06.05.2004: Den norske befolkningen har gjennomgående god helse. Våre helsetjenester er blant de beste i verden, og vi er på verdenstoppen i bruk av ressurser på helse per innbygger. Til tross for dette står vi overfor mange utfordringer, både på tjenestesiden og i forhold til folkehelsen generelt. Et overordnet politisk spørsmål er forholdet mellom offentlig og privat ansvar for velferd. Denne problemstillingen er høyst aktuell også innenfor helsepolitikken. Selv om befolkningen i Norge generelt har god helse, går den positive utviklingen i folkehelsen tregere i Norge enn i land vi kan sammenlikne oss...

22.04.2004: Hva er en verdi? «Verdier er det vi roser hverandre for i hverdagen,» sa en av deltagerne på et verdiseminar nylig. «Der jeg arbeider, får vi mest ros for hvor mange vi skriver ut raskt nok.» Kjerneverdiene som velges for en virksomhet, skal egentlig være våre ledestjerner, noen kjennetegn vi strekker oss etter. Verdiene skal hjelpe oss til å oppfylle vår visjon. Verdiene er også våre løfter til brukerne og kollegene om hvordan vi bør oppføre oss overfor hverandre. Når kjerneverdiene er på plass, er de ment å være våre typiske kjennetegn og vår felles identitet på arbeidsplassen. Jeg har med...

01.04.2004: Det har skjedd igjen. En underlig trosbekjennelse har på nytt kommet til uttrykk: Troen på at sosiale problemer ute av syne gir et sunnere samfunn. Mektige krefter har alliert seg med sikte på å hindre prostitusjonstrafikken i Oslo sentrum. Politiet har stengt deler av Kvadratur-området for biltrafikk, fordi næringsdrivende føler seg truet og trakassert av sexhandelen. Godt ment og kraftig handlet, men hva har vært i fokus? Neppe sikkerheten til en hardt presset gruppe av stigmatiserte kvinner. Kjøp og salg av seksuelle tjenester i det offentlige rom utgjør en liten prosent av det totale...

18.03.2004: Det er en underlig egenskap ved den menneskelige psyke at vi ofte nekter å ta imot råd, selv når vi vet at vi har godt av dem. Alle som følger litt med i avisene har vel forlengst oppdaget hva slags livsstiler som er sunne og usunne. De aller fleste kunne nok tenke seg å leve til de er mette av dage, og ingen ønsker seg en pensjonisttilværelse preget av smertefulle plager. Og likevel er det forbausende mange av oss som fortsetter å røyke, unngår fysisk trening, fortærer store mengder av fete meieriprodukter og drikker usunne alkoholholdige væsker på usunne måter. At en del mennesker er usunne...

04.03.2004: Skjebnen har historisk opptrådt i mange forskjellige forkledninger, dels av fysisk (astrologisk), dels av metafysisk karakter. Det bemerkelsesverdige er kanskje ikke først og fremst troen på at himmellegemer, «kosmiske krefter» eller andre ikke-empiriske faktorer skulle avgjøre vårt livsløp, men det utbredte ønsket om en form for skjebne. Forestillingen om en «indre» skjebne har også stått sterkt, hvor man var prisgitt de gode eller dårlige egenskaper som «lå i blodet». Nå er skjebnen flyttet til genene, og denne gangen er den utvilsomt blitt mer håndfast. Tanken om at gener skulle være...

19.02.2004: Me vett at det kan ver farligt å røyka. Me vett det. Korvidt passive røyking e så farligt e der delte meiningar om, men me ser trenden så gjør folk allergiske bare de ser ein utende sigarett. Og me oppleve kver dag å ble udskjelde, forviste og kasta ud fra det offentliga rommet. Me vett allerede at me e ein pariakaste så ska bekjempas med adle midler, lovlige og ulovlige. Hensikten hellige middelet. Har det gjerna gått litt for langt? Ka tid kan me forventa at Høybråten og talibangjengen komme med ett forslag som kan gjør kverdagen litt lettare for den drøye millionen som e røykare? Ka tid e...

