18.11.2010: Farmakogenetikk er ofte definert som studiet av variasjon i medikamentrespons på bakgrunn av arv. Variasjon i medikamenteffekt eller opplevelse av bivirkninger kan skyldes både farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold (1). Mest kunnskap har vi om genetiske variasjoner i legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt cytokrom P-450 (CYP)-enzymene. Av disse er CYP2D6 et av de best studerte og klinisk mest betydningsfulle blant de polymorfe CYP-enzymene (2) –  (4). CYP2D6 er involvert i metabolismen av et stort antall legemidler, inklusive mange antidepressiver og antipsykotika (5, 6). Derfor er...

04.11.2010: Hammertå (fleksjonskontraktur av midtleddet) er den vanligste feilstillingen i de fire laterale tærne. Den skiller seg fra klubbetå (fleksjonskontraktur i ytterleddet) og klotå (fleksjonskontraktur i begge disse leddene og i tillegg hyperekstensjon i grunnleddet og ofte kallositeter under metatarshodet plantart). Valg av operasjonsmetode er avhengig av typen feilstilling og om feilstillingen er fleksibel eller ikke. Årsaken til feilstillinger i tærne er ubalanse mellom intrinsisk og ekstrinsisk muskulatur. Tilstanden er vanligvis idiopatisk, men kan også skyldes systemiske lidelser som...

07.10.2010: Mange norske ungdommer har vært utsatt for seksuelle overgrep (1). Seksuelle overgrep kan føre til en rekke negative ettervirkninger i form av psykiske og somatiske problemer (2) –  (5). I en undersøkelse av norske skoleelever, hovedsakelig 17 – 19 år, fant man at i underkant av 10 % av jentene og rundt 8 % av guttene hadde opplevd samleie mot sin vilje (1). Ved nådde 19 år lå tallet på 17,5 % blant jentene og 10 % blant guttene. Gjennomsnittsalderen ved første seksuelle krenkelse eller overgrep lå på 14 år for jenter og 15 år for gutter. Kun et fåtall av ofrene rapporterte at overgrepet fant...

07.10.2010: Legene føler at den profesjonelle autonomien gradvis er blitt mer begrenset siden midten av forrige århundre (1) –  (3). Den tradisjonelle oppfatningen av profesjonens rolle var at utøverne selv definerte sin kompetanse, hvem som skulle være med i profesjonslauget, regler for arbeidsdeling og spesialisering, og ikke minst hvilke regler som skulle gjelde for selve profesjonsutøvelsen (4). Selvdisiplinering var derfor en viktig del av virksomheten. Den var basert på at kollegiet selv tok ansvar for de medlemmene som etisk eller faglig ikke levde opp til den standarden som ble krevd, eller som på...

23.09.2010: Legearbeidskraften er en sentral ressurs i spesialisthelsetjenesten ettersom legetjenester er den primære generatoren for aktivitet. Antallet legeårsverk i sykehusene i perioden 1990 – 2007 økte fra 4 500 til 8 700 (1). I Samdata-rapporten for 2007 er konklusjonen at på nasjonalt nivå er det veksten i legeårsverk som best reflekterer veksten i aktivitet og kostnader i perioden 2002 – 07 (2). Både den medisinsk-teknologiske utviklingen og endringer i befolkningssammensetningen peker i retning av økt behov for legeressurser også i fremtiden (3). I en utredning fra Legeforeningen blir det anslått...

23.09.2010: I 2006 døde 1 824 personer i Norge som følge av ulykker. 743 av disse var under 65 år (1). For 2002 ble kostnadene (medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle og administrative kostnader og velferdseffekt) som følge av skader etter hjemmeulykker, fritidsulykker, utdanningsulykker og idrettsulykker her i landet beregnet til om lag 167 milliarder kroner (2). Det er viktig å ha kunnskap om insidens av ulike typer skader for å kunne planlegge, implementere og evaluere strategier for å forebygge skader i befolkningen. Helsetjenesten er en viktig kilde til data om dem som søker...

