30.10.2001: Jæren distriktspsykiatriske senter godkjennes for to år av hovedutdanningen i relasjon til spesialistreglene i psykiatri. Godkjenningen gis for tjenesteområdene akuttavdeling, intramural tjeneste ved langtidsavdeling, allmennpsykiatrisk poliklinikk og erfaringsområdene langtidsoppfølging av kronisk syke, alderspsykiatri, konsultasjons-/liaisontjeneste, samt tilsyn med psykiatrisk sykehjem/bo- og behandlingssenter. Godkjenningen gjelder fra 28.9. 2001.

30.10.2001: Tabell Antall medl. 1994 1995 1997 1999 2001 Ylf 3 119 3 283 3 549 4 336 4 793 OLL 939 905 883 854 797 Of 4 307 4 390 4 659 5 091 5 578 Aplf 3 224 3 324 3 431 3 484 3 845 PSL 824 854 940 1 048 1 109 Namf 468 471 450 449 426 LVS 515 551 577 570 535 Legemedl. 13 396 13 778 14 490 15 832 17 083 < 70 år 12 312 12 656 13 363 14 670 15 925 Yrk akt. < 70 12 076 12 489 13 186 14 511 15 518 % kvinner 1994 1995 1997 1999 2001 Ylf 41,3 43,3 46,8 47,6 48,4 OLL 16,6 16,9 17,3 19,3 20,3 Of 15,1 15,5 17,3 19,9 21,9 Aplf 27,6 27,8 28,4 28,0 30,1 PSL 17,4 17,8 17,8 18,7 18,9 Namf 31,4 31,0 31,1 33,6 32,6 LVS...

30.10.2001: Kvinnelige ledere i ledende stillinger Norsk overlegeforening (Of) har initiert en utredning om tiltak for å styrke kvinnelige legers muligheter som ledere i norske sykehus. Rapporten inneholder flere konkrete forslag til tiltak. Yrkesforeningen skriver i en henvendelse til Legeforeningen at kvinner er underrepresentert blant ledere, og at de utgjør en velavgrenset og mindre undergruppe av leger som tiltakene kan benyttes på. Rapporten foreslår tre tiltak: mentorprogram, nettverk og karriererådgiving. Sentralstyret vedtok at rapporten inneholder viktige elementer som også gjelder generell...

30.10.2001: Helsinkideklarasjonen, opprinnelig vedtatt av World Medical Associations generalforsamling i Helsinki 1964, er blitt endret fem ganger. Den mest omfattende endringen ble gjennomført i 2000 etter en årelang prosess hvor sterke interessemotsetninger kom tydelig frem. De nordiske legeforeningers rolle i 1964 har tidligere vært omtalt på denne plass. Også ved endringene i 2000 var de nordiske legeforeningene sterkt involvert og satte sitt preg både på debatten og resultatet. De siste endringene bestod i hovedsak i å styrke forsøkspersonenes rettigheter og interesser. Det ble lagt vekt på at...

30.10.2001: Styrelederne for de regionale helseforetakene deltok på de fem regionale tillitsvalgtkonferansene om sykehusene som foretak, som Legeforeningen arrangerte i september. Representanter fra sentralstyret, tillitsvalgte fra fylkesavdelingene, Norsk overlegeforening, Yngre legers forening, Praktiserende Spesialisters Landsforening og hovedtillitsvalgte ved institusjonene deltok. Det var første gang styrelederne møtte de tillitsvalgte for legene. Møtene var et ledd i arbeidet med å gjøre styrelederne kjent med Legeforeningens støtte til reformen. Møtet gav også verdifulle synspunkter fra de...

20.10.2001: Antall medlemmer totalt i Den norske lægeforening etter avdeling per 5.10. 1995 og per 25.9. 2001, samt prosent økning. Tabell Avdeling 1995 2001 % økning Østfold 594 735 23,7 Akershus 1 045 1 387 32,7 Oslo 3 334 4 031 20,9 Hedmark 461 569 23,4 Oppland 438 555 26,7 Buskerud 571 719 25,9 Vestfold 482 638 32,4 Telemark 442 504 14,0 Aust-Agder 252 313 24,2 Vest-Agder 425 518 21,9 Rogaland 805 1 015 26,1 Hordaland 1 381 1 659 20,1 Sogn og Fjordane 264 289 9,5 Møre og Romsdal 569 711 25,0 Sør-Trøndelag 817 1 034 26,6 Nord-Trøndelag 298 359 20,5 Nordland 580 669 15,3 Troms 640 746 16,6 Finnmark 185...

