Lederen for Eldre lægers forening (Elf) mener at det er freidig av meg å ta opp forslag om større engasjement for pensjonistene innen foreningen. Waaler mener også at dette kan ødelegge en velfungerende spesialforening (2). Sist oppdaterte legestatistikk viser at Eldre lægers forening har 14 yrkesaktive medlemmer av sine totalt 463. Med 97 % pensjonister fortoner avvisningen seg merkelig! Forslaget burde ha medført mer reflektert debatt internt og...

10.08.2002: Kongsvinger sykehus og ambulansetjenesten i Sør-Hedmark (Kongsvinger, Eidskog, Grue og Odal) har det siste året gjennomført en prøveperiode for å bedre behandlingen til pasienter med hjerteinfarkt. Resultatet er avansert behandling som startes allerede hjemme hos pasienten – av ambulansepersonell. Fra 10.6. 2002 var man i full drift, og flere pasienter har allerede hatt nytte av denne behandlingen. I hver ambulanse er det installert utstyr for 325 000 kroner. Pengene er gitt som gave fra blant annet Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og Lions, som nok en gang har bidratt til at...

10.08.2002: Legeforeningen har sendt ut resultatet av forhandlingene mellom Akademikerne Kommune (leder Hans Petter Aarseth) og Kommunenes Sentralforbund. At lønnsfastsettelsen for medlemmene heretter skal skje utelukkende lokalt i forhandlinger mellom partene, betegnes som et ”Historisk oppgjør” som ”gir offentlige virksomheter lokalt bedre virkemidler for å rekruttere og beholde høyt utdannet nøkkelpersonell til nødvendige stillinger og funksjoner”. Dette kan være riktig for leger i hovedstillinger som tar en stilling frivillig hvis betingelsene er gode nok – eller truer med å si opp hvis de ikke er det...

10.08.2002: 23.6. 2002 hadde Aftenposten en reportasje om en alvorlig sinnslidende i fengsel (1). Og det er ikke første gang. Aftenposten har hatt slike reportasjer med mellomrom i årevis. Alvorlig sinnslidende får ikke nødvendig legehjelp, ikke nødvendig opphold i psykiatriske sykehus. Det har vært slik siden 1970-årene. Siden den gang har psykiatrien alene vært innstilt på å behandle alminnelige psykologiske reaksjoner hos ellers friske mennesker, reaksjoner på livets påkjenninger og motgang, overarbeidethet eller utbrenthet, sorgreaksjoner, sosiale vansker, ekteskapsvansker osv. Resultatene er i slike...

10.08.2002: Innlegget fra Lars E. Gleditsch viser utvilsomt at foreningen står overfor store utfordringer på flere plan når en større andel av lønnen skal forhandles lokalt. Gleditsch spør om ikke avlønningen for allmennleger med privat praksis og tilpliktet kommunal deltidsstilling fortsatt bør forhandles sentralt. Viljen til å gi gode lønnsvilkår for tilpliktede deltidsstillinger har erfaringsmessig ikke vært stor hos våre kommunale motparter. Med unntak for kommuner med ellers høy gjennomtrekk av allmennleger er disse deltidsstillingene stort sett blitt plassert ned mot minstelønnsplasseringen. Frem...

10.08.2002: Tore Amundsen og medarbeidere gir i Tidsskriftet nr. 15/2002 en interessant oversikt over blyforgiftning og presenterer i en ledsagende artikkel en kasuistikk (1, 2). Hos denne pasienten, som var betydelig anemisk, ble det funnet basofil punktering av erytrocytter i et perifert blodutstryk, noe som ledet den diagnostiske oppmerksomheten i retning blyforgiftning. Fenomenet er, som nevnt i artiklene, vel kjent i amerikansk barnemedisin, der barn som vokser opp i slumboliger med gammel, flassende blyholdig maling har høy risiko for å utvikle tilstanden. Barneleger hvis praksis omfatter barn fra...

