20.06.2002: Jeg er helt enig med Sture Rognstad, som i Tidsskriftet nr. 13/2002 skriver at produsentens markedsføring av en forenklet behandlingsform vil kunne føre til en mer tilfeldig astmabehandling (1). Det er legen som vurderer behandling etter diskusjon med pasienten. Pasienten kan ikke avgjøre hvilken behandling han/hun skal ha – pasientene har ofte manglende kunnskaper om sykdom og behandling. Samtidig er pasientens styring av behandlingen viktig. Behandlingsskjemaer og jevnlig kontroll hos behandlende lege må spille en sentral rolle for bedre kontroll av sykdommen. Legen og pasienten må stole på...

20.06.2002: Det er gledelig å registrere at mine synspunkter på behandling av astma deles av flere. Chandra Sekhar Devulapalli gir uttrykk for synspunkter som også helt faller sammen med anbefalingene i siste oppgradering av Global Initiative for Asthma (GINA). Denne siste oppdateringen ble offentliggjort mars 2002. Rapporten er fullt tilgjengelig på Internett ( http://www.ginasthma.com). Bak rapporten står en styringskomité på 17 internasjonalt kjente spesialister i tillegg til 40 bidragsytere fra spesialistmiljøer over hele verden, bl.a. Norge. Rapportens kapittel 6 omfatter behandligsstrategier...

20.06.2002: Helsedepartementet har nylig endret spesialistreglene i nevrologi (1). Med endringen ble sideutdanning i psykiatri (seks måneder) avskaffet som en obligatorisk del av spesialistutdanningen i nevrologi, men blir i fremtiden godkjent som frivillig sideutdanning. Det er fortsatt krav om seks måneders obligatorisk tjeneste i nevrokirurgi. Legeforeningens sentralstyre og landsstyre anbefalte en slik endring (2), og også styret for Yngre legers forening sluttet seg – om enn noe forbeholdent – til den (3). Den medisinske viten øker stadig og i stor fart. I nevrologi som fagområde skjer det en rivende...

20.06.2002: I Tidsskriftet nr. 11/2002 kommer leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Kjell Maartmann Moe, med følgende påstand: ”I stedet for å sykmelde folk sjablonaktig, skal legen vurdere om pasienten kan gjøre nytte for seg i en eller annen form på arbeidsplassen” (1). At lederen i Aplf har for vane å sykmelde sjablonaktig, uten funksjonsvurdering, får være hans ansvar og stå for hans regning. Det er oppsiktsvekkende at han mener dette gjelder for resten av landets allmennpraktikere. Hvilket belegg har han for denne påstanden? I pkt. 1.3 (gammel sykmelding) skal det fylles inn for yrke...

20.06.2002: Hvem sykmelder sjablonmessig – i hvert fall ikke Harald Drøsdal! Min intensjon i intervjuet med Tidsskriftet var å fortelle at legene med den nye sykmeldingen, innført i forbindelse med inkluderende arbeidsliv, blir bedt om å avgi medisinske opplysninger som kan være til hjelp for arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal finne ut om den trygdede vil kunne gjøre nytte for seg i en eller annen form på arbeidsplassen selv om vedkommende er sykmeldt.

20.06.2002: Even Lærum omtaler i Tidsskriftet nr. 8/2002 (1, 2) nylig publiserte retningslinjer for behandling av akutte korsryggssmerter (3). Retningslinjene er visstnok resultat av litteratursøk og innspill fra eksterne rådgivere og et referansepanel. Man undres over hvilken hjelp leger har av retningslinjer der 80 – 90 % av alle korsryggssmerter anføres som ”uspesifikke”. Som ikke-uspesifikke årsaker anføres nerverotsaffeksjon og brudd/skader, kreft og inflammasjon. De fleste leger kan dette. Det er til alt det andre vi trenger hjelp – det som rubriseres som ”uspesifikt” og som avspises med tre linjer...