20.10.2001: – Det er særlig tre saker jeg ser frem til, sier leder i Oslo lægeforening, Torunn Janbu. – Først og fremst må vi få en skikkelig og kreativ diskusjon i forhold til Legeforeningens politikk fremover, særlig med hensyn til statlige foretak, spesialisthelsetjenesten og spesialistutdanningen. Dette må medføre at vi kan få klare politiske føringer til det nye sentralstyret, sier hun. – Det andre er at vi trenger en organisasjonsdebatt om hvordan vår forening skal organiseres i forhold til organiseringen i helseregionene. – Den siste saken jeg vil trekke frem, er at det blir et spennende og...

20.10.2001: Flere yrkesforeninger, fylkesavdelinger og spesialforeninger har fått sider for første gang eller fornyet allerede eksisterende sider. Nettsidene oppdateres hver dag med én til tre nyhetssaker fra det som skjer innen organisasjonen, Helse- Norge og i medisinens verden. Det er også mulig å motta e-post med nyheter som publiseres på www.legeforeningen.no Oppe til høyre på åpningssiden finner du teksten Abonnere@. Klikk på denne, og fyll inn e-post adressen du ønsker å motta nyheter på. Da er du registrert som abonnent. Saker om leger, medisin, helse og helsepolitikk fra mediene samles hver dag...

20.10.2001: Det sa Legeforeningens president Hans Petter Aarseth da han åpnet konferansen Legens plass og funksjon i rusmiddelbehandlingen. Nærmere 100 allmennpraktiserende leger, psykiatere, indremedisinere og leger innen rusmiddelomsorgen deltok på konferansen i Oslo i september, som ble arrangert av Legeforeningens rusmiddelpolitiske utvalg. Overlege Helge Waal ved Senter for medikamentassistert rehabilitering redegjorde blant annet for rusmiddelpolitikken i en historisk sammenheng: – Utviklingen i Norge de siste ti årene har vært preget av mer liberale holdninger til bruk av narkotiske stoffer...

20.10.2001: Vilkårene for bruk av avbestillingsbeskyttelse gjelder når det etter kjøpet av reisen, oppstår plutselig og alvorlig sykdom hos forsikrede. Reiselivsbransjen har innført spesielle og gunstige avbestillingsregler for reiser til USA og Israel, men det er for tiden ikke grunn til å fravike avbestillingsregler som gjelder for andre reisemål. Dette presiserer Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon – Reisebransjeseksjonen i et brev til Legeforeningen. Redsel for å fly, ryggproblemer og liknende er etter praksis ikke plutselig og alvorlig sykdom fremheves det i brevet. Det pekes på at mange...

20.10.2001: 50 engasjerte samfunnsmedisinere var samlet til Samfunnsmedisinsk uke på Sola Strand Hotel i Rogaland 17.–21. september. Aktuelle sider ved samfunnsmedisinernes rolle ble tatt opp: forholdet til kommunal eldreomsorg og forholdet til fastlegesystemet. En dag var satt av til miljørettet helsevern: Hva vet man om lukt og støy som sykdomsfremkallende faktorer, og hvilket diplomati kan man bruke for å komme i mål i slike saker? Rusmiddelmisbruk var et annet tema: Hvilken rolle spiller de psykoaktive stoffer? Søker vi rus for rusens egen skyld? Er rusen en flukt? Hvor står rusmidlene i vår kultur –...

20.10.2001: Årsmøtet fant sted 19.9., og det ble valgt nytt styre i foreningen. Arne Johannesen sa takk for seg etter fire år som leder. Han la i sin tale vekt på at medlemstallet i foreningen synker og reiste spørsmål om det er nødvendig å se på organisatoriske endringer i Legeforeningens organisasjon for at samfunnsmedisinen skal finne sin plass. – Såfremt ikke OLL får flere medlemmer, kan det vurderes om det er mer hensiktsmessig å opprette et samfunnsmedisinsk selskap innen Legeforeningen, sa Johannesen. OLLs hederspris OLLs hederspris ble tildelt samfunnsmedisiner Berit Olsen for hennes mangeårige...

