03.01.2008:
Når spranget mellom hvordan vi lever og hvordan vi burde leve blir stort nok, forskrever vi oss og ramler ned i kløften. Vi er stinne av bekymring. Bekymret for vannet vi drikker, maten vi spiser og livet vi lever. Vi kjenner godt etter og blir mer bekymret. Vi er for tiden bekymret for selve livet. Hvordan vi til enhver tid kjenner oss, er en personlig sak, det er bare vi som kjenner hvordan vi kjennes inni. Hvordan kjennes det? Vi har en smerte, kanskje flere, vi kjenner oss tidvis nedfor, kanskje magen ikke alltid er vår bestevenn, vi går opp i vekt og vi kan se at vi blir eldre. Kjenner vi...