09.09.2010: Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) er en ondartet sykdom karakterisert ved malign transformasjon og akkumulering av umodne forstadier i lymfocyttrekken. Avhengig av om utgangspunktet er B-lymfocytter eller T-lymfocytter deles akutt lymfoblastisk leukemi i to hovedtyper: B-ALL og T-ALL. Sykdommen er vanligvis lokalisert til blod og beinmarg, men kan også presentere seg som et lymfoblastisk lymfom, det vil si ekstramedullær sykdom med liten (< 20 % blaster) eller ingen beinmargsaffeksjon (1). Hos voksne er akutt lymfoblastisk leukemi den minst vanlige av de akutte leukemiene. I Norge viser data...

09.09.2010: Kliniske studier har vist at primær mekanisk åpning av koronararterie med perkutan koronar intervensjon (PCI) er det beste behandlingsalternativet ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (2, 3). Med primær PCI-behandling oppnår man oftere komplett åpning av arterien enn med trombolytisk behandling, det blir mindre skade av hjertefunksjonen, og dødeligheten er lavere (2, 3). Denne behandlingsformen er derfor tatt i bruk ved de største sykehusene her i landet. Forutsetningen for et godt behandlingsresultat er at behandling kan bli gitt raskt og blir utført av trenet personale. Spredt...

26.08.2010: Det er drøyt 10 000 forgiftningsrelaterte sykehusinnleggelser og 500 dødsfall årlig på grunn av forgiftning i Norge (1, 2). Ca. 1/5 av dødsfallene skjer i sykehus. Kunnskap om omfang og sykehusbehandling av forgiftninger er nødvendig for at vi skal kunne planlegge og iverksette tiltak for å forebygge og håndtere slike hendelser. En tidligere studie som omfattet sykelighet og dødelighet av forgiftninger (2) basert på statistikk fra Norsk pasientregister, viste at det var registrert 545 dødsfall i sykehus i Norge i perioden 1999 – 2004 med akutt forgiftning som hoved- eller bidiagnose. I 186 (34...

26.08.2010: Utvikling og utprøvning av nye legemidler er et viktig område innenfor medisinen. Kravene til dokumentasjon av virkninger, bivirkninger og sikkerhet er omfattende. Det drives en stor virksomhet med kliniske utprøvninger i Norge. I 2008 mottok Statens legemiddelverk søknader om 175 nye kliniske studier (1), og ifølge tall fra Legemiddelindustriforeningen pågikk det i 2007 225 studier fordelt på 1 006 sentre med 14 531 deltakende pasienter (2). I forhold til det store antallet kliniske studier som utføres, er det skrevet lite om studiedeltakernes holdninger til og erfaringer med å delta. Siden...

12.08.2010: Mange hardt tilskadekomne trenger behandling som bare gis ved store sykehus med tilgang til alle kirurgiske spesialiteter, intervensjonsradiologisk service og et avansert intensivmedisinsk tilbud. Stabiliserende kirurgisk behandling ved et lokalsykehus nærmere skadestedet kan være nødvendig. Imidlertid vil verdien av utredning og behandling ved lokalsykehuset i noen tilfeller være marginal, og innsatsen må veies opp mot risikoen ved forsinket transport til sykehus med høyere behandlingsnivå. Erfaringer fra andre land viser høyere overlevelse for traumepasienter etter innføring av...

12.08.2010: Ifølge Finansnæringens hovedorganisasjon mottok forsikringsselskapene i årene 1991 – 2007 melding om drøyt 27 000 yrkesulykker (2). Antall meldte skader per år økte til ca. 2 400 i 1999 (korrigert for sent meldte skader), men har siden avtatt noe. Klem, støt, forstuving, forvridning og knokkelbrudd utgjorde til sammen drøyt 17 000 skader (63 %). Bløtdelsskadenes andel av alle meldte yrkesskader økte fra 15 % i 1991 til 41 % i 2002, men sank noe de påfølgende år (DAYSY-rapport, Finansnæringens Fellesorganisasjon, upubliserte data). Antall skader med dødelig utgang er blitt redusert med nesten...