20.10.2001: Saksliste 1 Åpning og valg av dirigent 2 Valg av redaksjonskomité 3 Godkjenning av innkallingen 4 Godkjenning av dagsorden 5 Styrets årsberetning 2000–01 6 Regnskap 2000 for Ylf og Ylf-Forum 7 Budsjett for Ylf og Ylf-Forum 2002 Kontingent til Ylf for 2002 8 Forslag til endringer i Ylfs lover og valginstruks₁ 9 Prinsipp- og arbeidsprogram for perioden 2002–03 10 Valg av leder for 2002–03 11 Valg av styre for 2002–03. Sju medlemmer og tre varamedlemmer 12 Valg av redaktør til Ylf-Forum 2002–03 13 Valg av revisor, desisor og to varadesisorer for 2002–03 14 Valg av valgkomité. To medlemmer og to...

20.10.2001: Forslag om endring av merknad til punkt 1, 2. avsnitt Ifølge de omredigerte spesialistregler i klinisk farmakologi kreves fire og et halvt års tjeneste ved godkjent klinisk farmakologisk avdeling (reglenes pkt 1.) og et halvt års tjeneste ved relevant klinisk sykehusavdeling (reglenes pkt. 2.). Inntil to år av tjenesten i klinisk farmakologisk må være avtjent i godkjent klinisk farmakologisk sykehusavdeling. Unntaket fra denne regel er for de kandidater som har gjennomført det treårige særskilte utdanningsopplegget ved Statens rettstoksikologiske institutt, hvor det da kan aksepteres ett år i...

20.10.2001: En samarbeidsavtale mellom de nordiske legeforeninger fastslår at når en nordisk kollega tjenestegjør i et annet nordisk land, så skal vedkommende ha den samme service fra legeforeningen i besøkslandet som vertsforeningens egne medlemmer, i en periode på seks måneder. Hittil har det vært ført en diskusjon på nordisk nivå om rettigheter i forhold til Legeforeningens rettshjelpsordning. Norske leger som arbeider i de nordiske land, blir tilbudt den samme service som landenes egne medlemmer innenfor en grense på seks måneder. Etter seks måneder må vedkommende bli medlem i det respektive land for...

20.10.2001: Bare leger som har norsk spesialistgodkjenning kan heve refusjon fra trygden med spesialisttakster. Øvrige vilkår gjelder, som for eksempel avtale med kommune eller fylkeskommune. Ifølge norsk lov må en lege ha norsk autorisasjon eller lisens for å utøve legevirksomhet i Norge. På samme måte må det foreligge norsk spesialistgodkjenning for å kunne praktisere som spesialist i Norge. Nordisk overenskomst fastslår at helsepersonell som omfattes av overenskomsten, har rett til å få sin autorisasjon eller andre godkjenninger overført til annen kontraherende stat. Imidlertid er norsk godkjenning en...

20.10.2001: I lov om spesialisthelsetjenesten § 3.8 skisseres de fire hovedoppgavene som sykehusene skal ivareta. Foruten pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning har det tilkommet en ny, fjerde oppgave: opplæring av pasienter og pårørende. Dette er noe legene i alminnelighet, og avdelingsoverlegene i særdeleshet, må merke seg og forholde seg til. Nå er det ikke noe nytt for sykehus å drive med opplæring av pasienter og pårørende. Det har vært en integrert del av mange avdelingers aktivitet. Eksempler som kan nevnes, er peritoneal dialyse, hvor pasienten selv står for den daglige...