10.06.2002: Fra 1994 til 2000 har det vært en økning på 153 % i antall uføretrygdede leger. Ifølge Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) er utbetalingene til sykefravær kraftig økende. For praktiserende leger, det vil si nesten alle leger utenfor institusjon, er det per i dag ingen pensjonsordning før fylte 67 år. I Tidsskriftet nr. 10/2002 forfekter Odd J. Frisvold det syn at det ikke gjøres nok for legepensjonistene (1). Ca. en tredel av pensjonerte leger er medlem i Eldre lægers forening. Flertallet er altså tilsynelatende ikke lenger så opptatt av legeidentiteten, og det er slett ikke alle...

10.06.2002: Johan-Arnt Hegvik & Tarjei Rygnestad hadde nyleg ein artikkel i Tidsskriftet om behandling av alvorlege allergiske reaksjonar (1). Dei nemner at ein bør tenkje på alvorleg allergisk reaksjon ved uventa kollaps. Der er viktig å vite at ein anafylaktisk reaksjon kan vere det første tegnet på matallergi, utan at det har vore symptom oppfatta som matallergi tidlegare (2). Då dei åt måltidet, var dei fleste ikkje klar over at det var noko dei hadde allergi mot i maten (2). Ei spesiell form for reaksjon er anstrengelsesutløyst matallergisk reaksjon, som kan komme ved anstrenging fleire timar etter...

10.06.2002: Vi takker for kommentaren til vår artikkel om behandling av alvorlige allergiske reaksjoner (1). Løviks kommentar om matvareallergi er viktig og interessant. Hans innlegg utfyller artikkelen og gir opplysninger som det er viktig å være klar over.

10.06.2002: I Tidsskriftet nr. 11/2002 har Rasmus Lossius & Karl O. Nakken en interessant artikkel om epilepsi og plutselig død (1). Denne problemstillingen er ikke sjelden i rettsmedisinsk sammenheng. Lossius & Nakken angir at ved plutselig og uventet dødsfall bør pårørende varsles så snart som mulig. Hvis legen betrakter dødsfallet som ”unaturlig”, skal han melde dødsfallet til politiet/lensmannen. I helsepersonelloven § 36 pålegges legen ganske riktig å melde unaturlige dødsfall til politiet. Det er imidlertid ikke legens oppgave å ta stilling til om et dødsfall er unaturlig – dette har lovgiveren...

10.06.2002: Midt i 1960-årene holdt direktør i Rikstrygdeverket Finn Alexander et tankevekkende foredrag på et møte for bl.a. formennene i de tidligere fylkesnemndene for uføresaker. Under foredraget kom han inn på trygdemisbruk. Han sa at ifølge normalfordelingskurven (gausskurven), ville det alltid være 5 – 7 % som misbrukte trygdeordningene, og det ville ikke være mulig å hindre dette, uansett hvor store ressurser som ble satt inn for å stoppe det. På den annen side ville det også være 5 – 7 % som ikke fikk fra trygden det de hadde krav på. I aviser og på TV dukker det stadig opp reportasjer om blant...

30.05.2002: Det vises til Knut A. Evensens innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2002 (1). Sentralstyret i Den norske lægeforening vedtok ny reisepolicy for foreningen med tilknyttede fond 25.8. 1999. Saken ble fremmet etter at landsstyret i Kristiansand i 1998 påla sentralstyret å inngå leverandøravtaler med aktuelle reiseoperatører samt utvikle et regelverk som sikret effektiv utnyttelse av disse avtalene. Avtalen med Via Flyspesialisten (NSBR) ble inngått med virkning fra 1.1. 2000 etter en omfattende anbudsrunde. En eksklusiv avtale med ett reisebyrå ble blant annet begrunnet med følgende to forhold: –...

30.05.2002: Jeg har spilt fiolin fra barndommen, orgel og trommer og drevet med steppedans. I 1999 falt jeg to ganger og fikk hjernerystelse. Senskadene kom i 2001. Min legekusine stilte diagnosen Parkinsons symptomer (ikke Parkinsons sykdom), og hennes bror, som er professor og lege i USA, kom til samme resultat. Min kusine kjente til professor og avdelingsoverlege Judit Mallys metode. Med utgangspunkt i en artikkel i The Lancet begynte dr. Mally å bruke transkranial magnetstimulering (TMS) i diagnostikken av Parkinsons sykdom, men forsøkte senere metoden også i behandling. Resultatene var svært lovende...

