08.09.2005: Hun hadde angst for å kjøre gjennom lange tunneler og nevnte det under en konsultasjon med sin primærlege. Svaret var en resept på lykkepillen Seroxat uten opplysninger om bivirkninger og med mangelfull oppfølging fra legens side. Dette høres ut som en dårlig legevits, men det er dessverre en historie fra det norske helsevesen anno 2005. I 2002 og 2003 sendte BBCs Panorama to dokumentarprogrammer om «lykkepillen» Seroxat ( Secrets of Seroxat og Seroxat: emails from the edge). Det var særlig økt selvmordsrisiko og vanedanning som ble tatt opp. Det første TV-programmet førte til en storm av...

25.08.2005: Vi har i dag 600 000 mennesker i dette landet i arbeidsfør alder som blir betalt av det offentlige for ikke å gjøre noe. Velferdsordninger som sykelønn, rehabiliteringspenger, attføringsmidler og uførepensjon utgjør til sammen om lag 94 milliarder kroner årlig. Vi har et sykt system , heller enn at vi har så mange syke. En desemberdag i 1994 våkner jeg med rim i skjegget, men relativt varm i kroppen der jeg ligger i min sovepose. Inne i teltet er det –13 °C, ute blåser det frisk bris og den effektive temperaturen er –70 °C. Snart begynner en ny arbeidsdag i Antarktis. Vi har gått i 50 dager...

11.08.2005: Møtene med norsk helsevesen har vært mange. Småbrødre som skal komme til verden, og som senere blir så syke at familien overnatter på sykehus, et fall i isen og panne som må syes igjen da jeg var ni år, som tolk for mor utallige ganger, en abort i tenårene, et alvorlig overfall, et dødsfall i familien, småbrødre som så selv blir fedre, et beinbrudd og på ny sykdom i familien. Det er et livslangt stevnemøte mennesket og helsevesenet inngår med hverandre idet vi fødes på norske fødestuer, og til det hvite lakenet bres forsiktig over vårt døde ansikt. Sammenlignet med alle de møtene jeg har hatt...

30.06.2005: Avansert genteknologi gir muligheter for å perfeksjonere menneskenaturen etter målestokker som vi mennesker selv finner ønskverdige. Det naturgitte – slik er jeg født, slik ble jeg – er i vår høyteknologiske tid ikke lenger en gitt forutsetning for menneskets somatiske og mentale status. Arveegenskapene er i mer enn én forstand manipulerbare. Dette gir legers behandling en ny etisk dimensjon. Bør leger delta i jakten på det perfekte mennesket? Fra myter og science fiction har vi hentet forestillinger om mulighetene og farene ved en slik jakt. Vi kjenner det fra gresk mytologi der Promethevs i...

16.06.2005: Du leste riktig. Ordet heter næfæsj i norsk uttale, men skrives slik på hebraisk: Det er et spennende ord fordi det går på mennesket som både sjel og legeme, kropp og ånd. Vi har ikke noe tilsvarende ord i vårt språk, og bibeloversettere har strevd og strevd med å finne en god og adekvat oversettelse. Blant annet brukes ordet i 1. Mosebok kap. 2: «Herren Gud blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.» Ordet skapning brukes altså i vår nyeste bibelutgave som en oversettelse av næfæsj. Tidligere har man oversatt med sjel, vesen, liv: Mennesket ble en levende sjel, et...

02.06.2005: Hvert år får rundt 130 barn i Norge kreft. Heldigvis har vi utviklet gode behandlingsopplegg der barna tas hånd om ved regionssykehusene og følges opp på et sykehus eller poliklinikk i nærheten av hjemstedet. De fleste overlever, men mange får senskader av mer eller mindre alvorlig art. Vi vet ennå for lite om omfanget og konsekvensene av disse senvirkningene – både fordi dette er et tema det er forsket lite på, og fordi en rekke skader blir merkbare først mange år senere, gjerne i puberteten. Men langt flere barn rammes av kreft. Hvert år opplever rundt 4 000 barn og unge at foreldre eller...