05.02.2004: Onsdag 4. desember 2002: Dagbladet skriver med fete typer, på første side, om økonomiske forhold rundt tidligere helseminister Tore Tønne. Dette er opptakten til 18 dagers sammenhengende presseomtale, der anklager om grådighet og kameraderi står sentralt. Lørdag 21. desember: Tore Tønne blir funnet død. Mange sier han er blitt mobbet i døden. Tønnes fortvilede familie og venner sitter igjen med spørsmålet: Var dette nødvendig? Leserne av dette tidsskrift vil huske dramatikken og sjokket. Som helseminister hadde Tønne blitt kjent med store deler av helse-Norge, og han satte merkestener igjen...

22.01.2004: Jeg lurer på om vi nå har, eller snart får, en ny folkesykdom. Eller, i hvert fall et folkeproblem, nemlig et nytt nasjonalt identitetsproblem. Jeg mener; vet vi hvem vi er? Vi hadde det ikke alltid så greitt før heller, det var mye vi ikke visste, men vi visste hvem vi var: Vi var norske. Og vi visste hva det var å være norsk. Det var å være født med ski på beina – noe som kunne føre til at vi snublet litt i varmere land. Vi var glade i å drikke kaldt vann fra en fjellbekk. Drakk vi brennevin, blandet vi den med kaffe eller tok den bar. Vi gikk inn i de dype skoger hver søndag sammen med...

08.01.2004: Det er et par måneder før invasjonen av Irak. Jeg står og noterer fra en samtale: «Tror amerikanerne at de har noe å tjene på dette?» Spørsmålet ble nettopp stilt av en lærer fra Bagdad. Han hadde flyktet ut av landet to måneder tidligere. «Vi har alt å vinne på denne krigen. Det har ikke de, men det er det ingen som vil fortelle dem. Jeg vil hjem til Bagdad,» sa han. Møtet med den tidligere læreren fant sted på et hotell litt øst for Hyde Park i London. Den irakiske eksilopposisjonen var samlet for å diskutere Iraks framtid etter Saddam Hussein. I møtesalen snakket ingen amerikanerens språk...

18.12.2003: Det er så stille. Sakte går jeg ned trappen mot mitt lille kjøkken med dusj i den ene enden. Linsene mine skulle være nøytralisert nå, selv om det bare var tre timer siden jeg tok dem ut. Sammenbitt står jeg foran mitt lille speil, som henger som en adventskalender der på veggen. Det har kun en stor, blank og skinnende luke: «Hvem er jeg egentlig? Hva skal jeg si i dag? Hva kan jeg spørre om? Lille speil på veggen der, se min sårhet, se min lengsel etter å vite at jeg er frisk i hjertet mitt.» Jeg rister på det smale glasset hvor linsene ligger. Det er som om de lengter etter å få ta plass på...

04.12.2003: Husker du hviskeleken som vi lekte rundt bordet i bursdagsselskaper? Én fant på hva som skulle hviskes, og hvisket dette inn i øret på sidemannen. Så ble det hvisket videre til alle rundt bordet – for til slutt å ende opp hos sistemann som måtte si det han hørte høyt. Oftest til stor fornøyelse for alle deltagere fordi det som ble hvisket av førstemann hadde forandret seg til noe helt annet underveis. Hviskeleken. Heretter kalt lytteleken. For det er vel det det egentlig handler om – å lytte. Intens og konsentrert lytting – for å oppfatte det som hviskes, det som mumles, det som knises inn i...

20.11.2003: Det er ille nok å bli sjuk. Det blir ikkje akkurat betre av at sjukdommen skal behandlast av nokon som sjølv er sjuk nok til å utdanne seg i seks-sju år for å få lov til å bruke resten av livet til å høyre på andre folks klager, og fingre med andre folks sveitte føter og opne sår. Det må vere tøft den dagen legane forstår kva det eigentlig går ut på, dette prestisjeyrket dei har utdanna seg til. Det er altså dette eg skal drive med resten av livet, tenker dei nok, når dei sitt der halvt i svime av ånden til ein av legekontorets fasthypokondrar. I slike stunder, når legane blir innhenta av...