20.05.2002: Internett gir nye muligheter for forbrukere og fagfolk til å søke og hente den informasjonen de ønsker (1). Informasjon samt opplæring av foreldre og pasienter er helt vesentlig for å kunne mestre og behandle sykdommen selv. Bakgrunnen for www.barneallergi.com er ønsket om å lage et fullservicesenter for allergiske sykdommer hos barn beregnet på småbarnsforeldre og helsepersonell. Eksem hos barn er vanlig, enkelte undersøkelser har antydet en forekomst på 15 % hos sjuåringer. Mangfoldet av informasjon er imidlertid stort, også på dette området. På de eksisterende helsenettstedene på Internett...

20.05.2002: I ein redaksjonell artikkel i Tidsskriftet nr. 9/2002 går Mads Gilbert til åtak på Israel si krigføring i Libanon i 1982 og under den noverande intifadaen (1). Vi vil først seie oss leie for at Tidsskriftet gir spalteplass til politiske ytringar som vi er redde er med på å byggje opp under eit gryande jødehat i landet vårt. Vi er samde med Gilbert i éin ting: Helsepersonell må så sant det er mogleg i ein krigssituasjon vernast og gjevast rom til å utføre det hjelpearbeidet som er livsviktig. Gilbert skriv om den israelske invasjonen av Libanon, men seier ingenting om grunnen til at Israel...

20.05.2002: Jeg takker for kommentaren fra Saunes & Saunes og registrerer at vi er enige om to ting: At helsepersonell må beskyttes og gis rom til å utføre sitt livsviktige arbeid også i en krigssituasjon, og at det blir skutt mot palestinske ambulanser fra israelsk side. At min lederkommentar i Tidsskriftet (1) skulle bidra til å bygge opp under et gryende jødehat i Norge, er en uforståelig og meningsløs påstand. Selv om staten Israel uberettiget gjør krav på å representere alle jøder, er ikke jødene kollektivt ansvarlige for staten Israels handlinger. Jeg konstaterer at historiske hendelser kan tolkes...

10.05.2002: I Tidsskriftet nr. 9/2002 tar redaktøren på lederplass opp et særdeles viktig tema, nemlig hvordan fremme medisinsk forskning og finansiering av medisinsk forskning (1). Bakgrunnen er den planlagte samfinansieringen av PET-utstyr i Norge med bidrag fra statlige forskningsmidler, statlige helsemidler og legemiddelindustri. I lederen konstrueres en motsetning mellom forskning og utvikling på den ene side og det offentlige helsevesens oppgaver på den annen. Dette er feil, det er ingen slik motsetning. Medisinsk forskning er definert som en hovedoppgave for alle de nye helseforetakene...

10.05.2002: Peder Rolfssøn Ringdal og medarbeidere gjengir i Tidsskriftet nr. 2/2002 resultatene fra en interessant undersøkelse om Sykmelding II (1, 2). Undersøkelsen er et eksempel på god og systematisk forskning innen trygdemedisin, og forfatterne fortjener honnør for arbeidet. Trygdemedisinsk forskning er viktig innenfor denne ressurskrevende sektor i vårt velferdssamfunn. Vi ønsker likevel å problematisere funnene i undersøkelsen. Så lenge det ikke ble gjennomført spesielle tiltak overfor klientene, finner vi det naturlig at tiltakene ble så lite nyttige. Skal en så grundig gjennomgang som Sykmelding...