12.08.2010: Artrose er den vanligste leddsykdommen og representerer et stort og økende helseproblem som kan gi betydelig funksjonssvikt og redusert livskvalitet (1, 2). Bak tilstanden kan det ligge både arvelige, biokjemiske og biomekaniske forhold (3, 4). Pasienter med symptomgivende artrose er først og fremst plaget av smerter og redusert funksjon. Effektene av ikke-farmakologisk og ikke-kirurgisk behandling av hofteleddsartrose er mangelfullt dokumentert (5). For kneleddsartrose kan fysikalsk behandling, spesielt trening, ha gunstig effekt når det gjelder smerter og funksjon (6). Symptomlindrende...

01.07.2010: I 2007 ble det i nye norske anbefalinger pekt på at doseringen av digitalispreparater bør være lavere enn det som tidligere ble ansett som riktig (1) –  (3). Det ble også foreslått endringer i doseringsrutinene (3), med vedlikeholdsdosering på 30 – 50 µg daglig, og eventuelt med 1 – 2 doseringsfrie dager i uken. Anbefalingene var basert på data som tilsa at serumkonsentrasjonen ved behandling av hjertesvikt bør være 8 – 15 nmol/l for digitoksin og 0,6 – 1,2 nmol/l for digoksin (2, 3). Dette er rundt regnet en halvering i forhold til det som tidligere var ansett som optimalt (4). De nye tallene...

01.07.2010: Sigarettrøyking er en av de viktigste risikofaktorene for tapte friske leveår i Vest-Europa (1), og et viktig mål for helsefremmende arbeid er å begrense røyking i befolkningen. Lav alder for røykestart er knyttet til høy nikotinavhengighet (2). Derfor har myndighetenes tobakksforebyggende strategiplaner vektlagt forebyggende tiltak overfor barn og unge, deriblant aldersgrensebestemmelser for kjøp av tobakk (3). I Norge ble aldersgrensen satt til 16 år i 1975 og hevet til 18 år i 1996. Omfanget av dagligrøyking blant tenåringer er likevel betydelig. I 2004 var andelen 10 % blant 16-åringer og...

01.07.2010: Opioidmisbrukere – særlig de som injiserer heroin – har flere helseproblemer, redusert helserelatert livskvalitet og økt dødelighet i forhold til den generelle befolkning (2) –  (6). Dette henger særlig sammen med overdoser, skader, hiv, hepatitt B og C samt andre alvorlige infeksjoner (7) –  (9). Økt psykisk sykelighet og økt selvmordshyppighet er også godt dokumentert i denne delen av befolkningen (10, 11). En undersøkelse fra Barcelona fant psykisk lidelse hos en tredel og generelt svært redusert livskvalitet hos pasienter som søkte opptak til substitusjonsbehandling (12). Også andre har...

17.06.2010: Blodtrykksmåling er en av de mest benyttede prosedyrer i klinisk medisin på alle nivåer i helsetjenesten. Blodtrykk måles dessuten både i forskningssammenheng og av folk i sine egne hjem. Forhøyet blodtrykk, hypertensjon, regnes som en sentral kausal risikofaktor for hjerte- og karsykdom. I kliniske studier er medikamentell blodtrykksbehandling dokumentert som effektivt (1). Årlig foretas det ca.10,2 millioner kontakter hos allmennpraktikere i Norge, om lag halvparten er konsultasjoner (2). Hypertensjon er hoveddiagnose hos 6 % av pasientene, mens 5 % har diagnosen hjertesykdom (2). Ifølge...

03.06.2010: Behandlingen av svært for tidlig fødte barn, dvs. barn med fødselsvekt < 1 500 gram og eller svangerskapslengde ≤ 32 uker, har gjennomgått en rivende utvikling. Rikshospitalet var det første sykehuset her i landet som begynte å respiratorbehandle enkelte alvorlig lungesyke nyfødte. Den drivende kraften i dette var overlege Wilhelm Blystad (1912 – 97), som vel må regnes som nyfødtmedisinens far her i landet. Frem til 1960-årene var det likevel lite annet enn pleie og omsorg man kunne tilby disse barna, og det var bare de mest modne og friskeste premature som overlevde. Det nærmest manglende...