19.05.2005: Generasjonen som kommer etter oss er i ferd med å gå på en smell. I deler av den oppvoksende slekt er ernæringstilstanden dårlig, og vi ser at overvekt- og feilernæring griper om seg i stadig større skala. Mulighetene for spontan bevegelse og fri lek er ikke de samme som før. Hundremeterskogen bygges ned, balløkka blir lagt ut til boliger og barn og ungdom beveger seg mindre enn de burde. Trening og fysisk aktivitet er i ferd med å bli et fenomen som hører hjemme i organisert idrett, og det er stadig færre barn som springer på en fotballbane uten tilhørighet til et lokalt lag, med dertil...

04.05.2005: Vi mennesker trenger både lege og prest. Tjenestene reflekterer sammen et helhetssyn på mennesket. Jeg tror også lege og prest trenger hverandre profesjonelt og personlig. Det har å gjøre med et menneskesyn som stiller den som er syk og den som helbreder på samme linje. Begge er uttrykk for det normale. Jeg skriver dette på «den første dag i resten av mitt liv», min første dag som pensjonist. Det er førtitre år siden jeg ble ordinert til prest, syv år siden jeg ble vigslet til biskop. Jeg hadde bestemt meg for å studere teologi, men var også fristet til å studere medisin. I all stillhet...

21.04.2005: For et par år siden var det en konferanse i Melbourne med den pirrende tittelen «The Body as Data». Konferansen var del av den årlige, internasjonale samlingen av myndigheter som administrerer de regelverk som svarer til den norske personopplysningsloven. Og årsaken til den kuriøse tittelen er at grensen mellom «legemet» og «personopplysninger» er i ferd med å viskes ut. Utgangspunktet er på mange måter et enkelt spørsmål: Hva er egentlig en «opplysning»? Som mange slike spørsmål, så er det bare tilsynelatende enkelt fordi det er grunnleggende. En «opplysning» er naturligvis en...

07.04.2005: Myndighetenes styring av helsetjenestens ressurser er en historie om prøving, feiling og vakling, og den preges av spill mellom pasientene, helsepersonellet, administratorene, politikerne og media. De siste 30 åra har vært preget av omfattende helsereformer. Da jeg i 1970-åra arbeidet som planleggingssjef i Helsedirektoratet var sykehusene monopolinstitusjoner styrt av den fylkeskommunale forvaltning og finansiert ved rammebevilgninger. I dag er sykehusene – i hvert fall i prinsippet – selvstendige rettssubjekter organisert gjennom 5 statlige regionale helseforetak, det er innført fritt...

17.03.2005: Før var trusselen sovjetiske tanks som sto ved grensen. Nå er både tanksene og Sovjetunionen borte. Den nye trusselen fra vårt naboland er fattigdomssykdommen tuberkulose. Tanks kan møtes med militære virkemidler. Nye trusler må møtes på andre måter. Det som er felles er at det fortsatt handler om menneskers trygghet. Forskjellen er at løsningen må bygge på fellesskap og samarbeid, ikke terrorbalanse. Året som gikk ga to viktige hendelser: Krig ble igjen et verktøy, og naturkatastrofer var ikke lenger noe som skjer andre steder, som ikke angår oss. Invasjonen av Irak har forandret...

03.03.2005: En gammel herre av min families bekjentskapskrets kjørte i min ungdom omkring i en stor, duvende, grønn Buick. Hans personlige økonomi tilsa nok at dette var en noe ekstravagant disposisjon. Til gjengjeld demonstrerte kjøringen hans overbevisning om at Buick var verdens beste bil. I hvert fall siterte han fra konsernets brosjyre: – If better automobiles can be built; Buick will build them! Han ville ha det beste og aksepterte betingelsene. I den påfølgende generasjon har produksjonsbåndene i Detroit skjenket oss stadig finere biler, liksom forbedringer av hus, heim og løsøret vårt har vært et...