10.08.2002: Måsøy kommune – en liten fiskerikommune i Finnmark med 1 500 innbyggere – har i hele 2001 drevet kommunal ambulansetjeneste for egen regning fordi den fylkeskommunale ambulansetjenesten var ”en fare for liv og helse”. Retten har slått fast at Måsøy kommune var i en nødsituasjon, ettersom fylkeskommunen åpenbart ikke var villig til å rette på forholdene slik at tjenesten ble forsvarlig. Helsetilsynet gav gjennom hele året pålegg om utbedring med varierende tidsfrister uten at det var mulig å bringe ambulansetjenesten i Måsøy opp på et forsvarlig nivå. Saken er egnet for mange slags refleksjoner...

10.08.2002: Thor Willy Ruud Hansen har et poeng, og vi takker for en interessant og veldokumentert kommentar. Differensialdiagnoser til ”basofil punktering” av erytrocytter var primært en del av manuskriptet, men utelatt av plasshensyn og fordi arvelig hemolytisk anemi som opptrer i barneårene var mindre aktuelt som differensialdiagnose hos vår pasient (54 år og uten tegn til hemolyse). Imidlertid er vi enig i at arvelig hemolytisk anemi (pyrimidin 5"-nukleotidase-svikt) bør vurderes som differensialdiagnose ved funn av ”basofil punktering” av erytrocytter, og da spesielt i pediatrisk praksis.

10.08.2002: Inntil helseforetakene tok over ansvaret ved nyttår, var det fylkeskommunens ansvar å sørge for at ambulansetjenesten i Finnmark holdt den nødvendige kvalitet. Fylkeskommunen vedtok en god plan for ambulansetjenesten, men fravek denne. Ambulansetjenesten var uforsvarlig i flere Finnmarks-kommuner, men i de fleste kommunene ble forholdene etter hvert forbedret både når det gjaldt kompetanseoppbygging, ledsagertjeneste og internkontroll. Vår erfaring er at pålegg om å utbedre en uforsvarlig helsetjeneste er et sterkt virkemiddel. Bare unntaksvis er det nødvendig å bruke dette. I de fleste...

10.08.2002: I Tidsskriftet nr. 15/2002 er det to artikler om blyforgiftning, begge forfattet av Tore Amundsen og medarbeidere (1, 2). Blyforgiftning er en alvorlig tilstand – av og til livstruende – som man må kjenne til. Tilstanden er imidlertid trolig så sjelden at man med jevne mellomrom må minne Tidsskriftets lesere om den. Av pietetshensyn kunne det imidlertid ha vært hyggelig om det ble referert til tidligere omtale av blyforgiftning. Således har undertegnede beskrevet tilstanden i Tidsskriftet i 1968 (3). Jeg antar at manglende referanser til dette bare er en liten glipp, muligens fordi det ikke er...

10.08.2002: 13.6. 2002 uttalte tidligere president i Legeforeningen, Hans Petter Aarseth, til Dagens Næringsliv at Norge må tåle industriell nedbygging fordi politikerne ønsker å bygge ut offentlig tjenesteyting (1). Det hele handler om lønnsoppgjøret og konsekvensene for kronekurs, rentenivå og arbeidsplasser. Jeg syntes det var litt trist å lese Aarseths uttalelser. Født og oppvokst som jeg er i en av landets mest industritunge regioner – som også bidrar tungt til landets eksportinntekter – har jeg kanskje andre følelser for den konkurranseutsatte næringens betingelser enn en forhenværende president fra...

10.08.2002: Mads Gilbert nektar i sitt tilsvar på vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 13/2002 energisk på at palestinske ambulansar vert brukte aktivt i krigføringa (1, 2). Han viser m.a. til at Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) ikkje har haldepunkt for misbruk av palestinske ambulansar – seinast i eit møte 12. april 2002. Han etterlyser konkret, verifiserbar dokumentasjon – og det skal han få. Slik det vart framstelt i Reuter-journalisten Arieh O. Sullivans oppslag på Jerusalem Post si nettside 5. november 2000, ankom 27. oktober ei Raude Halvmåne-ambulanse midt i ein strid mellom den israelske...