03.06.2010: Dyr og avansert teknologi har gjort det mulig å behandle stadig mer umodne og syke nyfødte, noe som også har ført til en betydelig økning i personalkostnadene. En studie fra Vestfold sentralsykehus i perioden 1980 – 84 (1) viste at kurdøgnprisen (beregnet døgnkostnad ut fra en rammebudsjettering) ved neonatalenheten var 31 % høyere enn for sykehuset totalt. For nyfødte med behov for intensivbehandling var kurdøgnprisen 50 % høyere enn for de andre pasientene ved neonatalenheten, men kostnaden for svært for tidlig fødte barn ble ikke analysert separat. I en svensk populasjonsbasert studie fant...

03.06.2010: Hematemese og melena er vanlige årsaker til akuttinnleggelse i sykehus. Peptisk ulcus i ventrikkel eller duodenum er ofte blødningskilden og påvises hos 40 – 50 % av pasientene. I tillegg påvises erosjoner i ventrikkel eller duodenum hos 5 – 10 %. De viktigste risikofaktorene for ulcus og erosjoner er bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og infeksjon med Helicobacter pylori (1, 2). Blødning fra ulcus er en alvorlig komplikasjon med ca. 10 % mortalitet (3). Ikke-selektive NSAID-midler og acetylsalisylsyre hemmer enzymene cyklooksygenase-1 (COX-1) og cyklooksygenase-2 (COX-2)...

20.05.2010: Det er godt dokumentert at helse og sosioøkonomisk status henger sammen (1) –  (3). Lav sosioøkonomisk status er forbundet med dårligere helse enn høy sosioøkonomisk status når man kontrollerer for andre faktorer. Denne innsikten har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Faglig handler diskusjonen om årsaker til ulikheten, og om hva som er effektive tiltak mot ulikhet. Politisk er spørsmålet hva som kan og bør gjøres. I Norge utarbeidet Helsedirektoratets ekspertgruppe på sosiale ulikheter i helse i 2005 «Handlingsprinsipper for å takle sosial ulikhet i helse» (4), og denne dannet i sin tur...

20.05.2010: Tilfredshetsforskning (happiness research) er et tverrfaglig vekstområde som engasjerer psykologer, sosiologer, filosofer, økonomer, medisinere og mange andre. Samfunnsforskeren Ottar Hellevik drøfter forskjellen mellom lykke og tilfredshet med tilværelsen, og påpeker at lykke dreier seg mest om følelser og sinnsstemning, mens tilfredshet handler mer om en vurdering av ulike sider ved tilværelsen. I prosjektet Norsk Monitor, en serie spørreundersøkelser i den norske befolkning fra 1985, måles de to fenomenene med ulike spørsmål, men for de fleste samsvarer svarene godt (1). Arbeid er en av de...

06.05.2010: Benzodiazepiner er mye brukt ved angstsymptomer og angstlidelser, som er blant de hyppigst forekommende psykiske lidelsene (1, 2). En behandlingsmessig utfordring ved bruk av benzodiazepiner er deres misbrukspotensial (3, 4). Samtidig vet vi at benzodiazepinbruk forekommer oftere blant dem som drikker alkohol svært ofte (5), men vi vet lite om forholdet mellom illegal rusmiddelbruk og benzodiazepinbruk. Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet i Norge. Det har vært vanlig å anta at ungdomsgruppene har det høyeste forbruket, men i de senere år er vi blitt klar over at det også er et...

22.04.2010: Skafoidfraktur regnes som det vanligste håndrotsbruddet (1). Frakturen er ofte ikke synlig på røntgen, og ved klinisk mistanke om skafoidfraktur og negativ røntgenundersøkelse er det derfor vanlig å anlegge skafoidgips (2). Dette fører til unødvendig behandling av mange som ikke har fraktur (3). Det er vanlig å ta nytt røntgenbilde etter en til to uker, ut fra tanken om at frakturspalten da vil være mer synlig grunnet beinresorpsjon i frakturspalten (4). Ved denne undersøkelsen diagnostiseres kun et mindretall av de frakturene som opprinnelig ikke var synlige på røntgen, og den er derfor lite...