17.02.2005: 1918. En 11-årig jente ligger alvorlig syk, men må likevel opp til vinduet for å se på det som foregår utenfor. Gårdens tre hester er spent for hver sin vogn med en kiste på. I kistene ligger jentas mor og to brødre. Spanskesyken har tatt deres liv. Denne jenta ble senere min mor. I min barndom hørte jeg beretningen om spanskesyken så mange ganger at jeg ofte kan se de tre kistene for meg og har følelsen av at jeg selv var med og opplevde det hele. Senere fikk min mor en annen alvorlig infeksjonssykdom (tyfus), og hun var sterkt invalidisert i nesten halvparten av sitt liv. Noen holdbar...

03.02.2005: Hvorfor tar man ikke imot gode råd? Når jeg setter meg i tannlegestolen, biter jeg igjen munnen så min fantastisk søte og dyktige tannlege Toril Leirskar tålmodig må si «gap opp» to ganger. Hun er på nippet til å si det en tredje gang før jeg gir etter. Psykologer kaller det «regressiv adferd»: Situasjoner som er kjent fra barndommen framkaller barnlige adferdsmønster. Nei, «ingen er sykere enn en syk mann». Kvinner er omsorgspersoner, og lengselen etter te, Donald og all kjærlig omsorg man fikk fra mamma som liten, påkaller de mest infantile reaksjoner fra voksne menn. Da blir menn det...

20.01.2005: Time etter time fulgte vi radio- og tv-sendingene fra flomkatastrofen i Sørøst-Asia i jule- og nyttårshelgen. Bildene av bølgene som herjer med ubegripelig kraft. Alle ødeleggelsene og likene. Avmakten til foreldre og pårørende som leter og leter. Fortvilelsen. De uverdige massegravene. Likbrenningen. Tomheten i øynene til den lille gutten som kommer hjem på en fremmed arm, uten mor og far. Deilig er jorden – kan vi synge den lenger nå? – spurte en Dagsrevy-journalist i en av de utallige utvidede nyhetssendingene. Nyttårsaften spurte kong Harald om det samme. Spørsmålet er relevant – men...

06.01.2005: Den danske kriminologen Flemming Balvig hevder at tidligere tiders mennesker strebet etter å holde Gud i den ene hånden og mor i den andre. Sånn kunne de føle seg trygge. I dag er Gud og mor byttet ut. Mennesket søker sin trygghet gjennom å kunne holde politimannen i den ene hånden og legen i den andre. På den måten kan vi sikre vår eiendom samtidig med at vi kan nå vår streben etter å leve ungdommelig til vi blir 110 år. Sånn er det ikke for gatefolket som holdt til på Plata. Nå er de jo ikke lenger på Plata, men like i nærheten – i Skippergata. Men det er jo det samme. De er like elendige...

16.12.2004: Glede er av de medisiner som ikke er å få på resept, den være seg blå eller grønn eller hvit. Ikke desto mindre – eller kanskje nettopp derfor – har den et virkeområde og en helbredende kraft som går langt utenpå de fleste medikamenter som administreres av fagfolk i hvitt. Til gjengjeld er den ikke programmerbar og lar seg heller ikke frembringe gjennom aldri så tunge investeringer i forskning. Den er ganske enkelt uregjerlig – kommer og går når den vil. Nettopp uregjerligheten og uforutsigbarheten er det som gjør fenomenet så fascinerende, især i en tidsalder hvor vi har vent oss til å tro at...

02.12.2004: Vi som arbeider tett opp og sammen med HIV-positive hører ofte dette tema formulert. Vi møter mennesker som formulerer åpenbare og legitime behov ut over å få konstatert en diagnose og få medisinsk oppfølging hvis HIV-smitten er et faktum. Vi er inne i en tid, har for så vidt vært det lenge, der «alle» snakker om helhetlig tilnærming til pasienten, at kropp og sjel henger sammen. Vi har de senere år til og med fått fire lover som sier at vi skal tenke på den måten: pasientrettighetsloven, lov om spesialisthelsetjenesten, lov om psykisk helsevern og helsepersonelloven. Som en viktig klangbunn i...