10.08.2002: Jeg trodde ikke jeg skulle oppleve at Jon Henrik Laake beklager at norske langtidsutdannede i offentlig sektor, deriblant leger, får et godt lønnsoppgjør. For det er jo det han gjør i sitt debattinnlegg. En rekke økonomiske virkemidler er tatt i bruk for å styrke offentlig tjenesteyting. I en situasjon med mangel på arbeidskraft må det få konsekvenser for sysselsettingen i industrien. Dette er ikke noe nytt, men har skjedd systematisk i flere tiår. Det som kanskje er å beklage er at vi ikke har vært flinke nok til å utvikle nye industriarbeidsplasser som gir større avkastning, jf. mangelfull...

10.08.2002: Det er trist å registrere at Israels egne venner i Norge er ”mer katolske enn paven” i sitt frenetiske forsvar av alt de israelske okkupasjonsstyrkene foretar seg. Jeg vil oppfordre Tidsskriftets lesere til selv å oppsøke informasjon om de omfattende menneskerettighetsbrudd som den israelske okkupasjonspolitikken daglig medfører. Nyttige kilder finnes på ”begge sider” av den nye, opprørende ”Berlinmuren” den israelske regjeringen nå bygger. Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Physicians for Human Rights er svært aktiv og har en god og informativ hjemmeside (1). I sine petisjoner til...

10.08.2002: I Tidsskriftet nr. 13/2002 er det flere interessante og tankevekkende artikler om helsestellet i Ecuador. En av reportasjene er bygd på et intervju med en fødselslege og direktør for det største sykehuset i landet og omhandler illegale aborter (1). Det vises til de mange komplikasjonene som følger av disse, mange alvorlige og noen dødelige. Samtidig kritiseres den katolske kirke for blant annet å motsette seg legalisering av abort. Undertegnede arbeider for tiden ved et sykehus i et distrikt i Etiopia. Også i dette landet er abort ulovlig, og følgelig sees og behandles rett som det er...

10.08.2002: Mangelfull utvikling av vagina og uterus (Mayer-Rokitansky-Kuster-Hausers syndrom) er en sjelden tilstand som rammer ca. én av 5 000 nyfødte jenter. Åse Sivertsen og medarbeidere publiserte i Tidsskriftet nr. 23/2001 et pasientmateriale fra Haukeland Sykehus med 14 kvinner som hadde fått dannet en vagina med innlegging av et hudtransplantat (1). Metoden beskrives som ressurskrevende og er forbundet med langt sengeleie, gjentatte skiftinger i narkose og stor risiko for reoperasjon. Prosessen var smertefull, og halvparten at pasientene ønsket ”å glemme det hele”. I artikkelen fra Haukeland...

10.08.2002: Rådet for legeetikk i Den norske lægeforening har behandlet spørsmålet om operativ rekonstruksjon av jomfruhinner hos innvandrerkvinner, og Rådets vurdering er nylig publisert i Tidskriftet (1). Rådet uttrykker ikke bare generell skepsis, men synes det er særlig betenkelig med jomfruhinneplastikk fordi inngrepet foretas for å løse et kulturelt problem. Kulturelle problemer kan selvsagt ikke løses på operasjonsbordet, og Rådet for legeetikk har misforstått når de tror at dette er den etiske problemstillingen. Problemstillingen er at enkelte unge innvandrerkvinner har mistet sin jomfrudom...

10.08.2002: Jeg har langtkommen kronisk obstruktiv lungesykdom og har i to år fulgt treningsopplegg i gruppe. Min erfaring er at det har vært lagt for mye vekt på kondisjon, spenst og balanse. Jeg har savnet myk oppvarming og tilstrekkelig lang avslapning til slutt. Fysioterapeuten har hele tiden presisert at vi må finne eget tempo. Å gjennomføre dette er ikke enkelt – vi vil henge på – med resultat at mange strekker seg for langt, og at resultatet ikke blir maksimalt. Jeg tror at forståelse av pustens emosjonelle sider blir for lite ivaretatt. Ifølge psykomotorikeren Eline Thornquist (1) nevnes...