06.11.2003: Mange tunge temaer og problemstillinger farer gjennom hodet. Samtidig griper jeg meg selv i å ønske at jeg som gjesteskribent egentlig kunne være morsom, at jeg kunne skrive «lett». Men som leder for en organisasjon for pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, blir dette umulig. Til det er virkeligheten for grell, til tross for at vi befinner oss midtveis i en opptrappingsplan for psykisk helse. Selv om det kan pekes på framskritt på noen områder, er det fortsatt store mangler. Dårlig informasjon, svikt i behandlingskjeden, feilplasseringer, høy tvangsbruk, overmedisinering...

23.10.2003: Kirken og helsevesenet har en felles utfordring. Den er ubegrenset i sitt omfang og betydningsfull i sine forsøk på å nå det lidende menneske. Utfordringen er å lede et menneske på veien fra kaos til helhet. Jeg tror bevegelsen gjelder for sykdom og sorg av alle slag. Kort sagt snakker vi her om det alminnelige mennesket. Selv møter jeg mennesker som prest. Kirkens ritualer er livshjelp. De er ofte førstehjelp i kriser. Kriser skaper følelser som er for sterke for oss. Vi makter dem ikke alene. Hva har ritualene som gjør dem betydningsfulle? De har først og fremst et språk. Språket er formet...

09.10.2003: Det er et paradoks at vi i Norge bruker en stor andel av helsebudsjettet på pasientenes siste leveår, en investering som vi vet er meget kortsiktig. Legene burde langt oftere kunne formidle at døden er uunngåelig og kanalisere midlene i forebyggende helsearbeid. Flere mennesker ville da kunne få en bedre helse over lengre tid. Ofte kan det virke som om legene er langt flinkere til å utsette døden, enn til å hjelpe pasienten med å forberede seg på at livet går mot slutten. Det er vanskelig å skjønne nytten av kostbare findiagnostiske metoder når en vet at pasienten uansett er døende. Hvorfor...

25.09.2003: Fastlegen min har utrolig korte og unormalt tjukke fingre. Bortsett fra det er han en grei og hyggelig fyr. Jeg liker ham, jeg blir frisk av ham. Vi ler mye sammen. Det er nok en bevisst del av behandlingen, han forlenger livet mitt. En god latter osv. Han er en dyktig lege. Egentlig skulle dette være en dyptpløyende og tankevekkende artikkel. Den artikkelen var faktisk allerede ferdigskrevet, da jeg snakket i telefonen med damen som har invitert meg hit. – Du forstår vel hvorfor vi valgte akkurat deg til å være vår gjest, sa hun. Da tenkte jeg et halvt sekund, og skjønte at det sannsynligvis...

11.09.2003: Cato den eldre huskes evig for ordene som alltid avsluttet hans taler: Forøvrig mener jeg Kartago bør ødelegges. Jeg har ingen ambisjoner om å erindres som Cato, men jeg har lært av hans standhaftige gjentagelse av sin dypeste mening ved enhver anledning. Jeg sier derfor så ofte jeg kan når jeg møter den hvite frakk: Jussen er din beste venn. Mange leger grøsser bare ved tanken på juss. De ser for seg horder av utilfredse pasienter som truer med grunnløse søksmål og giganterstatningskrav. De ser for seg tilsynsmyndighetene stå klare med øksen for å felle dem for enhver uunngåelig feil. De tror...

28.08.2003: Dette nummer av Legeforeningens tidsskrift utkommer samtidig med at våre universiteter har igangsatt et nytt universitetsår. Et nytt kull medisinstudenter har kvalifisert seg i henhold til strenge uttakskriterier og skal gjennomgå flere års krevende studier for å bli gode leger. Jeg ønsker derfor å takke for invitasjonen om å være gjesteskribent med å henvende meg såvel til de nye studenter som til mine kolleger ved de medisinske fakultetene. Jeg stiller følgende spørsmål: Hva slags teoretisk undervisning og hva slags praktisk ferdighetstrening har vi å tilby unge mennesker av i dag, slik at...