18.11.2004: Hvorfor drikker Jeppe? Han besvarer selv spørsmålet ved å henvise til den slemme konen, ridefogden som tvinger ham til å arbeide så hardt, sin egen følsomme natur, osv. Spørsmålet kunne også vært besvart atskillig kortere: Jeppe drikker fordi han har lyst til det. Jeg skal ikke påstå at dette svaret er særlig dypt eller i seg selv opplysende, men hvis man skal komme til rette med bruk av rusmidler, er det avgjørende at man ikke mister dette helt opplagte poenget av syne. Man har lyst fordi rusen kan forbedre en situasjon eller i det minste gjøre den mindre traurig, trist eller kjedelig. Men...

04.11.2004: Alt var så underlig omkring meg. Var jeg kommet på feil klode? Menneskene jublet og alle var glade. Jeg følte ingen glede. Jeg var redd. Dette var jo bare en liten pause. Krigen kom jo til å fortsette. Det var ingenting å juble for. Jeg kom av toget i slutten av mai 1945 etter tre år som Nacht und Nebel-fange i Tyskland. Tre år som gjennomsyret kropp og sinn. Jeg forsøkte å unngå heltene som kom fra krigen med medaljer og fine uniformer. Jeg hadde jo bare vært en passiv fange, jeg hadde ikke bidratt til seieren. De tre lange årene hadde tatt fra meg enhver form for selvtillit. Tatt på vei til...

21.10.2004: Vi har alle en drøm om det gode liv. For meg handler det om et liv der jeg fungerer godt nok til å gripe mulighetene som gjør livet rikt. Det å fungere betinger god helse. Som så mange andre har jeg en jobb der det primært er hode og hender jeg bruker, mens jeg sitter. Som så mange andre forflytter jeg meg fra hjem til jobb i sittende stilling – i mitt tilfelle med tog. De fleste praktiske oppgaver utføres ved hjelp av noe maskinelt. Riktignok, jeg pusser tennene med manuell tannbørste og tar oppvasken for hånd. Vi ingeniører oss til inaktivitet. Personlig må jeg innrømme at stillesittingen...

07.10.2004: Hurtigbåten MS Sleipner var på vei fra Haugesund til Bergen den bekmørke fredagskvelden 26. november 1999. Det var svært dårlig vær og bølgene var 2,3 meter høye. Like etter klokken 19, på Sletta nord for Haugesund, skjedde det fatale. I stor hastighet gikk Sleipner på skjæret Store Bloksen. Dette resulterte i et tragisk forlis, hvor 16 omkom. En stor redningsaksjon ble satt igang, der Haugesund sjukehus (daværende Fylkessjukehuset i Haugesund) ble et sentralt sted for å ta imot overlevende og pårørende. Den viktigste oppgaven var naturlig nok å forsøke å redde liv og gi medisinsk behandling...

23.09.2004: Man skulle tro at moderne kjemi og teknologi, større helsebudsjetter, flere leger, hyppigere undersøkelser, bedre hygiene, høyere utdanning og mer velstand også skulle føre til bedre allmenntilstand i be-folkningen, færre pasienter, mindre sykdom. Tvert imot har økningen i pasienttallet holdt tritt med veksten i helsebudsjettene. Dette paradokset har delvis sammenheng med at en stadig mer avansert medisinsk vitenskap og praksis redder og opprettholder livet til stadig flere som trenger jevnlig oppfølging og som under mer primitive forhold ville ha forsvunnet fra statistikkene på langt...

09.09.2004: Ti mil sør for København ligger Tersløsegaard, Ludvig Holbergs staselige sommerbolig, den eneste bygning som står igjen etter den berømte professor og komedieforfatter. En forsommerdag med duskregn i luften, sitter jeg i hagen, ved hans berømte åttekantete bord. Jeg nyter duften av kaprifolium og syrin, og beundrer de eldgamle eiketrærne, da plutselig ordet hypokonder slår ned i mitt hode. Og jeg hører tydelig min kjære mors stemme: «Frode, du er en ordentlig hypokonder.» Syv år var jeg og visste ikke helt hva hypokonder var, senere ble hypokondri en plagsom del av mitt liv. Det begynte med...