10.10.2001: En prinsipiell dom fra Valencia i 1998 om primærlegers arbeidstid fastslår at legers arbeidstid skal regnes 1: 1. Konsekvenser av dommen for overleger i Europa skal utredes av en arbeidsgruppe som ble nedsatt da den europeiske overlegeforeningen hadde møte i Oslo 7.–9.9. 2001. Bente Mikkelsen, leder i Norsk overlegeforening, deltar i arbeidsgruppen og sier det er uklart i hvilken grad dommen vil gjelde sykehusleger. Hun frykter at den vil kunne få overslagseffekter. Legeforeningen sendte brev til Sosial- og helsedepartementet i mai i år med forespørsel om hvilke konsekvenser og status dommen...

10.10.2001: Legenes arbeidsplass og allmennmedisinens fremtid var tema da lederne i de nordiske allmennpraktiserende legers foreninger var samlet til nordisk allmennlegeseminar i Oslo nylig. Sverige har ca. 4 500 aktive allmennleger, de fleste ved helsesentre. Det er stor mangel på allmennleger og lav bemanning totalt sett. I den nasjonale handlingsplanen som ble vedtatt av Riksdagen i november 2000, har Regjeringen foreslått å redusere antall pasienter fra 2 000 til 1 500 per lege. Det medfører behov for 1 500 flere allmennpraktiserende leger. Gjennomsnittsalderen for allmennpraktiserende leger i Sverige...

10.10.2001: – Sverige og Finland og dels Danmark ser for seg et underskudd på leger, sier leder for Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Hans Kristian Bakke. – Det er tankevekkende at det ikke er mer enn to år siden vi var i en like håpløs situasjon, sier han. – Svenskene og finnene er veldig imponert over at vi har klart å snu de dårlige trendene og vil gjerne lære av hva vi har gjort, sier han. – En av årsakene til at vi har fått dette til, er at myndighetene og Legeforeningen har satt allmennpraksis på dagsorden og etablert et system som er en kombinasjon av sterke rettigheter for innbyggerne...

10.10.2001: Dette var et av temaene da Offentlige legers landsforening (OLL) hadde møte med Sosial- og helsedepartementet om aktuelle samfunnsmedisinske utfordringer. Det pågår et arbeid i departementet med en handlingsplan for folkehelsearbeid og foreningen ønsket å komme med innspill så tidlig som mulig. Arbeidet faller dessuten sammen med OLLs eget generalplanarbeid for samfunnsmedisin. På møtet redegjorde statssekretær Lars Erik Flatø for departementets prioriterte folkehelseutfordringer. Ikke uventet har livsstilssykdommene høyest prioritet. Det ble også fremholdt at samfunnsmedisin var et av...

10.10.2001: Som et ledd i å utvikle sin rolle som faglig premissleverandør i helsepolitiske spørsmål utarbeider Legeforeningen hvert år i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet en statusrapport for et utvalgt område av helsetjenesten. Årets rapport har den provoserende tittelen Når du blir gammel – og ingen vil ha deg… Rapporten tar for seg helsetjenester for eldre. Den gir en oversikt over situasjonen i dag og har et 15-punkts program for forbedringer. Rapporten vil bli distribuert til politikere og administratorer i alle forvaltningsnivåer og til våre organisasjonsledd. Den er også tilgjengelig...

10.10.2001: § 1-1 første ledd, annet og tredje alternativ fjernes. § 2-1 endres med følgende tillegg: «Som medlemmer i Yngre legers forening kan opptas: f. andre leger som ønsker å være medlem av Yngre legers forening og som ikke er medlem av annen yrkesforening i Dnlf.» § 3-3 første punktum endres til følgende: «Årsmøte skal avholdes innen utgangen av april måned.» § 3-4 endres på følgende måte: Bokstav c utgår. Nåværende bokstav d-g blir ny bokstav c-f. § 3-5 første punktum endres til følgende: «Tariffkonferansen skal avholdes innen utgangen av november måned.» § 4-1 andre ledd endres til følgende:...

10.10.2001: – I år var det 200 leger som dessverre ikke kom med, forteller en av drivkreftene, Bjørn Tansem fra Alta. – Oppslutingen er helt utrolig. En gang var det 600 leger som ikke kom med. Egil Thorsen fra Tromsø fikk ideen Hurtigrute-kurset fra danske venner som hadde tatt Hurtigruta til Tromsø. – De mente at båten måtte være velegnet for kurs, og slik er det blitt, sier Thorsen. – Vi legger vekt på et godt faglig program med spennende innledere og legger også opp til at ledsagere og familie kan være med. Det gir en hyggelig atmosfære og det er en kvalitet i seg selv at man kan gjøre en slik flott...