14.08.2003: – och drygt 4 000 svenska flyttfågelläkare i grannlandet Fysiskt lär livets höjdpunkt vara avverkad strax efter 50. Utförsbacken har börjat. Ännu så länge är pisten grön men trängningarna kommer allt tätare. Prostatan behöver tillsyn. I mars ringde jag min vårdcentral. Den central som överlämnats till en privat entreprenör i hopp om att läkartjänsterna därmed skulle gå att besätta med fast anställda. Men privatisering var knappast någon lösning. – Kom igen efter påsk då vet vi om vi har fått några fasta läkare, blev svaret. «Påskekrim» är bra om man skall fördriva rastlösa tankar. I Sverige...

26.06.2003: Da koalisjonsstyrkene angrep Irak 20. mars i år, var 40 norske leger og sykepleiere i beredskap. 40 godt forberedte fagfolk som i løpet av 48 – 72 timer kunne settes inn i feltarbeidet for sivilbefolkningen i krigsområdet. Denne beredskapen var mulig takket være stor vilje hos de mange norske helsedelegatene til å gjøre en personlig innsats for medmennesker i ekstrem nød, men også takket være arbeidsgivere som viser den nødvendige fleksibilitet. «Det kan være utfordrende nok å jobbe i den offentlige helsetjenesten i Norge. Men når jeg nå sliter med personal- og pengemangel, håndterer jeg...

12.06.2003: «Make everything as simple as possible. But not simpler.»Albert Einstein Kanskje er det bare en overgang, nok en gang. Å være underveis innebærer nettopp det. Ikke er vi kommet frem, vi er heller ikke lenger der vi var, og vi vet ikke helt hvordan det vil bli. Likevel beveger vi oss med relativ stor ro mot neste utgang, der fremtiden antas å befinne seg, mens vi passer godt på boardingkortet som borger for både identitet og bestemmelsessted. Skjønt, er det vi som drar dit, eller kommer fremtiden til oss? Nåja, det er i alle fall der vi skal tilbringe resten av tiden. Imens befinner vi oss i...

28.05.2003: Da Mariss Jansons falt om, midt under dirigeringen av Oslo Symfoniorkester, skjedde to ting. Det ene var at min veloppdragne, men overarbeidede og dermed svært søvnige, venninne våknet opp og begynte å klappe. Det andre var at en eller annen endelig fikk anledning til å stille spørsmålet om hvorvidt det var en lege i salen. Det viste seg, forteller min søvnige venninne, å være utrolig mange leger til stede i Oslo Konserthus akkurat denne kvelden. Så mange faktisk, at det nesten ble komisk når den ene etter den andre reiste seg fra plassen sin. For skal man først få trøbbel med hjertet, og da...

15.05.2003: Kultur er en måte å fordele smerte ulikt i befolkninger, sier den indiske antropologen Veena Das. Tilhørighet i samfunn har sin pris. Noen sitter med makten til å definere hva som skal gjelde av verdier, regler og normer. Andre må i større grad spille med. Kultur er en «vev av mening mennesket selv har spunnet», sier vår tids mest kjente antropolog, Clifford Geertz. «Få gjør den virkelige vevingen, resten er simpelthen fanget,» korrigerte Bob Scholte. Kultur, makt og smerte går hånd i hånd. Dette har implikasjoner for helse og velferd. «Ære» er en form for kultur som kan befordre eller...

30.04.2003: I skrivende stund, like før påsken 2003, sitter jeg og veier for og imot å avbestille en feriereise til Beijing. Det handler selvsagt om SARS. Verken WHO eller Folkehelsa fraråder å reise til Beijing. Men bekymrede familiemedlemmer er urolige. Hvert avisoppslag sprer usikkerhet. Mediene forstørrer spredningen og reduserer avstandene. Beijing og Hongkong – like langt fra hverandre som Oslo og Roma – smeltes sammen i et bilde av et asiatisk smitteinferno. Akkurat nå synes frykt-viruset å være farligere enn SARS-viruset. Mellom følelser og fakta sitter jeg og skal ta en beslutning. Det samme gjør...