26.08.2004: Anne fra Norge var på besøk i Venezia. En vakker, romantisk by med masse god mat hvor enn hun snudde seg. Men noe ødela idyllen. Anne hadde så vondt i magen at hun knapt orket å se på alle delikatessene rundt seg. Hun gikk til legen, og som en god norsk pasient beskrev hun nøkternt og detaljert hvilke symptomer hun hadde og hvor. Legen så på henne med sympati, men det ble etter hvert klart for Anne at legen hadde problemer med å ta henne på alvor. Da husket hun noe hun hadde blitt fortalt: i Italia var det vanlig å understreke alvor med et heftig kroppsspråk. Så – i et forsøk på å...

12.08.2004: Hvilken dag var det? Mandag, tirsdag, onsdag – nei, jeg vet ikke. Det var som jeg var i en film. Ventet at rulleteksten skulle komme. Slik at skrekkfilmen snart var over. Huset var fullt av blomster, duften av dem var der hele tiden, jeg ville bare spy. Var det første tegnet på galskap? Det summet av folk, jeg følte meg som inne i en bikube. Telefonen ringte i ett kjør, det var som en alarm hver gang. Hva holdt på å skje? Var det galskapen som tok over? Bilder av hvitkledde menn som bandt meg fast på en seng, store sprøyter flimret foran netthinnen min, ja jeg var gal. Gal av sorg og smerter...

01.07.2004: Verdens lidelse er ikke lenger fremmed for oss. Da jeg var gutt, var katastrofer og nød noe vi leste om og hørte om, men nå kommer det inn i våre stuer på en slik måte at vi kan se det med egne øyne. Forhåpentligvis griper det tak i oss, men blir det for ille, kan vi stenge verden ute gjennom en liten knapp på fjernkontrollen. Jeg var en tur i Arkhangelsk i vår. I flere år har Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Nasjonalt folkehelseinstitutt samarbeidet i kampen mot tuberkulose i regionen. Norske tuberkuloseeksperter har fått til et samarbeid med russiske kolleger som har ført...

17.06.2004: Vi er heldige, vi som har arbeidsoppgaver hvor vi forholder oss direkte til medmennesker. Mennesket er et sosialt vesen, og møtet mellom mennesker er en av de største og viktigste delene av livet. I møtet med medmennesker erfarer vi også oss selv. Møtet med medmennesket er imidlertid også en av de største, om ikke den største, utfordringen som livet gir oss. I møtet konfronteres vi ikke bare med den annen, men også med oss selv. Mennesket kan på ett plan først og fremst beskrives som sårbart. Fra det første skriket til livet ebber ut eller brått avsluttes – livet selv er et mysterium. Jo mer...

03.06.2004: Vi er alle opptatt av å ha et godt helsevesen. I Norge er et godt og trygt offentlig helsetilbud en av grunnsteinene vi tar for gitt – og som må være på plass for at folk velger å bygge, bo og bli forskjellige steder i landet. Nasjonalpolitisk er det vedtatt at du faktisk skal ha et likeverdig tilbud om du bor på Røa eller i Gamvik. Dette er det bred politisk enighet om. Det er blant annet formulert i stortingsmeldingen «Om verdiar for den norske helsetenesta» (St.meld. nr. 26 (1999 – 20), der det står: «Regjeringa legg difor vekt på at det skal vere likeverdig tilgang til helsetenester...

20.05.2004: Forvaltarane av offentleg pengebruk finn stadig nye metodar for å auke budsjetta. Men skal byråkratane nå fram andsynes politikarane, eller omvendt, må ein offisielt seia at det skal sparast, eller helst satsast på ein ny måte. Då kjem susen. Og då kjem pengane. Friske pengar. Særleg dersom det kan argumenterast med at opplegget gjev samfunnsøkonomisk vinst. Korleis kan utgiftene i budsjetta reduserast på lengre sikt? Ved å bruke meir pengar på kort sikt. Ein metode er å bruke pengar på offentleg regissert trim, noko ein kan få seg tildelt med ein såkalla grøn resept. Då vil folk bli så fort...