10.10.2001: Endringsforslagene er primært foranlediget av de endringer som er vedtatt i lover for Den norske lægeforening. Styret har samtidig benyttet anledningen til å foreslå enkelte endringer i lovene på andre punkter. De viktigste endringsforlagene er som følger: § 5 Styrets sammensetning: Endring av tidspunkt for inntreden av nytt styre, i samsvar med inntreden av nytt sentralstyre. Innføring av to varamedlemmer til styret. § 8 Kurskomiteen foreslås valgt av styret og ikke av årsmøtet. § 12 vil da bli justert i forhold til dette. § 10 Årsmøter Endring av tidsfristen for avholdelse av foreningens...

10.10.2001: Dette sa førstekonsulent Per Gunnar Dahl i Sosial- og helsedepartementet da han orienterte om erfaringer med fastlegeordningen på Nord-Norge-kurset. Per 1.9. 2001 var det 192 lister uten lege, 130 000 innbyggere uten listeplass, ni kommuner uten leger pluss suspenderte kommuner. Det var ledig plass på 2557 lister, dvs. at 66 % av alle fastleger har ledig kapasitet. 24 000 innbyggere har valgt å stå utenfor ordningen. Tallet på innbyggere som foretar bytte av fastlege har sunket fra 116 000 personer i juni til vel 30 000 per 1.9. Dahl sa at departementet har iverksatt en evaluering som man...

10.10.2001: I tråd med sentralstyrets anbefaling har Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling bestemt at bestemmelsen i «Fortolkning av spesialistreglene i fødselshjelp og kvinnesykdommer pkt. A.2.» i de gjeldende spesialistreglene og «Fortolkning av spesialistreglene i fødselshjelp og kvinnesykdommer pkt. 2.» i de omredigerte spesialistreglene oppheves . Vedtaket gjøres gjeldende fra 1.1. 2002.

10.10.2001: Det sa seksjonssjef Anne Kjersti Befring i Legeforeningens forhandlingsavdeling under et av kursene på Hurtigruta. – Felles for alle leger er at de tillegges myndighet til å forvalte visse offentlige goder som utløser offentlige kostnader eller innebærer prioriteringer av velferdsgoder, sa hun. Habilitet – Når det gjelder lovgivning, har utviklingen gått i retning av flere lovkrav når det gjelder uavhengighet og habilitet. Dette kan tolkes som at myndighetene mener det er behov for slike krav med påfølgende kontroll, sa Befring. Hun nevnte flere eksempler på utviklingen, blant annet at...

10.10.2001: Fra 1.1. 1998 til 31.12. 2001 har Rådet for legeetikk slik sammensetning: Professor dr.med. Reidun Førde, leder Klinikkoverlege Else Wiik Larsen, nestleder Førsteamanuensis dr.med. Ragnar Hotvedt Kommuneoverlege dr.med. Trond Markestad Kommunelege I, helsesjef Jo Telje Varamedlemmer: Klinikksjef Tore Grønmark Praktiserende spesialist Solfrid Kjus Advokat Åsmund Hodne er Rådets sekretær. Rådet har i perioden i alt avholdt fem ordinære møter og behandlet 53 saker. Rådet har forsøkt å trekke ut saker til denne beretning som det antar har generell og prinsipiell interesse. En del saker vil således...

10.10.2001: Kulturredaktør Per Egil Hegge i Aftenposten gav en gjennomgang av utviklingen av helsejournalistikken. Han fortalte at Aftenposten på 1980-tallet samarbeidet med enkelte leger for å få bedre sving på helsejournalistikken, men at dette ikke gav det ønskede resultat. – Avisen har senere hatt ansatt en lege, Marianne Mjåland og nå Anne Hafstad, sykepleier med dr.philos.-grad, sa Hegge. – Det er ikke noen nyhet at ting går som de skal, det er det uventede, plutselige som er en nyhet, sa Hegge og understreket også journalistikkens behov for å kunne formidle en sak gjennom case. – Et case...