30.06.2002: De siste årene er det publisert en rekke interessante artikler i Tidsskriftet om perkutan transluminal angioplastikk (PTA) av aterosklerotiske arterier, senest i nr. 13/2002 (1, 2). Restenoseproblemet etter angioplastikk er betydelig, selv ved innsetting av stent etter blokking (3). I 1990-årene ble det igangsatt forskning på bruk av intravaskulær strålebehandling (intravaskulær brakyterapi; IVBT) som profylakse mot restenose etter angioplastikk (4). Tanken var at ioniserende stråling skulle hemme celleproliferasjonen som finner sted i karveggen etter traumatiserende blokking. Dyreforsøk viste...

30.06.2002: Vi takker for kommentaren frå Einar Dale, der han understrekar at restenose er eit betydeleg problem etter koronar angioplastikk. Det blir etterlyst tiltak for profylaktisk reduksjon av restenose. I materialet vårt av eldre pasientar vart 11 % behandla på nytt pga. restenose (1). Koronar angiografi vart gjort ut frå kliniske kriterium, og basert på andre studiar kan frekvensen av angiografisk restenose ha vore meir enn det dobbelte. På landsbasis blir sannsynlegvis meir enn 500 pasientar behandla for restenose årleg (2). Stenting har redusert frekvensen av angiografisk restenose til nær det...

30.06.2002: Håkon Lie skriver i Tidsskriftet nr. 16/2002 at ”spesialisten bør kobles inn straks man føler at det er en diskrepans mellom pasientens og legens oppfatning av årsak til og praktiske konsekvenser av plagene” (1). Vårt råd til legen når han opplever en slik diskrepans er først å sjekke ut med pasienten mer om karakteren av denne diskrepansen; dvs. finne ut mest mulig om pasientens antakelser, tanker og bekymringer. Ofte vil denne innfallsvinkelen være bedre enn umiddelbar henvisning til spesialist. Pasienten trenger en god og grundig undersøkelse med en forklaring av funn. Vi er enige i at det...

30.06.2002: I den danske avisen Information hadde lege Knud Jacobsen 13.2. 2002 en kronikk med ovennevnte tittel. Ingressen var ”I dag lærer lægen kun at undersøge for sygdom – ikke at være læge.” Også i Danmark diskuteres forventningene til helsevesenet. Forventningsnivået er så høyt at det må bli frustrasjon og skuffelser. Mange utnytter frustrasjonen til egen fordel. Pasientorganisasjonene vokser i antall, og selv helt marginale lidelser utnyttes bevisst. Sterke ord som urett og urimelig nyttes i kampen. Også politikerne er under press. Er en pasient så heldig å bli fremvist i massemediene, åpnes...

20.06.2002: Helsedepartementet har nylig endret spesialistreglene i nevrologi (1). Med endringen ble sideutdanning i psykiatri (seks måneder) avskaffet som en obligatorisk del av spesialistutdanningen i nevrologi, men blir i fremtiden godkjent som frivillig sideutdanning. Det er fortsatt krav om seks måneders obligatorisk tjeneste i nevrokirurgi. Legeforeningens sentralstyre og landsstyre anbefalte en slik endring (2), og også styret for Yngre legers forening sluttet seg – om enn noe forbeholdent – til den (3). Den medisinske viten øker stadig og i stor fart. I nevrologi som fagområde skjer det en rivende...

20.06.2002: I Tidsskriftet nr. 11/2002 kommer leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Kjell Maartmann Moe, med følgende påstand: ”I stedet for å sykmelde folk sjablonaktig, skal legen vurdere om pasienten kan gjøre nytte for seg i en eller annen form på arbeidsplassen” (1). At lederen i Aplf har for vane å sykmelde sjablonaktig, uten funksjonsvurdering, får være hans ansvar og stå for hans regning. Det er oppsiktsvekkende at han mener dette gjelder for resten av landets allmennpraktikere. Hvilket belegg har han for denne påstanden? I pkt. 1.3 (gammel sykmelding) skal det fylles inn for yrke...