10.05.2002: Vi takker for positiv og konstruktiv respons på våre to artikler om Sykmelding II i Tidsskriftet nr. 2/2002. Vi er enige i at en optimal oppfølging av langtidssykmeldte må omfatte bruk av aktive tiltak fra trygdekontorets side. I vår intervensjonsmodell overlot vi til trygdekontorene å ta stilling til dette etter den systematiske gjennomgangen av Sykmelding II. Det skisserte opplegg fra Skien vil sannsynligvis føre til mer aktiv oppfølging i den ene gruppen og således være en bedre modell for å undersøke om aktive tiltak fra trygdekontorets side har effekt på videre trygdeforløp. Vi vil...

10.05.2002: Etter en periode med betydelige innstramninger i støttemulighetene fra Utdanningsfond III er det åpnet for innvilgelse av noe større støttebeløp, justeringer i støttefrekvens etc. I retningslinjenes pkt. 7 anføres bl.a. at støtten til ferdige spesialister begrenses til kr 10 000 årlig (1). Retningslinjene spesifiserer intet krav om benyttelse av spesielle reisebyråer eller operatører. Gjeldende søknadsskjema stiller imidlertid krav om at reise/opphold skal bestilles gjennom Legeforeningens avtalebyrå Via Flyspesialisten. Dette kravet innskrenker muligheten til å legge opp en rasjonell og...

30.04.2002: Tidsskriftet har valgt en epidemiolog, Preben Aavitsland, til å gi en redaksjonell kommentar i Tidsskriftet nr. 7/2002 (1) til en oversiktsartikkel om HIV-smitte fra mor til barn (2). Dersom Aavitslands råd om antiviral behandling blir fulgt, er det fare for at mange barn blir unødvendig smittet og at behandling av mødrenes egen HIV-infeksjon vanskeliggjøres. Aavitsland synes å gå inn for at man vanligvis bør behandle HIV-smittede gravide kvinner med zidovudin alene. Det er flere argumenter mot en slik praksis: – Reduksjon i smitterisiko er assosiert med grad av virussuppresjon. Praktisk talt...

30.04.2002: Uenigheten gjelder: Hvilken status har de kombinerte regimene som kjemoprofylakse mot HIV-smitte fra kvinner som ikke ønsker behandling for egen helses skyld, til deres barn under svangerskap og fødsel? Jeg har pekt på at kombinasjonsregimenes status foreløpig er ”utprøvende” fordi ingen regimer i randomiserte studier har vist bedre effekt enn det originale, tredelte zidovudinregimet (1). Bruun & Mæland tolker dette som villedende råd som kan føre til ”at mange barn blir unødvendig smittet”. Jeg vil heller kalle det en varsom tilnærming. Jeg advarer ikke mot bruk av medikamenter i tillegg til...

30.04.2002: Even Lærum omtaler i Tidsskriftet nr. 8/2002 (1) de nylig publiserte retningslinjer for håndtering av akutte korsryggssmerter (2). Vi vil komme med følgende bemerkninger til disse retningslinjene: Muskelrelaksantia (Somadril er det eneste vi kan finne i Felleskatalogen) har etter vårt syn ingen plass i behandlingen av akutte, subakutte eller kroniske rygg- eller isjiassmerter. Vår erfaring er at pasientene ikke rapporterer effekt, og i tillegg gir det tilvenning og virker som et kronifiseringmedikament. Det samme kan sies om paracetamol kombinert med opioid (Paralgin forte eller Pinex forte)...

30.04.2002: Vi takker fagmiljøet ved sykehuset i Telemark for kommentarene til de tverrfaglige kliniske retningslinjene for akutte korsryggssmerter som nylig er utgitt. Det er ønskelig at retningslinjene blir diskutert i fagmiljøene og vurdert opp mot den kliniske praksis. Bevisstgjøring og refleksjon omkring egen klinisk praksis vurdert i lys av dokumentert kunnskap vil kunne bedre behandlingen av en heterogen pasientgruppe. I innlegget kommenteres anbefalingene for den medikamentelle behandling av akutte korsryggssmerter. Disse anbefalingene er fullt ut i tråd med alle internasjonale retningslinjer og...