10.04.2003: Vi er framleis regjerte av kyrkjeåret. Det er underleg, sekulariserte som vi er, og har vore lenge. For dei fleste av oss krinsar året kring tre sentra: jula, påsken og sommarferien. Ja vel, ferie og fritid, det tek vi gjerne imot. Og når vi frå historia har arva to så lange helger som jula og påsken, så held vi gjerne fast på dei framleis. Nokså mange av oss, kanskje dei fleste, har jo kvitta oss med substansen i jule- og påskefeiringa, vi går ikkje til kyrkje eingong. Det er ribbe og surkål, forretningsstanden og julenissen som held liv i jula, som det er fryseboksen, vinkassen og høgfjellet...

03.04.2003: under abstrakte neonskilt og stjernebilder søkte jeg ly for ditt utilslørte forskerblikk og opplevde korsangen fra din nakne kropp... en aften passerte vi fiendtlige piggtrådsperringer gikk usynlige over mørklagte duggmarker hadde føttene på og kjente jordbuen under dem bare verden tynget våre hudløse skuldre uten evne til å lytte på havet ... den uendelige musikk... hvem kan beskrive dette uten å nevne månen et ord jeg leste på dine fosforiserte lepper snart var vi viklet inn i skydekket... om litt skal du skyte min morgenfugl i strupen slik fornuften spikrer oss til tankekorset ikke som når...

20.03.2003: Slik var de, legene i min barndoms tid. Hvit frakk og tversoversløyfe. Det oset autoritet og makt lang vei. Distriktslegen hørte med til bygdas elite som bare omgikks sognepresten, distriktsveterinæren, og til nød lensmannen. Distriktslegen var en mann – fordi det alltid var en mann på 50-tallet da jeg vokste opp i Namdalen. Den første kvinnelige legen som dukket opp et tiår eller to etter at undertegnede hadde «utvandret», medførte følgende replikk fra en av bygdas originaler da han i kafeen på nærbutikken skulle fortelle omgivelsene om sitt første besøk hos den kvinnelige legen: «Den som itj...

06.03.2003: Hva er den norske folkehelsa best tjent med: Lange reiser i buss og bil, avsjelet og uten tanker for fellesskapet, drevet fram av teften for billig kjøtt og brennevin? Eller på den annen side en tilværelse i engasjement og spenning for vitale samfunnsspørsmål som stiller menneskeheten overfor viktige valg i livet? Uten å gjøre krav på kompetanse på områder som gjelder hjerte, nyrer, mave og ikke minst hjerne, vil mange av oss antyde det siste. Engasjement i fellesskap og samfunn funker bedre enn et flyktig kameratskap foran ferskvaredisker og i køer på systembolaget. Riktignok kan billige...

20.02.2003: I don’t do cold weather very well. I’m a warm weather man. I do hot much better. I’m a beach-bum at heart. Trunks and flip-flops. Not scarves and boots. You can keep the icy draft of the piste. Snow capped landscapes leave me cold. Normally, a sudden and unwelcome belt of snow sweeping across the UK would leave me running to the travel agent, or mining the Internet for a last minute dash to the sun. That said, quite why I left the UK and flew to a country that I can only describe as a refrigerator, is something of a mystery to me. I swapped the relative balm of the three degrees below freezing...

06.02.2003: Her om dagen fikk jeg høre om en diskusjon blant noen medisinstudenter om at helsestoff på Internett burde forbys. Stemningen var ikke entydig, men forståelsen for et forbud var til stede. Dette fordi folk flest ikke har forutsetninger for å forstå hva de leser – og derved blir så skremte. Jeg trakk på smilebåndet og tenkte at diskusjonen var søt og ungdommelig umoden. Inntil jeg snakket med noen godt voksne utøvere av faget, og fikk omtrent dette svaret: Ja, nei, jo, jo, det ville vel bli vanskelig å forby helsestoff på Internett, men det ville nok være en fordel for mange pasienter ikke å...