22.04.2010: Dødeligheten av hjerte- og karsykdom har kunnet følges nøye fordi vi i Norge har et godt fungerende dødsårsaksregister. Etter en sterk økning de første tiårene etter den annen verdenskrig nådde hjerte- og kardødeligheten i aldersgruppen ≤ 75 år en topp tidlig i 1970-årene. Deretter har det vært en markert nedgang. Død av hjerteinfarkt bidrar mest til den totale hjerte- og kardødeligheten. Kunnskap om utvikling av hjerteinfarktinsidensen vil derfor være særlig verdifull og gi en mer nyansert forståelse av hjerte- og karsykdommer enn det som kan leses ut av dødsårsaksregisteret. Her er vi ved...

08.04.2010: I 1996 startet innføringen av offentlig mammografiscreening i Norge med tilbud om mammografi hvert annet år til alle kvinner i alderen 50 – 70 år. I Møre og Romsdal startet mammografiprogrammet mars 2002. Brystdiagnostisk senter ble lagt til Ålesund sjukehus. Utredningen av sykdom i bryst er multidisiplinær med tett samarbeid mellom radiolog, kirurg, patolog, sykepleier og radiograf. Intensjonen er at pasientene utredes med bildediagnostikk, klinisk vurdering og prøvetaking samme dag (trippeldiagnostikk). Det holdes ukentlig tverrfaglig samarbeidsmøte. Vi har evaluert våre rutiner for...

25.03.2010: Legene har en portvaktrolle (1), der de gjennom prioriteringsforskriften (2) er pålagt å veie nytten av ulike medisinske tiltak mot kostnadene. Dette fordrer korrekt kunnskap om både nytte og kostnader. Et eksempel på dette er bruken av MR-undersøkelser. Det har vært diskutert om slike undersøkelser benyttes for ofte (3) –  (5). Man fant i en norsk studie at kostnadene per nyoppdaget menisk eller korsbåndsskade ved bruk av MR var omkring 7 400 kroner (6). I denne studien så man på kostnaden i forhold til nytten målt i form av flere korrekte diagnoser. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet...

11.03.2010: Når pasienter dør, har legene en unik rolle. De skal ikke bare etter beste evne angi dødsårsak og dermed kvalitetssikre diagnostikk og behandling, de skal også melde fra om bivirkninger og mulige feil ved utredning og behandling. Det er innlysende at man i disse situasjonene har behov for innsyn fra en tredje part. Ved større sykehus hadde patologene tidligere en uoffisiell, men viktig rolle som «screenere» av sykehistorien ved dødsfall. Å begjære obduksjon var del av rutinen og ble som regel gjort samtidig med utfylling av «Legeerklæring om død/unaturlig dødsfall» (dødsattest). Papirjournalen...

25.02.2010: Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2007 ble det registrert 2 761 nye tilfeller, og insidensen har i flere tiår vært økende. Tidlig diagnose og bedre behandling har vært assosiert med en reduksjon av sykdomsrelatert mortalitet, men brystkreft er fortsatt den tredje hyppigste årsaken til kreftrelatert død blant norske kvinner (1). Ved konsensuskonferansen i regi av National Institutes of Health (NIH) i 1990 ble brystbevarende kirurgi vurdert som standardbehandling for en stor del av pasientene med brystkreft i tidlig stadium (2). Det er funnet lik overlevelse med...

11.02.2010: Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten plikter «(…) å gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade» (1). Denne meldeplikten ble innført i 1993. Helsetilsynet i fylket skal få meldingene for å kunne føre tilsyn. Lovgiver har uttalt at Helsetilsynet i fylket og Statens helsetilsyn skal ha oppmerksomheten sin særlig rettet mot forhold som «kan ha skadelige følger for pasienten» og...