20.04.2002: Pasienten var en ni måneder gammel norsk gutt innlagt ved barneavdeling på grunn av akutt gastroenteritt og krampeanfall. Han var ammet frem til seks måneders alder uten tillegg og fikk hveteprodukter i form av grøt fra seks måneders alder. Mor hadde ingen hormonelle sykdommer. Ingen i familien hadde krampeanfall eller gastrointestinale sykdommer. Ved innkomst hadde han temperatur 38,6 ˚C, var noe slapp, men uten tegn til dehydrering. Det var normal organstatus for øvrig, og ingen skjelettabnormiteter ble funnet. Pasienten hadde to episoder med toniske og kloniske krampeanfall innkomstdagen...

20.04.2002: Noe av det siste vi leste før vi reiste til Øst-Afrika, var to artikler i Tidsskriftet om tsetsefluen (1, 2). Da vi kom til Lake Manyara National Park i Tanzania, så vi på kartet at tsetsefluen bare fantes sør i parken, langt vekk fra området vi skulle besøke. Vår sjåfør og guide fortalte at det ikke var tsetsefluer i vårt område. Etter ganske kort tids kjøring i parken ble vi likevel angrepet av flere tsetsefluer som kom flygende inn i bilen. Vi hadde ovennevnte artikler i friskt minne og drepte samtlige fluer og unngikk å bli bitt. Vi syntes det var utrivelig og forlot parken etter kort tid...

20.04.2002: Det er med stigande förvåning jag läser Marit Andrews svar i Tidsskriftet nr. 2/2002 (1) på Hans Petter Aarseths innlegg i nr. 28/2001 (2) om apotekskedjornas rovdrift på marknaden. Sättet att möta en berättigad kritik är klassisk. Som vanligt vidgår man inte med ett ord att man kan ha ett felaktig upplägg. Sanningen är följande där jag arbeter utanför Stavanger. Det finns i stort sett inga antibiotika som är avsedda för barn längre, förutom bredspektraantibiotika. Man håller på att sortera ut medikamenter som inte är lönsamma, kommer med påståenden om att man inte tillverkar dem längre...

20.04.2002: De ti nordiske katolske biskoper offentliggjorde 11.2. 2002 et hyrdebrev med tittelen Omsorg for livet (1). Et hyrdebrev gir anbefalinger til kirkens medlemmer om et konkret aktuelt tema. I dette hyrdebrevet gis viktige bidrag til debatten om palliativ medisin og grensene mot eutanasi. Mange leger vil møte pasienter som ønsker å følge den katolske kirkes retningslinjer. Disse retningslinjene er svært like dem som Rådet for legeetikk i Legeforeningen har trukket opp. Men hyrdebrevets avsnitt om terminal sedering trenger oppklaring. Det lyder: ”I våre nordiske land har man i det siste også...

20.04.2002: I Tidsskriftets påskenummer angir Kjell Ytrehus (1) at omstendighetene ved Jesu korsfestelse taler for at Jesus var nedkjølt og ikke død, men ble oppfattet som død da han ble tatt ned fra korset og gravlagt. Fremstillingen mangler flere historiske opplysninger som svekker teorien. Hendelsene ved Golgata er nedtegnet i detalj av fire ulike personer, basert på egne (Johannes) eller andres observasjoner (Lukas). Vedvarende skjelving, dysartri og etter hvert apati er et vanlig forløp ved hypotermi (2). Ingen av disse symptomene er angitt i beretningene, til tross for at det var mange tilskuere...

20.04.2002: Det var interessant å få del i de betraktninger som kollega Kjell Ytrehus gjorde seg i Tidsskriftets påskenummer (1). Innlegget fortjener noen kommentarer. Ytrehus hevder at været var svært dårlig på langfredag, at det var både mørkt og kaldt. Det som er riktig, er at det kom et mørke ved den 6. time (som er kl 12). Før den tid har trolig været vært normalt. Ytrehus hevder at en røver må ha vært i bedre fysisk form enn en person som påstår seg å være Guds sønn eller en profet. Jesus hadde gått til fots i fjell- og ørkenområder i noen år, og var trolig i meget god kondisjon. Faktisk i så god...